Den enorme matteassistansetråden

Anonym951 · 29. oktober 2015

Nei.

Hvordan løser jeg den da?

the_last_nick_left · 29. oktober 2015

Hvordan løser jeg den da?

Hva er koordinatformen til e1?

blured · 29. oktober 2015

Noen som kan forsøke å forklare hvordan jeg skal tenke på $chart?cht=tx&chl=\cos^2 (x)$ og $chart?cht=tx&chl=\sin^2 (x)$ ? Forstår enhetssirkelen greit, og vet at cos og sin til vinkelen x, er snakk om forholdet mellom sidene i en rettviklet trekant. Men klarer ikke helt å skape et bilde i hodet av hva et uttrykk som $chart?cht=tx&chl=\cos^2 (x)$ faktisk innebærer.

Eneste jeg har fått med meg er at når en f.eks deriverer et brøkuttrykk (der det i neveren da blir etter definisjonen $g(x)^2$ ), så vil det ikke skrives som $chart?cht=tx&chl=(\sin(x+2))^2$ men som $chart?cht=tx&chl=\sin^2(x+2)$ .

Endret 29. oktober 2015 av blured

BigJackW · 29. oktober 2015

Kan også skrives (cos(x))^2, dvs. cos(x)*cos(x)

Eks: cos^2(pi/4) = 1/sqrt(2) * 1/sqrt(2) = 1/2

blured · 29. oktober 2015

Ok, så oppsumert: $chart?cht=tx&chl=\cos^2 x = (\cos x)^2$ , da begge betyr $chart?cht=tx&chl=\cos x \times cos x$ . Takktakk, (burde kanskje konkludert med det selv, men greit å være helt sikker).

Endret 29. oktober 2015 av blured

Aleks855 · 30. oktober 2015

Ok, så oppsumert: $chart?cht=tx&chl=\cos^2 x = (\cos x)^2$ , da begge betyr $chart?cht=tx&chl=\cos x \times cos x$ . Takktakk, (burde kanskje konkludert med det selv, men greit å være helt sikker).

Matematikere liker å være så tvetydig som mulig, men fremdeles være entydig.

For eksempel, $f^3(x) = (f(x))^3$ mens $chart?cht=tx&chl=f^{(3)}(x) = f^{\prime \prime \prime}(x)$

Bakitafrasnikaren · 30. oktober 2015

Eg har forstått det slik at fourier-rekkja til f(x) skal konvergere mot f(x) med uendeleg mange ledd. Samstundes har eg forstått det slik at viss f(x) berre er definert på 0 < x < L, så kan vi velje om vi vil utvide funksjonen til å bli en like funksjon eller odde funksjon. Like og odde funksjonar gir høvesvis cosinus- og sinusrekkjer.

Men viss eg no tek f(x) = x som eit døme, der 0 < x < L, og ser på cosinus- og sinusrekkjene, så begynner eg å undre.

Cosinusrekkja til venstre, sinusrekkja til høgre. f(x) = x

Cosinusrekkja inneheld eit konstantledd, og det gjer ikkje sinusrekkja. Viss både cosinus- og sinusrekkja skal konvergere mot f(x), så må jo også cosinus- og sinusrekkja konvergere mot kvarandre når dei får uendeleg mange ledd. Men dette kan jo aldri skje, det ser ein jo på grafen. Cosinusrekkja har jo eit konstantledd, for svarte. Dette gjer meg svært usikker når eg reknar på dette stoffet. Det kan verke som om det slettest ikkje er likegyldig om eg vel å utvide funksjone til å bli like eller odde.

henbruas · 30. oktober 2015

Ok, så oppsumert: $chart?cht=tx&chl=\cos^2 x = (\cos x)^2$ , da begge betyr $chart?cht=tx&chl=\cos x \times cos x$ . Takktakk, (burde kanskje konkludert med det selv, men greit å være helt sikker).

Matematikere liker å være så tvetydig som mulig, men fremdeles være entydig.

For eksempel, $f^3(x) = (f(x))^3$ mens $chart?cht=tx&chl=f^{(3)}(x) = f^{\prime \prime \prime}(x)$

Kan ikke $f^3(x)$ også bety $f(f(f(x)))$ ?

Aleks855 · 31. oktober 2015

Ok, så oppsumert: $chart?cht=tx&chl=\cos^2 x = (\cos x)^2$ , da begge betyr $chart?cht=tx&chl=\cos x \times cos x$ . Takktakk, (burde kanskje konkludert med det selv, men greit å være helt sikker).

Matematikere liker å være så tvetydig som mulig, men fremdeles være entydig.

For eksempel, $f^3(x) = (f(x))^3$ mens $chart?cht=tx&chl=f^{(3)}(x) = f^{\prime \prime \prime}(x)$

Kan ikke $f^3(x)$ også bety $f(f(f(x)))$ ?

Om det er sant, så har jeg aldri sett det. Nøstede funksjoner har jeg bare sett definert ved eksempelvis $chart?cht=tx&chl=f(g(x)) = (f \circ g)(x)$ eller i ditt tilfelle $chart?cht=tx&chl=f(f(f(x))) = (f \circ f \circ f)(x)$ . Men denne notasjonen blir jo åpenbart vanskelig å skalere.

Anonym951 · 31. oktober 2015

I ein logistisk vekstmodell for lemenpopulasjonen pa Gullfjellet er lemenpopulasjonen y(t) gitt ved fylgjande differensiallikning: dy/dt = 1/ 3000 y(6000 − y), der tida t vert målt i år.

a) Kva er bærekapasiteten til lemenpopulasjonen på Gullfjellet? Kva er vekstrata dy/dt til populasjonen når der er 2000 lemen i fjellet?

Er bærekapasiteten 6000, da dette er B i formelen for logistisk vekst? Eller må jeg regne ut noe for å finne bærekapasiteten? Isåfall, hvordan løser jeg det? Når jeg skal finne vekstrata dy/dt, setter jeg bare inn y=2000?

the_last_nick_left · 31. oktober 2015

Bærekapasiteten er 6000, ja. For å vise det, kan du sette dy/dt lik null og løse eller kanskje aller helst sette dy/dt inn i et fortegnsskjema.

Og det er bare å sette inn for y=2000, ja.

Anonym951 · 31. oktober 2015

Bærekapasiteten er 6000, ja. For å vise det, kan du sette dy/dt lik null og løse eller kanskje aller helst sette dy/dt inn i et fortegnsskjema.

Og det er bare å sette inn for y=2000, ja.

okei, takk!

clanco · 1. november 2015

3^2x-12*3^x+27=0

Her trodde jeg at man skal bruke andregradsformelen slik at A=6, B=-36 0g C=27.
Da får jeg helt feil svar enn det som står i fasiten, som sier x=1 eller X=2.
Håper noen vet hva jeg har gjort feil.

henbruas · 1. november 2015

3^2x-12*3^x+27=0

Her trodde jeg at man skal bruke andregradsformelen slik at A=6, B=-36 0g C=27.

Da får jeg helt feil svar enn det som står i fasiten, som sier x=1 eller X=2.

Håper noen vet hva jeg har gjort feil.

Det stemmer at man kan bruke den formelen, men ikke slik du gjør det. Du prøver jo å løse 6x^2-36x+27=0, men det stemmer ikke med oppgaven, du kan ikke bare gange sammen de tallene og få en tilsvarende andregradsligning. Men hvis du bruker substitusonen u=3^x så får du en andregradsligning du kan løse.

Not Impressed · 1. november 2015

Ett spørsmål.

Hva er 'c'?

???

Står helt stille og finner ikke noe fornuftig informasjon når jeg ser i boka. Er det så enkelt som

2*c - 0*c = 1

2c = 1

c = 1/2?

the_last_nick_left · 1. november 2015

C er en konstant som du skal bestemme. Du har riktig svar, men det er litt vanskelig å se om du har regnet riktig fordi du har ført såpass lite.

Endret 1. november 2015 av the_last_nick_left

Ronald Ulysses Swanson · 1. november 2015

Total omsetning i en butikk er på 100 000.

Vare A: Innpris 100, utpris 115 (brutto 15%)

Vare B: Innpris 100, utpris 50 (brutto -50%)

Gitt at 97% av salget er av vare A og 3% er av vare B, hvordan regner man seg frem til gjennomsnittlig brutto?

Ren logikk tilsier at det er en så liten andel med dårlig brutto av totalen at den ikke påvirker stort, men hvordan går man frem?

Any?

cuadro · 1. november 2015

Tenk deg at du selger hundre varer totalt. 97 av vare A og 3 av vare B. Hva har du betalt for varene dine, og hva har du inntjent? Forstår du hvordan du kan generalisere dette resultatet?

Bård Kolltveit · 2. november 2015

Ole skal dekke på til fest. Dersom han plasserer 5 personer ved hvert av de like store bordene, mangler det 4 plasser. Dersom han setter 6 personer ved hvert bord blir det 2 plasser til overs. Hvor mange gjester og bord har han?

harlaut1 · 2. november 2015

Noen som kan hjelpe meg med denne oppgaven?

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer