Den enorme matteassistansetråden

[clfever]

Vinkelbenet mot høyre til S står 90 grader på linjestykke AC, dette gjør også D sitt venstre ben. De to resterende vinkelbenene til S og D står begge vinkelrett på linjestykke BC.

 

Har du skrevet av navn på punktene feil? Virker som D er feil.

 

Men er forklaringen min på problemstillingen riktig?

[DrKarlsen]

distansen A (f,g) = sup{|f(x)-g(x)| : x ∈ A}

 

A [0,1]

f(x) = Sqrt(x)

g(x) = x

 

...hvordan velger jeg rett verdi av x fra A? Hvordan skal jeg kunne se dette? Hva er logikken bak valget? Jeg har aldri likt disse skrankehelvetestingene *urk*

 

 

Jeg forstår ikke helt hva du mener her. Kan du prøve å omformulere?

[2bb1]

Vinkelbenet mot høyre til S står 90 grader på linjestykke AC, dette gjør også D sitt venstre ben. De to resterende vinkelbenene til S og D står begge vinkelrett på linjestykke BC.

 

Har du skrevet av navn på punktene feil? Virker som D er feil.

 

Men er forklaringen min på problemstillingen riktig?

Bah, jeg ble vel litt svimmel av å se opp ned.

 

Prøver en gang til:

S sitt venstre vinkelben står 90 grader på linjestykke AC, dette gjør også D sitt venstre ben.

 

S sitt høyre vinkelben står 90 grader på linjestykke BC, dette gjør også D sitt høyre ben.

 

Da blir det dannet et parallellogram, hvor vinkel S og D er like store.

Endret 26. januar 2009 av 2bb1

[Xell]

 

Hei!

Som du ser av på bildet ovenfor, sliter jeg med å begripe hvorfor vinkel S I ABSD er lik vinkel D i ABSD. Jeg har forøvrig markert punkter på tegningen for å markere hvilke vinkler som er like store.

 

Linjen som går gjennom S og B er vinkelrett på AC og linjen som går gjennom A og D er vinkelrett på AC.Altså er disse parallelle. Samme gjelder linjene som går gjennom A og S og D og B (begge er vinkelrett på BC). ADBS er dermed et parallellogram (svar på første spørsmål) og motstående vinkler i et parallellogram er like.

[aspic]

Det er snakk om lineære differensiallikningar med imaginære røter. Først skal eg finne ei generell løysing, noko som forsåvidt er greit. Deretter skal eg teste løysinga ved innsetjing. Men nøyaktig kva skal eg setje inn?

 

Eg har funne den generelle løysinga:

y = e^ix * (A * cos (w*x) + B * sin (w*x)) (med forbehold om at eg kanskje har rabla den ned feil i farta).

 

Problemet er kva eg skal setje inn? Eg får ikkje oppgitt noko y'(0) = 1 eller noko.

[Mr. Bojangles]

Kanskje litt i "gråsonen" dette, men hva er parameterfremstilling og vektorregning på engelsk? De ordbøkene som ligger på nettet har ikke slike faguttrykk tydelivis.

[GeO]

Det er snakk om lineære differensiallikningar med imaginære røter. Først skal eg finne ei generell løysing, noko som forsåvidt er greit. Deretter skal eg teste løysinga ved innsetjing. Men nøyaktig kva skal eg setje inn?

 

Eg har funne den generelle løysinga:

y = e^ix * (A * cos (w*x) + B * sin (w*x)) (med forbehold om at eg kanskje har rabla den ned feil i farta).

 

Problemet er kva eg skal setje inn? Eg får ikkje oppgitt noko y'(0) = 1 eller noko.

Du får vel prøve å derivere den generelle løsningen etter alle kunstens regler, og deretter sette inn i den opprinnelige diffligningen.

[aspic]

Men eg har ikkje konstantane A og B? =o

[DrKarlsen]

Du trenger ikke noen tallverdi på dem. Bare sett inn.

[aspic]

Ah, takk skal de ha.

[.Lagrange.]

distansen A (f,g) = sup{|f(x)-g(x)| : x ∈ A}

 

A [0,1]

f(x) = Sqrt(x)

g(x) = x

 

...hvordan velger jeg rett verdi av x fra A? Hvordan skal jeg kunne se dette? Hva er logikken bak valget? Jeg har aldri likt disse skrankehelvetestingene *urk*

 

 

Jeg forstår ikke helt hva du mener her. Kan du prøve å omformulere?

 

Oppgaveteksten i boka spør etter avstanden d_A (f,g) (som kan regnes ut via sup{|f(x)-g(x)| : x ∈ A} i flg et korollar og en figur.) f(x) = Sqrt(x) og g(x) = x. Omhandler uniform/punktvis konvergens forøvrig, og den såkalte "epsilon-pølsa" man legger rundt en graf for å vise til uniform konvergens.

 

Det jeg ikke ser er hvordan jeg VELGER x'en fra A (ref : x ∈ A) slik at jeg får supremum av |f(x)-g(x)|. Eller finnes det noen andre utspekulerte måter å regne ut den største avstanden f og g kan ha til hverandre?

[Goophy]

Kanskje litt i "gråsonen" dette, men hva er parameterfremstilling og vektorregning på engelsk? De ordbøkene som ligger på nettet har ikke slike faguttrykk tydelivis.

Parametric equation og vector space burde få deg på rett spor.

[Xell]

Siden A er en mengde av diskret verdier tror jeg bare du skal sette inn for x og få en ny mengde. Litt snodig siden det ser ut til at du kun kan få 0 ved de verdier av x som er tilgjengelig. Men noen oppgaver er laget slik nettopp fordi man skal vise at man ikke blir usikker av rare svar.

[.Lagrange.]

Ja de bruker jo gjerne å være slik, men etter jeg plottet grafene ser jeg at de har sup dA på x = 1/5 (vel, med øyemål).

[Xell]

jo,men med x kun valgt ut fra mengden {0, 1}, så er 1/5 ikke en løsning.

[.Lagrange.]

1/5 er da 0,2 sist jeg sjekka

[Xell]

My bad. Jeg var så opphengt i at distansen er gitt ved en mengdefunsjon. Jeg så på A[0,1] som mengden 0 og 1 ikke 0 til 1.

 

Se på distansen gitt ved funskjonen u(x) = |sqrt(x) -x| . Supernum finnes i et topppunktet eller i endepunktene. Toppunktet finner du ved å derivereog endepunktene ved å sette in for endene i x området. Da sitter du igjenn med en mengde på 2 eller flere tall, hvod det største er løsningen supernum-funksjonen.

[aspic]

Gah.. Eg slit framleis med lineære differensiallikningar med røter:

 

y" + 2y' + 5y = 0

 

Som gir ( n = lambda (i mangel av eit betre symbol).

 

n² + 2n + 5 = 0

 

Som gir:

 

n₁ = -1 + 2i og n₂ = -1 - 2i

 

Så set eg dette inn i den søte formelen til Euler?

y = e^ix * (A * cos (w*x) + B * sin (w*x))

 

Dette gir jo y, men det blir mykje derivering mtp. at eg skal ha den dobbeltderiverte. Så eg føler at eg ikkje er på rett sti på å seie det sånn.

 

EDIT:

 

Ser ut til at eg hadde rett, men faktoriserte mht. feil tankegang

Endret 27. januar 2009 av aspic

[clfever]

 

Hei!

Som du ser av på bildet ovenfor, sliter jeg med å begripe hvorfor vinkel S I ABSD er lik vinkel D i ABSD. Jeg har forøvrig markert punkter på tegningen for å markere hvilke vinkler som er like store.

 

Linjen som går gjennom S og B er vinkelrett på AC og linjen som går gjennom A og D er vinkelrett på AC.Altså er disse parallelle. Samme gjelder linjene som går gjennom A og S og D og B (begge er vinkelrett på BC). ADBS er dermed et parallellogram (svar på første spørsmål) og motstående vinkler i et parallellogram er like.

 

Bra forklaring

 

Men er det noen der som kan bekrefte at min håndetering av problemstillingen er riktig?

"Jeg tror jeg kanskje vet det. I firkanten ADBC, er to av vinklene rettvinklet og det samme gjelder med firkanten CEFS. I tillegg er vinkel C felles i firkantene. Vinkel S i ASDB er jo lik vinkel S i SEFC da de er toppvinkler. Dermed er vinkel D i firkanten ADBS lik vinkel S i firkanten ADBS. Se bilde ovenfor(tegningen)?"

 

Vi kan vel si at firkant ADBC er formlik med SEFC.

Endret 27. januar 2009 av YNWA8

[2bb1]

Romgeometri:

 

Oppgave:

Vi har gitt vektoren N = [1,-1,-1].

a) Et plan A har en normalvektor [2,-1,3]. Finn likningen for A når det går gjennom (1,-1,1).

b) Vis at vektoren N er paralell med A.

c) Finn likningen for et plan B som står normalt på N og går gjennom punktet (-1,2,-1).

 

Svar:

a) 2(x-1)-1(y+1)+3(z-1) = 2x-y+3z-6=0 (korrekt).

b) What to do? Må jeg ha to punkt i planet?

c) What to do? Fasit: x-y-z+2=0.

Endret 27. januar 2009 av 2bb1