Tosha0007 Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 (endret) Hugs at . edit: la utrekning i spoiler Endret 1. mai 2011 av tosha0007 Lenke til kommentar
Tensai Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 (endret) Sitter og løser tidligere eksamner i R1 og har ikke løsnings forslag En vektorfunksjon er gitt ved r(t) = [t^2 - 1, t^2 - 2t -3] a) Finn ved regning skjæringspunktene mellom grafen til r og koordinataksene. b) Vis ved regning at punktet (3,-3) ligger på grafen til r. c) Finn en paramterfremstilling for tangenten i punktet (3,-3). Er løsningen på c) x= 3+4t y = -3 + 2t Deriverer r og løser r '(2) og får [4, 2]. Ganger så med t og setter inn i parameterframstillingen. bruker r '(2) fordi t=2 i punktet (3, -3) Stemmer dette eller er jeg på bærtur? Endret 1. mai 2011 av Tensai Lenke til kommentar
Ballus Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Hugs at . edit: la utrekning i spoiler Jeg er med på den, men burde det ikke være mulig å løse oppgaven uten å gå igjennom identitetene? Lenke til kommentar
duperjulie Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Jeg må finne røttene til likningen (3-x)(-2-x)(1-x) + 6(1-x) =0 (eventuelt x3 + 2x2 + x = 0). Hvordan kan jeg gjøre det? Hadde jeg ikke hatt + 6(1-x) hadde det vært lett, men det leddet ødelegger. Har prøvd med forskellige andre faktoriseringer også, men kommer ingen vei. Boka mi nevner "the factor theorem of algebra", men forklarer ikke hvordan det gjøres. Lenke til kommentar
Henrik™ Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Du har ikke noe konstantledd i ligningen din, så x=0 er en løsning. Så deler du med x, og står igjen med x2 + 2x + 1 = 0, som du kan bruke andregradsformelen på. Dette har ikke noe med "Factor theorem of algebra" som du nevner, men metoden funker. 1 Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 (endret) Jeg er med på den, men burde det ikke være mulig å løse oppgaven uten å gå igjennom identitetene? Hva mener du? Selv bruker jo du også identiteter... Eventuelt kan jo du bruke delvis integrasjon men der er jobb. Uansett hvordan man løser mesteparten av disse oppgavene må man bruke en eller annen form for sammenheng mellom trigonometriske funksjoner. Her er stykket løst via delvis integrasjon Dette er feil, ett eller annet sted. Ser ikke helt hvor. Fikser på det når jeg ser feilen min. Endret 1. mai 2011 av Nebuchadnezzar Lenke til kommentar
duperjulie Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Du har ikke noe konstantledd i ligningen din, så x=0 er en løsning. Så deler du med x, og står igjen med x2 + 2x + 1 = 0, som du kan bruke andregradsformelen på. Dette har ikke noe med "Factor theorem of algebra" som du nevner, men metoden funker. Jah! Selvfølgelig! Tusen takk=) Lenke til kommentar
Tosha0007 Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 (endret) @Nebuchadnezzar: I den andre delvis integrasjonen din har du at og . Du vil derfor få 0 = 0 uttrykk For å klare integrasjonen ser eg ikkje noko veg utanom å nytte minst ein trigonometrisk substitusjon. Nyttar . Nyttar delvis integrasjon på det siste integralet u = sin(x), u' = cos(x), v'= sin(x) og v = -cos(x). ------------- (integ(cos^2(x))) dx = x - sin(x)*cos(x) - (-) (integ(cos^2(x))) Dersom jeg da flytter (integ(cos^2(x))) over på høyre side, vil det leddet forsvinne.. Svaret skal være (integ(cos^2(x))) dx = (1/2)(x - sin(x)*cos(x)) + C Jeg har prøvd med vendinger som gir meg positiv integrand på venstre side, men da får jeg dette som svar: (1/2)(x + sin(x)*cos(x)) + C Dersom eg forstår deg rett har du jo allereie rett? Svaret skal vere Endret 1. mai 2011 av tosha0007 Lenke til kommentar
kozeklumpen Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Jeg må finne røttene til likningen (3-x)(-2-x)(1-x) + 6(1-x) =0 (eventuelt x3 + 2x2 + x = 0). De to er ikke ekvivalente. Hvilken mener du? Hvis du vil bruke teoremet du nevner, så må du se videre på det første du har der. (3-x)(-2-x)(1-x) + 6(1-x) = (1-x)*((3-x)(-2-x) + 6) = (1-x)*(x^2-x) = x*(1-x)*(x-1) = -x*(x-1)^2. Teoremet sier nå at x=0 og x=1 er røttene. Dette har ikke noe med "Factor theorem of algebra" Jo. Lenke til kommentar
bob2718 Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 vet ikke om dette er riktig sted å putte dette, men vi fikk en "mattegåte" på skolen, og jeg klarer ikke å løse den... Gåten lyder: Vi har to tannhjul av samme størrelse. Det ene roterer omkring det andre som står stille. Hvor mange ganger vil det første dreie seg om sin akse mens det foretar én omdrening rundt det andre hullet? Lenke til kommentar
Ballus Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 (endret) Dersom eg forstår deg rett har du jo allereie rett? Svaret skal vere Det er nettop det jeg også mener, men fasit vil ha .. Har forøvrig sjekket nettsidene til boka, og det står ingenting om at det er feil i fasit på denne oppg. der. Endret 1. mai 2011 av Ballus Lenke til kommentar
Tosha0007 Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 (endret) Feil i fasit. Både Maple og WolframAlpha er einig med oss Det er , medan det for sin^2(x) er som fasiten skriv: Endret 1. mai 2011 av tosha0007 Lenke til kommentar
duperjulie Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Jeg må finne røttene til likningen (3-x)(-2-x)(1-x) + 6(1-x) =0 (eventuelt x3 + 2x2 + x = 0). De to er ikke ekvivalente. Hvilken mener du? Oi, det skulle stått x3 - 2x2 + x = 0, da er de ekvivalente. Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Sett x utenfor parentesen og faktoriser annengradslikningen din. Lenke til kommentar
K.. Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Hvorfor kan jeg ikke bare bruke vektorene [1 0 0 0] og [0 1 0 0] som basis for egenrommet korr. til lamda=1 ? Disse er vel lineært uavhengige? Jeg mener å huske at det er slik man finner basis for vanlige nullrom? Så lenge egenvektoren v oppfyller (gitt at matrisen du startet med heter A): A*v = lambda*v (egenverdiligningen) v er lineært uavhengig av alle andre egenvektorer skal det være et gyldig valg. Du kan jo bare sjekke om det stemmer for [1 0 0 0] og [0 1 0 0]. 1 Lenke til kommentar
haarod Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 vet ikke om dette er riktig sted å putte dette, men vi fikk en "mattegåte" på skolen, og jeg klarer ikke å løse den... Gåten lyder: Vi har to tannhjul av samme størrelse. Det ene roterer omkring det andre som står stille. Hvor mange ganger vil det første dreie seg om sin akse mens det foretar én omdrening rundt det andre hullet? Hvis jeg har forstått spørsmålet rett så vil det være en gang? Jeg antar at det er et lurespørsmål på en eller annen måte, men hvis det er slik at du har to tannhjul eller sirkler av samme størrelse vil de også ha samme omkrets. Hvis du da ruller ut det tannhjulet som står stille vil du få en 2*pi*radius lang strekning, så hvis du ruller det andre hjulet over denne strekningen vil den snurre om sin egen akse kun en gang da omkretsen er lik strekningen den skal rulle.. Lenke til kommentar
Torbjørn T. Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Ta to myntar, og rull den eine rundt kanten på den andre. Om du hadde rulla hjulet langs ei horisontal flate den same strekninga, ville det berre gått ei gong rundt, men her endrer underlaget vinkel undervegs, so ein får to rundar. Lenke til kommentar
haarod Skrevet 2. mai 2011 Del Skrevet 2. mai 2011 Mynten som ruller vil jo alltid være vinkelrett på mynten som står stille, så vinkelen mellom myntene vil aldri endre seg? Kan du uttrykke det der matematisk? Lenke til kommentar
duperjulie Skrevet 2. mai 2011 Del Skrevet 2. mai 2011 Hvorfor kan jeg ikke bare bruke vektorene [1 0 0 0] og [0 1 0 0] som basis for egenrommet korr. til lamda=1 ? Disse er vel lineært uavhengige? Jeg mener å huske at det er slik man finner basis for vanlige nullrom? Så lenge egenvektoren v oppfyller (gitt at matrisen du startet med heter A): A*v = lambda*v (egenverdiligningen) v er lineært uavhengig av alle andre egenvektorer skal det være et gyldig valg. Du kan jo bare sjekke om det stemmer for [1 0 0 0] og [0 1 0 0]. Ok=) Takk igjen! Lenke til kommentar
Torbjørn T. Skrevet 2. mai 2011 Del Skrevet 2. mai 2011 Mynten som ruller vil jo alltid være vinkelrett på mynten som står stille, så vinkelen mellom myntene vil aldri endre seg? Kan du uttrykke det der matematisk? Prøvde du «eksperimentet»? Eg veit ikkje korleis ein kan uttrykke det matematisk, men poenget er iallfall at tannhjulet roterer ein gong fordi det triller ein distanse lik sitt eige omkrins, og ein gong fordi sjølve underlaget det triller på roterer. Sagt på ein litt annan måte: Tenk deg at du står på ein ball, og so går du over til motsatt side av ballen. Sjølv opplever du ikkje noko rotasjon, men for ein som står ved sida av ballen og ser på vil du ha rotert 180 grader, hovudet ditt peiker i motsatt retning. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå