[Løst] Tvinges til å bli far - vil gjerne høre fra menn!

[Konto brukes ikke]

Jeg ser så enkelt på det at hvis jeg hadde blitt sittende med ansvaret mm - som damer blir iom biologien, så hadde jeg også sørget for at jeg hadde kontrollen.

Blir som med alt annet man har ansvaret og vetorett på. Ta bilkjøring - passasjer kan si at h*n har sjekket last, tatt sikkerhetssjekk osv, men det er uansett sjåføren som har ansvaret. Sjåføren skal og bør sjekke at alt er på stell, selv om h*n stoler på passasjer, iom at sjåfør både har vetorett og blir til syvende og sist sittende med ansvaret hvis noe skulle skje.

 

Rettferdig blir det aldri helt, men rettigheter trenger ikke være fullstendig på vidda med likestilling/likeverd for det. (f.eks at ei dame enkelt kan 'lure' en og bli gravid, for så enkelt kreve barnebidrag fra han - slik er reglene - ikke bra. Hverken betaling eller følelser og det som fører med det å ha 0 man skulle ha sagt - dette er slik reglene er idag)

Det er også urettferdig at mannen ikke har noe han skulle ha sagt hvis han vil ha barnet sitt, hun ikke, så hun tar abort. Samfunnet støtter at mor tar livet av hans barn - tvunget på han. Andre veien går det dog ikke - nei da må han betale mm - far er 'offer' utifra samfunnets satte regler, - ikke utifra biologi. Biologien er noe fra naturen. At damer er slik de er, skal de ikke straffes av samfunnet for - men menn skal heller ikke straffes av samfunnet på lik linje.

Vi er født slik fra naturen, så da får damer skylde på naturen for at de er født slik. Vi kan ikke gjøre stort med at det bare er damer som kan være gravid (dessverre, for jeg misunner dere den 'connection' dere får med barnet pga biologi og puppen som matfat - skikkelig kos å se babyer på puppen, der de vrir på håndledd, himler med øynene og lager smattelyder, for så sovne)

Det er litt for mye/feil fokus på karriere og jobb etter mitt syn - Jeg mener den tiden med barnet er gull verdt -LANGT mer verd enn karriere. For min del syns jeg det er urettferdig at vi ikke kan gjøre dette - men sånn er biologien

 

Var snakk om dårlig råd her på enslige mødre; Selv valgte vi at en av oss skulle være hjemme til barna mens de var små - flere år. IOM at jeg hadde full stilling, så gikk hun hjemme (noe hun ville også). Jeg jobbet i omsorgsyrket og hadde dritt lønn. Vi hadde veldig dårlig råd - så vidt vi hadde til smør på brødskiva. Men for oss var det det riktige valget - at barna fikk grensesetting, struktur, masse kjærlighet og samvær med minst en av oss gjennom hele dagene i de første årene var verdt det. De hadde mer nytte av det enn at vi skulle hatt noen kr ekstra.

 

Har jeg da gjort mitt ved å informere om dette? Kan han etter deres etiske norm kreve abort av meg om jeg skulle bli gravid?

 

Ja, det syns jeg du har. Han kan ikke kreve(overkjøring) noenting, men sammen kan dere komme fram til en enighet. Så lenge den ene ikke overkjører den andre, så er det respekt mellom partene. Det blir noe annet ... syns jeg. (som nevnt før; med at vi menn ikke bør være så kjapp til å dømme damer for at de ikke vil ta abort pga følelser og ting vi umulig kan sette oss inn i osv)

Endret 20. mars 2013 av KarpeSkrotum

[Heidi]

Dette innlegget ditt likte jeg godt!

 

Jeg føler hele diskusjonen blir veldig mye om penger og utgifter, mens i bunn og grunn handler det vel om følelsen av å bli tatt hensyn til. Fra begge parter. Vi kan ikke sette oss inn i hvordan det er å få et barn man ikke ønsker, dere kan ikke sette dere inn i hvordan det er å ta liv av noe vi bærer inni oss. Hadde bare alle kunnet sette seg ned og snakke ordentlig om det, sånn at man kunne forstått hverandre litt bedre. En eller annen må uansett bøye seg, men om man føler seg hørt så vil det kanskje gjøre saken lettere. Dessverre virker det som mange menn går i forsvar med en gang og kommer med trussel e.l. om avsluttet forhold, fordi de vet at vi faktisk sitter med makten over hva som skjer. Det skaper ikke en konstruktiv dialog.

 

Angående økonomi så er jeg enig i det du sier. Penger betyr ikke så mye, ihvertfall ikke når man er to.. Som alenemor er det veldig sårt å sitte selv kveld etter kveld mens man samtidig ikke har noen å diskutere økonomiske prioriteringer med. Ingen man kan hygge seg hjemme med fordi man ikke har råd til å bli med på ting. Det å velge å ha dårlig råd, det er en ting. Men når man ikke har noe valg, da er det ikke lett å tenke positivt!

[BuffyAnneSummers]

Hvis de vil ha barn, så hadde det ikke vært verre enn at han har skrevet det på samme plass. Hadde hun da blitt gravid, så kunne han ikke løpt fra ansvaret. Joda, begge parter har ansvar for å beskytte seg, men til syvende og sist avgjør damen som nevnt- da sitter hun også igjen med ansvaret for å påse at de er sikret så godt som mulig til syvende og sist.

 

Dette er etter at de har blitt gravid, mener du, at han skal ha rett til å frasi seg ansvaret opptil uke 12.

 

Hvis dette skulle fungere så skulle det gjerne vært når de innledet ett forhold, og da kan vi ikke ta i beregning one-night-stands hvor begge parter er fulle idioter som ikke makter å ta på en kondom. Hvilken idiot skal vi dømme da? Mor eller far? Skal mor bli fjernet mulig støtte og farskap til sitt barn fordi karen har vært en idiot? Legg merke til, hun var også en, men når uhellet er ute og de IKKE har en avtale, hva da??

 

Siden vi heller ikke har noe slikt ''lovverk'' på plass så hva skal vi gjøre da? Som jeg ellers har skrevet i slike debatter så kan vi ikke akkurat dra en skrikende, gravid kvinne inn på ett rom for så å utføre en tvangsabort.. og hvis vi kutter henne fra all stønad fra både mannen og samfunnet (dette er faktisk det mange ønsker) så kunne vi like gjerne gjort akkurat det og tvangsabortert, spesielt når det gjelder enslige mødre som ikke har noe særlig råd (om det er på grunn av dårlig lønn eller studering er irrelevant).

 

Dette vil føre til en stigmatisering av barn som ikke har noen far, og det er regelrett urettferdig mot ungen å ikke kunne kjenne hvem sin far er, både når det gjelder kulturarv og genetikk (det er viktig å vite hva slags sykdommer man f.eks har i familien, så legen vet hva han skal se etter på undersøkelser og før personen blir satt på div. medisiner).

[Konto brukes ikke]

Hvis dette skulle fungere så skulle det gjerne vært når de innledet ett forhold, og da kan vi ikke ta i beregning one-night-stands hvor begge parter er fulle idioter som ikke makter å ta på en kondom. Hvilken idiot skal vi dømme da? Mor eller far? Skal mor bli fjernet mulig støtte og farskap til sitt barn fordi karen har vært en idiot? Legg merke til, hun var også en, men når uhellet er ute og de IKKE har en avtale, hva da??

 

Mor har ansvaret til syvende og sist, på lik linje med at hun har det siste ord i avgjørelsen om abort. Så jeg mener hun bør være den mest aktsomme. Hun trenger ikke engang vite hvem fyren er, så det å selv sikre seg er essensielt. Pillen er jo greit når man er nødt å drikke seg så stupa full, alternativt er å ro ned drikkingen f.eks. Du bør også huske at det oftes er mor som ikke vil ta abort, for at de får utfordringer med følelser for foster - det bør de også ta høyde for i forkant istedet for å bli gravid med en idiot for så å føde dennes barn. (går dårlig med underskrift i slike tilfeller, så den som blir sittende igjen med ansvaret bør også være mer sitt ansvar bevist)

 

Har jeg en bil og drar på fest sammen med venner, så kjører jeg ikke dagen etter. Jeg låner heller ikke ut bilen til en av vennene som drakk sammen med meg. Jeg tar ansvar for egen bil, så jeg tar ikke sjansen, selv om personen drakk lite - jeg kan ikke i ettertid klage hvis jeg hadde lånt bort bilen og personen likevel hadde promille og noe skjedde pga det. H*n skulle vist bedre, men først og framst jeg. (dårlig eksempel sikkert, men håper man skjønner hva jeg mener)

 

Siden vi heller ikke har noe slikt ''lovverk'' på plass så hva skal vi gjøre da? Som jeg ellers har skrevet i slike debatter så kan vi ikke akkurat dra en skrikende, gravid kvinne inn på ett rom for så å utføre en tvangsabort.. og hvis vi kutter henne fra all stønad fra både mannen og samfunnet (dette er faktisk det mange ønsker) så kunne vi like gjerne gjort akkurat det og tvangsabortert, spesielt når det gjelder enslige mødre som ikke har noe særlig råd (om det er på grunn av dårlig lønn eller studering er irrelevant).

Hvorfor kan man egentlig ikke bruke tvang på damen, når man bruker det på mannen? (ikke fysisk tvang på mannen, men tvang på betaling og at hans barn blir frarøvet han uten at han kan gjøre en tøddel) Alternativt er jo at barnevernet har tatt barnet fra mor hvis hun ikke har råd til å ha det - frarøves mannen barnet, så kan vel samme gjøres ovenfor damen.

 

Dette vil føre til en stigmatisering av barn som ikke har noen far, og det er regelrett urettferdig mot ungen å ikke kunne kjenne hvem sin far er, både når det gjelder kulturarv og genetikk (det er viktig å vite hva slags sykdommer man f.eks har i familien, så legen vet hva han skal se etter på undersøkelser og før personen blir satt på div. medisiner).

 

Ja, det er mange damer som puler på seg unge uten å kjenne faren.

 

Har forøvrig hørt endel damer (og par) som har litt respekt for barnevernet. De er litt redd for å bli rapportert og der barnevernet kommer og kanskje tar barnet. (ikke at de har gjort noe feil, men hvis de har f.eks grensesetting og at noen har reagert med å rapporter av en eller annen grunn) - de har hørt endel om barnevernet og om dårlige avgjørelser/feil og er dermed skeptisk/redd. De som føler slik kan kanskje føle deler av hva menn føler ovenfor mor/situasjonen når de står makteløse på hva som skal skje ved graviditet tror jeg

[BuffyAnneSummers]

Tror vi kan si oss enige i at det å måtte betale barnetrygd ikke kan sammenlignes med fysisk overgrep. Jeg vil vedde alt jeg eier på at ofre for overgrep gjerne hadde heller betalt noen tusenlapper i mnd i 18 år..

[Konto brukes ikke]

Tja, det sies vel at psykisk overgrep kan være minst like ille som fysisk. Barnebidraget er endel av det bare - Det å ikke ha noe å si i saken er ille mentalt. Det at mor som oftes i praksis får omsorgen selv om det etter loven, og da i teorien skal være 50/50%.(summen av alle tingene sliter veldig på endel) Hadde man byttet rollene her og at far hadde fått barnet som oftes, så tror jeg man hadde fått en helt annen holdning fra mor. (man kan argumentere med at det er barnets beste, men det er mye egoisme inne når det er snakk om barn - naturlig, pga man er så glad i dem, men uansett egoisme)

 

Noen tusenlapper kan utgjøre endel for noen når de får flere barn. Da har de kanskje ikke råd til det de kunne ha hatt og som de kunne trengt - takket være en annen persons valg og samfunnets mangel på likestilling/likeverd.

Endret 21. mars 2013 av KarpeSkrotum

[MillaMagia]

Den som bør være mest forsiktig er jo den som har minst lyst på barn (og kjønnssykdommer). Selv om mannen fysisk kan "hit'n'run", så kan han ikke det økonomisk (og sikkert ikke psykisk), ergo burde han være særs forsiktig hvis det å bringe en menneskevalp ut i verden er det siste han ønsker.

 

Ja, det er mange damer som puler på seg unge uten å kjenne faren.

 

Hva i all verden mener du med det? At det er hennes feil dersom de ikke bruker prevensjon og hun blir gravid? Eller kanskje at mange kvinner lurer menn og sier de tar p-piller fordi de er verpesjuke? Hvor er statistikken på det, i såfall.

 

Samfunnets regler er jo i dette tilfellet basert på biologi, etikk og politikk. Det at barn blir født i Norge er jo noe som virkelig gagner samfunnet, derav stønader osvosv som skal sikre et barns oppvekst økonomisk selv om det kanskje ikke er i favør for mannen (selvfølgelig også pga barnets rettigheter). Økonomisk stabilitet er jo veldig viktig, selv om det ikke sikrer andre typer stabilitet. Skilsmisser/brudd er jo uansett kjempevanlig i dag.

Samtidig blir det ansett som veldig uetisk å tvinge en kvinne gjennom en graviditet dersom hun overhodet ikke vil.

Endret 21. mars 2013 av MillaMagia

[Konto brukes ikke]

Den som bør være mest forsiktig er jo den som har minst lyst på barn (og kjønnssykdommer). Selv om mannen fysisk kan "hit'n'run", så kan han ikke det økonomisk (og sikkert ikke psykisk), ergo burde han være særs forsiktig hvis det å bringe en menneskevalp ut i verden er det siste han ønsker.

 

Tja, man kan så si. Men dama trenger jo ikke engang vite (som dere selv sier) at hun likevel velger barnet, selv om hun i utgangspunktet ikke vil ha barn og mener hun vil ta abort. På en måte så 'lurer' da altså damen mannen. Så det du sier er at alle menn skal se på damer i utgangspunktet som svikere, og reagere utifra det?

 

Et eksempel fra min ungdom - var på by'n, møtte ei, dro hjem til henne. Ingen av oss kjente den andre og første gangen vi hadde sett hverandre. Setter igang (uten kondom) - ettersom jeg ikke hadde sett dama før, så regnet jeg med hun gikk på pillen. (for meg er det naturlig å tenke slik - hadde jeg blitt sittende igjen med ev en graviditet, så hadde jeg sørget for å sikre meg) - godt ute i akten får jeg for meg at jeg bør spørre for sikkerhetsskyld. Dama var ærlig, nei, hun brukte ikke noe hun nei. Ok, så jeg hoppa bare av og dro - mista helt tenninga. Hun kjente ikke meg, hadde blitt sittende med en unge uten far, eller tatt abort ... jeg skjønner ikke at noen kan ta slike valg istedet for å sikre seg. Hadde jeg ikke spurt, så hadde jeg ikke engang vist om hun ev hadde blitt gravid.(aldri sett henne igjen)

 

Hva i all verden mener du med det? At det er hennes feil dersom de ikke bruker prevensjon og hun blir gravid? Eller kanskje at mange kvinner lurer menn og sier de tar p-piller fordi de er verpesjuke? Hvor er statistikken på det, i såfall.

 

Statistikk har jeg ikke, men f.eks naboen lenger ned i gata (som jeg har nevnt før) har 4 barn med 3 fedre. Kun faren til 2 av barna kjenner hun. De andre 2 er tilfeldige fyrer hun knulla. Vet også om flere som både har unger etter en kveld på by'n og der de sitter igjen med unge uten å kjenne faren. Kjenner også de som har blitt gravid på samme måten, der de har tatt abort.

 

Vet også om de som har kjent typen - avtaler at de skal vente med å få barn, så bruker pillen. Så kutter de pillen uten å si noe, og blir gravid.

Min bror ble lurt på den måten - resultat tvillinger. Selvfølgelig dro min bror - hvem vil være sammen med en person som bruker barn som våpen og som sviker slik. Han var ikke med på å lage barn, han var bare donor.

Dette hadde ikke skjedd hvis hun ikke hadde fått støtten hun fikk av samfunnet og barnebidrag. Hun fikk såpass mye at hun kunne gå hjem og trengte ikke jobbe.

Unnskyld at jeg sier det, men for meg er det helt feil. At samfunnet støtter oppunder slikt. Bidrar 0 til samfunnet, bare suger ressurser ut. Sørger for at barn blir uten far (noe som hun viste, det hadde de snakket om) og kjører egotrip. (far måtte kutte, men slet veldig psykisk etter sviket og valget han tok - men mener det var riktig, også idag - nå er barna myndig)

[Liquicity]

Beklager KarpeSkrotum, men i en del av tingene du sier høres du ut som en skikkelig bajas som mer enn noe annet ønsker muligheten til å kunne "tømme og rømme" uten å måtte ta noe som helst av ansvar for hva som måtte skje. Med det sagt, sier du også mye fornuftig og jeg er til dels enig med deg, så på ingen måte meningen å angripe her.

 

Jeg er tross alt ung, dum og uerfaren og skjønner det er mye her som er vanskelig, men jeg tror ikke akkurat ting hadde blitt bedre om menn på en eller annen måte kunne valgt å fraskrive seg alt av ansvar, ikke er det i alle tilfeller dette lar seg gjøre rent praktisk heller. Og det ser jeg ingen problemer med, da jeg mener vi menn får stå for det vi gjør og konsekvensene dette kan medføre. Ulykker kan skje, men er du livredd nok for å få barn er det mulig å unngå.

[darkness|]

Jeg har ikke hatt tid til å lese igjennom alle svarene som har kommet her, så jeg svarer med utgangspunkt i hovedinnlegget.

 

Du sier at du i utgangspunktet har problemet med å bli gravid på egenhånd. Ut i fra det du skriver, så virker det som om du ønsker barnet.

 

Mitt høyst personlige råd, er du beholder barnet. Dersom barnefar velger å forlate deg, så er det opp til deg, du kan vurdere å skrive far ukjent på fødselspapirene, så slipper han enhver form for barnebidrag, så kan han i hvert fall ikke si at du var ute etter pengene hans.

 

Bakgrunnen for tankene mine er selvfølgelig mine personlige følelser rundt temaet abort.

Jeg tenker at du kommer til å ha det svært vanskelig dersom du ikke bærer frem barnet, og du senere får problemer med å bli gravid.

 

Det å ta abort i seg selv er ingen enkel avgjørelse for en kvinne, og for svært mange så vil det kunne sette psykiske spor som varer livet ut.

 

For mange menn, og kanskje også kvinner, som ikke selv har barn, så er dette kanskje totalt uforståelig. Ja, det er følelser som styrer, det er ikke biologi. Det er en celleklump, men følelsesmessig så føles det som et liv, et barn, fra dagen man tester positivt.

 

 

Jeg lurer også litt på hvordan samboeren din forventer at forholdet deres skal kunne fortsette som før, etter at du eventuelt har tatt abort, fordi han presset deg til det. Og hvordan en person/mann kan mene at det er OK å avslutte et svangerskap fordi det ikke passer akkurat nå. Eller mener han at han aldri vil ha barn? For hvis ikke han ønsker barn noen sinne, så bør du kanskje gå i tenkeboksen og se om dette er en mann du faktisk ønsker å bruke tiden din på (her går jeg ut i fra at du ønsker barn).

