Jeg er glad i matte, hvilken utdanning passer for meg

[CasioCFX]

Halla folkens!

 

Jeg prøver å finne ut av hvilken utdanning passer best for meg. Jeg vet ikke hva jeg har lyst til å bli, men har den siste tiden vurdert å begynne på ingeniør utdanning. Har alt jeg trenger fra vgs til å komme på de aller fleste utdanninger her i Norge.

 

Jeg er veldig glad i matematikk, og jeg føler at jeg også er veldig flink i faget. Er også litt glad i fysikk, mens kjemi er jeg ikke så begeistret for.

 

Hvilken utdanning tror dere passer for meg?

 

Jeg vil gjerne ha en utdanning som gir muiligheter til å jobbe nesten hvor som helst i landet, fra de store byene til små bygder. Da er kanskje ikke ingeniør det beste alternativet, selv om kommunene selvsagt også trenger folk med teknisk kompetanse.

[Nebuchadnezzar]

http://www.ntnu.no/studier/mlreal

 

Vi tar samme fag som de som går bachelor fysikk, og de som går bachelor matematikk.

Når vi er ferdige får vi en faglig eller didaktisk master, som vi kan bruke som vi vil.

Vil og nevne at studiemiljøet er fantastisk, og muligheten for å bytte linje senere er

uproblematisk. God lønn, godt med ferier, og muligheten for å jobbe nesten hvor som helst trekker og opp. (Ja, lektorer har faktisk grei lønn.. http://www.norsklektorlag.no/kommunalt-tariffomraade-ks/hva-skal-du-tjene-som-lektor-article476-170.html

[Zlatzman]

Hvis du ønsker å gå dypere i avansert matematikk i jobbsituasjon kan det også være spennende å studere Fysikk, astronomi og meteorologi ved UiO (http://www.uio.no/st.../fam/index.html) med påfølgende master etter interesse, som fysiker kan man fort havne i spennende forskningsmiljøer.

Endret 18. mars 2013 av Zlatzman

[CasioCFX]

Men som forsker så er det vel litt begrenset hvor i landet man kan jobbe? Jeg vil helst ikke ta en utdanning som gjør at jeg MÅ jobbe i store byer. Lektor utdanning hørtes for såvidt greit ut. Da kan jeg vel egentlig også ta en dataingeniørutdanning + ppu for å bli lektor?

[Nebuchadnezzar]

Tja er vel svaret på spørsmålet ditt. For å bli lektor kreves det enten integrert lektorutdanning (5år) eller master + pedagogikk (6år). Går du dataingeniør ender du opp med master og kan som sagt ta pedagogikk etterpå.

Om det er lurt å gå først dataingeniør om du skal bli lærer er en annen sak. Ved å ikke gå direkte mister en ett år. Og du skriver du var interessert i matematikk og fysikk, det er relativt lite matematikk og fysikk om du går data retningen. (Kommer selvsagt an på retning, informatikk, IKT osv)

[€uropa]

Jeg vet ikke hvordan jobbmarkedet er, men noe ingen har foreslått ennå, er å spesialisere seg i statistikk og muligens kombinere med noe økonomi. Jeg er ikke i tvil om at statistikk kan by på mange vanskelige/spennende matematiske problemer selv for de klokeste hodene.

[ahpadt]

Elektroingeniør har matte så det holder, pluss at det blir brukt til å løse reelle problemer så det er kanskje ikke så 'abstrakt'.

Endret 18. mars 2013 av ahpadt

[CasioCFX]

Har sett litt på muligheten for å studere matematikk og finans i 3 år, for deretter å ta en master i økonomi. Dette er mulig i feks UiT. Som økonom er det vel nesten ubegrenset hvor man kan jobbe?

 

Elektroingeniør, og alle andre ingeniøryrker, hørtes veldig spennende ut. Men jeg er av den oppfatning at ingeniører er det bare behov for i større byer. Stemmer dette?

[€uropa]

Du har antakelig mer fleksibilitet som økonom enn ingeniør, ja.

[cuadro]

Lektorutdanning i matematikk m/naturfag eller fysikk kan være tingen for deg. Selv begynte jeg på dette da de "integrerte" linjene ble skrytt opp i himmelen, og utgangspunktet mitt var noe det samme - matematikk og fysikk spesielt er "mine fag".

 

Det viste seg at pedagogikk og mer didaktiske fag var noe jeg fort mistet interessen for, men selv i det integrerte løpet jeg tok var det null problem å bytte over til "ren" matematikk m/fysikk. Jobbmulighetene er enorme for oss, så en eventuell spesialisering kan man også vente på seg med.

[luser32]

Applied maths, gjerne med litt programmerings-fag. Da kan du rote deg borti både ingeniør-yrker og økonomi-yrker, alt ettersom hvem som påvirker deg mest gjennom studiene.

[OlavEH]

 

Jeg vil gjerne ha en utdanning som gir muiligheter til å jobbe nesten hvor som helst i landet, fra de store byene til små bygder. Da er kanskje ikke ingeniør det beste alternativet, selv om kommunene selvsagt også trenger folk med teknisk kompetanse.

