Den enorme matteassistansetråden

[Teemonster]

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal utlede at vinkel FBE = v/2 (uthevet). Har lest gjennom løsningsforslag på ndla.no også. Still don't get it.

 

Hvorfor er sentrum i sirkel S skjæringspunktet mellom halveringslinjene til vinklene i ∆ABC?

 

Skjermbilde 2014-05-26 kl. 18.07.51.png

 

[MatematikkNet]

Løsning til dagens eksamen i 2P (vår 2014) befinner seg nå må matematikk.net: http://matematikk.net/side/2P_2014_v%C3%A5r_L%C3%98SNING

[Princeton]

Hei.

 

Når man skal finne fluksen ut gjennom en flate. Noen ganger kan man anvende Divergensteoremet straight away, mens andre ganger må man trekke fra fluksen som forsvinner ut gjennom andre flater. Spørsmålet mitt er: hvordan kan man se utifra en figur om all fluks vil forsvinne ut gjennom flaten?(dvs ingen fluks ut sideflatene)

[-sebastian-]

Hei.

 

Når man skal finne fluksen ut gjennom en flate. Noen ganger kan man anvende Divergensteoremet straight away, mens andre ganger må man trekke fra fluksen som forsvinner ut gjennom andre flater. Spørsmålet mitt er: hvordan kan man se utifra en figur om all fluks vil forsvinne ut gjennom flaten?(dvs ingen fluks ut sideflatene)

Se for deg at du har en kule i et vektorfelt F. Dersom du skal finne fluksen ut overflaten, vil du kunne bruke divergensteoremet rett frem. Men la oss si at du har en kube, som i en terning med seks sider. Dersom du integrerer divFdV av terningen, vil du av divergensteoremet få fluksen ut av overflaten. Det vil si fluksen ut alle de seks sidene. Så dersom du kun vil ha fluksen ut 1 av sideflatene, for eksempel "femmer-siden" på en terning, må du trekke fra fluksen ut alle de andre sideflatene. Mens i kuleeksempelet består overflaten kun av en flate, og slipper du dette.

 

Et annet eksempel kan være en sylinder (se for deg en boks pringles). Overflaten til dette legemet består av 3 flater: topp, bunn og røret i midten. Divergensteoremet gir deg fluksen ut hele pringlesboksen, både topp, bunn og rør, så om du vil finne fluksen ut enkelte deler av boksen er du nødt til å trekke fra det som går ut de andre flatene.

 

[banansplitt™]

Ikke et faglig spørsmål, men skriver pakkeliste til R1-eksamen, noe jeg har glemt / bør ha med?

 

Penner i forskjellige farger

Linjal

Gradskive

Passer

Lærebok

Formelhefte

R1 Sammendrag kalkulus.net

 

 

Og til slutt:

PC er lov å bruke, ikke sant? Er det noe software utenom geogebra som kan være lurt å innstallere?

[Croome]

Ikke et faglig spørsmål, men skriver pakkeliste til R1-eksamen, noe jeg har glemt / bør ha med?

 

Penner i forskjellige farger

Linjal

Gradskive

Passer

Lærebok

Formelhefte

R1 Sammendrag kalkulus.net

 

 

Og til slutt:

PC er lov å bruke, ikke sant? Er det noe software utenom geogebra som kan være lurt å innstallere?

PC er lov å bruke på del 2. Excel kan kanskje være greit å ha, ser ikke helt hvorfor selv, men kan jo være lurt. Skal selv opp i R1 på fredag.

[Princeton]

 

 

Hei.

 

Når man skal finne fluksen ut gjennom en flate. Noen ganger kan man anvende Divergensteoremet straight away, mens andre ganger må man trekke fra fluksen som forsvinner ut gjennom andre flater. Spørsmålet mitt er: hvordan kan man se utifra en figur om all fluks vil forsvinne ut gjennom flaten?(dvs ingen fluks ut sideflatene)

Se for deg at du har en kule i et vektorfelt F. Dersom du skal finne fluksen ut overflaten, vil du kunne bruke divergensteoremet rett frem. Men la oss si at du har en kube, som i en terning med seks sider. Dersom du integrerer divFdV av terningen, vil du av divergensteoremet få fluksen ut av overflaten. Det vil si fluksen ut alle de seks sidene. Så dersom du kun vil ha fluksen ut 1 av sideflatene, for eksempel "femmer-siden" på en terning, må du trekke fra fluksen ut alle de andre sideflatene. Mens i kuleeksempelet består overflaten kun av en flate, og slipper du dette.

 

Et annet eksempel kan være en sylinder (se for deg en boks pringles). Overflaten til dette legemet består av 3 flater: topp, bunn og røret i midten. Divergensteoremet gir deg fluksen ut hele pringlesboksen, både topp, bunn og rør, så om du vil finne fluksen ut enkelte deler av boksen er du nødt til å trekke fra det som går ut de andre flatene.

 

Tusen takk, det var oppklarende!

[foorex]

Noen som kan hjelpe med denne?

[the_last_nick_left]

Hint: Vet du andre måter du kan skrive 1/4?

[foorex]

Vet du kan skrive 4^-x

 

Da blir det

2^(x-x^2)=4^-x

2^(x-x^2)=2^2^-x

x-x^2=2^-x

[henbruas]

Vet du kan skrive 4^-x

 

Da blir det

2^(x-x^2)=4^-x

2^(x-x^2)=2^2^-x

x-x^2=2^-x

 

4^(-x)=(2^2)^-x=2^(-2x)

[cuadro]

Ville gjort slik:

 

 

 

 

 

 

 

Blir veldig likt om man benytter den siste likheten Henrik B viser.

 

Endret 28. mai 2014 av cuadro

[Lami]

Snart privatist eksamen i R1 og krysser alle fingrene for at jeg får bedre enn 1, hehe.

 

Ihvertfall, så har jeg et kjapt derivasjonsspørsmål:

 

h(x)= x^3 * e^(2x)

Har produktregelen som sier u' * v + u * v'

Men setter jeg det opp slik: 3x^2 * e^(2x) + x^3 * e^(2x)

så ender jeg opp med feil svar!

 

Skjønner ikke?

 

EDIT: Opsi, glemte å derivere e^(2x)!

 

Men okay, så får:

3x^2 * e^(2x) + x^3 * 2e^(2x)

 

Så skal jeg sette det sammen og gjøre enklere. Skal sette utenfor det som går igjen, det vil altsi si x^2, e^(2x) og e^3?

Endret 28. mai 2014 av Lami

[knipsolini]

Jeg vet ikke hvor du får e^3 i fra, men ellers er det riktig. Du kan også faktorisere ut 2.

[amimals]

Jeg har et problem med kalkulatoren min (casio cg10).

Jeg prøver å finne skjæringspunktet mellom en kurve og en linje. Jeg brukte parameterframstilling på kurven og y= på linjen, men når jeg velger funksjonen "intsect" så skjer det ingenting.

Ja , jeg kan løse den i geogebra og ved regning, men vil få det til på kalkulatoren og

 

legger ved to screenshots DispCap1.bmpDispCap2.bmp

 

Noen som vet hva jeg gjør galt?

[Hyuki]

Dersom jeg har en derivert funksjon som ligner denne e^x(1 - e^x), hvordan utfører jeg denne på et fortegnsskjema? Jeg vet at e^x ikke kan bli negativ. Dette er da for å finne topp/bunn-punkt. Jeg tror det vil bli x er alle reele tall, bortsett fra e?

[Teemonster]

Dersom jeg har en derivert funksjon som ligner denne e^x(1 - e^x), hvordan utfører jeg denne på et fortegnsskjema? Jeg vet at e^x ikke kan bli negativ. Dette er da for å finne topp/bunn-punkt. Jeg tror det vil bli x er alle reele tall, bortsett fra e?

huh`?

 

ja, hva er den deriverte til e^x(1 - e^x) ?

 

er det e^x - 2*e^2x ?

 

Lurer du på i hvilke punkter e^x - 2*e^2x = 0 ? altså når den deriverte endrer fortegn ?

 

e^x - 2*e^2x = 0 -> e^x(1-2e^x) = 0 -> e^x = 0 vs 1-2*e^x = 0, og den klarer du vel å løse ? hint hint LN

 

beklager masse spørsmålstegn men jeg skjønner ikke helt spørsmålet

[Hyuki]

Nei, nei. Funksjonen (bare en jeg fant på) er allerede derivert. Den er egentlig e^x - e^2x, men jeg faktoriserte den slik at den kunne bli brukt i et fortegnsskjema. Det jeg egentlig lurte på er når 1 - e^x blir 0? Altså, når er e^x lik 0?

 

Beklager hvis det ble forvirrende.

[the_last_nick_left]

Det jeg egentlig lurte på er når 1 - e^x blir 0? Altså, når er e^x lik 0?

 

Du mener når er e^x lik 1?

 

Som Teemonster sa, bruk ln.

[Teemonster]

edit: Er for full

Endret 29. mai 2014 av Teemonster