Den enorme matteassistansetråden

Schnell · 26. august 2010

Vi har gitt polynomet P(x)=2x^3 - 7x^2-19x+60

a) Vis at x=4 er eit nullpunkt i P(x), og faktoriser P(x)

A har eg fått til, men så kjem B og c:

b) Løys likninga P(x)= 0 ved rekning

c) Løys uliksapen P(x)<0 ved rekning

Eg veit korleis eg gjer det med forteiknslinjer, men med rekning???

the_last_nick_left · 26. august 2010

Fortegnslinjer er regning.. Har du fått til b)? Det er bare å bruke abc-formelen på den andregradslikningen du sitter igjen med etter å ha "faktorisert ut" (x-4).

Schnell · 26. august 2010

okei!!! Takk, så når eg løyser likningane med ulikskapar så løyser eg altså oppgåva rektig? det er ikkje noke sånn at eg berre reknar ut ulikskapen med å sette det opp som ei likning???

Boneraw · 26. august 2010

Hei!

Kan noen hjelpe meg med å sette opp hvordan man løser denne:

3^x - 3^x-2 = 24

PFT

Jaffe · 26. august 2010

Går ut i fra at du mener $chart?cht=tx&chl=3^x - 3^{x-2} = 24$ ?

Bruk potensregelen $chart?cht=tx&chl=a^{b-c} = \frac{a^b}{a^c}$ til å skrive om det ene leddet på venstresiden:

$chart?cht=tx&chl=3^x - \frac{3^x}{3^2} = 24$

$chart?cht=tx&chl=3^x - \frac{3^x}{9} = 24$

Nå kan du trekke sammen på venstre side. Ser du hvordan?

Boneraw · 26. august 2010

Ja, det stemmer.

Er ca 3 år siden jeg hadde matte, så merker det skranter mange plasser.

Skjønte det så langt, men neida, hvordan trekker man det sammen?

Takk for hjelp!

Jaffe · 26. august 2010

Du har én stk $3^x$ minus en niendedels $3^x$ .

$chart?cht=tx&chl=1 - \frac{1}{9} = \frac{8}{9}$ , så du har altså $chart?cht=tx&chl=\frac{8}{9} 3^x$ på venstre side.

Nå må du få $3^x$ alene på venstre side og da er du snart i mål.

wingeer · 26. august 2010

Har store problemer med å forstå et resonnement i Kreyszig. Det omhandler Laplace-transformasjoner, enhetsstegfunksjonen(?) og såkalt "time shifting".

$chart?cht=tx&chl=\mathcal{L} \{ \frac{1}{2}t^2 u(t-1) \} = \mathcal{L} \{ \frac{1}{2}(t-1)^2 + (t-1) + \frac{1}{2} \}$ .

Noen som kan hjelpe meg med å se hva som har blitt gjort? Det står i teksten over at vi må skrive om fra f(t) til f(t-a)u(t-a), hvor f(t) er den funksjonen vi utfører Laplace-transformasjonen på.

Jeg har òg litt problemer med å se hvordan $chart?cht=tx&chl=\int_0^{\infty} g(t) \delta (t-a) dt = g(a)$ . Hvor $chart?cht=tx&chl=\delta (t-a)$ er Diracs deltafunksjon

Boneraw · 26. august 2010

Du har én stk $3^x$ minus en niendedels $3^x$ .

$chart?cht=tx&chl=1 - \frac{1}{9} = \frac{8}{9}$ , så du har altså $chart?cht=tx&chl=\frac{8}{9} 3^x$ på venstre side.

Nå må du få $3^x$ alene på venstre side og da er du snart i mål.

jess, da står jeg med:

3^x = 24/(8/9)

eller

3^x = 27

Skjønner ikke hva neste steg før svaret er. (skjønner jo selvsagt hva svaret er, men det er regnemetoden jeg sliter med.

the_last_nick_left · 26. august 2010

Psst: Logaritmer.. :thumbup:

New_Game · 26. august 2010

Trenger litt hjelp med denne integrasjonsoppgaven:

$chart?cht=tx&chl=\int_0^4 x\sqrt{x} \, \mathrm{d}x$

Kan vel skrives om til:

$chart?cht=tx&chl=\int_0^4 x*x^{\frac{1}{2}} \, \mathrm{d}x$

Men får ikke til noe mer likevel.

Trenger vel i grunn mest hjelp til å integrere funksjonen, tror jeg skal klare resten selv

wingeer · 26. august 2010

$x sqrt{x} = x^{3/2}$ . Endret 26. august 2010 av wingeer

New_Game · 26. august 2010

Takk! Typisk at jeg skal overse noe sånnt :innocent:

Altobelli · 26. august 2010

Hei! Sliter med en oppgave:

En bil starter fra ro med aks. 2 m/s^2. Finn farten etter 4s

(Det blir 8 m/s)

Etter 12s blir farten jevn. Hva er akselerasjonen da? (Fant ut at den fremdeles var 2 m/s^2 ved hjelp av en av de kinematiske grunnligningene - men det kan vel umulig stemme?

Hvor langt går bilen f.o.m det 13s t.o.m det 17s?

Endret 26. august 2010 av mentalitet

Jaffe · 26. august 2010

Akselerasjon er per definisjon endring i fart. Hvis farten er jevn, er det noen endring da?

Altobelli · 26. august 2010

Nei - det tenkte jeg også på, men da er vel farten også jevn 24 m/s fra 12s-17s?

Jaffe · 26. august 2010

Ja, det står jo ikke at det skjer noe videre med farten etter 12s.

DeadManWalking · 26. august 2010

Noen som kan forklare meg hvordan man regner ut argumentet til et komplekst tall som ikke ligger i første kvadrant i det komplekse planet? Jeg kan bruke arctan for å finne vinkelen når den er mindre enn 90 grader. Over det så blir det bare rot i sakene

Edit: wolframalpha klarer det jo!!! Omg.

Endret 26. august 2010 av Algific

Jaffe · 26. august 2010

Det er ikke så vanskelig uten wolfram heller. Finn $chart?cht=tx&chl=\arctan\left(|\frac{b}{a}|\right)$ . Da finner du argumentet til et tall $z'$ i første kvadrant. Nå gjør du følgende:

- Hvis tallet ditt er i andre kvadrant, blir argumentet $chart?cht=tx&chl=\arg(z) = 180^\circ - \arg(z')$

- Hvis tallet ditt er i tredje kvadrant, blir argumentet $chart?cht=tx&chl=\arg(z) = 180^\circ + \arg(z')$

- Hvis tallet ditt er i fjerde kvadrant blir argumentet $chart?cht=tx&chl=\arg(z) = 360^\circ - \arg(z')$

Tegn litt i et koordinatsystem med reell og imaginær akse så ser du sikkert hvordan/hvorfor.

Her går jeg forresten ut i fra at du er pålagt å oppgi argumentet innafor 0 til 360 grader (evt 0 til 2 pi).

Imaginary · 26. august 2010

Har store problemer med å forstå et resonnement i Kreyszig. Det omhandler Laplace-transformasjoner, enhetsstegfunksjonen(?) og såkalt "time shifting".

$chart?cht=tx&chl=\mathcal{L} \{ \frac{1}{2}t^2 u(t-1) \} = \mathcal{L} \{ \frac{1}{2}(t-1)^2 + (t-1) + \frac{1}{2} \}$ .

Noen som kan hjelpe meg med å se hva som har blitt gjort? Det står i teksten over at vi må skrive om fra f(t) til f(t-a)u(t-a), hvor f(t) er den funksjonen vi utfører Laplace-transformasjonen på.

De har bare skrevet om kvadradet fra t -> t - 1 (hvilket er hensiktsmessig ved bruk av Heaviside). Du har nok en skrivefeil i uttrykket, - det skal være:

$chart?cht=tx&chl=\mathcal{L} \{ \frac{1}{2}t^2 u(t-1) \} = \mathcal{L} \{ \[\frac{1}{2}(t-1)^2 + (t-1) + \frac{1}{2}\]u(t-1) \}$

Jeg har òg litt problemer med å se hvordan $chart?cht=tx&chl=\int_0^{\infty} g(t) \delta (t-a) dt = g(a)$ . Hvor $chart?cht=tx&chl=\delta (t-a)$ er Diracs deltafunksjon

Du kan vel se på den der som en definisjon av deltafunksjonen. Det er flere måter å representere den på, blant annet er den deriverte av Heaviside sprangfunksjonen lik deltafunksjonen.

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer