Den enorme matteassistansetråden

[Husam]

Fasiten er riktig den. Sett uttrykket for X inn i likningen for bedrift 2 og løs for Y. Ellers er det vanskelig å si hva du gjør feil uten å se hva svaret ditt blir. Pass på at du ikke roter med paranteser og fortegn, samt at du eventuelt faktoriserer og forenkler det endelige uttrykket for Y så mye som mulig. Om du som du skriver kun bruker regning med omvendt brøk og multipliserer alt oppe og nede kan du for eksempel endte opp med uttrykket Y = (60-2c)/6 , noe som er riktig, men det uttrykket kan forenkles ytterligere.

[gratlas]

Fasiten er riktig den. Sett uttrykket for X inn i likningen for bedrift 2 og løs for Y. Ellers er det vanskelig å si hva du gjør feil uten å se hva svaret ditt blir. Pass på at du ikke roter med paranteser og fortegn, samt at du eventuelt faktoriserer og forenkler det endelige uttrykket for Y så mye som mulig. Om du som du skriver kun bruker regning med omvendt brøk og multipliserer alt oppe og nede kan du for eksempel endte opp med uttrykket Y = (60-2c)/6 , noe som er riktig, men det uttrykket kan forenkles ytterligere.

Prøvde på nytt, men får det ikke til. Har du mulighet til å vise meg trinn for trinn hva du gjør?

[Husam]

Jeg kan hjelpe deg i gang i hvert fall:

 

 

 

 

 

Herfra kommer du vel i mål.

[Twine]

Trenger hjelp her, for jeg er helt lost. Det er en helt basic oppgave med relasjoner, men etter å ha lest i boka og sett gjennom notater fra foreleser er jeg like langt.

Kan noen hjelpe med meg å forklare disse oppgavene?

 

La A = {1, 2}

 

a) Hvor mange relasjoner R på A kan defineres?

b) Hvor mange ekvivalensrelasjoner R på A kan defineres?

c) Hvor mange funksjoner ƒ: A -> A kan defineres?

d) Hvor mange bijektive funksjoner ƒ: A -> A kan defineres?

 

 

Jeg tror jeg har et svar på a) (16), men er ikke sikker. Og de andre er jeg helt lost på

[Aleks855]

Trenger hjelp her, for jeg er helt lost. Det er en helt basic oppgave med relasjoner, men etter å ha lest i boka og sett gjennom notater fra foreleser er jeg like langt.

Kan noen hjelpe med meg å forklare disse oppgavene?

 

La A = {1, 2}

 

a) Hvor mange relasjoner R på A kan defineres?

b) Hvor mange ekvivalensrelasjoner R på A kan defineres?

c) Hvor mange funksjoner ƒ: A -> A kan defineres?

d) Hvor mange bijektive funksjoner ƒ: A -> A kan defineres?

 

 

Jeg tror jeg har et svar på a) (16), men er ikke sikker. Og de andre er jeg helt lost på

 

a) 16 stemmer.

 

b) Av de 16, hvor mange av relasjonene er både refleksiv, transitiv og symmetrisk?

 

c) Antall funksjoner fra mengde A med a elementer til mengde B med b elementer, er b^a. I dette eksemplet er A=B.

 

d) Å telle antall bijeksjoner fra A til A er det samme som å telle antall permutasjoner av A.

[Twine]

Herlig, takk for hjelpen.

Etter litt god forklaring fra de i klassen forsto jeg oppgave a godt nok til å komme til et svar

 

b) I og med at begge mengdene er like, så vil det vel stemme? Altså det er en ekvivalensrelasjon.

 

c) Ja okay, da mener du |b|^|a|? Altså 2^2 = 4. 

 

d) og...? Har du lyst til å forklare litt mer? Altså antall måter å kombinere {1,2} på? Altså {1,2} og {2,1}?

 

Jeg føler meg helt kjørt, dette skal jo egentlig være plankekjøringsoppgaver men...

[Aleks855]

Herlig, takk for hjelpen.

Etter litt god forklaring fra de i klassen forsto jeg oppgave a godt nok til å komme til et svar

 

b) I og med at begge mengdene er like, så vil det vel stemme? Altså det er en ekvivalensrelasjon.

 

c) Ja okay, da mener du |b|^|a|? Altså 2^2 = 4. 

 

d) og...? Har du lyst til å forklare litt mer? Altså antall måter å kombinere {1,2} på? Altså {1,2} og {2,1}?

 

Jeg føler meg helt kjørt, dette skal jo egentlig være plankekjøringsoppgaver men...

 

På d) så kan vi tenke oss at vi har to mengder.

 

Så hvis vi har mengdene A = {a, b} og B = {c, d}, så vil en bijeksjon være en funksjon som for hvert element i A, sender til et unikt element i B. Et eksempel vil være funksjonen som sender a->c og b->d. Det vil være én mulig bijeksjon.

 

Tilfeldigvis vil det kun være ett eksempel til, som du sikkert ser hva er?

 

Og nå kan vi egentlig gjøre det samme for å mappe A til seg selv. Altså vil det kun være to bijeksjoner her også.

[Snerk]

Mener å huske at når man jobbet med trig ligninger i geogebra kunne man velge å få svaret oppgitt som kun i første omløp av en sirkel, isteden for alle mulige. Men husker ikke hvordan, noen som vet?

[Aleks855]

Mener å huske at når man jobbet med trig ligninger i geogebra kunne man velge å få svaret oppgitt som kun i første omløp av en sirkel, isteden for alle mulige. Men husker ikke hvordan, noen som vet?

 

https://i.imgur.com/OlyX9ex.png

 

"Løs" i stedet for "Solve" hvis du bruker norsk versjon.

[knopflerbruce]

Litt upraktisk at du må regne ut perioden, finnes det ikke en syntaks som gjør det mer automatisk?

[Snerk]

Den er fin men ja litt upraktisk i noen tilfeller. Mener at det var en snarvei for å få løsninger i første omløp, men kanskje jeg husker feil.

[Aleks855]

Litt upraktisk at du må regne ut perioden, finnes det ikke en syntaks som gjør det mer automatisk?

 

Når en trig-likning kommer med tilleggskriteriet så er det ikke snakk om perioden. Det er bare at du skal finne løsningene for x i det intervallet, og det intervallet er ALLTID første omløp.

[knopflerbruce]

Om det er kriteriet syns jeg den gitte løsningen i GeoGebra er intuitiv og god, men det var ikke den spørsmåøsstillingen jeg tenkte på

[BigJackW]

Kan noen forklare det med konservative felt og ikke? Tenker da spesielt på hvorfor det er forskjellig arbeid ved å f.eks. flytte en partikkel fra punktet (1,0,0) til (0,1,0) avhengig av veien, noe det ikke er for konservative felt.

[Tsukeo]

Hvordan kan jeg se/visualisere vendepunktet i en funksjon? Jeg forstår at vendepunktet har med den andre deriverte å gjøre (f''(x) > 0: hul side opp, f''(x) < 0 hul side ned). MEN, hvis jeg skal kunne finne det bare ved å se på grafen, hvordan gjør jeg det? Når jeg ser på eksempler i boken min og på ndla.no, ser det ut som om vendepunktet ligger omtrent halvveis på en linje som enten går mot topp-punkt eller bunnpunkt.

[The Redmen]

Ja, det er mulig å se. Korrekt at den som regel opptrer midt på "linjen". Det er i det bratteste punktet, og du ser at grafen vender slik at den f.eks. går fra å synke mer og mer til og synke mindre og mindre. Akkurat i det punktet den vender. 

Gjerne spør om du ikke forstår. Er ikke så lett å forklare.

Endret 15. november 2017 av Myra-

[Tsukeo]

Så det blir omtrent hvor den første deriverte opplever størst økning?

[the_last_nick_left]

Ikke omtrent, nøyaktig der.

[Tsukeo]

Ok, takk. Det gir mening!

[Beyma]

Hei!

 

Kan noen forklare meg hvorfor forholdstallet til arealet av en formlik trekant er k^2?