Den enorme matteassistansetråden

[2bb1]

Tenkte på selve eksamene. Varer den 30 minutt eller 45?

[Juden]

Tenkte på selve eksamene. Varer den 30 minutt eller 45?

30 min

[2bb1]

Okei. Var nemlig 45 minutter praktisk-muntlig-eksamen i bl.a. markedsføring, så noen mente det var det i matte r2 også. Men da er det jo greit.

[Juden]

Okei. Var nemlig 45 minutter praktisk-muntlig-eksamen i bl.a. markedsføring, så noen mente det var det i matte r2 også. Men da er det jo greit.

Har eksamen jeg også i r-matte på tirsdag..

[2bb1]

Har et integral her som jeg bare må forsikre meg om riktig fremgangsmåte:

 

 

 

 

Er dette riktig ført? Eller må jeg gange med den deriverte av kjerna på slutten der når jeg integrerer u?

Edit: nei det der skulle vel være riktig ført.

Endret 15. juni 2009 av 2bb1

[Imaginary]

Sleng alltid på en konstant i et ubestemt integral. Dessuten kan du jo også bare derivere svaret for å se om du har gjort oppgaven riktig.

[Juden]

Kan noen forklare hypergeometrisk sannsynlighet og binomisk sannsynlighet?

[Sveern]

Driver med integrasjon til R2 eksamen imorgen, lurer på om noen kjapt kan forklare hvorfor

u'dx=du

[Reeve]

Fordi (dette behandler du som en brøk og ganger opp "dx".) Altså, den deriverte av u er lik forandring i u, delt på forandring i x, akkurat som ( er det samme som dx, og er det samme som dy.)

Endret 15. juni 2009 av Zeke

[Juden]

Kan noen forklare hypergeometrisk sannsynlighet og binomisk sannsynlighet?

[Scooby snacks]

Kan noen forklare hypergeometrisk sannsynlighet og binomisk sannsynlighet?

 

Du spurte lenger oppe også ...

[Nebuchadnezzar]

Binominalfordeling

 

 

binominalfordeling

 

En binomisk sannsynlighetsmodell kan brukes dersom følgende tre kriterier er oppfylt:

 

* Et forsøk består i om en hendelse inntreffer eller ikke, altså kun to mulige utfall.

 

* Sannsynligheten p for at hendelsen skal inntreffe er den samme i alle forsøk

 

* Forsøkene er uavhengige av hverandre slik at resultatet fra et forsøk ikke virker inn på det neste.

 

Vi kaller dette en binomisk forsøksrekke.

 

Dersom X er antall utfall i en binomisk forsøksrekke der hendelsen inntreffer er X en diskret stokastisk variabel med følgende sannsynlighetsfordeling:

 

 

n er antall forsøk.

 

Forventningsverdien til X er:

 

E(X) = np

 

Variansen til X er:

 

Var (X) = np(1-p)

 

Standardavviket er:

 

 

 

 

 

Hypergeometrisk fordeling

 

 

hypergeometrisk fordeling

 

Ligner på binomisk fordeling, men har følgende karakteristiske trekk:

 

• En populasjon med N elementer inneholder a elementer med en spesiell egenskap.

 

• Man foretar n trekninger UTEN tilbakelegging (sannsynligheten endrer seg).

 

• x er antall enheter med den bestemte egenskapen.

 

Sannsynligheten for at x av elementene som trekkes har egenskapen a er:

 

 

 

 

 

Binomisk vs. hypergeometrisk fordeling

 

 

binomisk vs. hypergeometrisk fordeling

 

Den hypergeometriske fordelingen ligner på den binomiske, med den forskjell at sannsynligheten i delforsøkene IKKE er den samme.

 

Den hypergeometriske modellen brukes når populasjonen er liten og man trekker ut en betydelig del av den.

 

Dersom populasjonen er stor vil den hypergeometriske modellen nærme seg den binomiske og man bruker da den binomiske fordi den er lettest å arbeide med da den har færre parametere.

 

Dersom populasjonen er stor i forhold til utvalget (N > 10n) gjelder:

 

Hypergeometrisk fordeling (N,M,n) ≈ Binomisk fordeling (n,p)

 

p =M/N

 

Hvorfor er det slik?

 

Tenk deg en urne med et 50 kuler av to typer. Dersom du trekker ut 20 kuler uten tilbakelegging, altså en stor andel av det totale antall kuler i urnen, vil sannsynligheten endre seg betydelig for hvert trekk. Dette er en hypergeometrisk situasjon.

 

Dersom man har en urne med 1000 kuler og trekker ut 5 kuler uten tilbakelegging vil endringen i sannsynlighet være neglisjerbar. Dette er også en hypergeometrisk situasjon, men siden endringen i sannsynlighet er neglisjerbar kan man regne binomisk da det gir enklere regning.

 

[DrKarlsen]

Fordi (dette behandler du som en brøk og ganger opp "dx".) Altså, den deriverte av u er lik forandring i u, delt på forandring i x, akkurat som ( er det samme som dx, og er det samme som dy.)

 

Det er ikke det samme, men på vgs.-nivå bryr man seg vel ikke om forskjellen. Dog greit å være klar over det.

[Scooby snacks]

f'(x)=df/dx=D_xf(x) betyr vel alle det samme. Bare forskjellige måter å si det samme.

[Imaginary]

Det var vel mer at ∆x ikke er en infinitesimal størrelse han tenkte på.

[duperjulie]

Har et spørsmål om uendelige geometriske rekker her. Repeterer, også blei jeg litt usikker.

 

En uendelig geometrisk rekke med k = 1, den konvergerer ikke, fordi summen vokser og vokser jo flere ledd vi legger til.

 

Men hva skjer når k = -1? Da vil man jo få sum = 0. Defineres dette som en konvergent rekke da? Eller divergent, siden k ikke er mellom -1 og 1?

[Scooby snacks]

Rekken konvergerer vel hvis |k|<_1 . En rekke med k=-1, vil ha annenhvert ledd med 1 og -1, og derfor ikke gå mot noen be4stemt sum.

[2bb1]

Siden k ikke er mindre enn 1 eller større enn -1, så er det vel ikke en konvergerende rekke..? Og siden den er utenfor området så er det vel en divergerende.

[Reeve]

Fordi (dette behandler du som en brøk og ganger opp "dx".) Altså, den deriverte av u er lik forandring i u, delt på forandring i x, akkurat som ( er det samme som dx, og er det samme som dy.)

 

Det er ikke det samme, men på vgs.-nivå bryr man seg vel ikke om forskjellen. Dog greit å være klar over det.

 

 

Takker for rettelse. Nå som du har sagt det ble jeg litt interresert. Hva er egentlig forskjellen da?

[duperjulie]

Rekken konvergerer vel hvis |k|<_1 . En rekke med k=-1, vil ha annenhvert ledd med 1 og -1, og derfor ikke gå mot noen be4stemt sum.

 

Ja stemmer! Det er jo ikke sikkert summen blir 0, fordi hvis man ikke har partall av ledd vil de ikke utslette hverandre, og dermed har den ikke noen fast sum=) Takker.