 

De aller fleste regioner i Norge trrenger ingeniører selv om hver eneste småplass selvsagt ikke har ingeniørjobber i fleng. Men bor man på en liten plass og er villig til å pende en times tid hver vei, så tror jeg det finnes ingeniørjobber stort sett overalt i Norge.

 

Jeg ville ikke anbefalt rene mattestudier med mindre du tenker på å bli lærer. Ellers er nytten av de rene mattestudiene noe begrenset på jobbmarkedet.

 

Av ingeniørstudier kommer det litt an på hva du er interessert i. Automasjon og kybernetikk inneholder jo en god del matte, og dette gir jo jobb i de fleste regioner. Spesielt langs kysten der man har oljeindustri. Byggingeniør med spesialisering innen konstruksjon krever jo mye matte- og beregningskunnskap. Og de fleste rådgivningskontorer og entreprenører av en viss størrelse har behov for dette.

[jonlem]

Sjekk Geomatikk-studiet på UMB. Der har du muligheten til å bryne deg på tung matematikk, statistikk og en del informatikk. Landmåling, geodesi, GPS, alt handler om tallknusing om du går litt i dybden på det. Og en moderat mengde fysikk.

Så får du ei utdanning som i alle fall i dag er svært ettertraktet over hele landet, hos alt fra kommuner til entreprenører og konsulentselskaper både på land og til havs.

Selv gikk jeg ut fra UMB med "kun" en bachelorgrad i geomatikk og begynte rett i offshorejobb med 600k+ i året pluss en del veldig gode frynsegoder. Mulig jeg hadde litt flaks, men sånne muligheter er der nok ennå.

 

Så må jeg samtidig nytte sjansen til å slå et slag for UMB som studiested. Det er et lite, intimt miljø med rom for alle typer mennesker og MYE aktivitet, studietiden der er det hittil mest givende kapittelet i mitt liv

 

EDIT

 

Sjekk denne da. Litt harry spør du meg, men den er ikke så hakkanes gæli

 

Endret 31. mars 2013 av jonlem

[luser32]

*snip*

Jeg ville ikke anbefalt rene mattestudier med mindre du tenker på å bli lærer. Ellers er nytten av de rene mattestudiene noe begrenset på jobbmarkedet.

Klovn.

[OlavEH]

Klovn.

 

 

Det var da konstruktivt og et typisk amøbesvar fra en som ikke har noe å komme med. De rene mattestudiene er definitivt langt under ingeniørstudiene når det gjelder attraktivitet på arbeidsmarkedet. Mer praktisk rettede mattestudier, eksempelvis siv.ing i matte og fysikk på NTNU er bedre, men fortsatt mindre attraktive enn de beste siv.ingstudiene.

[CasioCFX]

Tror jeg skal satse på ingeniør i første omgang. Det er jo alltids mulig å bytte. Bedre sent enn aldri, right? Men hvilken ingeniørretning er best med tanke på hvor i landet man kan jobbe?

[-sebastian-]

Hva med indøk? Der har du en del økonomi innblandet også.

[OlavEH]

Tror jeg skal satse på ingeniør i første omgang. Det er jo alltids mulig å bytte. Bedre sent enn aldri, right? Men hvilken ingeniørretning er best med tanke på hvor i landet man kan jobbe?

 

Maskin er vel den mest anvendelige. I tillegg til elektro/automasjon og bygg. Disse er det vel mer eller mindre behov for i alle deler av landet.

Endret 7. april 2013 av OlavEH

[Korporal Kranium]

Har en kompis som studerer KUN mattefag på NTNU, selv synes jeg det er helt sinnsykt, men kanskje det kunne være noe?

[Andrull]

Du vil nok mest sannsynelig få mer konkurranse om du velger å studere økonomi og gå den veien, enn om du studere noe mer ala ingeniør, hvor det er langt flere jobber og selv de dårlige i klassen kan skaffe seg jobb.

 

jeg har i hvert fall det inntrykket om at det er langt flere over samme matfatet innen økonomi.

 

Alt etter hvordan du velger å spesialisere deg i ingeniørfaget så vil du omtrent kunne få jobb nær hvor som helst. De aller fleste bedrifter har bruk for ingeniører på et eller annet vis, og langt ifra bare i byene, selv om det er der de fleste bedrifter befinner seg, og dermed vil de fleste former for høyere utdanning, enten det er økonomisk eller teknisk, ha beliggenhet i byer.

 

Spesialiserer meg selv mot sensorikk og instrumentering, og vil kunne få jobb i alt fra bedrifter som driver med elektroniske systemer, steder med store motorer, konsulentvirksomhet, båter med måleinstrumenter, olje/gass sektoren, bedrifter som tvikler nye systemer som undervannsroboter, touch og trådløse registreringsystemer, fiskeoppdrett hvor sensorikk blir mer og mer viktig, anleggsbransjen hvor styringsystemer er mer etterspurt, fabrikker, eller stort sett nesten hvor som helst så øker mengden elektronikk og sensorikk for å øke effektiviteten til et eller annet.

 

Dette går da under elektroingeniør.