Den enorme matteassistansetråden

Flin · 20. november 2010

$chart?cht=tx&chl=\lim_{x\to0}\frac{x}{\ln x}=\lim_{x\to0}\frac{x}{\int^{x}_{1} \frac{1}{x} dx}$

Multipliserer med x oppe og nede.

$chart?cht=tx&chl=\lim_{x\to0}\frac{x^{2}}{\int^{x}_{1} 1 dx}=\lim_{x\to0}x^{2}=0$

Nå er jeg ingen matematiker, men det er sånn jeg ville løst det.

wergz · 20. november 2010

Kan noen hjelpe meg med grunnleggende algebra (og parenteser og brøk i algebra) ????

Har prøve om noen dager, og jeg føler meg ikke trygg på dette i det hele tatt! HJELP!

Nebuchadnezzar · 20. november 2010

$chart?cht=tx&chl=x \cdot \int\limits_1^x {\frac{1}{x}dx} \; \ne \; \int\limits_1^x {1dx}$

Flin · 20. november 2010

Var akkurat den delen jeg var litt usikker på, forestilte meg kanskje at lim hjalp til litt. Er kanskje bedre å si at integralet går mot uendelig og at x går mot null slik at du får null over uendelig som blir null.

Endret 20. november 2010 av Flin

maXini · 20. november 2010

Hei, jeg sliter med enda en oppgave.

Her er hele oppgaven. Jeg har løst alle oppgaver utenom f. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal regne dette. Noen som kunne hjelpe meg den?

En kort fasit:

a) Likningen har ingen t løsning, og har ingen felles punkt med planet. l er parallell med planet og ligger utafor.

b) Avstanden mellom linja og planet er 14/kvadratroten av 14

c) Ja, punkt A ligger på l.

d) y=4/3

e) jeg fikk 11/3, men fasiten sier 11/9... Avstanden mellom to punkter vel slik at jeg finner vektor AB først, så tar jeg lengden av den?

Frexxia · 20. november 2010

Hvis det er snakk om $chart?cht=tx&chl=x\to 0^+$ (ensidig grense) så er grensen 0. Telleren går mot $0$ og nevneren mot $chart?cht=tx&chl=-\infty$ .

Endret 20. november 2010 av Frexxia

Altobelli · 21. november 2010

Repeterer sannsynlighet, og har møtt på mitt første hinder i form av Avhengige/uavhengige hendelser.

"Du trekker tilfeldig ett kort fra en kortstook. Undersom om hendelsene er uavhengige"

a) "konge" og "kløver"

I følge fasiten på boken min er disse hendelsene uavhengige. Men hvordan kan det stemme? La oss si at du først trekker en konge, da blir jo sannsynlighet for at ditt neste kort er kløver større/mindre avhengig av hva slags farge kongen har...?

henbruas · 21. november 2010

Jeg tror du misforstår oppgaven. Du trekker ett (1) kort. De spør om hendelsene "kortet er kløver" og "kortet er konge" er avhengige eller ikke.

cuadro · 21. november 2010

Det er riktig som Henrik B sier: Blir sjansen for at det er en kløver endret, bare fordi det er en konge? Og motsatt; blir sjansen for at det er en konge endret fordi det er en kløver? Svaret er nei.

I utgangspunktet har vi 13/52 = 1/4 sjanse for at det er en kløver. Dersom vi vet at kortet er en konge, er det fortsatt 1/4 sjanse for at det er en kløver. Disse er helt uavhengige hverandre. Det motsatte er også, og må også være sant for at hendelsene skal være uavhengige.

compus · 21. november 2010

Repeterer sannsynlighet, og har møtt på mitt første hinder i form av Avhengige/uavhengige hendelser.

"Du trekker tilfeldig ett kort fra en kortstook. Undersom om hendelsene er uavhengige"

a) "konge" og "kløver"

I følge fasiten på boken min er disse hendelsene uavhengige. Men hvordan kan det stemme? La oss si at du først trekker en konge, da blir jo sannsynlighet for at ditt neste kort er kløver større/mindre avhengig av hva slags farge kongen har...?

Når du trekker et kort fra en komplett kortstokk er sannsynligheten for å trekke en konge uavhengig av "fargen". Det samme gjelder sannsynligheten for at du trekker et kort med en bestemt "farge".

Ellers er det slik at dersom du først trekker en kløver som ikke er konge, står sannsynligheten for å trekke kløverkonge i neste trekk ikke i noen særstilling. Trekker du derimot en kløverkonge er selvsagt sannsynligheten for å trekke kløver i neste trekk redusert, men dette er ikke noe som har sammenheng med det opprinnelige spørsmålet.

UriasX · 21. november 2010

Kan noen hjelpe meg med grunnleggende algebra (og parenteser og brøk i algebra) ????

Har prøve om noen dager, og jeg føler meg ikke trygg på dette i det hele tatt! HJELP!

Hadde vært fint om du utdypet dette spørsmålet litt. Kan gi deg grunnreglene, men om det er noe spesifikt du lurer på så får du spørre igjen

I algebra er rekkefølgen på tingene som utføres veldig viktig. Dette er rekkefølgen du skal utføre de vanligste operasjonene:

1. Løs ut parenteser

2. Multipliser/divider

3. Adder/substraher

Et eksempel:

(a(b+c)+d)/e=?

-Her starter du i den innerste parentesen og løser den opp slik at du får tallverdien for b+c.

-Deretter utfører du multiplikasjonen med a.

-Når dette er gjort løser du opp den ytterste parentesen slik at du får verdien av det forrige produktet addert med d.

-Til slutt dividerer du med e

Setter vi: a=1, b=2, c=3, d=4, e=5

får vi at svaret blir 1,8. Prøv det ut og se om du får det samme svaret

Håkon

blured · 21. november 2010

I en klasse er det 18 jenter og 12 gutter.

a) fem elever skal trekkes tilfeldig ut til en muntlig prøve. hvor mange måter kan vi gjøre det på?

b) det blir bestemt at eksamensgruppen skal ha tre jenter og to gutter. hvor mange måter kan vi gjøre det på?

Er litt usikker på hvorfor den fremgangsmåtene som skal brukes på oppgavene faktisk skal brukes/ er litt uenig med fasit. Noen som kan vise utregning, og forklare hvorfor de gjorde slik og slik?

hockey500 · 21. november 2010

totalt 30 elever i klassen. du skal velge ut fem:

30 * 29 * 28 * 27 * 26 / 5! = nCr(30,5) = 142 506

tenk at du har fem plasser. til den første plassen kan du velge blant alle 30, altså 30 muligheter. til neste plass kan du velge blant de 29 resterende, osv. til du har 30*29*28*27*26 måter å fylle plassene på. til slutt deler jeg på 5! fordi det er antall måter de kan sette seg innad i plassene på. for eksempel er "Per, Pål, Hans, Kari, Siri" det samme som "Siri, Kari, Per, Pål, Hans". Dette er et uordnet utvalg (siden vi ikke bryr oss om hvordan de sitter) uten tilbakelegging (siden pål ikke kan velges ut til flere plasser).

Hvis du derimot ønsker at plasseringen SKAL ha noe å si, bruker du nPr og deler IKKE på 5!.

den siste er ikke stort vanskeligere. Du kan velge 3 jenter på nCr(18,3) måter, og for hver av dem kan du velge 2 gutter på nCr(12,2) måter. da er totalt antall kombinasjoner nCr(18,3)*nCr(12,2).

Endret 21. november 2010 av hockey500

blured · 21. november 2010

ok. det jeg gjorde feil var: nCr(18,3) [pluss] nCr (12,2). ganske logisk at en må multiplisere for å komme frem til hvor mange måter det er mulig å sette det samme på når en får tenkt seg litt om.

Altobelli · 21. november 2010

Takk for svar tidligere

Du trekker tilfeldig ett kort fra en kortstokk. Undersøk om hendelsene er uavhengige.

c) "hjerter og "ruter"

Hvordan kan denne være avhengig av den andre? Det er jo ikke større sannsynlighet for at kortet er ruter dersom du vet at det er hjerter..? (Det blir derimot umulig)

the_last_nick_left · 21. november 2010

Nettopp. Hvis du vet at det er hjerter er sannsynligheten null, hvis du ikke vet noe er sannsynligheten 1/4. I og med at de er forskjellige er sannsynlighetene avhengige.

Altobelli · 21. november 2010

Selvsagt. Takker

Nytt spørsmål:

La A og B være hendelser ved et forsøk der P(a)>0 og P(b)>0. Anta at P(B|A)=P(B). Vis da at P(A|B)=P(A). Disse hendelsene må da være uavhengige, men hvordan kan jeg vise det?

Me-here · 21. november 2010

12a i andre - 3a(2a+4)+12a=

Hjelp? Vær så snill å forklar det så jeg skjønner det lett. Går i 9. klasse så ikke forklar supermega vanskelig

DeadManWalking · 21. november 2010

Hva kan man si om konkaviteten til følgende funksjon?

Funksjonen

Det der er altså den dobbelderiverte til en funksjon. Sånn jeg ser det så er den hele tiden positiv. Men den ser ikke sånn veldig konkav opp ut at det gjør noe.

blured · 21. november 2010

Enda et sannsynlighetsspørsmål.

"Stine kjøper en pakke med 20 blomsterløker. På pakken leser hun at spireevnen til løk er 90%.

d) Hvor stor er sannsynligheten for at tallet på løker som spirer, er mindre enn 18, men større eller lik 16 (altså 16 eller 17)."

Skal man ikke simpelthen legge sammen sannsynligheten for at 16 løk spirer og 17 løk spirer? (gjør det, men er visst ikke riktig).

12a i andre - 3a(2a+4)+12a=

Hjelp? Vær så snill å forklar det så jeg skjønner det lett. Går i 9. klasse så ikke forklar supermega vanskelig

12a i andre - 3a(2a+4)+12a =

12a² - 3*2*a*a - 3*4*a + 12*a

Klarer du å videre se hvordan du skal gjøre det? (Om ikke, hvorklar hva jeg gjorde som du er usikker på).

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer