Den enorme matteassistansetråden

the_last_nick_left · 12. november 2011

Her henger jeg nok ikke med. Hvordan går jeg fram, annet enn å bare regne ut f(11)?

hvordan finner jeg et uttrykk for lim f, x->11 uten å bruke f(x)?

Hvis du setter opp uttrykket for lim f, x->11 får du at

$p><p>\lim_{x\to 11} f(x)=\lim_{x\to 11}\frac{(11-x)}{x}+ln(x)$

Ingen av disse uttrykkene er ulovlige av noe slag, så her kan man fint bare sette inn for x=11 og da får du at dette er lik 0/11+ln(11)=f(11) og du har vist at funksjonen er kontinuerlig i punktet x=11.

Endret 12. november 2011 av the_last_nick_left

hoyre · 12. november 2011

Skjønte ikke denne oppgaven helt:

For vinkelen v[0,pi/2] er sin v=1/3. Bruk enhetssirkelen og kjente formler til å finne eksakte verdi for cos v:

Hvilken formel er det de tenker på her?

Skjønte ikke denne oppgaven helt:

For vinkelen v[0,pi/2] er sin v=1/3. Bruk enhetssirkelen og kjente formler til å finne eksakte verdi for cos v:

Hvilken formel er det de tenker på her?

Edit: fant ut at man kunne bruke enhetsformelen.

Endret 12. november 2011 av hoyre

.vision · 12. november 2011

Hvorfor deles det i mellom a og X? er det fordi X er den eksogene? og hvordan havner d foran (be+c) når vi deler på (1-bd)

Takker for alle svar på te-skje måten!

Jeg skjønner ikke helt hva alle tegnene står for. Det blir lettere å se om svaret er riktig dersom man ser hva det faktisk står økonomisk sett. Står det BNP = Realinvesteringer + Konsum + Offentlige utgifter i likning 1) ? Hvor den ekstra d'en og e'en i siste likning kommer fra, er det i hvert fall ikke godt å si. Vet du at det er riktig?

Det var et litt teit eksempel det der. Jeg greide å komme frem til et svar ved å bruke reelle tall litt ut i kapittelet. Sitter nå allikevel med et nytt problem.

Relasjonen er:

∆R = ∆Cp + ∆Ip + ∆G + ∆A - ∆B

∆Cp = 0,8(∆R-∆T)

∆B = 0,4∆R

R=nasjonalprodukt, Cp=Privatkonsum, Ip=privat investering, G=offentlige kjøp av varer og tjenester, A=eksport, B=import, T=skatter

Jeg klarer å ordne uttrykket og komme frem til:

1) ∆R = -1,34∆T + 1,67∆Ip + 1,67∆G + 1,67∆A

Setter så første relasjon inn i andre og tredje, og ordner uttrykkene:

2) ∆Cp = -1,87∆T + 1,34∆Ip + 1,34∆G + 1,34∆A

3) ∆B = -0,54∆T + 0,67∆Ip + 0,67∆G + 0,67∆A

Hvis vi så får en endring i ∆G = 15, uten noe av det andre blir endret, så får vi ∆R = 25, ∆Cp = 20 og ∆B = 10.

Noen som kan fortelle meg hvordan man går frem, eventuelt vise denne utregningen for meg?

the_last_nick_left · 12. november 2011

Når man ikke endrer noe er ∆ lik null, så du får at

∆R = -1,34∆T + 1,67∆Ip + 1,67∆G + 1,67∆A =

-1,34*0 + 1,67*0 + 1,67*15 + 1,67*0 =25.

Tilsvarende med de andre relasjonene.

Husam · 12. november 2011

Her henger jeg nok ikke med. Hvordan går jeg fram, annet enn å bare regne ut f(11)?

hvordan finner jeg et uttrykk for lim f, x->11 uten å bruke f(x)?

Hvis du setter opp uttrykket for lim f, x->11 får du at

$p><p>\lim_{x\to 11} f(x)=\lim_{x\to 11}\frac{(11-x)}{x}+ln(x)$

Ingen av disse uttrykkene er ulovlige av noe slag, så her kan man fint bare sette inn for x=11 og da får du at dette er lik 0/11+ln(11)=f(11) og du har vist at funksjonen er kontinuerlig i punktet x=11.

Ah, ok, så det er i utgangspunktet så enkelt å sjekke om en funksjon er deriverbar? Vi bare sjekker om noen av leddene i funksjonen er "ulovlige" (dele på null, ln (0), osv), og hvis det ser greit ut så er den deriverbar?

Hva med spørsmålet om den er kontinuerlig?

the_last_nick_left · 12. november 2011

Hva med spørsmålet om den er kontinuerlig?

Det jeg har gjort er å bruke definisjonen av kontinuitet. For å formelt sjekke den deriverte må du sette det inn i definisjonen av den deriverte, men vanligvis holder det å si at den deriverte av en sum er lik summen av de deriverte og at hvert enkelt ledd er "veloppdragent". Men igjen kommer det an på nivået.

Husam · 12. november 2011

Hva med spørsmålet om den er kontinuerlig?

Det jeg har gjort er å bruke definisjonen av kontinuitet. For å formelt sjekke den deriverte må du sette det inn i definisjonen av den deriverte, men vanligvis holder det å si at den deriverte av en sum er lik summen av de deriverte og at hvert enkelt ledd er "veloppdragent". Men igjen kommer det an på nivået.

Ok! Takk skal du ha.

.vision · 12. november 2011

Når man ikke endrer noe er ∆ lik null, så du får at

∆R = -1,34∆T + 1,67∆Ip + 1,67∆G + 1,67∆A =

-1,34*0 + 1,67*0 + 1,67*15 + 1,67*0 =25.

Tilsvarende med de andre relasjonene.

Det var så enkelt, ja. Takk så mye!

hoyre · 13. november 2011

Hei!

Hvordan kan jeg skrive dette uttrykket enklest mulig(fasitsvar er tan v):

(sin v*cos²v+sin³v)/(cos v)

På forhånd takk!

Endret 13. november 2011 av hoyre

kloffsk · 13. november 2011

Trekk ut sin(v) fra begge leddene i telleren og bruk en kjent identitet.

hoyre · 13. november 2011

Trekk ut sin(v) fra begge leddene i telleren og bruk en kjent identitet.

Takk, så ikke den løsningen. Glemmer så ofte at cos²v+sin²v=1

hoyre · 13. november 2011

Har en til, som jeg sliter med:

(1-cos 2v)/(sin 2v)

Fasiten sier også her tan v:

Jeg prøvde å løse den ved å regne ut i fra cos(v+v) og sin(v+v), men kom ikke fram til tan v.

Kom hit:

(1-cos²v+sin²v)/2(sin v*cos v)

Men er ikke sikker på om dette stemmer.

Jaffe · 13. november 2011

Ser ut som du har gjort feil i telleren: $chart?cht=tx&chl=1 - \cos 2v = 1 - \cos(v+v) = 1 - (\cos v \cos v - \sin v \sin v) = 1 - \cos^2 v + \sin^2 v = 2\sin^2 v$ .

Husk å passe på fortegnene!

hoyre · 13. november 2011

Ser ut som du har gjort feil i telleren: $chart?cht=tx&chl=1 - \cos 2v = 1 - \cos(v+v) = 1 - (\cos v \cos v - \sin v \sin v) = 1 - \cos^2 v + \sin^2 v = 2\sin^2 v$ .

Husk å passe på fortegnene!

Men hvordan får du dette:

1 - \cos^2 v + \sin^2 v = 2\sin^2 v[/tex]. Altså, at cos²v=1

Jaffe · 13. november 2011

Husk på $chart?cht=tx&chl=\cos^2 v + \sin^2 v = 1$ . Dette gjelder jo alltid. Men da må $chart?cht=tx&chl=1 - \cos^2 v = \sin^2 v$ , ikke sant? Det eneste jeg gjorde var å bytte ut $chart?cht=tx&chl=1 - \cos^2 v$ med $chart?cht=tx&chl=\sin^2 v$ slik at det da ble $chart?cht=tx&chl=\sin^2 v + \sin^2 v = 2 \sin^2 v$ .

hoyre · 13. november 2011

Husk på $chart?cht=tx&chl=\cos^2 v + \sin^2 v = 1$ . Dette gjelder jo alltid. Men da må $chart?cht=tx&chl=1 - \cos^2 v = \sin^2 v$ , ikke sant? Det eneste jeg gjorde var å bytte ut $chart?cht=tx&chl=1 - \cos^2 v$ med $chart?cht=tx&chl=\sin^2 v$ slik at det da ble $chart?cht=tx&chl=\sin^2 v + \sin^2 v = 2 \sin^2 v$ .

Skjønner, takk!

Liverpool_InnleggNO · 13. november 2011

Hei!

Hadde vært kjempefint om noen kunne hjelpe med med denne oppgaven i trigonometri.

"Fra et punkt A på et vann observerer vi en fjernsynsmast på et fjell. Masta er 23m høy. Finn ut hvor høyt over vannet toppen på fjellet er."

Vinkelen mellom punkt A og toppen av masten er 24º

Vinkelen mellom punkt A og toppen av fjellet er 20º

Fasit: 103m

Endret 13. november 2011 av Liverpool_InnleggNO

Jaffe · 13. november 2011

Her er det sikkert mange veier i mål, men jeg ville brukt tangens. I begge de to trekantene med henholdsvis 20 og 24 graders vinkel er de vedliggende katetene like lange. La oss kalle den lengden for L. Vi må også ha et navn på den ukjente høyden av toppen, la oss si x. Kan du finne et uttrykk for tangens til vinkelen på 20 grader, som involverer disse størrelsene L og x? Kan du på samme måte finne et uttrykk for tan 24?

.vision · 13. november 2011

Hei, meg igjen.. :whistle:

Problemstillingen er som følger: Hvordan kan det offentlige bruke sine finanspolitiske virkemidler slik at importen blir redusert med 20 ( ∆B = -20 )

Med samme modell får vi relasjonene:

1) ∆R = ∆Cp + ∆G + 20

2) ∆Cp = 0,8(∆R - ∆T)

3) -20 = 0,4∆R

Kan noen vise meg utregningen som gir meg ∆R = -50

(edit, ∆R fant jeg selv. Direkte av relasjon 3.)

og videre at ∆G - 0,8∆T = -30?

edit2, har halvveis forstått utregningen nå og kommet til rett svar. Spørsmålet jeg lurer på er: Hvorfor er ∆B gitt ved +20 og ikke -20? Regner med at svaret er fordi den flyttes over på høyre side og får positivt fortegn i stedet?

Endret 13. november 2011 av .vision

Gnurk! · 13. november 2011

Hey hiver inn et noob spørsmål her, som jeg er rimelig sikker på men ble litt usikker

Du skal gange 3 tall med hverandre x 2x og y

hvist du da har en gitt tallsumm som skal fordeles over de (la oss si 10) så vil det være fornufting å fornufting å fordele det slik de er så <<like>> som mulig ikke sant? (for å maksimere tallet)

f.eks 2*4*3 vil være maks sum her, ikke sant?

kom i diskusjon med en kompis så må få det 100% klart

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer