Den enorme matteassistansetråden

Gyr0 · 27. januar 2010

Har et lite problem med kompleks regning her. En stund siden jeg har hatt det.

Starter med dette utrykket:

$chart?cht=tx&chl=Z_0 = sqrt(\frac{ R + jwL}{\ G + jwC}$

Realdelen vet jeg at jeg fått riktig, men er ikke helt sikker på imaginærdelen. Jeg får hvertfall dette utrykket under her etter å ha brukt den kompleks konjugerte. Blir det riktig? Noen som tar utfordringen ?

$chart?cht=tx&chl= sqrt(\frac{ -jw(LG-CR)}{\ G^2w^2C^2}$

Btw, jeg er hvertfall vant med å bruke j istedenfor i for imaginære tall.

Endret 27. januar 2010 av Gyr0

US4 · 28. januar 2010

Løst

Endret 28. januar 2010 av US4

kinetic17 · 28. januar 2010

En rett linje har parameterframstillingen: x = 3 - 4t, y = 1 + 2t, z = -2 + t

P = (-1, 2, 5)

Planet A: x - 2y + 8z + 15 = 0

Bestem koordinatene til fotpunktet G for normalen fra punktet P ned på planet A.

Hvordan går jeg frem her?

På forhånd takk for svar!

Raspeball · 28. januar 2010

Er det noen som har peiling på et godt program som kan brukes til å skissere kvadratiske overflater i rommet? I et emne jeg har nå, MA1103 flerdimensjonal analyse, kunne det virkelig vært greit å ha et slikt program en gang iblant. Det blir fort fryktelig abstrakt. F.eks å skissere x^2 - y^2.

Det meste dere gjør i MA1103 skal gå helt fint å skisse i Maple (tror også dere har obligatoriske Maple-øvinger i det faget.). Se forøvrig denne siden for grunnleggende innføring og mange gode tips, på norsk!

(Maple henter du gratis fra progdist. Antar uten videre at du studerer ved NTNU, basert på fagkoden.)

wingeer · 28. januar 2010

Det stemmer. Vi har både Maple-øvinger, og jeg studerer ved NTNU.

Tusen takk for råd!

Janhaa · 28. januar 2010

En rett linje har parameterframstillingen: x = 3 - 4t, y = 1 + 2t, z = -2 + t
P = (-1, 2, 5)

Planet A: x - 2y + 8z + 15 = 0

Bestem koordinatene til fotpunktet G for normalen fra punktet P ned på planet A.

Hvordan går jeg frem her?

På forhånd takk for svar!

har svart deg på realisten.com

Ufrisk · 28. januar 2010

Når joddamp blir ledet over sølv, danner det seg på sølvet en hinne av sølvjodid. Etter hvert

som hinnen blir tykkere har joddampen vanskeligere for å reagere med sølvet. Anta at dette

fører til at hinnens tykkelse øker med en hastighet som ved ethvert tidspunkt er omvendt

proporsjonal med tykkelsen. Til å begynne med (t = 0) er det ingen hinne på sølvet. Etter

tiden τ er hinnens tykkelse lik δ.

Når er hinnens tykkelse lik 2δ?

Det er snakk om newtons avkjølingslov. Jeg får ikke til å sette opp riktig formel i starten, noen som kan sparke meg i gang?

wingeer · 28. januar 2010

Litt vanskelig å forstå, virker som om ordene tykkelise blir brukt om hverandre her. Men det virker for meg, at det blir noe lignende $chart?cht=tx&chl=y=\frac{1}{y_o * e^{kt}}$

the_last_nick_left · 28. januar 2010

Det er et eller annet muffens med den oppgaven. Hvis hastigheten tykkelsen øker med er omvendt proporsjonal med tykkelsen, kan ikke tykkelsen være null i starten, da ville økningen være uendelig.. Du må da ha et startpunkt forskjellig fra null?

Ufrisk · 28. januar 2010

Det er en oppgave hentet ordrett fra en øving ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Den skal være løselig, men jeg forstår ikke helt hvordan man skal gå videre ut i fra det man får oppgitt i teksten .. :hrm:

Frexxia · 28. januar 2010

Det er en oppgave hentet ordrett fra en øving ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Den skal være løselig, men jeg forstår ikke helt hvordan man skal gå videre ut i fra det man får oppgitt i teksten ..

Teksten er jo ganske klar.

p><p>

der b er tykkelsen

Jeg får t=4T

shiznit87 · 29. januar 2010

trenger hjelp med to oppgaver, er ikke helt god på logarimer:

1) 5^2x - 4*5^x + 3 = 0

2) lg x - lg (3x - 1) = 2

har log. reglene, men hvordan skal de anvendes her?

hvis noen kan fortelle meg hvordan jeg går fram, ville jeg satt stor pris på det:)

hli · 29. januar 2010

På den første setter du u=5^x, og løser den som en annengradsligning for u. Så finner du x fra tallet du får som u.

På den andre benytter du at lga-lgb=lg(a/b), dvs lg x - lg (3x-1) = lg[x/(3x-1)]

shiznit87 · 29. januar 2010

På den første setter du u=5^x, og løser den som en annengradsligning for u. Så finner du x fra tallet du får som u.

På den andre benytter du at lga-lgb=lg(a/b), dvs lg x - lg (3x-1) = lg[x/(3x-1)]

skjønner ikke en dritt..

1) slik at: u^2-4u+3=0 ? hva gjør jeg med u=1 og u=3 ?

2) og hva gjør jeg med lg[x/(3x-1)]=2 ?

hli · 29. januar 2010

1: Det er riktig, ja.

u=5^x, det vil si at du får to løsninger:

u=1=5^x gir at x=log₅1 gir x=0

samme fremgangsmåte for u=3

2:

Ta 10 opphøyd i hver side, dvs 10^lg[x/(3x-1)]=10^2=100, dvs:

x/(3x-1)=100

Endret 29. januar 2010 av hli

The_shooter · 29. januar 2010

Trenger litt hjelp her, jeg lurte på hvem av de var P(x), og Q(x), klarer ikke å formulere den sånt.

Menningen med oppgaven er å utledde generele løsningen til likningen.

Takk for all hjelp =).

shiznit87 · 29. januar 2010

1: Det er riktig, ja.

u=5^x, det vil si at du får to løsninger:

u=1=5^x gir at x=log₅1 gir x=0

samme fremgangsmåte for u=3

2:

Ta 10 opphøyd i hver side, dvs 10^lg[x/(3x-1)]=10^2=100, dvs:

x/(3x-1)=100

ah, tusen takk!

Daniel · 30. januar 2010

Trenger litt hjelp her, jeg lurte på hvem av de var P(x), og Q(x), klarer ikke å formulere den sånt.

Menningen med oppgaven er å utledde generele løsningen til likningen.

Takk for all hjelp =).

Det der er en homogen første ordens separabel diff-likning. Få alle x-er på en side, alle y-er på den andre, og integrer.

Ståle · 30. januar 2010

dy/dx, eller Leibniz notasjonen som den så pent heter, er en annen skrivemåte for den deriverte. For å kunne forstå Leibniz notasjonen må man faktisk forstå hva den deriverte er matematisk. Dette er noe faktisk svært mange som kan å derivere faktisk ikke gjør siden evnen til å kunne derivere ikke er avhengig av en forståelse av derivasjon.

Definisjonen av den deriverte er som du kanskje husker et grenseverdiutrykk hvor du ser på delta y delt delta x når delta x går mot null. Når denne delta x går blir infetesimal liten (et abstrakt som beskriver det nærmeste man kommer null uten å faktisk bli null) endres skrivemåten fra delta x til dx. Tilsvarende endres også delta y over brøkstreken til dy.

Du får da at definisjonen av den deriverte er lik dy/dx (setter du det opp på papir ser du det kanskje lettere).

Skrivemåten har ganske lite for seg når man bare bedriver standard derivering, men når man skal derivere implisitt, integrere, osv. er den helt essensiell.

Noen som greier å forklare det til meg på en enda enklere måte?

Mest men hensyn på hvordan man regner med dx etc i selve regnestykket, bytter ut dx med du for å finne svaret (eller noe sånt), hvorfor er det dy/dx i derivasjon, og hvorfor er det *integraltegn* 2x dx i integrasjon?

Altobelli · 30. januar 2010

Har ulikheten: x^2-4x+K (er lik, eller det samme som) 0

For hvilke verdier av K har ulikheten

A) Ingen løsning

b) én løsnining

i A-oppgaven fant jeg at svaret enten måtte være: alle verdier under null, og alle verdier over 4 - noe som ikke stemmer med fasiten

i B-oppgaven mener jeg at det både kan være 0 og 4.

Noen som gidd å sjekke?

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer