Den enorme matteassistansetråden

Lami · 29. mai 2014

Jeg vet ikke hvor du får e^3 i fra, men ellers er det riktig. Du kan også faktorisere ut 2.

Nei altså hvorfor er ikke x^3 med da når jeg setter sammen? Kan vel ikke bare forsvinne?

Klarer ikke helt den faktoriseringen! Kan du forklare? Takk!

Men har et annet spørsmål i tillegg.

Gjelder sirkelligning. Helt ny på dette og må kunne til i morgen.

Oppgaven sier: "finn ved regning eventuelle fellespunkt mellom sirkelen og linja gitt ved y= -(3/4)x + (21/2)"

Slik jeg har forstårt det så er det snakk om skjæringspunkt mellom sirkel og linjen, så derfor skal jeg sette inn y inn i det jeg har funnet, altså: (x-7)^2 + (y+1)^2 = 25, slik at det blir:

(x-7)^2 + (-3/4)x + (21/2) -1)^2 = 25

Men det blir jo bare masse brøker og når jeg skal bruke abc formel på det jeg får når jeg har regnet ut så blir det bare error og faenskap!

Får ikke til disse. Hva er det jeg gjør feil?

Her ser dere utregning:

før det blir tull

Endret 29. mai 2014 av Lami

knipsolini · 29. mai 2014

$p><p>2x^2(\frac{3}{2} + x)e^{2x}$

Endret 29. mai 2014 av knipsolini

skole_ole · 29. mai 2014

10^2x-10^x-6=0

Noen som kan hjelpe med denne? Gjerne forklar fremgangsmåte for slike likninger.

Endret 29. mai 2014 av skole_ole

knopflerbruce · 29. mai 2014

10^2x-10^x-6=0

Noen som kan hjelpe med denne? Gjerne forklar fremgangsmåte for slike likninger.

Cluet med de der (hver eneste gang) er å sette f.eks.

$chart?cht=tx&chl=10^{2x}=(10^x)^2$

og så substituere, løse andregradsligning, substituere tilbake og regne ut svaret/svarene du får.

skole_ole · 29. mai 2014

10^2x-10^x-6=0

Noen som kan hjelpe med denne? Gjerne forklar fremgangsmåte for slike likninger.

Cluet med de der (hver eneste gang) er å sette f.eks.

$chart?cht=tx&chl=10^{2x}=(10^x)^2$

og så substituere, løse andregradsligning, substituere tilbake og regne ut svaret/svarene du får.

Så f.eks. a²-a-6=0

Får svaret x=3, men svaret blir ikke 0.

Imlekk · 29. mai 2014

Så f.eks. a²-a-6=0

Får svaret x=3, men svaret blir ikke 0.

Du får vel at

$chart?cht=tx&chl=a = 3 \;\& \;a = -2$

Som tilsvarer at

$chart?cht=tx&chl=10^x = 3 \;\&\; 10^x = -2$

Da kan du løse de for x. Vil tro du kan det?

skole_ole · 29. mai 2014

Du får vel at
$chart?cht=tx&chl=a = 3 \;\& \;a = -2$

Som tilsvarer at

$chart?cht=tx&chl=10^x = 3 \;\&\; 10^x = -2$

Da kan du løse de for x. Vil tro du kan det?

Eksponenten skal vel ikke være negativ? Jeg utelukket i alle fall -2.

Jeg får svaret x= log3/log10 = 0.477

Men jeg får fremdeles ikke oppgaven til å gå opp..

EDIT: x skal jo skrives som en logaritme ettersom det er en eksponentiallikning. Da blir svaret log3 istedenfor 3 og da går det hele opp!

Takk for alle hjelpsomme svar

Endret 29. mai 2014 av skole_ole

the_last_nick_left · 29. mai 2014

Hva får du hvis du ikke avrunder før du setter inn?

Princeton · 29. mai 2014

Hei.

Når man skal finne fluksen ut gjennom en flate. Noen ganger kan man anvende Divergensteoremet straight away, mens andre ganger må man trekke fra fluksen som forsvinner ut gjennom andre flater. Spørsmålet mitt er: hvordan kan man se utifra en figur om all fluks vil forsvinne ut gjennom flaten?(dvs ingen fluks ut sideflatene)

Se for deg at du har en kule i et vektorfelt F. Dersom du skal finne fluksen ut overflaten, vil du kunne bruke divergensteoremet rett frem. Men la oss si at du har en kube, som i en terning med seks sider. Dersom du integrerer divFdV av terningen, vil du av divergensteoremet få fluksen ut av overflaten. Det vil si fluksen ut alle de seks sidene. Så dersom du kun vil ha fluksen ut 1 av sideflatene, for eksempel "femmer-siden" på en terning, må du trekke fra fluksen ut alle de andre sideflatene. Mens i kuleeksempelet består overflaten kun av en flate, og slipper du dette.

Et annet eksempel kan være en sylinder (se for deg en boks pringles). Overflaten til dette legemet består av 3 flater: topp, bunn og røret i midten. Divergensteoremet gir deg fluksen ut hele pringlesboksen, både topp, bunn og rør, så om du vil finne fluksen ut enkelte deler av boksen er du nødt til å trekke fra det som går ut de andre flatene.

Et spm ang. dette. Hvordan kan man i denne oppgaven se at det ikke går noe fluks ut av sideflatene og bunnflaten?

Lami · 29. mai 2014

I morgen på eksamen. Hvis jeg regner ut med geogebra og printer ut, skal jeg skrive kandidatnummer og slikt på de arkene eller kun legge de ved siden med oppgaven den hører til?

henbruas · 29. mai 2014

I morgen på eksamen. Hvis jeg regner ut med geogebra og printer ut, skal jeg skrive kandidatnummer og slikt på de arkene eller kun legge de ved siden med oppgaven den hører til?

Lønner seg alltid å ha den informasjonen på alle ark. Godt mulig det er et krav.

Meridies · 29. mai 2014

I morgen på eksamen. Hvis jeg regner ut med geogebra og printer ut, skal jeg skrive kandidatnummer og slikt på de arkene eller kun legge de ved siden med oppgaven den hører til?

SKRIV KANDIDATNUMMER PÅ ALLE ARK! Ellers risikerer du å ikke få uttelling for de oppgavene, hvis arkene skulle ''forsvinne''.

knipsolini · 29. mai 2014

Det får du også beskjed om, og eksamensvakten skal sjekke det når du leverer. Så det ordner seg sikkert.

Hyuki · 29. mai 2014

Hvordan i all verden regner jeg ut denne likningen? Har så og si alt på plass til eksamen i morgen, men sliter litt med logaritmer.

lg(x) + lg(x-1) = lg(2)

^(Dette er likningen, forresten)

Lami · 29. mai 2014

Ah okay takk dere!

Også når det gjelder oppgaver jeg svarer med geogebra, må jeg skrive fremgangsmåten for f.eks å ha laget figuren?

Hvordan i all verden regner jeg ut denne likningen? Har så og si alt på plass til eksamen i morgen, men sliter litt med logaritmer.

lg(x) + lg(x-1) = lg(2)

^(Dette er likningen, forresten)

lg(x(x-1) = lg(2) også videre

MEN til den oppgaven der. Er det noen som kan svare på hvorfor det regnes ut slik, og ikke deler den opp slik at det blir lg(x) + lgx - lg(1) = lg(2)? Jeg mener å huske at det er formelen egentlig?

Endret 29. mai 2014 av Lami

cuadro · 29. mai 2014

Obs:

$chart?cht=tx&chl=\lg(x-1) \; \neq \; \lg(x)-\lg(1)$

$chart?cht=tx&chl=\lg(x)-\lg(1) = \lg(\frac{x}{1})=\lg(x)$

Endret 29. mai 2014 av cuadro

29. mai 2014

Ah okay takk dere!

Også når det gjelder oppgaver jeg svarer med geogebra, må jeg skrive fremgangsmåten for f.eks å ha laget figuren?

Hvordan i all verden regner jeg ut denne likningen? Har så og si alt på plass til eksamen i morgen, men sliter litt med logaritmer.

lg(x) + lg(x-1) = lg(2)

^(Dette er likningen, forresten)

lg(x(x-1) = lg(2) også videre

MEN til den oppgaven der. Er det noen som kan svare på hvorfor det regnes ut slik, og ikke deler den opp slik at det blir lg(x) + lgx - lg(1) = lg(2)? Jeg mener å huske at det er formelen egentlig?

Du kommer ikke langt uten å kunne alfabetet. Logaritmer er ikke additive i sum / differens, men i produkt.

-sebastian- · 29. mai 2014

Hei.

Når man skal finne fluksen ut gjennom en flate. Noen ganger kan man anvende Divergensteoremet straight away, mens andre ganger må man trekke fra fluksen som forsvinner ut gjennom andre flater. Spørsmålet mitt er: hvordan kan man se utifra en figur om all fluks vil forsvinne ut gjennom flaten?(dvs ingen fluks ut sideflatene)

Se for deg at du har en kule i et vektorfelt F. Dersom du skal finne fluksen ut overflaten, vil du kunne bruke divergensteoremet rett frem. Men la oss si at du har en kube, som i en terning med seks sider. Dersom du integrerer divFdV av terningen, vil du av divergensteoremet få fluksen ut av overflaten. Det vil si fluksen ut alle de seks sidene. Så dersom du kun vil ha fluksen ut 1 av sideflatene, for eksempel "femmer-siden" på en terning, må du trekke fra fluksen ut alle de andre sideflatene. Mens i kuleeksempelet består overflaten kun av en flate, og slipper du dette.
Et annet eksempel kan være en sylinder (se for deg en boks pringles). Overflaten til dette legemet består av 3 flater: topp, bunn og røret i midten. Divergensteoremet gir deg fluksen ut hele pringlesboksen, både topp, bunn og rør, så om du vil finne fluksen ut enkelte deler av boksen er du nødt til å trekke fra det som går ut de andre flatene.

Et spm ang. dette. Hvordan kan man i denne oppgaven se at det ikke går noe fluks ut av sideflatene og bunnflaten?

Viss du ser på vektorfeltet, ser du at vektorenes retning hele tiden peker i en 45 graders vinkel oppover mot S-planet, i tillegg til å ha retning den veien. Så helt sånn kjapt uten at jeg egentlig har tenkt så nøye over saken vil jeg tippe at det er grunnen.

30. mai 2014

Sliter med å skjønne Greens teorem. Stokes teorem og divergensteorem går fint, de er nokså intuitive med sin bruk av curl og div, men Greens theorem ser relativt stygt ut i forhold. Hva kan man forestille seg Greens teorem som?

Greens teorem skal jo liksom være en form for 2-dimensjonal divergensteorem, skal det ikke?

-sebastian- · 30. mai 2014

Sliter med å skjønne Greens teorem. Stokes teorem og divergensteorem går fint, de er nokså intuitive med sin bruk av curl og div, men Greens theorem ser relativt stygt ut i forhold. Hva kan man forestille seg Greens teorem som?

Greens teorem skal jo liksom være en form for 2-dimensjonal divergensteorem, skal det ikke?

Greens teorem er det samme som Stokes teorem, bare at det gjelder i xy-planet. Viss du har en lukket kurve C i et vektorfelt F, sier teoremet at den totale vannbevegelsen (la oss si at F beskriver vann) rundt C er lik alle de små mikrorotasjonene på overflaten som kurven C omslutter. Men i og med at vi er i xy-planet, må vi kun se på den curl-delen av vektorfeltet som ligger i xy-planet. Derfor prikker vi Curl F med k-vektoren, den som står normalt på xy-planet. Da får vi biten av curl F som virker i xy-planet. Curl F prikk K gir oss (dF2/dx - dF1/dy), altså det vi kjenner igjen fra greens teorem. Så summerer man opp denne curlen i planet med et dobbelintegral dA.

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Gjest Slettet+9871234

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Gjest

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer