Den enorme matteassistansetråden

Atmosphere · 12. desember 2010

Vi har gitt punktene A(-2,1), B(2,3) og C(1,5). Punktet F ligger på x-aksen. Finn koordinatene til F slik at avstanden fra F til B er 5.

|BF|=5 F=(x,0) og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Den må jo skjære to plasser, så går utifra det blir andregradsligning, men hvordan får jeg en andregradsligning her?

tenkte først: 5= kvadratroten av (x^2+0^2), men det blir jo bare 5. Hmm?

Definer F som en helt generell vektor langs x-aksen. F=(x,y). Den eneste formelen man egentlig har for avstand/vektorlengde er F=sqrt(fx^2+fy^2). Nå har du en ligning med én ukjent, så da er det bare å kjøre på.

duperjulie · 12. desember 2010

$(k 1)! - 1 (k 1)(k 1)!=(1 k 1)(k 1)!-1=(k 2)!-1$

Åh! takk. Vakke værre gitt. Noen ganger bare henger man seg fullstendig opp

12. desember 2010

Vi har gitt punktene A(-2,1), B(2,3) og C(1,5). Punktet F ligger på x-aksen. Finn koordinatene til F slik at avstanden fra F til B er 5.

|BF|=5 F=(x,0) og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Den må jo skjære to plasser, så går utifra det blir andregradsligning, men hvordan får jeg en andregradsligning her?

tenkte først: 5= kvadratroten av (x^2+0^2), men det blir jo bare 5. Hmm?

Definer F som en helt generell vektor langs x-aksen. F=(x,y). Den eneste formelen man egentlig har for avstand/vektorlengde er F=sqrt(fx^2+fy^2). Nå har du en ligning med én ukjent, så da er det bare å kjøre på.

What? Hvordan fikk du en ligning med en ukjent? :hmm: Kanskje det er eg som begynner bli litt forvirra etter for masse regning, men skjønte ikke mye av det der :ermm:

Fant enda en oppgave, by the way. $4^x * 2^x = (1:16)$ Har alltid hatt problemer med den typen oppgaver der det er flere tall opphøyd i x i én ligning. Hvor finner jeg regneregler for det?

Atmosphere · 12. desember 2010

Vi har gitt punktene A(-2,1), B(2,3) og C(1,5). Punktet F ligger på x-aksen. Finn koordinatene til F slik at avstanden fra F til B er 5.

|BF|=5 F=(x,0) og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Den må jo skjære to plasser, så går utifra det blir andregradsligning, men hvordan får jeg en andregradsligning her?

tenkte først: 5= kvadratroten av (x^2+0^2), men det blir jo bare 5. Hmm?

Definer F som en helt generell vektor langs x-aksen. F=(x,y). Den eneste formelen man egentlig har for avstand/vektorlengde er F=sqrt(fx^2+fy^2). Nå har du en ligning med én ukjent, så da er det bare å kjøre på.

What? Hvordan fikk du en ligning med en ukjent? Kanskje det er eg som begynner bli litt forvirra etter for masse regning, men skjønte ikke mye av det der

Fant enda en oppgave, by the way. $4^x * 2^x = (1:16)$ Har alltid hatt problemer med den typen oppgaver der det er flere tall opphøyd i x i én ligning. Hvor finner jeg regneregler for det?

5=sqrt(fx^2+fy^2)

fx^2+fy^2=25

fx^2=25-fy^2

fx=sqrt(25-fy^2)

Selvin · 12. desember 2010

Husk at en vektor mellom punktene (x0, y0) og (x1, y1) er [x = x1 - x0,y = y1-y0], og at lengden av en vektor er sqrt(x^2 + y^2)

Endret 12. desember 2010 av Selvin

12. desember 2010

TAkker for svar, skal prøve å sette meg inn i det.

Angående oppgaven jeg spurte om, så prøvde jeg wolframalpha http://www.wolframalpha.com/input/?i=%284^x%29*%282^x%29%3D%281%3A16%29

De får 8^x:(1:16). Hvordan skjer det? Etter hva jeg har lært så vil lga+lgb=lg(ab) men her så er det jo lga*lgb=lg(ab). Når jeg prøvde å regne ut ble det:

x lg4*x lg2=(1:16)

x^2 = (1:16):(lg4*lg2)

???

duperjulie · 12. desember 2010

Hvis man får at et uttrykk går mot 2^∞, er da grenseverdien ∞?

1^∞ er jo ubestemt form. Men hva skjer når vi har andre tall enn 1 opphøyd i uendelig? Blir det alltid uendelig? (Untatt 1 og 0)?

duperjulie · 12. desember 2010

Hvis man får at et uttrykk går mot 2^∞, er da grenseverdien ∞?

1^∞ er jo ubestemt form. Men hva skjer når vi har andre tall enn 1 opphøyd i uendelig? Blir det alltid uendelig? (Untatt 1 og 0)?

Edit: Oisann. Var ikke meninga å poste to ganger!

Endret 12. desember 2010 av duperjulie

henbruas · 12. desember 2010

EspenolPSPDS:

$chart?cht=tx&chl=a^n\cdot b^n=(ab)^n$

Endret 12. desember 2010 av Henrik B

wingeer · 12. desember 2010

$chart?cht=tx&chl=\lim_{x \to \infty} a^x$ går mot uendelig med mindre a=0 eller a=1. Endret 12. desember 2010 av wingeer

henbruas · 12. desember 2010

Hvorfor er egentlig ikke $chart?cht=tx&chl=1^{\infty}$ definert? Det virker logisk å anta at det er lik 1.

wingeer · 12. desember 2010

Det ER 1?

Frexxia · 12. desember 2010

Jeg antar at det er snakk om en grenseverdi, den behøver ikke være 1.

Ta f.eks $chart?cht=tx&chl=\lim_{n\to\infty} (1+\frac{1}{n})^n=e$

Det er er altså ikke bokstavelig talt snakk om $chart?cht=tx&chl=\lim_{n\to\infty} 1^n=1$ , men den ubestemte formen $chart?cht=tx&chl=1^\infty$ som fåes fra en grenseverdi der eksponenten går mot uendelig samtidig som basen går mot 1.

Endret 12. desember 2010 av Frexxia

sebjen · 12. desember 2010

Hei, sliter med en oppgave som går ut på brøk med x i nevner

x/x+1 - 1/x = 1

Kan noen hjelpe?

Selvin · 12. desember 2010

Fellesnevner er alltid en veldig god start, du kan jo prøve på det. I dette tilfelelt blir det vel (x+1), hvis jeg forstår det du har skrevet riktig

sebjen · 12. desember 2010

Fellesnevner er alltid en veldig god start, du kan jo prøve på det. I dette tilfelelt blir det vel (x+1), hvis jeg forstår det du har skrevet riktig

Ja, har vel funnet ut av det, men skjønner ikke hva jeg skal gjøre videre.

Nebuchadnezzar · 12. desember 2010

Gange alle ledd med fellesnevner

sebjen · 12. desember 2010

Gange alle ledd med fellesnevner

Men er FN x+1? Hadde vært supert om noen kunne løst den:)

Nebuchadnezzar · 12. desember 2010

Quoter et tidligere innlegg jeg skrev i denne tråden, fremgangsmåten er helt lik

lobfredd feilen din ligger i overgangen fra første til andre linje.

1(x+1) er ikke det samme som (x+1)

Selv beholder jeg alltid brøkene helt til siste linje, men mange jeg kjenner fjerner dem så fort som mulig.Egentlig er jeg litt imot og bruke wolfram alpha, som løsningen på din oppgave var den veldig knudrete og jeg forstod ikke så mye. (Om jeg setter meg inn i tankegangen til en ungdomskole/VG1 elev)

selv prøver jeg alltid og løse oppgaven også sjekker jeg svarene mine =)

$chart?cht=tx&chl= \frac{1}{{x + 2}} - \frac{2}{{x + 1}} = \frac{3}{{x + 2}}$

$chart?cht=tx&chl= - \frac{2}{{x + 2}} - \frac{2}{{x + 1}} = 0$

$chart?cht=tx&chl= - \frac{{2\left( {x + 1} \right)}}{{\left( {x + 2} \right)\left( {x + 1} \right)}} - \frac{{2\left( {x + 2} \right)}}{{\left( {x + 1} \right)\left( {x + 2} \right)}} = 0$

$chart?cht=tx&chl= \frac{{ - \left( {2x + 2} \right) - \left( {2x + 4} \right)}}{{\left( {x + 2} \right)\left( {x + 1} \right)}} = 0$

$chart?cht=tx&chl= \frac{{ - 2x - 2 - 2x - 4}}{{\left( {x + 2} \right)\left( {x + 1} \right)}} = 0$

$- 4x - 6 = 0$

$chart?cht=tx&chl= x = \frac{2}{3}$

Tex kan du lære (og er veldig enkelt og pent) I en annen sticky tråd over denne i samme underforum.

Endret 12. desember 2010 av Nebuchadnezzar

sebjen · 12. desember 2010

?

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Gjest

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Gjest

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Populær nå

Hvem er aktive 0 medlemmer