Tosha0007 Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 Schnell: Kan du snu på problemstillinga å finne kva sannsynet for at han ikkje vinn? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 Først av alt: Du sier oppgaven er umulig å regne ut, - er det ikke da litt frekt å si "plz, svar fort"? Hint: Sannsynligheten for å vinne på minst ett lodd = 100 % - sannsynligheten for å ikke vinne på noen lodd. Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 (endret) 1 - sannsynligheten for ikke å vinne på noen av loddene EDIt_ for sen Endret 17. august 2010 av Nebuchadnezzar Lenke til kommentar
Schnell Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 sorry, skreiv feiil, meinte: Kva er sannsynet for at han vinn på nøyaktig eitt lodd?? Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 (endret) La oss si vi skulle finne sannsynligheten for å vinne i lotteri a, og kun lotteri a. Da ville sannsynligheten vært slik: Der store bokstaver markerer hendelser som ikke intreffer. Klarer du nå å finne svaret? Tips: Kun lotteri a er en av tre muligheter for kun ett lotteri. Hva er sannsynligheten for de to andre? Endret 17. august 2010 av cuadro Lenke til kommentar
Schnell Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 hmm.. gangar eg berre alle talla?? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 Sannsyngligheten for å vinne på ett lodd: P(vinner bare på lodd 1) + P(vinner bare på lodd 2) + P(vinner bare på lodd 3). Eksempelvis er P(vinner bare på lodd 1) = P(vinner på lodd 1) * P(vinner ikke på lodd 2) * P(vinner ikke på lodd 3). Lenke til kommentar
Schnell Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 :O Køddar du? Måeg sitte å gange alt 3 gogner? ... jaja takk for hjelpa!! fatta no Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 17. august 2010 Del Skrevet 17. august 2010 (endret) O.k., jeg skal prøve å forklare dette godt da, så du forstår en lignende problemstilling til en annen gang: For å finne ut sannsynligheten av en rekke hendelser som må skje til "samme tid", multipliserer vi sannsynligheten for hver og en hendelse. I eksempelet for sannsynligheten for at kun lodd a vinner, må lodd a treffe, lodd b og c må bomme. Multiplisér disse forskjellige sannsynlighetene. Dog, for å finne sannsynligheten av en rekke ulike, alternative hendelser, summerer vi sannsynlighetene for alle hendelsene. I eksempelet er det altså ikke bare lodd a som kan treffe. Vi kan også ha at bare lodd b treffer, eller bare lodd c. Vi må altså finne ut sannsynligheten for at kun lodd a treffer, for at kun lodd b treffer, og for at kun lodd c treffer. Deretter summerer vi alle disse mulige hendelsene som svarer til problemstillingen. Forstår du nå? Edit: For sen. Endret 17. august 2010 av cuadro 1 Lenke til kommentar
NevroMance Skrevet 18. august 2010 Del Skrevet 18. august 2010 Schnell: Ja, du må nok gjøre tre slike regnestykker. Ser ikke helt det store problemet med det da? Hvis sannsynligheten er den samme for alle hendelsene på alle loddene kan du jo ta en snarvei da. Hvis det er samme sannsynlighet for alle hendelsene vil nemlig P(vinner på lodd 1) = P(vinner på lodd 2) = P(vinner på lodd 3) og du trenger derfor kun regne ut en av de og gange med 3. Lenke til kommentar
Gjest Skrevet 18. august 2010 Del Skrevet 18. august 2010 (endret) Noen som kan gi meg en liten introduksjon til vektorer? Boken min nekter å gjøre dette med vektorer klart for meg. Hva er en vektor? Hvordan bruker man den i praksis? Hva gjør vektorregning bedre enn andre typer regning? Blablabla... Har virkelig problemer med å forstå vektorer og regning som medfølger, og då eg ikkje eingong forstår kva poeng dei har så er det veldig demotiverande å jobbe med dei... EDIT: R1 matte om noen lurer. Endret 18. august 2010 av Gjest Lenke til kommentar
madsc90 Skrevet 18. august 2010 Del Skrevet 18. august 2010 (endret) I matte har du to typer verdier; skalarer og vektorer. Skalarer kjenner du fra før (dog sikkert ikke navnet). Skalarer har kun størrelse (fra -uendelig til +uendelig). To-dimensjonale vektorer har både størrelse og retning. Eksempler på skalarer: Temperatur, vekt, antall. Eksempler på vektorer: Fart, akselerasjon, kraft. Mens skalarer uttrykkes ved hjelp av ett tall, må vektorer uttrykkes ved flere, da du må få frem både lengden på vektoren, og retningen. Det er vanlig å skrive vektorer med klammeparantes og lengden i henholdsvis x- og y-retning (eks: [1,2]). Man pleier også å tenge vektorer som piler i koordinatsystemer. Hvis du har en vektor som går fra origo til et punkt (a,b), er vektoren [a,b]. Eksempelvis er vektoren fra origo til (2,0) [2,0]. Lengden/størrelsen på vektoren er 2, og retningen er langs x-aksen. Vektorer er uavhengige av hvor du plasserer dem. Vektoren over, [2,0], kan like gjerne gå fra (-198,34) til (-196,34), som enhver annen tenkelig startpossisjon. Vektorer brukes masse innen geometri, og kan brukes for å finne lengder, vinkler osv. Noen regnestykker er betydelig enklere (eller i det hele tatt mulig) dersom man bruker vektorregning i stedet for vanlig geometri/trigonometri. Vektorer brukes også mye innen mekanikk, så hvis du skal ta fysikk 1, vil du bli godt kjent-, og bli glad i dem. Dersom du lurer på vektoren fra ett punkt (a,b) til et annet (c,d), tar du endepunktet minus starpunktet, og får [c-a,d-b]. Lengden til en vektor [a,b] er rotenav(a^2+b^2). Tegn den opp i et koordinatsystem og tenk pytagoras. En vektor [a,b] + en annen [c,d] er [a+c,b+d] En vektor [a,b] - en annen [c,d] er [a-c,b-d] (Du legger sammen x-verdiene for seg, og y-verdiene for seg). Jeg kan holde på hele natta og skrive flere spennende ting om vektorer, men det er bedre om jeg legger meg, og du leser i boka i stedet. Vektorer er noe av det morsomste innen alt av matte, og jeg har kost meg masse med dem. På høyere nivåer brukes vektorer og vektordiagrammer blant annet til værmeldingssystemer, strømninger osv. Endret 18. august 2010 av madsc90 Lenke til kommentar
Ozwald Skrevet 18. august 2010 Del Skrevet 18. august 2010 (endret) Sliter litt med en oppgave her, virker som jeg nesten har det men er en liten ting som jeg ikke forstår.. Oppgaven lyder; 5x^2-50x+125 = 0 Hvor x = 5 og x = 8, greit nok, men her kommer den vanskelige delen; for at stykket skal gå opp med x=8, må helestykket være i en annen ukjent number base(alt over base 9,f.ex 10,11,12 eller 13). Hvordan skal jeg gå frem med dette? Jeg har kommet frem til at det er noe lignende; B = ukjent base 5Bx^2-5B+1B^2+2B+5=0 Men så går det i surr når jeg skal løse det... Noen som har en idè om hvordan det kan gå opp? Takk! Endret 19. august 2010 av Ozwald Lenke til kommentar
madsc90 Skrevet 18. august 2010 Del Skrevet 18. august 2010 Hvilket trinn går du? Lenke til kommentar
Ozwald Skrevet 18. august 2010 Del Skrevet 18. august 2010 Jeg? Går på universitet, men denne oppgaven skal ikke høre til å være veldig krevende innen mattekunnskaper, er for introduksjon til andre tallsystemer. Lenke til kommentar
lolbits Skrevet 19. august 2010 Del Skrevet 19. august 2010 (endret) Edit:Sein... Endret 19. august 2010 av lolbits Lenke til kommentar
NevroMance Skrevet 19. august 2010 Del Skrevet 19. august 2010 Sliter litt med en oppgave her, virker som jeg nesten har det men er en liten ting som jeg ikke forstår.. Oppgaven lyder; 5x^2-50x+125 = 0 Hvor x = 5 og x = 8, greit nok, men her kommer den vanskelige delen; for at stykket skal gå opp med x=8, må helestykket være i en annen ukjent number base(alt over base 9,f.ex 10,11,12 eller 13). Hvordan skal jeg gå frem med dette? Jeg har kommet frem til at det er noe lignende; B = ukjent base 5Bx^2-5B+1B^2+2B+5=0 Men så går det i surr når jeg skal løse det... Noen som har en idè om hvordan det kan gå opp? Takk! Det du kan er å konvertere de tallene som er over basetallet ditt til base 10 og sjekke om det fungerer med tallet 8 da. Siden oppgaven Det vil si at første delen alltid kan stå, siden tallet kun er 5, så du må kun konvertere 50 og 125. Lenke til kommentar
Schnell Skrevet 19. august 2010 Del Skrevet 19. august 2010 HEizann folkens!! Skikkelig bra tråd dette ass! Har et prob: Hvor mange tall mellom 0 og 100 inneholder bare sifrene 1, 3 og 5? Hvorfor er det ikke bare å ta 3^10 liksom? Eller hvordan gjør jeg det? Og: Hvor mange forskjellige bilnummer går det an å sette sammen i Norge når bilnummeret skal bestå av to bokstaver fra det engelske alfabetet og deretter et femsifret tall? Er det ikke bare å ta 26^2 + 9^5?? Men dt blir feil svar lizzom, så fatter ikke Lenke til kommentar
the_last_nick_left Skrevet 19. august 2010 Del Skrevet 19. august 2010 (endret) Første oppgave er jo bare å telle.. I andre oppgaven må du gange dem, ikke legge dem sammen. I tillegg er det 99999 alternative tall, ikke 9^5. (Hvis vi går ut fra at 00000 ikke er et alternativ.) Endret 19. august 2010 av the_last_nick_left Lenke til kommentar
Schnell Skrevet 19. august 2010 Del Skrevet 19. august 2010 hæ+? svaret skal verte 60 840 000 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå