[Løst] Tvinges til å bli far - vil gjerne høre fra menn!

[tom waits for alice]

Skal jeg derfor måtte leve i et umenneskelig sølibat?

Det høres vel nesten ut som det er resultatet, enten du liker det eller ikke. Eller har du funnet noen annen løsning? En mannsrevolusjon, kanskje?

 

Geir

[Skurupu]

Systemet med barnebidrag i dag er rimelig forskrudd og lite forenlig med et demokratisk system og må forandres fortløpende. Jeg tør nesten ikke å ha sex lengere fordi jeg er redd for å ende opp som gjeldsslave i 18+ år. Skal jeg derfor måtte leve i et umenneskelig sølibat? No way BITCHES ; )

 

Steriliser deg.

[Chad Thundercock]

Jeg er under 25 år gammel. Det er dessuten ingen vei tilbake, duh.

[Gjest Bruker-95147]

Systemet med barnebidrag i dag er rimelig forskrudd og lite forenlig med et demokratisk system og må forandres fortløpende. Jeg tør nesten ikke å ha sex lengere fordi jeg er redd for å ende opp som gjeldsslave i 18+ år. Skal jeg derfor måtte leve i et umenneskelig sølibat? No way BITCHES ; )

 

Sølibat er slett ikke umenneskelig, og vel verdt å prøve - men jeg tror ikke du klarer deg uten trøstende kvinnelår, og da må du nesten bare forholde deg til din egen svakhet på en realistisk måte

 

Håper du får mange søte smårollinger - gjerne firlinger, ett par ganger minst

 

[otl]

Kan gjøre det om igjen, selv om en steriliserer seg. Fortsatt mulig å få unger senere

Endret 20. mars 2013 av otl

[pakini]

Systemet med barnebidrag er ikke et forskrudd system nei. Har du vært med på leken får du smake steken.

 

Skremmende å lese fordommene folk har idag. Systemet er der for barnet sitt beste, og det er helt feil å si at mor har så mye penger når de er aleneforsørgere. For det stemmer ikke. Har selv bodd alene med barn i 2år. Er ikke sånn at man sitter på ræv hele dagen mens ungene er i bhg...

[Heidi]

Systemet er der for barnet sitt beste

 

Dette synes jeg var en viktig påminnelse! Selv om man får et barn man ikke vil ha, hvorfor skal barnet lide for dette? Bidrag blir regnet ut etter inntekt, har mor nok og far lite, får hun ikke bidrag. Har hun mindre penger enn far så påtvinger de far en økonomisk belastning, ja, men dette er jo for at barnet skal ha det bra uavhengig om det var ønsket eller ikke.

[norskgoy]

Systemet med barnebidrag er ikke et forskrudd system nei. Har du vært med på leken får du smake steken.

 

Skremmende å lese fordommene folk har idag. Systemet er der for barnet sitt beste, og det er helt feil å si at mor har så mye penger når de er aleneforsørgere. For det stemmer ikke. Har selv bodd alene med barn i 2år. Er ikke sånn at man sitter på ræv hele dagen mens ungene er i bhg...

 

Systemet er kanskje tenkt for barnet, men er i praksis en ekstra pengepinge som den motsatte partner forvalter. Det er dog under graviditet og før 12 uke at en far bør ha kunne retten til å frasi seg alle rettigheter og plikter hvis barnet ikke er ønsket. For nettopp å oppnå maktfordeling, som altså er et nærmere steg til likestilling.

[Konto brukes ikke]

Dette synes jeg var en viktig påminnelse! Selv om man får et barn man ikke vil ha, hvorfor skal barnet lide for dette? Bidrag blir regnet ut etter inntekt, har mor nok og far lite, får hun ikke bidrag. Har hun mindre penger enn far så påtvinger de far en økonomisk belastning, ja, men dette er jo for at barnet skal ha det bra uavhengig om det var ønsket eller ikke.

 

Tja, det er ikke det til dels slik det er mener jeg. Systemet gjør til at det er langt lettere å få barn uten 2 foreldre. Vet av de som har 4 barn med 3 fedre - har mer enn nok penger - mer penger enn hvis hun hadde jobbet (i normal lønnet jobb). Personlig syns jeg det er en dårlig utvikling.

 

Har også spurt damer som har sagt de vil ha barnet, men ikke fortsette forholdet - "Hva hvis han får omsorgen og ikke du?" - ja, se da - da vil de enten fortsette forholdet, eller ta abort.

 

Den som blir uten omsorgen (i teorien 50/50% sjanse ved uenighet, men i praksis nesten 100% går dette til mor) blir alene og må betale ganske mye av lønna i bidrag, samt prøve å ha en plass å bo - noe som er vanskelig på en lønn - blir ofte leie. Mens den som sitter med barnet får mer å rutte med vanligvis.

 

Det har jo kommet fram her at det til syvende og sist er mor som bestemmer abort eller ei, men det bør også være hun til syvende og sist bør ha ansvaret for graviditeten. Joda, da kan hun velge som hun vil, men da kan også far fraskrive seg rettigheter og plikter - kun være sæd-donor når han likevel har 0 han skulle ha sagt til syvende og sist. Vil da mor ha barnet hun selv velger, så bør hun selv ha råd til det. Ikke barnebidrag, ei heller dobbel barnetrygd.

Det er like mye overgrep å la en part bestemme alt den ene eller andre veien. Overgrep å tvinge damen til å abortere, men også overgrep å tvinge mannen til ansvar og plikter på noe han ikke vil ha.

Endret 20. mars 2013 av KarpeSkrotum

[MillaMagia]

Vil da mor ha barnet hun selv velger, så bør hun selv ha råd til det.

 

Er forsåvidt enig i det ja. Men samtidig ikke. Det er urettferdig at han må betale for et barn han tydelig sa han ikke ville ha. Men det er også urettferdig for barnet hvis det må vokse opp i trange økonomiske kår pga foreldrenes avgjørelser. Det er jo snakk om et barn, og ikke en bil. Debatten blir så teknisk. Og utfallet er veldig avhengig av synspunkter på abort. Hadde alle syntes abort er 100% greit, så hadde det vært veldig urettferdig for mannen som må betale barnebidrag for noe han ikke ville ha i utgangspunktet. Om alle hadde vært 100% imot, så hadde det bare vært logisk at "den som er med på leken får tåle steken". Men det er mange forskjellige synspunkter, og mange steder man kan være på den skalaen. Derfor kan det jo, etisk sett, aldri bli enighet.

[Konto brukes ikke]

Barn må leve i ymse forhold/kår utifra foreldres valg ellers også. Se bare luksusfellen. Det er mye som barn må gå gjennom pga far, mor og/eller begge. Når den ene parten da velger trange økonomiske kår, så velger denne det - av ulike årsaker. (f.eks kaster bort penger på tull), eller lar barnet komme til ved trange økonomiske kår - dette er det mange som gjør. Det er mange som blir gravide mens begge studerer osv - lenge før de har etablert seg og har ok økonomi.(andre igjen tar abort) - Noen velger da å føde barnet, selv om de har det trangt.

At man er alene om å velge trange kår er ikke anderledes.

[Heidi]

Tja, det er ikke det til dels slik det er mener jeg. Systemet gjør til at det er langt lettere å få barn uten 2 foreldre. Vet av de som har 4 barn med 3 fedre - har mer enn nok penger - mer penger enn hvis hun hadde jobbet (i normal lønnet jobb). Personlig syns jeg det er en dårlig utvikling.

 

Har også spurt damer som har sagt de vil ha barnet, men ikke fortsette forholdet - "Hva hvis han får omsorgen og ikke du?" - ja, se da - da vil de enten fortsette forholdet, eller ta abort.

 

Den som blir uten omsorgen (i teorien 50/50% sjanse ved uenighet, men i praksis nesten 100% går dette til mor) blir alene og må betale ganske mye av lønna i bidrag, samt prøve å ha en plass å bo - noe som er vanskelig på en lønn - blir ofte leie. Mens den som sitter med barnet får mer å rutte med vanligvis.

 

Det har jo kommet fram her at det til syvende og sist er mor som bestemmer abort eller ei, men det bør også være hun til syvende og sist bør ha ansvaret for graviditeten. Joda, da kan hun velge som hun vil, men da kan også far fraskrive seg rettigheter og plikter - kun være sæd-donor når han likevel har 0 han skulle ha sagt til syvende og sist. Vil da mor ha barnet hun selv velger, så bør hun selv ha råd til det. Ikke barnebidrag, ei heller dobbel barnetrygd.

Det er like mye overgrep å la en part bestemme alt den ene eller andre veien. Overgrep å tvinge damen til å abortere, men også overgrep å tvinge mannen til ansvar og plikter på noe han ikke vil ha.

 

Vel, de fleste som får barn er avhengige av bedre bosted enn hvis de ikke hadde barn, samt barnehage etter ett år. Jeg kan ikke se at man som alenemor skal ha noe mer å rutte med enn en mann som betaler 3000 i bidrag? Jeg bruker ihvertfall sinnsykt med penger bare på klær til ungen (hvor nesten alt blir arva, med unntak fra yttertøy og sko). Og nå når jeg skal flytte til større sted for skolegang hadde jeg selv uten barn klart meg med ettroms, mens det ikke er aktuelt med en 8åring i tillegg. Så boutgiftene mine er omtrent doble i forhold til hva de hadde vært om jeg var singel. Det er godt mulig andre har det annerledes, feks de som har en barnefar med veldig stor inntekt, men jeg kan bare svare ut fra det jeg erfarer og har hørt av andre.

 

Det er mer strømutgifter, boutgifter, barnehage, sunnere mat (koster mer), bleier, sikrere bil om man har bil etc. Disse tingene er reelle utgifter som man stort sett har fra før, men som økes pga barnet.

 

Er det ikke viktig at man sikrer at den som har omsorgen for barnet har råd til disse tingene? Og om det ikke skulle kommet fra bidrag, skulle det da kommet fra staten? Eller skulle mor betalt alt selv? For da kan man også begynne å diskutere fødselspermisjon, sykedager pga sykt barn etc.

[vidor]

Vel, de fleste som får barn er avhengige av bedre bosted enn hvis de ikke hadde barn, samt barnehage etter ett år. Jeg kan ikke se at man som alenemor skal ha noe mer å rutte med enn en mann som betaler 3000 i bidrag? Jeg bruker ihvertfall sinnsykt med penger bare på klær til ungen (hvor nesten alt blir arva, med unntak fra yttertøy og sko). Og nå når jeg skal flytte til større sted for skolegang hadde jeg selv uten barn klart meg med ettroms, mens det ikke er aktuelt med en 8åring i tillegg. Så boutgiftene mine er omtrent doble i forhold til hva de hadde vært om jeg var singel. Det er godt mulig andre har det annerledes, feks de som har en barnefar med veldig stor inntekt, men jeg kan bare svare ut fra det jeg erfarer og har hørt av andre.

 

Det er mer strømutgifter, boutgifter, barnehage, sunnere mat (koster mer), bleier, sikrere bil om man har bil etc. Disse tingene er reelle utgifter som man stort sett har fra før, men som økes pga barnet.

 

Er det ikke viktig at man sikrer at den som har omsorgen for barnet har råd til disse tingene? Og om det ikke skulle kommet fra bidrag, skulle det da kommet fra staten? Eller skulle mor betalt alt selv? For da kan man også begynne å diskutere fødselspermisjon, sykedager pga sykt barn etc.

 

Lurer på prosentandelen som i løpet av hele dette innlegget har lest en ting;

Ekstra tykke kondomer.

[Heidi]

Lurer på prosentandelen som i løpet av hele dette innlegget har lest en ting;

Ekstra tykke kondomer.

 

Haha, det håper jeg da virkelig! Altså, er man så livende redd for barn, så må også den andre trå til med prevensjon. Det finnes dessverre mange jenter der ute som lurer mannfolk til å få barn. Enten for å beholde de, eller fordi de bare vil ha barn. Og det å stole på at ei dame tar p-piller er ikke alltid lurt. Selv om det selvfølgelig finnes de tilfellene da prevensjonen svikter og ingen kan klandres. Uansett burde menn bli flinkere til å passe på seg selv og svømmerne sine

[Konto brukes ikke]

Er det ikke viktig at man sikrer at den som har omsorgen for barnet har råd til disse tingene?

 

Tja, vi har jo allerede støtteordninger slik at folk med lite skal klare seg.

Eller - alle som blir gravid - da må mannen skrive under på at han tar foreldreansvar (ikke som nå, under selve fødselen) - Skriver ikke mannen under på det, så sjekkes morens økonomi. Har hun ikke råd til de tingene du nevner, så blir hun påtvunget abort. (ikke rett, men ikke mindre rett enn tvangen som blir gjort pr idag på menn)

 

Husk jeg snakker ikke om der det blir brudd etter at ungen har kommet til (foruten at det der bør bli praksis at det er 50/50% sjanse for å få omsorg ved uenighet - ikke slik det er idag, der mor som oftes får den)

Jeg snakker om der kun mor velger å fortsette svangerskap når barnet er uønsket (som f.eks med prevensjon og/eller de er enige om å ikke få barn) - der far er helt uenig og vil ha abort.

At mor tar et valg er greit, men det er ikke greit at far får svi for det med å få trekk på ganske mye i % på inntekt i 18 år ++. (pluss alt med følelser osv som følger med, som ikke er så veldig enkelt)

Endret 20. mars 2013 av KarpeSkrotum

[BuffyAnneSummers]

Ser du virkelig ikke feilen i den logikken akkurat der? Det er så sinnsykt mange mannfolk som er guttunger i hodet som hadde tømt seg for så å rømme. Det hadde vært en drøm å kunne oppsøke ett kvinnfolk, lyve til henne om å ville ha barn og alt med henne for så å si ''neeeeeeeeeei, jeg vil frasi meg ansvaret!''. Nå har de hatt sin moro så why the fuck skal de ville betale og ta ansvar for sine konsekvenser når de har fått fitten de ville ha?

 

Jeg tror at presset tvinger mange gutter til å bli menn. Husk at det også er ekstreeeemt vanskelig for menn å se verdien i ett foster, da som sagt tidligere flere ganger så er det ekstremt normalt (omtrent normen egentlig) at menn blir mer glad i ungen sin når de kan se, holde og gjøre ting med barnet, og enda mer jo eldre barnet blir og ligner ett voksent menneske med flere tilhørende muligheter for å finne på ting sammen.

[Red Frostraven]

1 av 100 ubeskyttede tilfeldige samleier fører til barn. (Takk til moderne radiobølger for denne tragiske statistikken!)

Kondomer og p-piller er 99% sikre.

 

Det vil si at dersom noen bruker p-piller eller kondomer, så er oddsen for at det går galt circa 1 til 10 000.

 

Dersom en jente stikker hull på kondomet så er vel oddsen 1 til 1000 for at hun blir gravid dersom det ikke fullstendig vrenger seg uten at brukeren legger merke til det.

[Konto brukes ikke]

Ser du virkelig ikke feilen i den logikken akkurat der? Det er så sinnsykt mange mannfolk som er guttunger i hodet som hadde tømt seg for så å rømme. Det hadde vært en drøm å kunne oppsøke ett kvinnfolk, lyve til henne om å ville ha barn og alt med henne for så å si ''neeeeeeeeeei, jeg vil frasi meg ansvaret!''. Nå har de hatt sin moro så why the fuck skal de ville betale og ta ansvar for sine konsekvenser når de har fått fitten de ville ha?

 

Hvis de vil ha barn, så hadde det ikke vært verre enn at han har skrevet det på samme plass. Hadde hun da blitt gravid, så kunne han ikke løpt fra ansvaret. Joda, begge parter har ansvar for å beskytte seg, men til syvende og sist avgjør damen som nevnt- da sitter hun også igjen med ansvaret for å påse at de er sikret så godt som mulig til syvende og sist.

[MillaMagia]

1 av 100 ubeskyttede tilfeldige samleier fører til barn.

 

Er det sant?

 

Joda, begge parter har ansvar for å beskytte seg, men til syvende og sist avgjør damen som nevnt- da sitter hun også igjen med ansvaret for å påse at de er sikret så godt som mulig til syvende og sist.

 

Den logikken gir da hvertfall ikke mening. Siden det er hun som har vetorett til sist, så er det jo han som bør trå ekstra forsiktig hvis han er mindre keen på barn.

Det at kvinner har litt mer rettigheter mtp barn er jo pga biologi. Med andre ord så er det ingenting noen "kan noe for". På lik linje har hun også litt mer ansvar for barnet i løpet av graviditeten og også i begynnelsen etter fødselen. Noe som jo gjør at hun sliter mer med karriere enn hva han gjør. Helt rettferdig blir det ikke.

[Heidi]

At mor tar et valg er greit, men det er ikke greit at far får svi for det med å få trekk på ganske mye i % på inntekt i 18 år ++. (pluss alt med følelser osv som følger med, som ikke er så veldig enkelt)

 

Uthevet av meg. Der er nemlig hele problemet. Går man imot kvinnen så sitter hun med følelsene hun skal slite med resten av livet. Det skjer endringer under en graviditet, endringer skapt av hormoner som skal være der, fordi vi skal verne om det vi har inni oss. Skal kvinnenes følelser bare skrinlegges som mindre viktige enn mannens? Det er umulig å få dette helt rettferdig, og grunnen til det er at bare et av kjønnene kan bli gravid.

 

Skulle man gjort som du sier med signering av kontrakter osv, tar man ikke med hensynet til kvinnens følelser, etter at graviditeten er et faktum. For det er ikke uvanlig at disse endrer seg. Og det er ikke noe kvinnen kan noe for, det er jo det vi er skapt til!

 

Jeg tror man må innse at det ikke kan bli to fornøyde parter etter en sånn situasjon som TS har. Og sånne situasjoner er det dessverre en del av, men jeg synes det er feil å klandre kvinnene for det. Følelser styrer man ikke, dessverre. Hadde man gjort det hadde saken vært lett.

 

For å sette en personlig situasjon som eksempel:

Jeg har fortalt min partner at om uhellet skulle være ute vil jeg på det sterkeste forsøke å ta en abort. Men jeg kan ikke garantere at jeg hadde klart det. Derfor er jeg også nøye med prevensjonen. Han vet at jeg på forhånd ønsker abort, men han vet også at ting kan endre seg om det skulle skje. Hva mer kan jeg gjøre for at dette skal bli rettferdig ovenfor han? Han vet risikoen, at han da velger å ha sex med meg er for det første fordi han vet at jeg tar p-piller og stoler på meg for det. For det andre fordi han stoler på at mine følelser ikke endrer seg om uhellet skulle skje. Men den siste delen der er det ingen av oss som kan garantere, ergo vil det alltid være en risiko. Har jeg da gjort mitt ved å informere om dette? Kan han etter deres etiske norm kreve abort av meg om jeg skulle bli gravid?