 

Som sagt, jeg hadde bært frem barnet, hadde jeg vært deg. Uavhengig om samboeren din støtter deg eller ikke. Kanskje han ombestemmer seg, og blir glad for at du valgte å bære frem barnet, kanskje han stikker. Men til syvende og sist så skal du kunne leve med valget ditt i etterkant.

[MillaMagia]

Tja, man kan så si. Men dama trenger jo ikke engang vite (som dere selv sier) at hun likevel velger barnet, selv om hun i utgangspunktet ikke vil ha barn og mener hun vil ta abort. På en måte så 'lurer' da altså damen mannen. Så det du sier er at alle menn skal se på damer i utgangspunktet som svikere, og reagere utifra det?

 

Svikere? Overhodet ikke. Men både hun og han bør på forhånd ha en forståelse for at det å forhindre at man blir gravid, og det å aktivt stoppe en graviditet, er to vidt forskjellige ting. Det sistnevnte er også mest sannsynlig umulig å forestille seg før man faktisk har opplevd det.

 

One-night stands uten beskyttelse er rett og slett rein idioti av begge parter på alle mulige måter.

Endret 21. mars 2013 av MillaMagia

[MillaMagia]

Jeg har ikke hatt tid til å lese igjennom alle svarene som har kommet her, så jeg svarer med utgangspunkt i hovedinnlegget.

 

Apropos.. debatten har kanskje spora litt vel av i det siste. Lite faktiske råd til TS (som ikke har vært aktiv på en stund?)

[Konto brukes ikke]

Jeg er tross alt ung, dum og uerfaren og skjønner det er mye her som er vanskelig, men jeg tror ikke akkurat ting hadde blitt bedre om menn på en eller annen måte kunne valgt å fraskrive seg alt av ansvar

 

Hehe, det er på ingen måte ment å forsvare "tøm og røm" idiotene.

Ja, men det er jo slik idag - menn har intet ansvar desverre. Det stilles ingen krav til hverken mor eller far. Det er bare å pule på seg en unge. Mor blir sittende der med barnet uansett hvis hun vil ha det. Menn kan drite i kontakt (og gjør det av ulike årsaker) Hvem er den tapene part? - Jo, barnet - barnet som man skulle vært opptatt av i dette. Faren kan bare betale (hvis mor vet hvem det er) og det er det - far har 0 påkrevd ansvar ovenfor selve barnet.

Endret 21. mars 2013 av KarpeSkrotum

[Weyoun]

Barnet er i kvinnens kropp. Selv om faren ikke ønsker barnet, kan det aldri forsvares å tvinge kvinnen til å foreta en abort hun ikke selv ønsker Hvis hun vil beholde barnet, er det hennes ufravikelige rett.

 

Situasjonen VIRKER mer komplisert enn den er, fordi staten pålegger faren et løpende "erstatningsansvar". Når vi samtidig vet at det er opp til moren å binde faren til dette ansvaret, blander vi disse to "overgrepene" sammen.

 

Men hvis vi snur litt på bildet; Er det riktig at statens urimelige krav mot faren, skal medvirke til å presse moren til å ta abort?

 

 

Og sånn helt på det filosofiske plan; Det er en "vedtatt sannhet" i Norge i dag, at abort i den første tiden av svangerskapet er etisk akseptabelt.

Vi må allikevel ikke glemme, at det er ingen absolutte sannheter i abortspørsmål. - Hvis moren mener barnet er et fullverdig mennesker fra første sekund, har vi ingen rett til å påtvinge noen vårt verdensbilde, og tvinge en mor til å "drepe sitt barn."

Endret 21. mars 2013 av Weyoun

[Athos2011]

Hei.

 

Jeg har vært sammen med samboer i 2,5 år, bodd sammen i 2 av de.

Har nå funnet ut at jeg er gravid. Økonomi og alt er i orden ellers.

Samboer vil ikke ha barn, er ikke klar, og truer med å gå fra meg dersom jeg ikke tar en abort.

 

Jeg sliter ekstremt med samvittigheten, men føler jeg også sitter i ett dilemma da jeg har sykdom som skal gjøre at jeg trenger hjelp til å bli gravid for det første, og jeg har gått på p-pillen (husket hver pille - jeg har ikke lurt samboeren min for å få det sagt)

 

Er jeg helt forferdelig som ønsker å beholde barnet?

Jeg sliter med tanken på abort - vært på forundersøkelse, men løp derfra gråtende, for jeg ønsker det jo egentlig ikke.

Men hva med han som ikke ønsker å bli far?

 

Jeg føler meg litt rådvill, og skulle gjerne hørt med noen som kanskje har vært i lignende situasjon.

 

Hei.

Jeg er 42 år og har ennå ikke fått oppleve å bli far. Det er vel kanskje det største i livet man som mann kanskje får oppleve ,og det å bli forelder mener jeg er et stort privilegium som jeg tror mange menn ønsker seg, meg selv inkludert.

 

Jeg vet ikke hvor gamle dere er da, er dere begge veldig unge, så forstår jeg kanskje at han vil vente.Det spørs jo hvor godt dette barnet vil få det dersom faren egentlig ikke vil bli far?

 

Hvordan tror du det vil bli på lang sikt i så fall?Hvordan vil farens forhold til barnet bli?

 

Dette vil jo påvirke livet hans i stor grad og hvis han selv ikke har planer om å bli far ennå så blir nok ikke forholdet mellom dere to særlig godt?

 

Jeg mener at du ikke kan tvinge han til å bli far imot sin vilje.

[Konto brukes ikke]

Hvis moren mener barnet er et fullverdig mennesker fra første sekund, har vi ingen rett til å påtvinge noen vårt verdensbilde, og tvinge en mor til å "drepe sitt barn."

Men mor har rett til å påtvinge far det.

[OddZen]

Behold barnet! Det er ikke en manns egoisme som skal bestemme om et menneske skal dø!

Hvis han forlater deg, er det han som taper mest på det, du vil få et vidunderlig barn, som du skal oppdra, og som du kommer til å bli utrolig glad i

Han vil nok se etterhvert at han er glad du valgte å beholde barnet.

Endret 21. mars 2013 av OddZen

[pakini]

Men mor har rett til å påtvinge far det.

 

 

Kommer aldri til å bli det samme, uansett hvordan du vrir og vrenger på det... Det er kvinnen som bærer barnet. Hun vil uansett føle ting annerledes en en mann.

[Gjest Bruker-95147]

Men mor har rett til å påtvinge far det.

 

Hvis en mann ikke er klar for å bli far, så bør mannen beskytte seg selv - ved enten sølibat, eller så mange kondomer han mener er passe for jobben som skal gjøres. En sånn mann må aldri finne på å overlate alt til kvinnen. Når egget er lagt, bør han ta det som en mann, eller slutte helt å forsøke å oppføre seg som en.

 

[Konto brukes ikke]

Behold barnet! Det er ikke en manns egoisme som skal bestemme om et menneske skal dø!

 

Regner med du mener det hvis far vil beholde og mor vil ta livet av det også? (eller er det bare egoistiske menn som ikke skal bestemme over liv og død?)

 

Kommer aldri til å bli det samme, uansett hvordan du vrir og vrenger på det... Det er kvinnen som bærer barnet. Hun vil uansett føle ting annerledes en en mann.

 

Blir det samme nei, men det er uansett påtvunget mannen.

Endret 21. mars 2013 av KarpeSkrotum