[Løst] Tvinges til å bli far - vil gjerne høre fra menn!

[Isbilen]

Skurupu, argumentasjonen din henger dårlig sammen. Du forutsetter at noen av livets store utfordringer er rene trivialiteter - å få seg en ny mann, å bli gravid med denne mannen - det er ikke bare-bare. For alt hun vet kan dette være hennes første og siste sjanse.

Og jo, selvfølgelig er det trusler. Ingenting er et faktum før det inntreffer, og om så var, var det ingen trussel? At man faktisk gjennomfører truslene frikjenner ikke. Men nå tror jeg at om denne mannen, som trolig er som menn flest, får beskjed om at han faktisk skal bli pappa og at det ikke er noe mer å gjøre ved, da vil han trolig, som menn flest gjør, få et helt annet syn på ting. Det er tross alt ofte sånn det foregår.

Endret 18. mars 2013 av Isbilen

[Skurupu]

Er det bare trusler er det råttent gjort, ja. Hvis han har lyst på barn, men ikke føler seg klar akuratt nå, er det råttent gjort.

 

Men det er noe helt annet, hvis han aldri har lyst på barn. Da er det bare rett og rimelig å si i fra til partneren sin. Råttent gjort å gjøre det så seint, det er klart. Feigt. Men det er bedre enn å ikke si i fra.

Endret 18. mars 2013 av Skurupu

[Isbilen]

Så hans standpunkt er å betrakte som meislet i sten og fredet for innflytelse. Så voksent.

 

Nei, abortens natur river egentlig teppet bort under hele argumentasjonen din. Hadde det bare vært en knapp man kunne skru av, og så var man ikke gravid lenger, og på når man ville bli gravid igjen, da kunne jeg vært tilbøyelig til å være litt enig.

Endret 18. mars 2013 av Isbilen

[Skurupu]

Det er ikke det jeg sier i det hele tatt. Alt kommer ann på hvor seriøs han er om det å aldri få barn. Man kan selvsagt argumentere for at siden han ikke har sagt i fra om dette før, så kanskje han innerst inne vil ha barn en gang, men at han ikke føler seg klar akuratt nå, og er redd. Forøvrig normale følelser for en vordende far.

 

Jeg sier at far er feig og slem, absolutt. Men han gjør vondt verre om han bare lar det stå til, for så å forlater både moren og barn.

Endret 18. mars 2013 av Skurupu

[Isbilen]

Det vet han helt sikkert ikke selv engang.

 

Jeg sier at far er feig og slem, absolutt. Men han gjør vondt verre om han bare lar det stå til, for så å finne ut at han ikke klarer dette å forlater moren og barn.

Feiginger og slemminger hører man ikke på.

Endret 18. mars 2013 av Isbilen

[BuffyAnneSummers]

Hvis han virkelig mener at han går fra henne om hun får barn, så ser jeg ikke på dette som truing i det hele tatt. Det er konstatering av fakta. Fakta som begge parter har godt av at kommer frem i lyset. Som sagt før er det selvsagt feil at det skal komme frem akuratt nå, men bedre sent enn aldri.

 

Alternativet er å gi moren falske forhåpninger, for så å knuse de på et senere tidspunkt. Mye verre, spør du meg. Hun skal ikke trenge å bruke tid av livet sitt på denne mannen. Hun burde finne en ny, som har de samme målene i livet som henne.

 

Tull, selvsagt spørs det hvem du spør, men det er og blir emosjonell utpressning. Han stiller henne ett avskyelig ultimatum - hun må ta abort, ellers går han fra henne.

 

Man kan argumentere for at han ''bare konstanterer fakta'', og han gjør faktisk det, men det utelukker ikke at dette er for å presse henne til å ta ett valg hun kanskje ikke hadde tatt ellers. Noe som man kan kalles emosjonell utpresning.. La oss si at situasjonen til TS var annerledes. Mannen er helt ekstatisk over at de skal ha barn, og mor har lyst til å gifte seg men ikke far. Så mor sier da at hvis han ikke gifter seg med henne så vil han aldri få ha kontakt med ungen overhode. Det blir EMOSJONELL UTPRESNING. Det er ikke riktig uansett hvordan man vrir og vender på det, selv om ma bare ''konstanterer fakta''.

[Lalita]

Sliter med å tenke over alle innlegg og ta til meg inntrykk.

Kan iallefall si at han ønsker seg barn, bare ikke på dette tidspunkt.

Og siden jeg ble gravid så ble han da også usikker på om det er meg han nå ønsker barn med.

 

Han sier forsåvidt i det andre øyeblikket at hvis jeg tar det bort, så tror han at det er meg han vil ha.

 

Takk til dere som ser begge situasjoner, for det er nemlig det jeg gjør selv.

Endret 18. mars 2013 av Lalita

[Isbilen]

Kan iallefall si at han ønsker seg barn, bare ikke på dette tidspunkt.

Å gi dette avgjørende betydning er en logisk feilslutning, siden man sjelden kan bestemme dette nøyaktig uansett. Nå har han sjansen. Det er ikke sikkert den noensinne vil by seg på et tidspunkt som passer egoet hans.

Han sier forsåvidt i det andre øyeblikket at hvis jeg tar det bort, så tror han at det er meg han vil ha for alltid.

Dette er utpressing. Ikke greit.

Endret 18. mars 2013 av Isbilen

[Pjassop]

Det er ikke særlig trist med abort. Det er i mine øyne like trist å kutte bort en arm. Det er også celler. Ethvert motargument vil basere seg på følelser fremfor rasjonalitet.

 

Ja, nemlig. Følelser. Du kan ikke bestemme hva andre skal bli triste av.

[Skurupu]

Sliter med å tenke over alle innlegg og ta til meg inntrykk.

Kan iallefall si at han ønsker seg barn, bare ikke på dette tidspunkt.

Og siden jeg ble gravid så ble han da også usikker på om det er meg han nå ønsker barn med.

 

Han sier forsåvidt i det andre øyeblikket at hvis jeg tar det bort, så tror han at det er meg han vil ha for alltid.

 

Takk til dere som ser begge situasjoner, for det er nemlig det jeg gjør selv.

 

Med disse opplysningnene, så er jeg helt enig. Mannen er en dust, og dette er utpressing.

Endret 18. mars 2013 av Skurupu

[Isbilen]

Er ikke sikkert han er så ille. Når man er redd, sier og gjør man dumme ting.

Endret 18. mars 2013 av Isbilen

[Prusk]

Du ønsker åpenbart å beholde barnet - da gjør du det. Si han kan involvere seg så mye han selv ønsker.

 

Når en kvinne tar abort er det alltid en risiko for at hun ikke kan få barn igjen. At han vil være 40 eller 50 når han får småunger er hans valg - kanskje han ombestemmer seg når han ser hvor mye arbeid det er med unger som 30-åring.

[Lalita]

Jeg har sagt flere ganger nå at jeg vil beholde, at jeg ikke klarer å gjennomføre en abort.

Sa det tydelig på fredag, da jeg hadde vært på sykehuset for forundersøkelse til abort og endte opp med å gå derfra gråtende uten å gjøre det som måtte gjøres på forhånd.

Han var borte hele helgen, og kom tilbake igjen igår med fortsatt ønske om abort.

 

Jeg får høre at jeg overkjører hans ønske, at han kommer til å bebreide meg hele livet for dette her.

Neste øyeblikket gråter han og trygler meg om å ikke beholde.

 

Det er veldig vanskelig å stå sikker i sin sak når den du er så glad i, har det så vondt som han har det.

Nå er det jo egentlig for seint idag, da måtte jeg fått det hast, men likevel så er det ett press der.

 

Gruer meg til han kommer hjem fra jobb, for da starter det på nytt igjen...

 

Hvis jeg prøver å si at hva med fremtiden min, hvis jeg ikke kan få igjen, hva om dette er min sjanse? - Da får jeg tilbake at det er irrelevant for denne situasjonen som vi er i nå.

 

Han står fortsatt på sitt også om at en abort bare er en abort, og den sorgen jeg vil få vil gå fort over.

[Isbilen]

Vis ham denne tråden.

[Arcturus2]

Og siden jeg ble gravid så ble han da også usikker på om det er meg han nå ønsker barn med.

 

Han sier forsåvidt i det andre øyeblikket at hvis jeg tar det bort, så tror han at det er meg han vil ha for alltid.

 

Interessant! Denne tråden er superinteressant fordi det har tilsynelatende dannet seg to leirer: Kvinners følelsesmessige involvering til noe uforklarlig, nesten religiøst irrasjonell involvering til et foster og magien rundt det. Og på den andre siden menn som ikke klarer å sette seg inn i hvor vanskelig det kan være å ta bort sitt eget barn som man har en grenseløs kjærlighet til, selv før man vet ordet av det.

 

Jeg tenker likevel å fortsette min argumentasjon fra mannens side, selvom det demoniserer meg. (For de korttenkte, selvsagt. Oppegående debattanter vil se at jeg har tatt en posisjon fordi den var nødvendig.)

 

1) Jeg tror noe av svaret ligger i at det kanskje ikke er deg han vil ha barn med. Hvis jeg skal velge å trekke fra egen erfaring kan jeg huske veldig tydelig at jeg ikke har ønsket barn med noen av mine tidligere kjærester. Jeg var for ung og for uninteressert. Jeg ville ikke at min slektshistorie skulle bli videreført gjennom den portalen, ikke-bokstavelig talt. Pompøst? Mye mulig. Det er nå engang slik det fortoner seg. Jeg ville finne drømmedama. Hun skulle være intelligent, vanvittig vakker, morsom, sporty. Jeg håper at jeg en dag vil få barn med nettopp den jenta jeg har lett så lenge etter, og nå endelig funnet. Plutselig er tanken om barn ikke fjern og rar, ødeleggende; et hersens kvinnelig overgrep på min frihet. Det er noe hun og jeg skal gjøre sammen. Som vi skal skape sammen. Fantastisk! Jeg gleder meg enormt til alle gledene og opplevelsene.

 

2) "Dersom du tar abort, så slår vi ikke opp"? Now that's just wrong. Det er, i skrekk og gru for å være underbygge argumentet til en bastant feminist i denne tråden, Buffy, skrekkelig dårlig oppførsel fra hans side. Dette forteller meg at du burde unngå å få hans barn, kjære trådstarter. Tenk med hodet. Du får en barnefar som oppfører seg slik, for resten av livet ditt. Fast inventar. Det er ingen hemmelighet at menn tenker på en annen måte enn kvinner. Takk og pris for det. Hvis alle skulle være logiske og rasjonelle ville vi blitt en relativt kynisk gjeng. Likevel må man tenke litt på seg selv og sin egen fremtid. Ikke kast alle flytevestene ut på havet. Tenk godt gjennom dette. Selvsagt blir du ikke steril av abort. For noe vås. Selvsagt finner du deg en annen mann! Dette er ikke din siste sjanse til å få barn.

 

Forøvrig, hvis en skal følge den logiske linjen av å gråte for et embryo kan bør man også ha sørgestund hver gang man har mensen, eller hver gang menn tømmer rognpåsan. Milliarder på millioner med ufødte barn, rett i dass. Trist...

[Anvilycus]

Er han ikke klar så er han ikke klar. Si til han at du er gravid og kom fram til en enighet mellom dere.

[pakini]

Ikke ta abort!! Han kan ikke tvinge deg. Min første var et uplanlakt barn, der bf absolutt ikke ville ha barn, sa mye dumt og oppførte seg idiotisk. Men gutten kom og han var en fantastisk pappa. 2 gutter til fikk vi, som da var planlagte. Så han kan forandre seg og kanskje ikke. Men den sjansen får du ta da. Er min mening.

[Arcturus2]

Ikke ta abort!! Han kan ikke tvinge deg. Min første var et uplanlakt barn, der bf absolutt ikke ville ha barn, sa mye dumt og oppførte seg idiotisk. Men gutten kom og han var en fantastisk pappa. 2 gutter til fikk vi, som da var planlagte. Så han kan forandre seg og kanskje ikke. Men den sjansen får du ta da. Er min mening.

 

Og nå bor dere hvor? og jobber med hva? Med hvilken utdannelse? Bemerker meg skriveleif. Mitt retoriske poeng er at det går an å ha helt andre drømmer enn snekker med 3 unger og enebolig i Hokksund.

[BuffyAnneSummers]

*snip*

 

Bare for å ha det på det klare så er jeg på ingen måte en feminist. Det kan kanskje fremstilles sånn i en slik tråd som denne, men jeg kan føle med kvinnen siden jeg er en selv, og har sett hvordan aborter kan påvirke andre kvinner rundt meg.

 

Det er ikke som mensen. Mensenen din er restene som skylles ut av ett ubefruktet egg. Ett foster eller embryo derimot bringer med seg masse ''what if's''. Ikke sammenlignbart overhode.

[Lalita]

Selvsagt blir du ikke steril av abort. For noe vås. Selvsagt finner du deg en annen mann! Dette er ikke din siste sjanse til å få barn.

 

Forøvrig, hvis en skal følge den logiske linjen av å gråte for et embryo kan bør man også ha sørgestund hver gang man har mensen, eller hver gang menn tømmer rognpåsan. Milliarder på millioner med ufødte barn, rett i dass. Trist...

1. Det er en risiko (dog liten) for å minske sjanse for fertilitet senere ved en abort. Ta den risikoen oppå min allerede lave sjanse som jeg har fått beskjed om grunnet sykdom, i tillegg til at jeg har en matallergi som gjør at jeg har slitt mye med magen som antageligvis tilsier at p-pillen ikke har fungert for meg.

Så hva HVIS dette er min sjanse?

 

2. Det er stor forskjell på sæd, embryo, og meg som er så langt på vei at det nå er ett foster.

 

Vis ham denne tråden.

Ja, hadde jeg turt det.