Tunky Skrevet 22. mai 2015 Del Skrevet 22. mai 2015 http://www.dagbladet.no/2015/05/21/nyheter/utenriks/matematikk/oppgave/39292707/ Er det noen måter å gå frem for å løse en sånn oppgave utenom gjett-og-sjekk? Har ikke sjekka fasiten enda, mulig det står der. Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 22. mai 2015 Del Skrevet 22. mai 2015 (endret) Selvsagt? Eller med en serie antakelser, selv syntes jeg den var artigst å løse med bruteforce (programmering)Ved å bruke regnerekkefølgen, multiplikasjon og divisjon før addisjon kan oppgaven skrives somHvor en bare har forflyttet alle konstantleddene til høyre side. Herfra kan en gjøre en serie fornuftige (men ikke nødvendige!) antakelser. For eksempel bør ikke være for stor, og brøkene bør bli konstanter.Dermed må e dele d, og h må dele f eller g. Så for eksempel i = 4, d = 2, e = 1, så får du se om du klarer å finne resten Endret 22. mai 2015 av Nebuchadnezzar Lenke til kommentar
ilPrincipino Skrevet 22. mai 2015 Del Skrevet 22. mai 2015 Du vil ikke ha primtall i brøkene; da blir det vanskelig å få hele tall. Lenke til kommentar
knipsolini Skrevet 22. mai 2015 Del Skrevet 22. mai 2015 Hvilken utdannelse har du Nebu? Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 22. mai 2015 Del Skrevet 22. mai 2015 Snart Lektor (Matematikk & Fysikk), med andre ord 4 år på universitet. Noen spesiell grunn til at du lurer? Er btw 136 løsninger av likningen, hvorav 20 har heltall i begge brøkene. Lenke til kommentar
knipsolini Skrevet 22. mai 2015 Del Skrevet 22. mai 2015 Bare lurte. Jeg antar at en del av "hjelperne" her har ingeniørutdannelse, men jeg husker at du driver med undervisning. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 23. mai 2015 Del Skrevet 23. mai 2015 Jeg mener bestemt å huske at det er minste fire her inne med (påbegynt) lektorutdannelse Lenke til kommentar
BigJackW Skrevet 24. mai 2015 Del Skrevet 24. mai 2015 Sitter litt med sannsynlighet men greier ikke å få hodet rundt til å skjønne hvorfor at sannsynligheten for at en hending skal skje minst én gang er 1 minus sannsynligheten for at den ikke skal skje i det hele tatt!? Hvordan blir det da med f.eks. minst 3 ganger av 5? Lenke til kommentar
the_last_nick_left Skrevet 24. mai 2015 Del Skrevet 24. mai 2015 (endret) Sannsynligheten for at noe helt sikkert er én. Og det er helt sikkert at noe enten inntreffer eller ikke gjør det. Hvis du så regner ut sannsynligheten for at det ikke skjer, og trekker det tallet fra én, har du sjansen for at det inntreffer minst én gang. Minst tre av fem blir altså sjansen for tre av fem, fire av fem og fem av fem eller om du vil, 1 - ( sjansen for null pluss sjansen for en pluss sjansen for to). Forøvrig, dersom alt går som planlagt er jeg lektor om fire dager. Endret 24. mai 2015 av the_last_nick_left 1 Lenke til kommentar
Jordbærtyggis Skrevet 24. mai 2015 Del Skrevet 24. mai 2015 Laga en egen tråd om dette før jeg oppdaget denne geniale tråden... Noen som kan vise meg enkelt hvordan jeg kan dele et tall på et enda større tall? Har googla meg rundt i over en time nå, men finner ingen ting som er relevant.. F. eks 510/4250 og 185/1850 ... Vet hva svarene er, men klarer ikke finne noen logiske måter å løse det på papiret (uten kalkulator). Lenke til kommentar
ilPrincipino Skrevet 24. mai 2015 Del Skrevet 24. mai 2015 (endret) På vanlig måte. 510:4250=0,12 0 ----- 5100 4250 ----- 8500 8500 ------ 0 Hvor mange ganger går 4250 opp i 510? 0. 0*4250=0, 510-0=510. Deretter flytter du ned en null (NB! Husk komma i svaret ditt). Hvor mange ganger går 4250 opp i 5100? Så fortsetter du sånn til du får 0 i rest. Endret 24. mai 2015 av ilPrincipino Lenke til kommentar
henbruas Skrevet 25. mai 2015 Del Skrevet 25. mai 2015 Er ekvivalent med ? Ja, bare å gange med (-1)/(-1) så ser du det. 1 Lenke til kommentar
Gjest Skrevet 25. mai 2015 Del Skrevet 25. mai 2015 Mulig dette er litt på siden av det rent matematiske, og da får dere bare la være å svare: Hvis man har en partikkel i et hastighetsfelt, må en bruke materiellderivert på hastighetsfeltet for å finne akselerasjonsfeltet til partikkelen. Hvorfor kan en ikke "vanlig" derivere hastighetsfelt med hensyn på tid? Jf definisjon Sliter med å skjønne hva høyre ledd tar hensyn til fysisk. Lenke til kommentar
Ljóseind Skrevet 25. mai 2015 Del Skrevet 25. mai 2015 (endret) Mulig dette er litt på siden av det rent matematiske, og da får dere bare la være å svare: Hvis man har en partikkel i et hastighetsfelt, må en bruke materiellderivert på hastighetsfeltet for å finne akselerasjonsfeltet til partikkelen. Hvorfor kan en ikke "vanlig" derivere hastighetsfelt med hensyn på tid? Jf definisjon Sliter med å skjønne hva høyre ledd tar hensyn til fysisk. Hvis jeg forstår rett betegner denne y-en f.eks. hastigheten til en partikkel i punkt x? La oss erstatte den med nedenfor: Fjern z- og y-retningene og du sitter igjen med u og v_x er selvsagt det samme. Hvis det stemmer at gamma betegner f.eks. hastigheten til en partikkel i punkt x, så kan du tenke på det sånn: Når du skal finne akselerasjonen til denne partikkelen er det to ting som spiller inn: 1 - I kraft av å være i punktet x har partikkelen en hastighet. Hvis det er slik at gjennomstrømningshastigheten gjennom punktet x er økende, så bidrar dette til å aksellerere partikkelen vår. 2 - I tillegg: Gjennomstrømsfarten punktet du befinner deg i kan endre seg når du beveger deg i x-retning. F.eks. om en innsnevring gjør at partiklene må øke hastigheten. Hvis din partikkel beveger seg fort i x-retningen vil hastigheten dens endre seg i takt med at hastighetsfeltet endrer seg jo lengre bort fra det opprinnelige punktet x den kommer. I punkt 1 og 2 har jeg prøvd å forklare med ord hva henholdsvis venstre- og høyreleddet i likningen tar høyde for. Så hvis du f.eks. tar bare den partiellderiverte av i punktet x, så spør du etter hvordan gjennomstrømningshastigheten i akkurat dette punktet endrer seg. Men hvis du tar den totalderiverte (som, slik det ser ut for meg, er ekvivalent med den materiellderiverte), så spør du etter hvordan farten til "en bestemt partikkel" i dette punktet endrer seg. Endret 25. mai 2015 av Ljóseind Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 27. mai 2015 Del Skrevet 27. mai 2015 Har svaret på en potens noe navn? Grunntall opphøyd i eksponent = ???. Kan det kalles et produkt? Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 27. mai 2015 Del Skrevet 27. mai 2015 (endret) tall ^ tall = potensevnt grunntall ^ eksponent = potens Endret 27. mai 2015 av Nebuchadnezzar Lenke til kommentar
Dolandyret Skrevet 27. mai 2015 Del Skrevet 27. mai 2015 Har svaret på en potens noe navn? Grunntall opphøyd i eksponent = ???. Kan det kalles et produkt? Grunntall opphøyd i en eksponent er jo en potens, og en potens er et produkt hvor alle faktorene er like. Jeg vil derfor tørre å påstå at en potens kan kalles et produkt. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 27. mai 2015 Del Skrevet 27. mai 2015 Potens var det riktige, og det er også et produkt. potens: mat., produkt av et antall like faktorer Takk. Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 27. mai 2015 Del Skrevet 27. mai 2015 (endret) Skulle gjerne hatt litt hjelp til løsningsforslag til en oppgave fra eksamen jeg hadde i dag. Det gjelder oppgave 4 a og B. Jeg tok i a og ganget (250/400)*(249/399) og i B ganget jeg (250/400)*(150/399). Jeg har en mistanke om at jeg er helt på jordet selv om jeg føler der er rett måte å takle oppgaven på(jeg svarte det jo trossalt). Jeg sliter med å "se" sannsynlighet i mange tilfeller... Oppgaven: http://i1276.photobucket.com/albums/y472/olSalvesen/Mobile%20Uploads/DSC_0117_zpsyhbskuso.jpg Endret 27. mai 2015 av Salvesen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå