[Løst] Tvinges til å bli far - vil gjerne høre fra menn!

[HaxyQ]

Med drittsvar så sikter jeg til de som skriver om at han skal slippe barnebidrag og alt det der.

 

Ærlig talt, selv om det ikke har vært et samtaleemne for dere to, kvalifiserer det ikke til "drittsvar". Som arcturus nevner er det et filosofisk/jurdisk spørsmål her, og da er barnebidrag ol høyst relevant. Det er jo klart at den logiske løsningen ville vært at dersom barnet bæres fram, mot farens ønske, bør kvinnen stå ansvarlig økonomisk. (Så fremst dette ikke var et planlagt barn, og faren ombestemte seg i ettertid.)

[Kakofoni]

Dere diskuterer ikke juss, dere diskuterer politikk og moralfilosofi, fullstendig utenfor trådstarters situasjon. Lat ikke som om dere ikke grep en enkel mulighet til å smålig kaste brannfakler på hverandre. At dette er relevant for henne og faren kan jeg bare anse som løgn.

Endret 18. mars 2013 av Kakofoni

[HaxyQ]

Hvor i åpningsinnlegget skriver hun at økonomi ikke er tema? Skal vi bare anta at det ikke spiller noen rolle? Barnebidrag er da veldig ofte tema i abortdiskusjoner..

 

Problemet hennes er nå uansett "løst", så da ser jeg ingen grunn til ikke å kunne fortsette diskusjonen om abort inkludert barnebidrag.

Endret 18. mars 2013 av HaxyQ

[Konto brukes ikke]

Ja, det var det jeg mente med likestilling/likeverd.

Selv om det ikke er det samme - eksempel: Han setter igang å adopterer en unge. Hun protesterer, for hun vil ikke ha akkurat nå - de var jo enig om å vente hvis de skulle adoptere. Han kjører på likevel. Hun flytter ut. Dermed dobbel barnetrygd til barnefaren (hvorfor skal han ha det egentlig ... det er jo han selv som har 'laget' ungen alene - det er ikke samarbeid, for så å bli alene om omsorgen, men et bevist valg der han viste han ble alene)

Samtidig må mor betale store deler av sin inntekt for noe hun ikke ville ha. Hun var ikke med i valget å få ungen, men må likevel betale. Ikke rettferdig det heller.

[Arcturus2]

Dere diskuterer ikke juss, dere diskuterer politikk og moralfilosofi, fullstendig utenfor trådstarters situasjon. Lat ikke som om dere ikke grep en enkel mulighet til å smålig kaste brannfakler på hverandre. At dette er relevant for henne og faren kan jeg bare anse som løgn.

 

Det fremstår for meg som håpløst naivt, korttenkt, og ja, nettop ganske dumt å ikke diskutere dette fra alle vinkler. Du syns kanskje det blir for komplisert, men det bare underbygger og forsterker poengene mine. Dette spørsmålet kan besvares gjennom politisk retorikk (som lager lovverket), demokrati og medvirkning (i form av rettigheter), og ikke minst filosofi, som et svar på hva det innebærer å lage et barn. Si meg, Kakafoni, har du satt dine ben innenfor et universitet før? Du ville blitt overrasket over hvordan det utvider horisonten. Per idag har du håpløse skylapper. Du mangler perspektiver. Du ser bare det hverdagslige praktiske. Gode handlinger stammer fra full informering. Når du her faktisk velger å se bortifra ulike tilnærminger til problemet får du de facto frem en mangelfull løsning. Jeg tipper du leser dette som akademisk fjas, som igjen ytterligere underbygger nøyaktig hva jeg snakker om.

Endret 18. mars 2013 av Arcturus2

[MillaMagia]

Nå er jeg far til 3. Etter mitt syn er det ikke stor forskjell. Det er også mødre som tar abort selv om far vil ha det. Endel damer er veldig egoistisk i valgene sine - selv om fosteret er i dem, så er tross alt fosteret begge foreldres sitt - ikke bare den som bærer det. (har man på forhånd bestemt at de ikke skal ha barn, så bør og skal ikke bare den ene parten overkjøre dette)

Nå har jeg kun planlagte barn, men hadde jeg hatt en dame som hadde vært enig med meg om ikke å få barn, brukt prevensjon og likevel blitt gravid, for så å overkjøre meg helt i avgjørelsen - ja, da hadde hun ikke vært den personen jeg ville ha hatt. Da har hun brutt vår avtale og ikke vært tro og til å stole på.

Jeg vet ikke om jeg ville ha hatt kontakt med barnet, for da hadde jeg bare vært en sæddonor - jeg hadde ikke valgt barnet selv og laget det med kjærlighet.

 

Jeg er enig i at fosteret tilhører begge to, og at begge har rett til en mening. Men jeg synes det blir feil å kalle jenter som har blitt gravide egoistiske fordi de vil ha barnet selv om partnerene ikke vil det.

 

Det er jo en grunn til at man tar prevensjonsmidler. Men de aller færreste lager vel en slags bindende kontrakt som sier at hun må ta abort dersom hun blir gravid til tross for at prevensjon blir brukt. De aller fleste har vel en oppriktig tro på at prevensjonen funker. Selv om TS kanskje ikke ville ha barn før hun ble gravid, og de brukte prevensjon, så er jo situasjonen en helt annen når "uhellet" faktisk er ute. Når det plutselig er noe som spirer i magen. Folk er jo forskjellige på når man ser på et menneske som et menneske, når de får en verdi osv. Poenget er at dersom hun allerede har gitt det en verdi, et liv, så vil det være psykisk enormt belastende å måtte fullføre en abort. En belastning som i mine øyne er noe hun overhodet ikke måtte gå igjennom.

 

Men igjen så er det et ekstremt vanskelig tema. Fordi f.eks., så burde det jo i teorien tilsi at dersom gutten vil ha barnet, men ikke jenta, at han kan få oppdra det uten at hun trenger å være involvert. Men det er jo ikke så lett, siden det er hun som må føde det. Uansett, som KarpeSkrotum sier, så burde ingen overkjøre hverandre, og begges synspunkter burde bli hørt.

[Hansien]

Det burde vel - i så fall - kanskje være klargjort før man hopper til køys. Istedet for "Takk for sex'en, men siden du ble gravid pakker jeg snippesken og stikker."

 

Geir

Er ikke enighet om bruk av prevensjon på sett og vis en avtale på at ingen av partene vil ha barn?

[Kakofoni]

Det fremstår for meg som håpløst naivt, korttenkt, og ja, nettop ganske dumt å ikke diskutere dette fra alle vinkler. Du syns kanskje det blir for komplisert, men det bare underbygger og forsterker poengene mine. Dette spørsmålet kan besvares gjennom politisk retorikk (som lager lovverket), demokrati og medvirkning (i form av rettigheter), og ikke minst filosofi, som et svar på hva det innebærer å lage et barn. Si meg, Kakafoni, har du satt dine ben innenfor et universitet før? Du ville blitt overrasket over hvordan det utvider horisonten. Per idag har du håpløse skylapper. Du mangler perspektiver. Du ser bare det hverdagslige praktiske. Gode handlinger stammer fra full informering. Når du her faktisk velger å se bortifra ulike tilnærminger til problemet får du de facto frem en mangelfull løsning. Jeg tipper du leser dette som akademisk fjas, som igjen ytterligere underbygger nøyaktig hva jeg snakker om.

Spar meg det nedlatende pjattet ditt. Du trenger ikke minne meg på at du er vokteren av det rasjonelle sinn, det er for mye for meg å takle. Ja, jeg studerer på universitetet. Men jeg takker allikevel for "diagnosen". Kanskje det er på tide du vender blikket ditt bort fra dine "kompliserte" filosofiske betraktninger og heller innser at dette er et spørsmål om ett enkelt menneskes dilemma? Barnebidrag blir jo helt på trynet å diskutere her; det er en plikt, uavhengig av hva jeg eller dere mener er rett. Det gagner ikke trådstarter at folk skal gå i tottene på hverandre pga. verdispørsmål de ikke kan gjøre en dritt med, snarere enn å gi henne tips til å løse situasjonen. Folk har en uhemmet ståpikk rettet mot slike emner og det er tydelig at denne brannfakkelen blender deres evne til empati og medmenneskelighet.

 

Gud, det er uvant for meg å angripe folk på denne måten her, men det får være grenser.

Endret 18. mars 2013 av Kakofoni

[BuffyAnneSummers]

Tror du virkelig det er noe enkelt å få et barn man ikke ønsker seg, ikke vil betale for, ikke vil ha noe med, men blir tvunget til det uansett? De brukte prevensjon av en grunn. Ingen av de ville produsere barn - ungen er ikke produsert av kjærlighet - altså laget i den settingen et barn egentlig skal komme fra (syns jeg)

Det er vel like mye "doucbaggery" av TS å la hennes endrede mening påvirke så mye et annet liv, når det KUN er hun som bestemmer at faren skal få et barn ... uansett om han vil eller ei.

 

Joda, jeg skjønner at det å være gravid er noe eget og at det er masse følelser med det - mer enn jeg som mann kan sette meg inn i. Men tror damer skal prøve å sette seg inn i mannens situasjon også - det er sannelig ikke lett å bli satt helt ut på sidelinjen der man har absolutt 0 medbestemmelsesrett (selv om begge i utgangspunktet ikke ville ha barn - prevensjon) på ting som har SÅ stor betydning. Et barn er det største som skjer i ens liv ... så har man ingenting man skulle ha sagt i avgjørelsen. Utrolig trist at det skal være slik.

 

Ja det er utrolig trist at det må være sånn, men når en kvinne bestemmer seg for om hun skal ta abort eller ei så syns jeg ikke at hun burde basere det valget på hva mannen eventuelt ønsker..

Jeg sier ikke på noen måte at dette er rettferdig. Det er ikke rettferdig, og det vil det ikke bli for noen av partene. Ved å beholde barnet hvis man selv ønsker det mot fars ønsker kan jeg se på som å velge det beste mellom to onder så å si.. Mannen kan mest sannsynlig lære seg å elske barnet når den kommer ut og blir eldre da menn som regel ikke blir like involvert praktisk og følelsesmessig før de kan interaktere med barnet selv (dette er veldig vanlig for menn som blir fedre, og det er ganske logisk, de bærer jo ikke på barnet så de knytter mer bånd når ungen først kommer og de kan leke med det når det blir eldre og gjøre mer ''mennesketing'' enn å bare sove, bæsje, spise og gråte). Hvis hun tar abort når hun egentlig ikke vil så er dette noe som mor vil bære med seg for resten av livet.. Og alle som påstår at ''en abort er ikke så vanskelig'' er egentlig 'jævla drittsekker' som ikke burde uttale seg om det. Min mor sørger fortsatt tidsvis over ungen hun mistet for 25 år siden, og den andre hun mistet for 9-10 år siden.

 

Edit: Enkelte ting er bare mer verdt enn penger..

Endret 19. mars 2013 av BuffyAnneSummers

[tom waits for alice]

Nå har man en mulighet etter også. Som er momentet. Man har altså i juridisk forstand angrerett på 3 måneder.

Joda. Men det er forskjell på "mulighet" og "rett". Jeg sier at man bør avtale rettigheter og plikter på forhånd. Da slipper man situasjoner av typen "Når jeg spurte i baren om du ville bli mor til mine barn, betydde det ikke at jeg faktisk vill ha noen." Moren har i dag rent juridisk siste ordet uansett, om det burde vært endret er en litt annen sak. Det er uansett ærlig og anstendig at hensikten med en avtale (om sex) er klar for begge parter på forhånd.

 

Er ikke enighet om bruk av prevensjon på sett og vis en avtale på at ingen av partene vil ha barn?

Jo, men den avtalen spesifiserer ikke hva som skal skje dersom prevensjonen svikter. Og det er en avtale som ikke oppstår i et vakum, men i et samliv som kan ha mange implisitte (og for den saks skyld eksplisitte) vilkår. Har man sex bare for sexens skyld blir det noe annet.

 

"Jeg trodde du gikk på pillen" er ellers ikke noen avtale, ei heller å ta ansvar. En avtale er en aktiv handling, og den bør inngås før transaksjonen.

 

 

Min mor sørger fortsatt tidsvis over ungen hun mistet for 25 år siden, og den andre hun mistet for 9-10 år siden.

Ja. Min kone hadde en spontanabort, og hun husker fortsatt årsdagen for termin, over 20 år senere. Det kan jeg som mann ikke identifisere meg med, ei heller lar det seg kurere med "fornuft" eller "likestilling". Det er slik, og at jeg ikke føler det samme gjør ikke hennes sorg mindre legitim.

 

Geir

[tom waits for alice]

Ja, det var det jeg mente med likestilling/likeverd.

Selv om det ikke er det samme - eksempel: Han setter igang å adopterer en unge. Hun protesterer, for hun vil ikke ha akkurat nå - de var jo enig om å vente hvis de skulle adoptere. Han kjører på likevel. Hun flytter ut. Dermed dobbel barnetrygd til barnefaren (hvorfor skal han ha det egentlig ... det er jo han selv som har 'laget' ungen alene - det er ikke samarbeid, for så å bli alene om omsorgen, men et bevist valg der han viste han ble alene)

Samtidig må mor betale store deler av sin inntekt for noe hun ikke ville ha. Hun var ikke med i valget å få ungen, men må likevel betale. Ikke rettferdig det heller.

Men det eksemplet har vi mekanismer som forhindrer. Et par får ikke adoptere om de ikke er enige i utgangspunktet. Det forhindrer selvsagt ikke at de går fra hverandre senere, av andre årsaker. Tilsvarende mekanismer har vi ikke for å forhindre uønsket graviditet.

 

Geir

[Pjassop]

Forøvrig, hvis en skal følge den logiske linjen av å gråte for et embryo kan bør man også ha sørgestund hver gang man har mensen, eller hver gang menn tømmer rognpåsan. Milliarder på millioner med ufødte barn, rett i dass. Trist...

 

Nei, dette er ikke logisk i det hele tatt. At man har en nærmere følelsesmessig tilknything til noe som faktisk vokser og spirer i magen men ikke et ubefruktet egg er helt naturlig.

[tom waits for alice]

Ja, fra et evolusjonært synspunkt er det fordelaktig at vi verner om våre avkom, også før de er født. Sædceller derimot er fra naturens side ment å spres ofte, da det øker sjansen for at nettopp de samme avkom blir laget i utgangspunktet.

 

Geir

[Konto brukes ikke]

Ja det er utrolig trist at det må være sånn, men når en kvinne bestemmer seg for om hun skal ta abort eller ei så syns jeg ikke at hun burde basere det valget på hva mannen eventuelt ønsker..

Jeg tenker fortsatt på barnet jeg kunne ha hatt - 25 år etter. Så fint at du mener at de som uttaler seg om at "abort ikke er så vanskelig", er drittsekker, men jeg som mistet et barn uten engang å få lov å være med å bestemme er liksom greit. Så flott at du har bestemt at kun damen har masse følelser med abort.

 

Forøvrig ble det slutt mellom oss mye pga dette - overkjøringen og at kun hun bestemte (som det ikke bør være i et forhold) Møtte henne noen år senere da jeg hadde stiftet fam. Hun angret på aborten og at hun ikke hadde latt meg få være med i avgjørelsen. Å nei; Hun så ikke på aborten i seg selv som så vanskelig i etterkant, men det at hun hadde fjernet barnet og meg, for hun hadde funnet ut at jo, det var meg hun ville ha barn med, jeg var hennes store kjærlighet.

 

Men det eksemplet har vi mekanismer som forhindrer. Et par får ikke adoptere om de ikke er enige i utgangspunktet. Det forhindrer selvsagt ikke at de går fra hverandre senere, av andre årsaker. Tilsvarende mekanismer har vi ikke for å forhindre uønsket graviditet.

 

Hadde vært 0 stress å skrevet under på et papir for begge om de vill ha barnet eller ei når graviditet har vært et faktum.

[AnonymDiskusjon]

Jeg gadd ikke lese igjennom tråden untatt førstepost en gang, men kan i det minste si jeg har førstehåndskjenskap til en slik sak.

 

Min eks ble gravid ved en tilfeldighet, ikke planlagt fra noen av oss. Vi hadde vært sammen i 4 år, og samboere i 3.

 

Jeg ville hun skulle ta abort siden ingen av oss egentlig hadde noe stabilitet i livene våre. Jeg var uten jobb, og hun var ikke ferdig med utdanning.

 

Men først og fremst ville jeg hun skulle ta det vekk fordi jeg ikke var klar. Hverken mentalt, økonmisk eller noe. Hun nektet plent og skulle ha det uansett. Min usikkerhet, oppgitthet og følelse av håpløshet og vantro mot min partner i situasjonen overskygget alt annet så jeg valgte å forlate henne, noe jeg fortsatt står for den dag i dag selv om jeg har fått et nydelig barn.

 

Om noen spør meg i dag om jeg ville vært foruten barnet mitt så vet jeg ærlig talt fortsatt ikke hva jeg ville svart. Jeg ville på en måte ikke vært foruten sønnen min, men på en annen side så synes jeg situasjonen er ufattelig trist iom at jeg ikke er, og aldri noensinne kan komme til å gå tilbake til barnemoren. Han vil aldri få leve sammen med mamma og pappa samtidig og det synes jeg er utrolig synd.

 

Det har også vært en ufattelig psykisk belastning for oss begge. Jeg har vært smått deprimert og slitt veldig med selvfølelse osv. Hun har også hatt tunge perioder siden det å oppdra et barn aleine er vanskelig og tungt.

 

Mitt råd: Ta abort. Vent til han er klar eller på en annen måte få overtalt han. For guds skyld ikke få barn hvis han absolutt ikke er klar. Det virker som at mange kvinner tror at det å få barn er lett for menn siden de ikke trenger å gjøre noe, men det er en vanvittig psykisk påkjenning å få et barn nærmest kastet i fanget når man ikke ønsker det selv og ikke føler seg klar.

 

Noen blir aldri helt klare, så du kan jo før du bestemmer deg prøve å forberede han litt, evt. ta han med til noen som har barn og se hva han synes. Noen endrer mening når de først blir litt varme i trøye fordi det ofte bare er det ukjente som skremmer, og at de er redde, men at de i prinsippet kanskje er klare likevel. Anonym poster: d8072f470c6b8160f66817c84d5180b5

[BuffyAnneSummers]

Jeg tenker fortsatt på barnet jeg kunne ha hatt - 25 år etter. Så fint at du mener at de som uttaler seg om at "abort ikke er så vanskelig", er drittsekker, men jeg som mistet et barn uten engang å få lov å være med å bestemme er liksom greit. Så flott at du har bestemt at kun damen har masse følelser med abort.

 

Forøvrig ble det slutt mellom oss mye pga dette - overkjøringen og at kun hun bestemte (som det ikke bør være i et forhold) Møtte henne noen år senere da jeg hadde stiftet fam. Hun angret på aborten og at hun ikke hadde latt meg få være med i avgjørelsen. Å nei; Hun så ikke på aborten i seg selv som så vanskelig i etterkant, men det at hun hadde fjernet barnet og meg, for hun hadde funnet ut at jo, det var meg hun ville ha barn med, jeg var hennes store kjærlighet.

 

Du skjønner da vel at jeg ikke mener at dere ikke har følelser rundt det hele? Hvis du virkelig kan ha blitt påvirket av det, og fremdeles si ''abort er ikke så vanskelig'', så ja, da er du jo også en drittsekk, for da ser du heller ikke lenger enn din egen nesetipp og din egen sorg tydeligvis. Ikke har jeg påstått at absolutt alle kvinner føler det samme i samme situasjon absolutt hele tiden.

 

Det er ikke enkelt, selv om det er en abort man ønsker.

[Konto brukes ikke]

Du skjønner da vel at jeg ikke mener at dere ikke har følelser rundt det hele? Hvis du virkelig kan ha blitt påvirket av det, og fremdeles si ''abort er ikke så vanskelig'', så ja, da er du jo også en drittsekk, for da ser du heller ikke lenger enn din egen nesetipp og din egen sorg tydeligvis. Ikke har jeg påstått at absolutt alle kvinner føler det samme i samme situasjon absolutt hele tiden.

 

Tja, du sier jo avgjørelsen kun skal baseres på hva damen vil og ikke hva mannen ønsker. Det er egotrip uttalelse. Du skjønner at menn har følelser rundt det, men likevel konstanterer du at avgjørelsen kun skal baseres på hva damen vil. Snakk om nesetipp.

 

Har jeg sagt abort er enkelt ?

http://www.diskusjon...post&p=20336999

[BuffyAnneSummers]

Tja, du sier jo avgjørelsen kun skal baseres på hva damen vil og ikke hva mannen ønsker. Det er egotrip uttalelse. Du skjønner at menn har følelser rundt det, men likevel konstanterer du at avgjørelsen kun skal baseres på hva damen vil. Snakk om nesetipp.

 

Har jeg sagt abort er enkelt ?

http://www.diskusjon...post&p=20336999

Tja, du sier jo avgjørelsen kun skal baseres på hva damen vil og ikke hva mannen ønsker. Det er egotrip uttalelse. Du skjønner at menn har følelser rundt det, men likevel konstanterer du at avgjørelsen kun skal baseres på hva damen vil. Snakk om nesetipp.

 

Har jeg sagt abort er enkelt ?

http://www.diskusjon...post&p=20336999

 

Har ingenting med egotripp å gjøre. Jeg har aldri blitt gravid og kommer ikke til å bli det ved ett uhell (stålkontroll over alt som har med prevansjon å gjøre). Jeg har sagt flere ganger at det ikke er rettferdig. Livet er rett og slett ikke det. Ingen vits å se logikken i det, det bare er sånn..

[tom waits for alice]

Hadde vært 0 stress å skrevet under på et papir for begge om de vill ha barnet eller ei når graviditet har vært et faktum.

Hvor mye stress det hadde vært kan vel være så ymse. Skal man ha med seg et skjema på byen, sånn for sikkerhets skyld? Hva med de samleiene som "bare skjer", uten at det egentlig var planlagt?

 

Hva skulle eventuelt være regelen om gravid oppstod uten at begge parter hadde underskrevet?

 

Geir

[Konto brukes ikke]

Jeg har sagt flere ganger at det ikke er rettferdig. Livet er rett og slett ikke det. Ingen vits å se logikken i det, det bare er sånn..

 

Selvfølgelig trenger det ikke å være rettferdig. Men det er en stor forskjell at man sammen og av respekt for hverandre kommer fram til en avgjørelse, kontra at kun den ene parten fullstendig overkjører den andre basert kun på hva den ene vil. (slik du sa) - Selvfølgelig bør det veie tyngst hvis dama sliter veldig med å ta abort fordi hun føler at hun tar et liv som vokser inni henne - men det er altså ikke alle som sliter like mye med det. Så nei, det er ikke alltid "bare sånn".