Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Noen som kan vise meg hvordan jeg deriverer følgende?

 

200*0.88^(x/60)

 

200*0,88^chart?cht=tx&chl=\frac{x}{60}

 

 

Her ser vi at vi må bruke produktregelen: u'*v+u*v'

 

U= 200

V=0,88^chart?cht=tx&chl=\frac{x}{60}

U'=0

V'= Se under for forklaring

 

 

Y=A^{u}

Y'=A^{u}*lna*u'

 

Dette betyr at V'= 0,88^{chart?cht=tx&chl=\frac{x}{60}}*ln0,88*chart?cht=tx&chl=\frac{1}{60}

 

Den deriverte blir da:

 

0*0,88^chart?cht=tx&chl=\frac{x}{60} + 200*0,88^{chart?cht=tx&chl=\frac{x}{60}}*ln0,88*chart?cht=tx&chl=\frac{1}{60}

 

chart?cht=tx&chl=\frac{10ln0,88}{3}*0,88^chart?cht=tx&chl=\frac{x}{60}

Endret av ole_marius
Lenke til kommentar

Woa, det så ganske rotete ut.

 

chart?cht=tx&chl=\frac{d}{dx}200\cdot 0.88^{\frac{x}{60}} (definisjon på den deriverte med hensyn på x, chart?cht=tx&chl=\frac{d}{dx}f(x)=f'(x))

 

Sett inn chart?cht=tx&chl=0.88^{\frac{x}{60}}=e^{\frac{x}{60}\cdot ln(0.88)}

 

Det betyr at du har chart?cht=tx&chl=200\frac{d}{dx}e^{\frac{ln(0.88)}{60}\cdot x}

 

Du har sikkert hatt om den deriverte av eax hvor a er en konstant? Isåfall, om du setter inn chart?cht=tx&chl=a=\frac{ln(0.88)}{60} så vet du at chart?cht=tx&chl=\frac{d}{dx}e^{ax}=a e^{ax}

 

Putt inn for a, og husk konstanten ifront (200): chart?cht=tx&chl=\Rightarrow 200\cdot \frac{ln(0.88)}{60}e^{\frac{x}{60}\cdot ln(0.88)}.

 

Forkort chart?cht=tx&chl=\frac{200}{60} og husk det du innførte tidligere chart?cht=tx&chl=0.88^{\frac{x}{60}}=e^{\frac{x}{60}\cdot ln(0.88)}.

 

Som totalt vil gi deg at den deriverte er chart?cht=tx&chl=\frac{10ln(0.88)}{3}\cdot 0.88^{\frac{x}{60}}

Lenke til kommentar

Er det virkelig ikke en enklere måte å gjøre det på? Den eneste regelen jeg får oppgitt i boken er: (a^x)' = a^x*lna.

 

Er det såpass kronglete som dere viser må jo dette være ideelt for programmer som T1 nspire?

Endret av mentalitet
Lenke til kommentar

En ting jeg ikke begriper: Hvis jeg skal finne ut om følgen sin(pi*x) er konvergent eller divergent, så setter jeg opp grenseverdien.

 

lim(n->inf) sin(pi*n) , men denne grenseverdien er da ikke definert? Likevel, så sier fasiten at rekken er konvergent.

 

Jo, den grensen eksisterer. Husk at for alle heltallige multipler av pi (n er et heltall) er chart?cht=tx&chl=\sin(\pi n) = 0, så dette blir grensen av 0, som er 0.

Takk for svar.

 

Grunnen til at jeg tenkte på det var setningen:

"La f være en funksjon på intervallet (x*,inf) og la følgen an=f(n) for n>X*

 

Dersom lim f(x) ,x->inf = L, så er an ,n->inf = L"

 

Når sin(pi*x) ikke eksisterer, så burde vel ikke sin(n*pi) heller eksistere i følge setningen over?

Lenke til kommentar

Oppgaven lyder:

 

Produktfunksjon: chart?cht=tx&chl=2x(y+10)

 

Budsjettbetingelse: chart?cht=tx&chl=50x+25y=100000

 

Bedriften skal produsere så mye som mulig gitt disse forutsetningene.

 

chart?cht=tx&chl=Pris^x = 50

chart?cht=tx&chl=Pris^y = 25

 

Hvor stor blir produksjonen ved disse prisene?

 

Jeg prøvde meg på Lagrange her, men etter å ha kommet et stykke på vei stoppet det litt opp for meg. Det er tydelig at jeg har gjort et eller annet feil, men jeg finner ikke ut hva. Dette er vel strengt tatt ikke så vanskelig, men tror jeg har sett meg blind på oppgaven.

 

Kan noen hjelpe meg med denne?

 

Edit: Dette er forresten et mikroøk-spørsmål, hvis det skulle ha noen betydning.

Endret av Glassmesteren
Lenke til kommentar

Oppgaven lyder:

 

Produktfunksjon: chart?cht=tx&chl=2x(y+10)

 

Budsjettbetingelse: chart?cht=tx&chl=50x+25y=100000

 

Bedriften skal produsere så mye som mulig gitt disse forutsetningene.

 

chart?cht=tx&chl=Pris^x = 50

chart?cht=tx&chl=Pris^y = 25

 

Hvor stor blir produksjonen ved disse prisene?

 

Jeg prøvde meg på Lagrange her, men etter å ha kommet et stykke på vei stoppet det litt opp for meg. Det er tydelig at jeg har gjort et eller annet feil, men jeg finner ikke ut hva. Dette er vel strengt tatt ikke så vanskelig, men tror jeg har sett meg blind på oppgaven.

 

Kan noen hjelpe meg med denne?

 

Edit: Dette er forresten et mikroøk-spørsmål, hvis det skulle ha noen betydning.

Du må nesten si hvor du stopper opp.

Kanskje denne er av interesse

Lenke til kommentar
Du må nesten si hvor du stopper opp.

Kanskje denne er av interesse

 

Jeg har muligens funnet feilen min, men jeg skriver uansett det jeg har gjort her:

chart?cht=tx&chl=L(x,y)=2x(y+10)-\lambda (50x+25y-100000)

chart?cht=tx&chl=L(x,y)=2xy+20x-(\lambda 50x+ \lambda25y - \lambda 100000)

 

chart?cht=tx&chl=(L'x=2y+20- \lambda 50=0) \cdot 1

chart?cht=tx&chl=+(L'y=2x- \lambda 25=0) \cdot (-2)

 

chart?cht=tx&chl=L'x=2y+20

chart?cht=tx&chl=L'y=-4x

 

chart?cht=tx&chl=-4x+2y+20=0

 

Setter inn budsjettbetingelsen chart?cht=tx&chl=y=4000-2x

 

chart?cht=tx&chl=-4x+2 \cdot (4000-2x)=-20

chart?cht=tx&chl=-4x+8000-4x=-20

chart?cht=tx&chl=-8x=-8020

chart?cht=tx&chl=x=1002,5

 

chart?cht=tx&chl=(-4 \cdot 1002,5)+2y+20=0

chart?cht=tx&chl=2y=3990

chart?cht=tx&chl=y=1995

 

Kan dette stemme, tro?

 

Edit: lambda ble visst til et spørsmålstegn... :hmm:

Edit2: Redigerte vekk spørsmålstegnet...

Endret av Glassmesteren
Lenke til kommentar
Du må nesten si hvor du stopper opp.

Kanskje denne er av interesse

 

Jeg har muligens funnet feilen min, men jeg skriver uansett det jeg har gjort her:

chart?cht=tx&chl=L(x,y)=2x(y+10)-λ(50x+25y-100000)

chart?cht=tx&chl=L(x,y)=2xy+20x-(λ50x+λ25y-λ100000)

 

chart?cht=tx&chl=(L'x=2y+20-λ50=0)*1

chart?cht=tx&chl=+(L'y=2x-λ25=0)(-2)

 

chart?cht=tx&chl=L'x=2y+20

chart?cht=tx&chl=L'y=-4x

 

chart?cht=tx&chl=-4x+2y+20=0

 

Setter inn budsjettbetingelsen chart?cht=tx&chl=y=4000-2x

 

chart?cht=tx&chl=-4x+2*(4000-2x)=-20

chart?cht=tx&chl=-4x+8000-4x=-20

chart?cht=tx&chl=-8x=-8020

chart?cht=tx&chl=x=1002,5

 

chart?cht=tx&chl=(-4*1002,5)+2y+20=0

chart?cht=tx&chl=2y=3990

chart?cht=tx&chl=y=1995

 

Kan dette stemme, tro?

 

Edit: lambda ble visst til et spørsmålstegn... :hmm:

Det var veldig rotete, men det er det samme jeg får.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En ting jeg ikke begriper: Hvis jeg skal finne ut om følgen sin(pi*x) er konvergent eller divergent, så setter jeg opp grenseverdien.

 

lim(n->inf) sin(pi*n) , men denne grenseverdien er da ikke definert? Likevel, så sier fasiten at rekken er konvergent.

 

Jo, den grensen eksisterer. Husk at for alle heltallige multipler av pi (n er et heltall) er chart?cht=tx&chl=\sin(\pi n) = 0, så dette blir grensen av 0, som er 0.

Takk for svar.

 

Grunnen til at jeg tenkte på det var setningen:

"La f være en funksjon på intervallet (x*,inf) og la følgen an=f(n) for n>X*

 

Dersom lim f(x) ,x->inf = L, så er an ,n->inf = L"

 

Når sin(pi*x) ikke eksisterer, så burde vel ikke sin(n*pi) heller eksistere i følge setningen over?

 

Setningen sier at hvis grensen til venstre eksisterer og er lik L, eksisterer garantert også grensen til høyre og har samme verdi. Den sier ikke noe om hva som skjer når grensen til venstre ikke eksisterer.

Endret av Jaffe
  • Liker 1
Lenke til kommentar

En ting jeg ikke begriper: Hvis jeg skal finne ut om følgen sin(pi*x) er konvergent eller divergent, så setter jeg opp grenseverdien.

 

lim(n->inf) sin(pi*n) , men denne grenseverdien er da ikke definert? Likevel, så sier fasiten at rekken er konvergent.

 

Jo, den grensen eksisterer. Husk at for alle heltallige multipler av pi (n er et heltall) er chart?cht=tx&chl=\sin(\pi n) = 0, så dette blir grensen av 0, som er 0.

Takk for svar.

 

Grunnen til at jeg tenkte på det var setningen:

"La f være en funksjon på intervallet (x*,inf) og la følgen an=f(n) for n>X*

 

Dersom lim f(x) ,x->inf = L, så er an ,n->inf = L"

 

Når sin(pi*x) ikke eksisterer, så burde vel ikke sin(n*pi) heller eksistere i følge setningen over?

 

Setningen sier at hvis grensen til venstre eksisterer og er lik L, eksisterer garantert også grensen til høyre og har samme verdi. Den sier ikke noe om hva som skjer når grensen til venstre ikke eksisterer.

Takk. Da ble det hele mye klarere. :)

 

Synes slike teoremer/setninger er ganske vanskelige å få noe ut av, og bruke det praktisk.

Lenke til kommentar

Ja, det kan være ganske vrient, spesielt hvis det ikke er noen eksempler på bruk av teoremet. Det er flere ganger jeg har regnet på oppgaver og så ikke innsett før senere hvilke teoremer jeg faktisk har brukt :p

 

Det teoremet der sier vel egentlig ikke annet enn at du kan se på f som en vanlig reell funksjon og bruke alt du har av verktøy for funksjoner fra kalkulus/analyse til å finne ut hva f går mot når argumentet går mot uendelig, og så vil du være garantert at det du finner også gjelder for f(n) i følgen. Så det sier på en måte hva du har lov til å gjøre for å kunne trekke en konklusjon for hva som vil skje med følgen. F.eks. ville du ikke kunne brukt L'hopitals regel for å regne ut grenseverdier for følger uten at denne setningen hadde stemt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...