jostein013 Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 Finn t når log10t + logt10 = 10,1 Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 (endret) y^2+3y=0 5x^2+3x=0 x(5x-3)=0 Nå klarer du sikkert den øverste. Jostein Så får du en annengradslikning om du setter y=ln(t) Endret 17. februar 2011 av Nebuchadnezzar Lenke til kommentar
jostein013 Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 Jostein Så får du en annengradslikning om du setter y=ln(t) Jeg forstår ikke helt hva du gjør Lenke til kommentar
spinkeljaevel Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 (endret) Har nå klart å satt meg fast igjen, trenger et dytt for å skjønne. Er oppgave a) og b) jeg ikke klarer, da det å sette den deriverte av "2x - 2x^2" inn i en fortegnslinje ikke var noen tøff jobb. Endret 17. februar 2011 av spinkeljaevel Lenke til kommentar
the_last_nick_left Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 (endret) DandyVers: Hvis du kaller log(x) for y sitter du igjen med en andregradslikning, så det var det jeg mente, ja. spinkeljaevel: Trekanten er likesidet, hva vet du om sidene i en likesidet trekant? Endret 17. februar 2011 av the_last_nick_left Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 Jostein Så får du en annengradslikning om du setter y=ln(t) Jeg forstår ikke helt hva du gjør I utgangspunktet har du to logaritmer med ulike baser. Det første han gjør, er å "konvertere" logaritmene til logaritmer av samme base (e). Dette gjøres ved å sette logaritmen til basen over logaritmen til logaritmetallet, og har dette for samme base. Kan du forstå hvorfor? Lenke til kommentar
Abigor Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 (endret) Sliter med to differential-ligninger. Finn den generelle løsningen på 5y'''' + 3y''' = 0 5r^4 + 3r^3 = 0 Løsning på wolfram alpha gir: r = -3/5 og r = 0 Prøvde å skrive det om slik: r^2 ( 5r^2 + 3r) = 0 (5r^2 + 3r) = 0 gir samme to løsninger. Fasiten gir y(x) = C1 + C2 x + C3 x^2 + C4 e^(-3x/5) Den andre oppgaven skal jeg finne den spesielle løsningen: y''-4y'+4y=2e^(2x) Problemet her er at y(x) ikke kan være en konstant A, fordi y=Ae^(2x), y'=2Ae^(2x), y''=4e^(2x) og dermed blir stykket 4A - 8A + 4A = 2 ---> 0=2 Dermed satt jeg inn y= Axe^(2x) og fikk samme problem y= A x e^(2x) y'= A e^(2x) + 2 A e^(2x) y''= 2 A e^(2x) + 2 A e^(2x) + 4 A x e^(2x) = 4 A e^(2x) + 4 A x e^(2x) til slutt blir stykket: 4 A + 4 A x - 4 A - 8 A x + 4 A x = 2 0=2 Edit: Fant ut løsningen til den siste oppgaven, var x^2 e^(2x) Endret 18. februar 2011 av Abigor Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 (endret) Hvor i all verden får du fjerdegradslikningen fra? Sett u=y''' og løs, integrer til slutt for å finne y. edit: Den karakteristiske likningen gjelder bare for andre ordens homogene, lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter (eller første orden dersom du setter koeffisienten foran y'' til 0) Endret 18. februar 2011 av Frexxia Lenke til kommentar
Abigor Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 (endret) Det er andre ordens homogen lineær differensialligning, er det ikke? Et eksempel: 2y'' - 7y' + 3y = 0 2r^2 - 7r + 3 = 0 r=3, r=0,5 y=C1 e^(3x) + C2 e^(0,5) Skal bruke omtrent samme fremgangsmåte i oppgaven over vel? 5y'''' + 3y''' = 0 5r^4 + 3r^3 = 0 Fasiten sier y = C1 + C2 x + C3 x^2 + C4 e^(-3x/5) Men jeg får kun r=0 og r=-3/5 Det kan svare til C1 og C4 muligens :S Jeg forstår hvertfall ikke noe av å sette y''' = u Da må y''''=u'? 5u' + 3u = 0 u' + (3/5)u = 0 int(3/5)dt = (3/5)t = (3t/5) e^(3t/5) u' + (3/5) e^(3t/5) u = 0 (e^(3t/5) u)' = 0 Integrerer på begge sider og får at: e^(3t/5) u = C setter inn u = y''' e^(3t/5) y''' = 0 og hva skjer så? Endret 18. februar 2011 av Abigor Lenke til kommentar
blured Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 (endret) Sliter litt med følgende oppgave: I et koordinatsystem har vi punktene A(-4,-4), B(4,-2) og D (-2,2) c) Et punkt C er bestemt ved at DC er parallell med AB og <ABC = 90° Regn ut koordinatene til C. Det jeg kan bruke er: Har forsøkt å regne ut, men det jeg kommer frem til er ikke så veldig vettugt. Noen som kan vise / komme med tips? Endret 18. februar 2011 av blured Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 La det ukjente punktet ditt hete C(x,y). Da har du at og . Hvis du nå setter dette inn i de to ligningene du har funnet, hvor langt kommer du da? Lenke til kommentar
blured Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 (endret) Ja, så langt kom jeg også, klarte riktignok ikke helt å bruke det til noe vettugt. Men om jeg tenker meg om skal det vel være mulig å gjøre om to ukjente (x og y) til en ukjent (t)... Yup. Takk for tips/for bekreftelse på at jeg ikke var helt på bærtur. Endret 18. februar 2011 av blured Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 Vet ikke helt hva du mener med å gjøre om til én ukjent. Men her vil du få tre ligninger og tre ukjente som bør være ganske greit å løse. Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 (endret) Det er andre ordens homogen lineær differensialligning, er det ikke? ......... Nei, den er fjerde ordens fordi den inneholder . gir som du korrekt sier at , men du setter C=0 i siste linje og integrerer ikke. Osv. Integrer to ganger til og du ender opp med fasitsvaret. Endret 18. februar 2011 av Frexxia Lenke til kommentar
blured Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 Vet ikke helt hva du mener med å gjøre om til én ukjent. Men her vil du få tre ligninger og tre ukjente som bør være ganske greit å løse. Det jeg mente. Lenke til kommentar
hockey500 Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 Jostein Så får du en annengradslikning om du setter y=ln(t) Jeg forstår ikke helt hva du gjør I utgangspunktet har du to logaritmer med ulike baser. Det første han gjør, er å "konvertere" logaritmene til logaritmer av samme base (e). Dette gjøres ved å sette logaritmen til basen over logaritmen til logaritmetallet, og har dette for samme base. Kan du forstå hvorfor? Utrolig at ingen har kommentert det enda, men dette er da feil. , der k er en tilfeldig base (vanligvis e eller 10). Altså, i eksempelet jeg quotet: snu brøkene. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 18. februar 2011 Del Skrevet 18. februar 2011 Selvfølgelig. Det er også omvendt fra det jeg skrev. Lenke til kommentar
Ballus Skrevet 19. februar 2011 Del Skrevet 19. februar 2011 Vis ved induksjon at 4^(n) - 1 er delelig med 3 for alle hele tall. n > 1. Sitter litt fast når jeg skal vise at formelen stemmer for n = k+1 Setter inn (k+1) for n på høyre side, får: (4^(k+1)-1)/3 Så lurer jeg på om jeg tenker feil når jeg legger til 4^(k+1) på begge sider? Utregning: 1 + (4-1) + (4^2 - 1) + ... + (4^(n) - 1) = (4^(n) -1)/3 Sjekker at formel er rett for n = 1 VS = 1 HS = (4^1-1)/3 = 1 Formel stemmer for n = k 1 + (4-1) + (4^2 - 1) + ... + (4^(k) - 1) = (4^(k) -1)/3 Vise at formel er rett for n = k+1 1 + (4-1) + (4^2 - 1) + ... + (4^(k) - 1) + (4^(k+1) - 1) = (4^(k) -1)/3 + (4^(k+1) - 1) Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 19. februar 2011 Del Skrevet 19. februar 2011 Vis ved induksjon at 4^(n) - 1 er delelig med 3 for alle hele tall. n > 1. Sitter litt fast når jeg skal vise at formelen stemmer for n = k+1 Setter inn (k+1) for n på høyre side, får: (4^(k+1)-1)/3 Så lurer jeg på om jeg tenker feil når jeg legger til 4^(k+1) på begge sider? Utregning: 1 + (4-1) + (4^2 - 1) + ... + (4^(n) - 1) = (4^(n) -1)/3 Sjekker at formel er rett for n = 1 VS = 1 HS = (4^1-1)/3 = 1 Formel stemmer for n = k 1 + (4-1) + (4^2 - 1) + ... + (4^(k) - 1) = (4^(k) -1)/3 Vise at formel er rett for n = k+1 1 + (4-1) + (4^2 - 1) + ... + (4^(k) - 1) + (4^(k+1) - 1) = (4^(k) -1)/3 + (4^(k+1) - 1) Jeg tror du har misforstått oppgaven. Det står ikke noe om en sum av tall her. Det er ikke en sumformel du skal sjekke om stemmer. Det du skal vise er at uansett hvilken n > 1 du velger, så er delelig på 3. Begynn med å vise det for n = 1. Da er det bare å sette inn, du får 4 - 1 = 3, som er delelig på 3. Så påstanden stemmer i alle fall for n = 1. Så antar du at hvis du velger et tall n = k, så stemmer påstanden. Da må du vise at hvis det stemmer for n = k, så stemmer det også for n = k+1. Så begynn med å anta at for et tall n = k, så er delelig på 3. Det kan du uttrykke slik: , hvor s nå er et valgfritt heltall. Er du med på denne måten å uttrykke delelighet med 3 på? Så må du nå se på n = k+1. Da har du . Kan du på noen måte få brukt det du antar er sant for n = k til å vise at også dette uttrykket må være delelig på 3? Lenke til kommentar
Ballus Skrevet 19. februar 2011 Del Skrevet 19. februar 2011 Så begynn med å anta at for et tall n = k, så er delelig på 3. Det kan du uttrykke slik: , hvor s nå er et valgfritt heltall. Er du med på denne måten å uttrykke delelighet med 3 på? Så må du nå se på n = k+1. Da har du . Kan du på noen måte få brukt det du antar er sant for n = k til å vise at også dette uttrykket må være delelig på 3? Er med på måten å utrykke delelighet med 3 på, men klarer ikke å få brukt det jeg antar er sant for n = k til å vise det siste, kan du prøve å forklare hvordan jeg må tenke? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå