Fordeler og ulemper med FF / crop

[julaften]

Jeg vurderer, i likhet med mange andre antar jeg, å "oppgradere" til et kamera med fullformat (FF); har 7D som jeg er ganske fornøyd med, men vurderer likevel 5D3 eller 6D. Det finnes jo mange diskusjoner og guider om dette rundt omkring, men jeg tenkte å prøve å oppsummere fordeler og ulemper knyttet opp mot ulike motivtyper, slik jeg har forstått det. Rett meg gjerne hvis jeg har misforstått noe. Kom også gjerne med flere pro/contra-punkter, ut i fra egen erfaring med begge sensorformater, eller andre motivtyper.

 

 

NB1: Der hvor det er nevnt konkrete tall er disse beregnet ut fra 7D og 5D3, men konklusjonene burde være gyldig også for mange andre crop- og FF-kamera.

 

 

NB2: Alle betraktninger av skarphetsdybde og bakgrunnsuskarphet tar hensyn til forstørringen fra sensor til ferdig bilde. Bakgrunnsuskarphet er vurdert ved hjelp av regnearket til Douglas A. Kerr.

 

 

Macro: Her har jeg antatt nærmeste fokusavstand (typisk 1:1). Da vil selvsagt bildene fra et crop-kamera og et FF-kamera være ulike, så dette er litt epler-og-pærer-sammenlikning.

 

 

Con: 5D har betydlig mindre pixeltetthet: 7D har 50% flere pixler per mm, dvs. dobbelt så mange pixler per mm² av subjektet.

Pro: FF har større skarphetsdybde, dvs. mer av subjektet er i akseptabel fokus (fordi FF trenger mindre forstørring til ferdig bilde)

Con: Subjektet fyller betydelig mindre del av bildet med FF. Dersom man beskjærer bildet får man (enda) færre pixler og mindre skarphetsdybde.

Pro: 5D ser ut til å ha ca 2 steg mer brukbar ISO enn 7D, dvs. at man kan bruke raskere lukkertider i tilfeller hvor man ikke har god kontroll på lyset.

 

 

Sport: Her har jeg antatt at man har en fast tele og en telezoom, og at man ønsker å fylle bildet med det samme utsnittet av en person.

 

Con: Med FF må man være nærmere for å fylle bildet, gitt samme brennvidde [ca 60% av avstanden i forhold til ved crop]

Pro: Gitt samme avstand og bildeutsnitt (dvs. med brennvidde 125mm for crop og 200mm for FF) vil FF ha betydelig mer bakgrunnsuskarphet.

(Pro): Gitt at man har fast brennvidde, men kan variere avstanden, vil FF ha (litt) mer bakgrunnsuskarphet enn crop.

 

 

Portrett: Her er det antatt at man bruker en fast, kort tele, og kan variere avstanden til personen etter behov.

 

Pro: Man trenger ikke holde så stor avstand til personen man fotograferer (eller gitt samme avstand så får man med mer av personen i bildet)

Pro: Gitt at man er nærmere personen med FF, så har FF en del mer bakgrunnsuskarphet enn crop.

 

 

Innendørs/dårlig lys: Her er det antatt at man ikke har eller ønsker å bruke blitz, og altså er begrenset av (svak) innendørs belysning. Veggene begrenser også største avstand til motivet.

 

Pro: 5D ser ut til å ha ca 2 steg mer brukbar ISO enn 7D, dvs. at man under samme lysforhold kan ha en lukkertid som er 4 ganger så kort, eller bruke samme lukkertid og få vesentlig bedre bildekvalitet.

Pro: FF gir et "bredere" utsnitt, gitt samme brennvidde, slik at man kan få med flere personer eller mer av rommet.

 

 

 

Landskap: Her er det antatt at man har sitt beste landskapsobjektiv (fast brennvidde), og står på et sted med begrenset mulighet til å bevege seg (fast avstand).

 

Pro: FF gir et "bredere" utsnitt, gitt samme brennvidde. [Dette kan selvsagt også være en ulempe hvis man ønsker å begrense utsnittet].

Pro: 5D3 gir mer detaljer i bildet [22.3 Mpx mot 7D sine 18 Mpx] (forutsatt at man ikke beskjærer bildet)

Pro: FF har kortere hyperfokalavstand enn crop, gitt samme avstand til et hovedmotiv i forgrunnen.

[Trondster]

En av de viktigste forskjellene er at fullframe er dyrere. Fullframe gir litt mindre støy og litt bedre bildekvalitet, men man betaler gjennom nesa for privilegiet, og det blir derfor først og fremst for spesielt interesserte.

 

Fullframe gir, som du skriver, ofte mulighet for litt mindre dybdeskarphet fordi man bruker en høyere brennvidde, og med samme blendertall derfor får større blenderåpning og dermed mindre dybdeskarphet. Dette er digg til portrett og annet, hvis man er kronisk DOF-junkie.

 

Fullframe stiller høyere krav til optikken i kantene, men er mindre kresen på optikken i midten. De fleste objektiver vil yte bedre på fullframe, men enkelte som er spesielt svake i kantene, med krumt fokusplan, vignettering, kromafeil, softhet og sånt noe vil derimot være dårligere i kanten (som Sigmas 50/1.4).

 

Man får mer detaljer og "rekkevidde" hvis man uansett skal croppe på telefoto med et crophus enn med fullframe - pikseltettheten er høyere, og man kan få mer detaljer i utsnittet i "midten".

Forskjell i dybdeskarphet er ikke så viktig på telefoto i crop vs fullframe - når man kommer opp i de helt store brennviddene, så blir blendertallet lavere på optikken hvis man går opp i brennvidde, og så blir dybdeskarpheten sånn ca. den samme - en 800/5.6, en 600/4 og en 400/2.8 har alle ca. samme blenderåpning og dermed dybdeskarphet (på samme fokusavstand). Men det er detaljer, det.

 

 

Ad brennvidder kan man i og med Sigma 8-16 få brennvidder med like vidt utsnitt til crop som til fullframe, så det er ikke (lenger) et stort poeng. (Ikke det at du skriver det her, men det var tidligere et argument.)

 

 

Så - vil du betale gjennom nesa for det siste lille ekstra? Er du i denne målgruppen? Det er det viktigste spørsmålet.

Endret 16. mars 2013 av Trondster

[kjelldell]

En av de viktigste forskjellene er at fullframe er dyrere.

Jeg synes det kanskje er litt snevert å fokusere på pris, for det kommer helt an på hvilket behov man har. Man kan jo ha stor glede av 2-3 fastobjektiver som ikke trenger å være så dyre.

Og til fullframe finnes det jo enormt mye bra brukt!

Og man har kanskje et objektiv eller to som også går på fullframe, mange har en 50mm.

 

Jeg har brukt analog SLR i veldig mange år før jeg fikk min første digitale, og nå endelig fullframe.

Jeg kjøpte en brukt Nikon D700 og er VELDIG fornøyd!!

Fordelen med fullframe for meg er ekstreme muligheter innendørs, jeg tar en del bilder på konserter og selskap, og ISO 6400 er nå helt ok.

Det er også mye lettere å styre bakgrunnen, spesielt siden jeg også har et par f2.8 zoomer.

Ulempen er at hus og optikk er større, spesielt zoom er "bæltungt". Men det finnes lyssvake og lette alternativer.

 

For fotografering av fugler og sport hvor man trenger ekstra rekkevidde er crop overlegent.

Også på reise hvor man gjerne vil ha det litt mer lett og kompakt.

Men skal du ha best kvalitet og kontroll på skarphetsdybde er det fullframe som gjelder...

Vurderer å beholde begge husene og bruke det som passer best, og det er kjekt å ha to hus og slippe objektivbytte i et hektisk oppdrag. Ellers hadde jeg klart foretrukket fullframe hadde jeg måttet velge. (har funnet en perfekt lettvektszoom)

[julaften]

Ja, pris er jo selvsagt en faktor. Jeg regner med at de fleste som vurderer oppgradering tenker som meg: "Er det verdt det?". Det var tanken bak min oppsummering; å prøve å liste opp hva slags forskjeller de ulike sensorene gir for diverse vanlige motivtyper, slik at man vurdere dette opp mot pris.

 

I hht. Trondster er det "litt mindre støy og litt bedre bildekvalitet", som ikke alle vil/bør betale gjennom nesen for å få. Hvis det er bare en "liten" forbedring for en dyr penge, så er da spørsmålet:

 

Er alle dere som har FF fornøyd med valget? Ingen som angrer seg? Ingen som tenker "Nei, f..., dette skulle jeg ikke brukt så mye penger på"...?

[Trondster]

Har fullframe, nyter det og ville gjort det samme igjen. Har dermed større, lysere søker - har så ofret litt lys i søkeren for mattere mattskive for stålkontroll på fokusplanet for lyssterk optikk, og nyter å bruke huset og optikken.

 

Får sinnsykt detaljerte bilder - og synes det er moro - selv om jeg ikke utnytter detaljene ved å printe det så stort som detaljnivået "fortjener".

 

Har valgt hus og optikk som jeg liker å bruke.

Endret 16. mars 2013 av Trondster

[OmarL028577693]

Jeg har hatt FF, fantastisk gode RAW filer når det kommer til detaljer, dynamikk etc. Min var dessverre ikke spesielt bra på høy ISO. Solgte den pga størrelse og vekt. Det var en Sony A-850 som jeg kjøpte på JP, kostet meg 10K for en noen år tilbake.

 

Nå har jeg Sony RX100 og venter på nye Fuji X100s. dSLR og utbyttbar optikk er over for min del, hvis ikke Fuji kommer med en megagod oppgradering til X-Pro1/X-E1 som jeg bare må ha

 

 

Edit: Skulle jeg ha gått for et FF kamera så ville jeg ha tatt en "trondster", 5DmkII + god helmanuelle optikk fra Zeiss etc. Og kanskje en Sigma 35/1.4.....

Endret 16. mars 2013 av kelux

[Shirmah]

Tja, vel... Min vei gjennom kamerajungelen har så langt vært slik som dette:

 

Først kjøpte jeg en D7000, som jo er crop. Ble fort hekta, og tenkte at fullframe jo var det ypperste og helligste, så en oppgradering måtte til. Jeg kjøpte en Nikon D3, kjøpte og solgte en hel del god optikk. Prøvde mye rart. Jeg var egentlig ganske så fornøyd, helt til jeg kjøpte meg en Fuji X100.

 

Da skjønte jeg plutselig at kvalitetsforskjellen ikke var spesielt gigantisk likevel. Fujien var jo med ut absolutt hele tiden, noe som fort ble drassete med D3'en. Dessuten ble jeg tvunget til å ikke blåse ut bakgrunner i supertynn dybdeskarphet lenger. Jeg måtte tenke meg litt om mer, og ble vesentlig bedre på det estetiske. Jeg tror det med supertynn dof er en fase de fleste entusiaster går gjennom. Noen blir der, og det er jo forsåvidt greit nok, men supertynn dof gjør ikke nødvendigvis ting bedre.

 

Jeg fikk etter hvert øya opp for µ-4/3. Tenkte først at dette jo bare måtte være noe tøys med fisleliten brikke, men etterhvert som jeg faktisk så på bilder særlig fra nyeste generasjon 16mpx µ-4/3 ble jeg litt nysgjerrig. Fikk prøvd litt forskjellig optikk etterhvert, og skjønte i tillegg at jeg ble veldig komfortabel med EVF på X100, og endte opp med å bruke EVF fremfor den optiske søkeren stort sett hele tiden. D3'en ble liggende hjemme så mye at en vakker dag gadd jeg ikke mer. Jeg la ut alt Nikon-utstyret på foto.no, solgte hele skiten, og kjøpte meg en Olympus E-M5 og litt kremoptikk. Det er jeg veldig fornøyd med.

 

Nå har jeg X100 og E-M5, og bruker dem stort sett sammen begge to. Det er veldig praktisk med to hus, så man slipper å bytte optikk hele tiden, og begge leverer svært god bildekvalitet. Begge kamera med 4-6 objektiver får plass i en liten skulderbag, og veier ikke allverden. Ikke koster det 20 tusen å bytte ut kamerahuset hele tiden heller.

 

Med mindre man fotograferer veldig mye rask action med superteler skjønner jeg virkelig ikke helt vitsen med å drasse rundt på svære speilreflekser, for å være ærlig. Et bilde blir ikke bedre av at det er bittelitt mindre støy på høy iso, eller at det er så tynn dof at øyevippene ikke er i fokus mens pupillene er det. Dette utstyrsjaget som folk holder på med tror jeg bare hemmer. Man blir så opphengt i tekniske spesifikasjoner, hvor godt det og det kameraet er på ultra høy ISO og hvor god dynamikk det har osv osv at man helt glemmer hva som gjør et godt bilde, og man får jo aldri fått ræva ut av døra for å øve! Du blir ikke en bedre fotograf om du hele tiden skal stresse over at du ikke har det råeste av det råe i tekniske spesifikasjoner, og hele tiden tenke "oi, så fint dette bildet hadde blitt med L-optikk og fullformat til 50 tusen". Hvis man er relativt fornøyd med kameraet sitt, hvorfor skal man egentlig bruke tusenvis av penger på noe som i bunn og grunn er en relativt liten forbedring, som man kanskje heller ikke ser noe særlig resultat av i praksis, og som hvertfall ikke gjør deg til en bedre fotograf?

 

Supertynn dof er oppskrytt. Mindre bildebrikker leverer kvalitet i massevis, og det beste kameraet er det du gidder å ta med deg. Optikk er mye viktigere enn kamerahuset, men det viktigste er fotografen.

Endret 16. mars 2013 av Shirmah

[rogkas]

Kanskje du kan stille deg spørsmålet:

 

Kommer jeg til å få bedre bilder med et kamera med litt større sensor?

 

Svar: Antagelig ikke.

 

 

 

Kommer jeg til å få litt lettere lommebok og litt tyngre fotosekk?

 

Svar: Svært sannsynlig.

 

 

 

Hvis du fortsatt mener at det virker fornuftig, tut og kjør...:-)

 

 

 

 

 

 

 

[fcuk_IT]

Supertynn dof er oppskrytt. Mindre bildebrikker leverer kvalitet i massevis, og det beste kameraet er det du gidder å ta med deg. Optikk er mye viktigere enn kamerahuset, men det viktigste er fotografen.

 

Absolutt subjektivt dette, men for meg er subjektisolasjon noe av det aller mest interessante for meg å leke med.

[kjelldell]

Absolutt subjektivt dette, men for meg er subjektisolasjon noe av det aller mest interessante for meg å leke med.

Ja, og det synes jeg er langt lettere med fullframe. Jeg snakker ikke om millimetertynn DOF, men at du får fremhevet hovedmotivet. Nå får jeg det til selv på landskapsbilder, som ikke har vært lett tidligere.

Og du får det på mindre blenderåpning, jeg blender gjerne ned til minst 4, slik at objektivet yter maksimalt, og får fortsatt fin bakgrunn. På crop går det også ganske greit, men der bruker jeg gjerne f2 på 35mm og f2.8 på 50mm. Da må du altså nærmere max lysstyrke, og lenger fra best ytelse.

Jeg synes det er utrolig flott å ta bilder i eksisterende lys, det blir langt mer stemningsfullt. Evt. tar jeg tilleggslys fra en dempet blitz.

[fo2re]

Ja, pris er jo selvsagt en faktor. Jeg regner med at de fleste som vurderer oppgradering tenker som meg: "Er det verdt det?". Det var tanken bak min oppsummering; å prøve å liste opp hva slags forskjeller de ulike sensorene gir for diverse vanlige motivtyper, slik at man vurdere dette opp mot pris.

 

I hht. Trondster er det "litt mindre støy og litt bedre bildekvalitet", som ikke alle vil/bør betale gjennom nesen for å få. Hvis det er bare en "liten" forbedring for en dyr penge, så er da spørsmålet:

 

Er alle dere som har FF fornøyd med valget? Ingen som angrer seg? Ingen som tenker "Nei, f..., dette skulle jeg ikke brukt så mye penger på"...?

 

Ja og Nei

 

Ja jeg er strålende fornøyd med resultatet dette gir

 

Nei ting er tungt og stort å drasse rundt på, spesielt med hele f.2.8mm zoom rekka 14-24mm+24-70mm+70-200mm rekka på slep.

[tow]

Kanskje du kan stille deg spørsmålet:

 

Kommer jeg til å få bedre bilder med et kamera med litt større sensor?

 

Svar: Antagelig ikke.

 

 

 

Kommer jeg til å få litt lettere lommebok og litt tyngre fotosekk?

 

Svar: Svært sannsynlig.

 

 

 

Hvis du fortsatt mener at det virker fornuftig, tut og kjør...:-)

 

Svar på første spørsmål: Jo, jeg får i en del tilfeller betydelig bedre bilder med D700 enn jeg fikk i tilsvarende situasjon med D300S.

 

Svar på andre spørsmål: Ja, men so what?

[TOH65]

Ja, pris er jo selvsagt en faktor. Jeg regner med at de fleste som vurderer oppgradering tenker som meg: "Er det verdt det?". Det var tanken bak min oppsummering; å prøve å liste opp hva slags forskjeller de ulike sensorene gir for diverse vanlige motivtyper, slik at man vurdere dette opp mot pris.

 

I hht. Trondster er det "litt mindre støy og litt bedre bildekvalitet", som ikke alle vil/bør betale gjennom nesen for å få. Hvis det er bare en "liten" forbedring for en dyr penge, så er da spørsmålet:

 

Er alle dere som har FF fornøyd med valget? Ingen som angrer seg? Ingen som tenker "Nei, f..., dette skulle jeg ikke brukt så mye penger på"...?

 

Hehe, nei har aldrei angret meg.

Nå kjenner jeg ikke noe nyere cropkamera en Nikon D300 som jeg har beholdt. Nå i den mørke årstiden er D300 parkert og jeg bruker bare D700 fordi denne er et bedre verktøy når lyset er litt vanskelig.

Det blir mindre støy og renere bilder, D700 er også bedre på automatisk hvitbalanse om vinteren. Og så er det mye mer å gå på når ISOen skrues opp.

 

Under greie lysforhold blir det ikke noe forskjell på bildene.

Med teleoptikk kan det av og til være en utfordring å få rask nok lukkertid, da hjelper det fælt med gode egenskaper på høy ISO.

Joda, vet at det finnes stativ men det hjelper ikke hvis motivet beveger seg.

Opplever D700 med 12Mp som svært altetende på optikksiden, går vi til megapikselmonstrene kreves god optikk for å utnytte potensialet i kameraet. Det vil ikke si at du MÅ ha det dyreste som finnes av optikk. Jeg har brukt Tamron 28-75 f/2,8 med godt resultat på D800. Ved store forstørrelser eller kraftig beskjæring kan dyrere optikk gi bedre resultater.

Fullformatkameraene har større søker, noe jeg liker godt.

FFhus er normalt noe større enn crophus. Hvorvidt det er fordel eller ulempe beror mest på personlige preferanser. Jeg liker stort hus, andre gjør det ikke.

[rogkas]

 

 

Svar på første spørsmål: Jo, jeg får i en del tilfeller betydelig bedre bilder med D700 enn jeg fikk i tilsvarende situasjon med D300S.

 

Svar på andre spørsmål: Ja, men so what?

 

Og som jeg sier, da er det bare å tute og kjøre. Vil man bruke penger og ressurser på dette, og mener at man får bedre bilder av å bære på noe tyngre, ja da er det jo bare å sette i gang...:-)

 

 

 

[Thor Håkonsen]

Jeg har gått veien fra D70 til D80 og så D300, hvor jeg tok spranget til D700, og så utvidet med en D3, og fotograferer i dag med D3 og D3s og har ikke angret ett sekund, både mtp bildekvalitet og kamerakvalitet. Til de helt korte turene, hvor jeg bare skal dokumentere guttungen eller bestemor har jeg med et lite Nikon 1

 

Har jeg brukt mye penger..? Ja ! Men, takket være godt utstyr og gode investeringer så har jeg tjent pengene inn igjen også

[Larsskv1981]

Jeg har nettopp tatt spranget fra Canon 600D til 6D. 6D er naturligvis bedre på veldig mange måter, men jeg skal derfor forsøke å forholde meg til det som er sammenlignbart mellom fullformat og crop. 7D har antakelig mange av de øvrige kvalitetene 6D har, contra 600D.

 

Fordeler med fullformat:

 

Bildekvaliteten virker generelt sett bedre, dog er den ikke stor i godt lys, med samme linse.

 

Man får tynnere DOF, og finere bakgrunnsuskarphet. (Hvorvidt dette er en fase, skal jeg ikke ha noen bestemt oppfatning om, men det er fint å ha muligheten. Det var i grunnen en av grunnene til at jeg gikk fra kompaktkamera til 600D.)

 

Det er MYE mindre ISO-støy, jeg vil anta 3 trinn. Dette skyldes ikke bare størrelsen på bildebrikken, men også nyere prosessor. For meg betyr denne fordelen mye. Til innebruk/stemningsbilder med kun stearinlys kan bildene bli skikkelig gode, uten synlig støy, med ISO 3200, og en f1,4 linse selv på f2,8. En fordel som sjelden nevnes i slike sammenhenger er at fargegjengivelsen ved høy ISO også er langt bedre, (i allefall på 6D). I forhold til teleobjektiver vil ISO-fordelen mer enn oppveie at man bruker en f5,6 linse, i stedet for en f2,8. Avhengig av behov, kan dette innebære en stor besparelse, i forhold til både pris og vekt. Til nordlysbilder er 6D MYE bedre. Jeg har vært plaget med støy fra 600D selv på ISO 800. På 6D blir nordlysbildene mye bedre - også fargene.

 

Utvalget av objektiver er langt bedre. Produktgleden jeg har over det nye Canon 24-105 F4 L-objektivet som kom sammen med huset, overgår enhver glede jeg har hatt over Canon EF-S objektiver. Det har en deilig byggekvalitet, og det tar like gode bilder som det beste jeg har fått med Canon 50mm f1,4 og Sigma 50 mm f1,4 på 600D. Brennvidden virker svært alsidig, til turbruk og reiser. Planen er å supplere med lyssterke fastobjektiver. Det samme objektivet på crop fratar objektivet vidvinkeleffekten.

 

Søkeren er betydelig større og lysere. For min del gjør dette det langt artigere å ta bilder. Jeg var svært fornøyd da jeg klarte å komponere et nordlysbilde gjennom søkeren på 6D. Med 600D måtte jeg knipse i vei, se på bildet, for så å justere komposisjonen. (Når komposisjonen var i orden, var gjerne den bølgen med nordlys forbi.) Dette til tross for at jeg brukte f4 objektiv da bildet ble tatt. På 600D brukte jeg Canon EF-S 10-22 på f.3,5. Med et lyssterkt fastobjektiv til 6D antar jeg at komposisjonsjobben blir enda enklere.

 

En siste fordel jeg vil nevne, er at man slipper å lure på hvor gode bildene hadde blitt med fullformat.

 

Ulemper med fullformat:

Jeg tar gjerne bilder av rype og hare, når muligheten byr seg. Crop-effekten gir en svært velkommen ekstra rekkevidde til objektivet i slike situasjoner. Jeg beholder derfor 600D til slike formål.

 

Billigere hus og objektiver, så lenge du ikke senere bytter til fullformat. - Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte Canon 17-40 f.4 objektivet som standard zoom-linse. Standardlinsen min til 600D kommer jeg nå til å selge.

 

Litt lettere. 6D er ganske lett, og med Canon 24-105 f4 objektivet er vektforskjellen antakelig ca 300 gram contra 600D med f.2,8 standardobjektiv. Vektforskjellen plager ikke meg. Når jeg er ute på tur bruker jeg sekk uansett. Med speilløse kameraer er det naturligvis mer å hente. Men vil man ha noe lite til å ha i en lomme, kan speilrefleksen kombineres med et Canon S110.

[TorVidle]

Det meste er sagt ørten ganger om dette, og ofte er svarene krydret med subjektive meninger - også mine.

 

Det åpenbare er muligheten for mindre bildestøy fra ff ved høye ISO-verdier, hvor stor forskjellen reelt er contra crop ved normal betrakning av bildene, vil kunne variere helt fra nesten ingenting til betydelig.

 

Det er mange faktorer som påvirker bildestøyen i begge retninger og ikke bare sensorstørrelsen. Typisk er og korrekt støybehandling og oppskarping av råfiler et megaviktig element i dette - og uavhengig av om man har ff eller crop. Undereksponering av bilder tatt med et ff-kamera vil og påvirkes negativt i samme leia som med crop.

 

Med samme skarpe objektiv vil et høyoppløst cropkamera kunne gi noe bedre/flere detaljer sammenlignet med et middelsoppløst ff-kamera (som f.eks 5Dmk3/6D - untatt her er angtagelig D800). Dette momentet kan og ha som resultat at man noen ganger kan croppe hardere et motiv fra et cropkamera enn ditto motiv tatt med et ff-kamera.

 

Dybdeskarphet kan man si og mene uendelig omkring, og svært ofte er det sterke subjektive undertoner. Bare så det er sagt: Man kan få "supertynn dof" også med et cropkamera - men på crop sine premisser, ikke ff sine.

 

Bruker man mye lang tele (nei, 200mm er ikke "lang") så kan det være fornuftigst å velge crop, og særlig hvis man i tillegg cropper bildene tatt med det lange røret. Man klarer aldri å kompensere ved å prøve å croppe inn samme motiv og avstand med et ff-kamera - man ender som regel opp med en tåkete motivsuppe.

 

De som tar mye portretter (og ikke minst tar oppdrag) vil nok ha være mest tjent med ff - men tar man stort sett bare bilder av ungene og kona samt noen tanter på venstre og høyre side så bør en kunne fint klare seg med crop og rett objektivvalg og blits.

 

Kostnader er uten tvil til stor fordel for crop - og ofte er forskjellene betydelige, mange "glemmer" å f.eks legge til en normalzoom til ff når de skal til med kuleramma. Ikke uvanlig får man i crop både kamera og objektiv for pris av en "rimelig" normalzoom til ff. Og det finnes flere objektivvalg til crop.

 

For mange er nok ff "kjekt å ha" - prøve, men om det til syvende og sist gir de bedre bilder er mer tvilsomt dersom de ikke som standard tar stort sett lavlysbilder inne uten blits.

 

Har man god nok råd så kan man vurdere fritt fra hyllene - men det er ingen fornuftig grunn til å stelle seg slik at man må nærmest leve på nudler og havrekjeks med vann i et år fordi man bare "må ha ff".

 

(-og for "troende": man kommer faktisk ikke nærmere himmelen med ff)

 

Tor

[julaften]

Takker for mange gode innspill her...

 

I helga fikk jeg tafset litt på 5D3 og 6D og tatt noen testbilder i moderat (butikk-)belysning. Jeg må nesten pixelpeepe for å se forskjell i ISO-støy i forhold til 7D. Men fargene på høy ISO var bedre på FF-kameraene!

 

Jeg har kommet til konklusjonen at "Nei, det er ikke verdt det -- ennå". 6D kunne kanskje gått an prismessig, men for en som er vant til 7D føles den litt....kjip? 5D3 er nok for dyr (selv på tilbud hos FotoVideo). Jeg har investert i optikk av til dels god kvalitet og lysstyrke, så jeg kan oftest unngå å bruke for høy ISO på 7D'en. Tror derfor den gode, "gamle" 7D'en skal få gjøre jobben en stund til... så får vi se om det dukker opp nye fristelser rundt neste sving.