Den enorme matteassistansetråden

[Jaffe]

 betyr "for alle t i intervallet -4 til 4", altså skal du tegne kurven når t går fra -4 til 4.

[matten00b]

betyr "for alle t i intervallet -4 til 4", altså skal du tegne kurven når t går fra -4 til 4.

 

Ah ok. Makes sense. Tusen takk for raskt svar.

[Jaffe]

Var litt kjapp på avtrekkeren der, strengt tatt betyr symbolet  "element i", altså så står det at t skal være et element i intervallet [-4,4]. Men betydningen blir "for t i intervallet -4 til 4".

[tellicherry]

Jeg har en oppgave her jeg ikke helt forstår.

Oppgave 1!

Og her kommer fasit:

 

Kan noen forklare meg hvorfor parameterframstillingen blir x=1+t ^ y=2+2t???

Jeg ser overhodet ikke hva som blir gjort:/

[Blabla1]

Jeg sliter med en derivasjonsoppgave der jeg skal få overflateareal til å bli minst mulig. Har fått oppgitt at volum er 350. 350=TTr^2h og overflateareal er 2TTrh +2TTr^2.

 

Strategien jeg brukte var følgende: Jeg tenkte at h=350/TTr^2 dermed byttet jeg ut h i overflatearealformelen med 350/TTr^2. Så deriverte jeg og fant r. Problemet er at løsningen blir en kvadratrot av et negativt tall. Hadde det hvert positivt hadde det blitt r=6,1.

 

http://home.bi.no/a0710194/Teaching/IU-Matematikk/MA1000/2009-10/eksamen-2010-04-obl.pdf Oppgave 3.b

Hadde hvert utrolig bra med en pekefinger på hvilken formel jeg skal bruke. Har tentamen i morgen.

 

 

 

[Torbjørn T.]

Kan noen forklare meg hvorfor parameterframstillingen blir x=1+t ^ y=2+2t???

Jeg ser overhodet ikke hva som blir gjort:/

For å kome frå A til B må du gå eitt steg i x-retning og to steg i y-retning. Når du då starter i punktet (1,2), og skal gå langs ei linje der du for kvart steg i x-retning tek to i y-retning, ser du då kvifor parameterframstillinga vert slik?

 

 

Jeg sliter med en derivasjonsoppgave der jeg skal få overflateareal til å bli minst mulig. Har fått oppgitt at volum er 350. 350=TTr^2h og overflateareal er 2TTrh +2TTr^2.

 

Strategien jeg brukte var følgende: Jeg tenkte at h=350/TTr^2 dermed byttet jeg ut h i overflatearealformelen med 350/TTr^2. Så deriverte jeg og fant r. Problemet er at løsningen blir en kvadratrot av et negativt tall. Hadde det hvert positivt hadde det blitt r=6,1.

 

http://home.bi.no/a0710194/Teaching/IU-Matematikk/MA1000/2009-10/eksamen-2010-04-obl.pdf Oppgave 3.b

Hadde hvert utrolig bra med en pekefinger på hvilken formel jeg skal bruke. Har tentamen i morgen.

Du har kanskje derivert feil, for løysinga har ei reell rot, omlag 3.8.

[tellicherry]

Kan noen forklare meg hvorfor parameterframstillingen blir x=1+t ^ y=2+2t???

Jeg ser overhodet ikke hva som blir gjort:/

For å kome frå A til B må du gå eitt steg i x-retning og to steg i y-retning. Når du då starter i punktet (1,2), og skal gå langs ei linje der du for kvart steg i x-retning tek to i y-retning, ser du då kvifor parameterframstillinga vert slik?

Nei, jeg gjør ikke det altså:/

Tror dette må forklares til meg som om jeg var 5 år.

Sliter virkelig med å forstå parameterframstillinger.

Fint om du(eller noen andre) kunne tatt steg for steg hva man tenker for å komme fram til den parameterfremstillingen.

[Torbjørn T.]

Sagt på ein annan måte:

Vektoren som går frå A til B er gitt ved AB = [2-1, 4-2] = [1, 2]. Med på den?

 

Linja som går gjennom A og B er parallell med AB, so om me byrjer i punktet A og går t ganger AB vil me vere på linja. Dermed vil eit punkt på linja kunne skrivast som [1,2] + t[1, 2]. Deler du dette opp i x- og y-komponentane, får du den gitte parameterframstillinga.

[tellicherry]

Sagt på ein annan måte:

Vektoren som går frå A til B er gitt ved AB = [2-1, 4-2] = [1, 2]. Med på den?

 

Linja som går gjennom A og B er parallell med AB, so om me byrjer i punktet A og går t ganger AB vil me vere på linja. Dermed vil eit punkt på linja kunne skrivast som [1,2] + t[1, 2]. Deler du dette opp i x- og y-komponentane, får du den gitte parameterframstillinga.

Hm.. Skjønte alt bortsett fra den siste setningen.

Hvordan deler du det opp i x- og y-komponentene?

[cuadro]

Skriver konsekvent x-komponentene for seg selv, og y-komponentene for seg selv.

 

Dvs:

 

Vi beveger oss i x-planet slik som x = 1 + t. Dette får vi fordi i [1,2] + t[1,2] - der a i en posisjonsvektor på formen z[a,b] beskriver x-koordinatet (eller x-verdi). Y-koordinatet beskrives da av b, og vi får der y = 2 + 2t.

 

Du legger altså sammen x-vektorene for seg, og y-vektorene for seg.

 

Skulle vi gjort dette generelt, kan vi se det slik (med to vektorer):

 

z[a,b] + q[c,d] gir

 

x = za + qc

 

y = zb + qd

 

Hadde det vært enda flere vektorer, ville disse kun blitt lagt til slik at x-komponenten legges til ved x (fordi den likeverdig beskriver x-funksjonen), og y-komponenten ved y. Du er vel kjent med vektorer?

Endret 24. november 2011 av cuadro

[tellicherry]

^ Beklager, men det skjønte jeg ingenting av.

Jepp, jeg er kjent med vektorer.

[Torbjørn T.]

Du har to vektorar, [1, 2] og t[1,2]. Den fyrste av desse skildrer startpunktet, den andre rørsla, og posisjonen er gitt ved summen, [1, 2] + t[1, 2].

 

x-komponenten til den fyrste er x = 1, for den andre x = t.

y-komponenten til den fyrste er y = 2, for den andre y = 2t

 

Når du summerer to vektorar, summerer du komponentvis. Skriv opp summen for x-komponentane for seg, og same for y:

x = 1 + t

y = 2 + 2t

[tellicherry]

^Det skjønte jeg! Takk

[cuadro]

Hehe, noen ganger må man grave litt lengre

[boob]

Sikkert latterlig, men here we go!

 

Tar opp S2 som privatist, og sliter med en ting når det kommer til hypotesetesting. Signifikansnivå! Når man avgjør om noe er "verdt å klage på", i hvilke tilfeller skal P-verdien være over signifikansnivået, og når skal den være under? Er det så enkelt at den skal være over når du sjekker om noe går over forventningsverdien, og under når du sjekker om den går under forventningsverdien? Får det ikke til å stemme.

[cuadro]

Hva er P-verdien? Når du svarer på dette, så svarer du i tur på spørsmålet ditt.

[Habitats]

Sliter med følgende oppgave:

Finn ligningen for tangenten til kurven x^3y + xy^5 = 2 i punktet (1; 1).

 

Ligningen denerer implisitt en funksjon y = f(x) i nærheten av x = 1 med f(1) = 1.

Finn Taylorpolynomet av grad 2 for f(x) om x = 1.

 

Har funnet ut at likningen for tangenten blir 3y = -2x + 5, og får de 2 første leddene i taylorrekken til å bli: 1 - (2/3)(x-1).

 

Får bare 0 om jeg dobbeltderiverer; antar jeg skal bruke tangenten til noe på en snedig måte, men er helt stuck.

 

Noen som har en dytt i riktig retning?

[the_last_nick_left]

Hvordan kom du frem til den tangenten? Jeg får noe helt annet..

[finalword]

Noen som kan forklare hvordan man løser denne oppgaven?:

 

 

Polynomet P(x) er gitt ved P(x)=2x^3 - x^2 -2x +1

 

Vis at P(x) er delelig med 2x – 1 uten å utføre divisjonen.

Utfør divisjonen P(x) : (2x – 1), og finn alle nullpunktene til P.

Finn likningen til tangenten til grafen til P i punktet (0, P(0)).

 

Det er btw den nederste jeg sliter med

[Jaffe]

Du skal finne ligningen til en rett linje som 1) går gjennom punktet (0, P(0)) og 2) har et stigningstall som er slik at i dette punktet så tangerer den funksjonen.

 

Punktet (0, P(0)) regner jeg med du har funnet. Da mangler du bare stigningstallet til linja, for når du har det så er ligningen til linja gitt ved:

 

 

der er stigningstallet og er dette punktet som linja går gjennom.

 

Hvordan kan du finne stigningstallet?