Den enorme matteassistansetråden

GrandMa · 15. desember 2009

$chart?cht=tx&chl=D(p)= \frac {p^2}{400}-3p+900 \rightarrow D \prime(p)= \frac{p-600}{200}$

$chart?cht=tx&chl=S(p)= \frac {p^2}{600}+ \frac {5p}{3} \rightarrow S \prime (p)= \frac{p+500}{300}$

Ser dette riktig ut? Har hatt eksamen og lurer på hvordan det gikk. Tror jeg står hvertfall.

Endret 15. desember 2009 av GrandMa

EB_Veyron · 15. desember 2009

S(p) er korrekt, men D(p)er feil. Du får bare D'(p) = p/200

GrandMa · 15. desember 2009

Skrev feil. Ser den riktig ut nå?

Torbjørn T. · 15. desember 2009

Ja, no er det rett.

svelemoe · 15. desember 2009

Eg er elendig på firkantkonstruksjon.

"oppgåve 19

a)Konstruer trekanten ABD der AB=10,0cm og vinkel A = 45° . ED er midtnormalen på AB.

Vinkel BDC = vinkel DB = 60°

b)Konstruer heile firkanten ABCD

Eg har komt meg så langt:

Har eg i det heile tatt gjort det rett? Kva er framgangsmåten vidare? Kan dykk forklare korleis og kvar eg skal lage ein vinkel når det står BDC er 60° ?

Evast · 15. desember 2009

Trenger hjelp med å finne den horisontale asymptoten i en rasjonal funksjon.

Oppgaven lyder:

Funksjonen f(x) er gitt ved

f(x) = (x+3)/(X-2)

a) Finn bruddpunktet til f.

Hva er likningen for den vertikale asymptoten

Det jeg har kommet frem til (riktig?):

Bruddpunkt=2

X=2

b) Hva skjer med funksjonsverdiene når x har stor tallverdi?

Hva blir likningen for den horistontale asymptoten.

Trenger da hjelp med b).

Eksempelet lyder:

f(x) = (2x+1)/(x-1)

[...](Viser hvordan man regner ut den vertikale asymptoten).

Nå ser vi hva som skjer med funksjonsverdiene for store tallverdier av x.

Det kan se ut som om funksjonsverdiene nærmer seg 2 for store tallverdier av x. Det kan vi også finne ved regning. Når x har stor tallverdi, er brøken (2x+1)/(x-1) omtrent lik (2x)/(x). Da er:

f(x) = (2x+1)/(x-1) ~ (2x)/(x) = 2/1 = 2

Dette viser at f(x) er nær 2 når x blir et stort tall. For store tallverdier av x vil grafen nærme seg linja y=2.

Endret 15. desember 2009 av Evast

GrandMa · 15. desember 2009

Du må finne grenseverdien. Linken hjelper deg nok.

http://www.aft.hist.no/iaf/fag/ro010f/1FC/.../asymptoter.pdf

Frexxia · 15. desember 2009

Ta grenseverdien og del på høyeste potens (i nevneren) i telleren og nevneren

$mimetex.cgi?x\to\infty$ går det andre lettet mot 0, og man står igjen med 1.

Endret 15. desember 2009 av Frexxia

Evast · 15. desember 2009

Tror jeg skjønte det.

Endret 16. desember 2009 av Evast

WASD · 16. desember 2009

Oppgaven: 3(5y-2) / 4- 1/4 x 5(y - 3) / 3 = y/3 + 3

Mitt svar: 3(5y-2) / 4- 1/4 x 5(y - 3) / 3 = y/3 + 3

15y-6/4 - 1/4 x 5y-3/3 = y/3+ 3 Ganger med fellesnevner 12 og forkorter.

4x-18-3(20y-12)=4y+36

4y-18-60y+36=4y+36

4y-4y-60y=36-36+18

60y/60= 19/60

y= 19/60

Fasiten sier svaret skal bli: y=13/12

Hva har jeg gjort feil?

Torbjørn T. · 16. desember 2009

Du har gjort noko feil når du ganga med 12.

p><p>

EB_Veyron · 16. desember 2009

Det jeg ville gjort var å droppe fellesnevner og bare gange ut parenteser/brøker.

Dvs

3/4*(5y-2)-(5/(3*4))*(y-3)=y/3+3

Som gir:

(15/4)y-1,5-(5/12)y+5/4=(1/3)y+3

Så kan du bare summere y'er og konstanter og løse ut y.

cuadro · 16. desember 2009

Innlegg slettet

Endret 16. desember 2009 av cuadro

Haawy · 16. desember 2009

Jeg har oppgave jeg sliter litt med her... Driver med vektorer og har skjønt det meste til nå, men her sitter jeg virkelig fast. Aner ikke hva jeg skal gjøre .

Dette er oppagven:

Tegn en vilkårlig firkant ABCD. Kall midtpunktene på sidene for E, F, G og H. Bruk vektorrgning til å vise at firkanten EFGH er et parallellogram.

Jeg veit hvordan å regne vektoren til et midtpunkt, men veit ikke hvordan jeg kan bruke det til å bevise parallellomgrammet. Eller skal jeg bruke det i det hele tatt?

Endret 16. desember 2009 av Haawy

Xell · 17. desember 2009

Jeg har oppgave jeg sliter litt med her... Driver med vektorer og har skjønt det meste til nå, men her sitter jeg virkelig fast. Aner ikke hva jeg skal gjøre .
Dette er oppagven:

Tegn en vilkårlig firkant ABCD. Kall midtpunktene på sidene for E, F, G og H. Bruk vektorrgning til å vise at firkanten EFGH er et parallellogram.

Jeg veit hvordan å regne vektoren til et midtpunkt, men veit ikke hvordan jeg kan bruke det til å bevise parallellomgrammet. Eller skal jeg bruke det i det hele tatt?

Parallellogram beviser man ved å bevise at to og to sider tenges med samme vektor. I dette til fellet skal du bevise at

p><p>

Viktig å huske her er at

p><p>

(gjelder alle midpunktene)

Jeg ser for meg en firkant der E er midtpunkt på AB, F er midtpunkt på BC, G er midtpunkt på CD og H er midtpunkt på AD

Setter opp for det frøst uttrykket;

p><p>

Nå kan du bevise det andre uttrykket så har du bevist at det er et parallellogramm.

Endret 17. desember 2009 av Xell

Benjamin · 17. desember 2009

Har en oppgave jeg sliter med, egentlig ikke skolerelatert, men en oppgave i Illustrert Vitenskap der måten de har løst den på i fasiten i utgangspunktet ser riktig ut for meg, men den blir logisk helt feil:

Forestill deg jorden som en perfekt sirkel og omkretsen som et belte som er spent rundt jorden. Forleng beltet med 2 meter og løsne det fra jorda slik at avstanden fra jorda ut til beltet er den samme hele veien rundt. Hvor stor er avstanden fra jorda ut til beltet?

Løsning (i følge bladet): (z = avstand fra jorda til beltet, og r = jordas radius) de bruker standard omkretsformel for sirkel

(2*pi*(r+z))-(2*pi*r)=2

((2*pi*r)+(2*pi*z))-(2*pi*r)=2

2*pi*z=2

pi*z=1

z=1/pi=0,32

Denne formelen er helt uavhengig av radiusens lengde, og det virker rart for meg, siden det, i følge formelen, skjer like stor forskjell på radiusens lengde om man forlenger omkretsen til en tennisball og jorda med like mye.

Benjamin · 17. desember 2009

Eg er elendig på firkantkonstruksjon.
"oppgåve 19

a)Konstruer trekanten ABD der AB=10,0cm og vinkel A = 45° . ED er midtnormalen på AB.

Vinkel BDC = vinkel DB = 60°

b)Konstruer heile firkanten ABCD

Eg har komt meg så langt:

Har eg i det heile tatt gjort det rett? Kva er framgangsmåten vidare? Kan dykk forklare korleis og kvar eg skal lage ein vinkel når det står BDC er 60° ?

Siden vinkel BDC har et ben som går mellom B og D, så kan du begynne med å tegne en strek mellom de to. Så må du konstruere en 60 graders vinkel, det gjør det ved å lage en bue med passeren som du er sikker på er minst 60 grader og krysser linja BD, så tar du passeren, uten å endre vinkelen på den, og setter den i punktet der bua du nettopp tegna, krysser BD. Så tegner du en ny bue som krysser bua du nettopp tegna, du trekker så en strek mellom D og det krysset du nettopp lagde, langs denne linja er C.

Så er det litt ufullstendig det du har skrevet siden det står "vinkel BDC = vinkel DB = 60grader" Man kan ikke ha en vinkel som er DB, det må være et punkt til, så jeg går ut i fra at den er DBC siden det virker mest sannsynlig i denne sammenheng. Da er det bare å gjøre samme prosessen igjen, men ta utgangspunkt i B, da vil den nye linja krysse den du tegna i stad i punkt C. BCD vil da også være en likesidet trekant.

Henrik™ · 19. desember 2009

Har en oppgave jeg sliter med, egentlig ikke skolerelatert, men en oppgave i Illustrert Vitenskap der måten de har løst den på i fasiten i utgangspunktet ser riktig ut for meg, men den blir logisk helt feil:

Forestill deg jorden som en perfekt sirkel og omkretsen som et belte som er spent rundt jorden. Forleng beltet med 2 meter og løsne det fra jorda slik at avstanden fra jorda ut til beltet er den samme hele veien rundt. Hvor stor er avstanden fra jorda ut til beltet?

Løsning (i følge bladet): (z = avstand fra jorda til beltet, og r = jordas radius) de bruker standard omkretsformel for sirkel

(2*pi*(r+z))-(2*pi*r)=2

((2*pi*r)+(2*pi*z))-(2*pi*r)=2

2*pi*z=2

pi*z=1

z=1/pi=0,32

Denne formelen er helt uavhengig av radiusens lengde, og det virker rart for meg, siden det, i følge formelen, skjer like stor forskjell på radiusens lengde om man forlenger omkretsen til en tennisball og jorda med like mye.

Stemmer nok det der, her er det bare snakk om forlengelsen, så det blir uavhengig av hvor langt beltet var fra før av.

Nebuchadnezzar · 19. desember 2009

Kan noen forklare meg hvorfor

$chart?cht=tx&chl=\int_{-\infty}^{\infty}{\frac{1}{x^2+1}} \, = \, \pi$

Frexxia · 19. desember 2009

Det blir jo $mimetex.cgi?2\cdot\lim_{x\to\infty}{\arctan{x}}=\pi$

Endret 19. desember 2009 av Frexxia

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer