Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Ah, jeg skjønner. Vel takk =)

 

Jeg hadde TI-interactive på pc-en før, ettersom jeg måtte det da, på skolen. Men nå har jeg vista, og da funker ikke det. Så, lurte på om noen vet om andre programmer jeg kan bruke, som ligner litt på TI?

 

Skal du skrive matteting så er Mathtype veldig bra. (relativt gratis også). Til mer avanserte ting som å tegninger o.l. er visst MathCad bra program.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+142

Noen som gidder å hjelpe meg med å komme igang med rotering av geometrikse figurer? Jeg klarer speiling, men ikke rotering :hm:

 

Så om noen kan vise, forklare og/eller sende link til en side hvor det forklares på en forståelig måte hvordan løse oppgaven på bilde under, hadde jeg vært veldig takknemlig :)

 

roter.jpg

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+142

Emm. Jeg sa jeg skulle ha den rotert mot klokken, ja..

 

Men en annen ting er det at rotasjonen skal konstrueres ved hjelp av passer, linjal og blyant :(

Er tross alt derfor jeg spurte; at jeg ikke klarer å utføre denne konstruksjonen :hm:

Lenke til kommentar
Emm. Jeg sa jeg skulle ha den rotert mot klokken, ja..

 

Men en annen ting er det at rotasjonen skal konstrueres ved hjelp av passer, linjal og blyant :(

Er tross alt derfor jeg spurte; at jeg ikke klarer å utføre denne konstruksjonen :hm:

 

Det er jo bare 90 graders vinkler på den. Kan du ikke bare begynne med den lengste streken, og bygge de andre ut i fra den? Da bruker du nå bare passer og linjal.

Lenke til kommentar

Kan forsøke å forklare hvordan du skal konstruere den, hvertfall starten. Først lager du en normalvektor til linja di som går gjennom punktet P. Deretter måler du linja di, med passeren, og bruker passeren til å lage normallinja like lang fra P til hver ende som linja du starter med. Deretter måler du hvor langt det er fra P ut til starten og slutten på blokka bortest og merker av disse (ALLE målinger SKAL skje med passer, ikke linjal). Deretter lager du en normalvektor ut fra disse punktene, og lager de like store som de tilsvarende linjene i den originale, og sånn fortsetter du til du er ferdig.

Lenke til kommentar

hvis man bruker linjal til å finne avstander så tegner man. Bruker man en rett 'dings' til å lage rette streker og passeren til å markere avstand så konstruere man. Siden linjalen er en rett 'dings' så kan den også brukes i konsturksjon, men man må da late som man ikke buker oppmerkningen på den til å vite hvor langt noe er :)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+142
Kan forsøke å forklare hvordan du skal konstruere den, hvertfall starten. Først lager du en normalvektor til linja di som går gjennom punktet P. Deretter måler du linja di, med passeren, og bruker passeren til å lage normallinja like lang fra P til hver ende som linja du starter med. Deretter måler du hvor langt det er fra P ut til starten og slutten på blokka bortest og merker av disse (ALLE målinger SKAL skje med passer, ikke linjal). Deretter lager du en normalvektor ut fra disse punktene, og lager de like store som de tilsvarende linjene i den originale, og sånn fortsetter du til du er ferdig.

Ahh. Hadde forestilt meg komplisert, men damn :hm:

 

Takker for hjelp!

Lenke til kommentar
hvis man bruker linjal til å finne avstander så tegner man. Bruker man en rett 'dings' til å lage rette streker og passeren til å markere avstand så konstruere man. Siden linjalen er en rett 'dings' så kan den også brukes i konsturksjon, men man må da late som man ikke buker oppmerkningen på den til å vite hvor langt noe er :)
Forskjellen er vel mest at ein i konstruksjon må bruke passar til å lage vinklar, medan ein i teikning bruker ei gradskive.
Lenke til kommentar
Kan noen forklare meg hva som blir fellesnevneren her? og hvordan man finner fram til det ;)

 

Det er algebra-brøker. Den lille bindestreken under hver brøk skal forestille en brøkstrek.

 

3x    +   2+x     +    5
-        -           -              =
3x-6      2x-4          6

 

Som nercix sier er 6(x-2) en fellesnevner her. Jeg kan ta en gjennomgang av hvordan man kommer frem til denne, ved å faktorisere alle nevnerne.

 

I den første nevneren har vi 3x-6. Det første vi gjør er å se om det er en felles tallfaktor i 3 og 6, og det er det, nemlig 3. Da kan vi skrive nevneren som 3(x-2). Det som står igjen i parantesen er det som blir igjen når begge leddene blir delt på 3, altså 1 (derfor bare x) og 2. Vi legger 3(x-2) til i fellesnevneren:

 

fn = 3(x-2)

 

Den andre nevneren kan også faktoriseres på samme måte. Her er 2 en felles faktor i både 2 og 4. Den faktoriserte nevneren blir altså her 2(x-2). Dette må vi også legge til i fellesnevneren. Men her ser vi at (x-2) allerede er et tall i fellesnevneren, så den trenger vi ikke legge til. 2 må fortsatt legges til:

 

fn = 3*2(x-2)

 

Den siste nevneren kan vi faktorisere ved å skrive 6 som 3 * 2. Her ser vi at både 3 og 2 allerede er i fellesnevneren, så vi legger dem ikke til. Vi får altså:

 

fn = 3*2(x-2) = 6(x-2)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...