Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Temperaturen i et punkt (x,y) er gitt ved T(x,y) = (100) / (x^2 + y^2)
b) Finn gradentvektoren og regn ut gradientvektoren i punktet P(3,4). Bestem i hvilken retning fra punktet P skal man reise for å få oppleve temperaturen størst og i hvilken retning skal man reise for å få oppleve minste temperaturen. Hvor stor er temperaturen da?

 

 

Noen som greier å tolke dette? Det første spørsmålet tolket jeg først som hvilken retning man må gå for å oppleve største økning og største nedgang i temperaturen (fordi det hovedsaklig er slike spørsmål vi har fått), dvs. i samme retning som gradientvektoren. Men da ville jo det logiske oppfølgingsspørssmålet vært hvor stor økningen/nedgangen var i den retningen. Så da ble jeg litt usikker på om det han egentlig spør om er i hvilken retning man må gå for å komme til bunnpunktet og toppunktet til grafen og hva temperaturen er i disse punktene. Tenkte jeg skulle høre her om det var mer åpenbart for noen andre før jeg begynner å plage foreleseren på en søndag.
Endret av Henrik B
Lenke til kommentar

Du har helt korrekt, max. økning skjer i samme retning som gradientvektoren peker. Men hvilken vei peker da minimumsøkningen? I tillegg spør de om nullpunktet til gradientvektoren, altså minimumspunktet til T(x,y) :)

Endret av Selvin
Lenke til kommentar

Du har helt korrekt, max. økning skjer i samme retning som gradientvektoren peker. Men hvilken vei peker da minimumsøkningen? I tillegg spør de om nullpunktet til gradientvektoren, altså minimumspunktet til T(x,y) :)

 

Største nedgang er selvsagt i motsatt retning, vet ikke helt hvorfor jeg skrev at begge var i samme retning ...

 

Men du tolker altså spørsmålet som lokasjonen til bunnpunktet og toppunktet til T? Da satser jeg på det.

Lenke til kommentar

Jobber med Integrasjonsmetoder i R2 (VGS 3). Har kommet borti noen forskjellige integrasjonsmetoder, men har det ikke klart for meg til hvilken tid jeg skal bruke dem.

 

-Integrasjon ved variabelskifte.
-Delvis integrasjon.

-Delbrøkoppspalting.

Hvordan gjenkjenner jeg et mattestykke som kan løses med de nevnte metodene?

Lenke til kommentar

Jobber med Integrasjonsmetoder i R2 (VGS 3). Har kommet borti noen forskjellige integrasjonsmetoder, men har det ikke klart for meg til hvilken tid jeg skal bruke dem.

 

-Integrasjon ved variabelskifte.

-Delvis integrasjon.

-Delbrøkoppspalting.

 

Hvordan gjenkjenner jeg et mattestykke som kan løses med de nevnte metodene?

 

Delvis integrasjon er generelt brukt på produkter.

Delbrøkoppspalting når du har en brøk der telleren er av lavere grad enn nevneren.

 

(Dette er veldig generalisert, og er ikke strenge regler. Bare tommelfingerregler.)

 

Gjennomgår slike ting i spillelista her: http://udl.no/matematikk-blandet/integrasjon

 

Se fra #27 og utover.

Endret av Aleks855
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tja så enkelt er det vel ikke Alex?

Integralet

 

chart?cht=tx&chl= \displaystyle \int \frac{x e^x}{(1 + x)^2} \: \mathrm{d}x

 

er vel et av mange mot-eksempler. Men enig
i at det er en grei begynnelse. Poenget med integrajson er at det
ikke finnes en bestemt metode eller regel som alltid fungerer. Det
eneste som virkelig hjelper er å gjøre mange, mange oppgaver å få
en magefølelse og intuisjon for hvilken teknikk som fungerer best.

Endret av Nebuchadnezzar
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Familiaritet er nokså viktig, ja. Er man kjent nok med derivasjonsreglene, vil man f.eks. fort se at løsningen på Nebuchadnezzars eksempel er resultatet av en typ (u/v)'. Det kan spare en for mye hodepine og unødvendige mellomregninger.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Kan noen hjelpe meg med fremgangsmåten på noen av disse oppgavene? Det var litt komplisert å skrive de inn her men * betyr gange og () er på både tallet under og over streken

 

 

Regn ut:

 

4*2-2 (3y)-1 (2*102)3 (2)2

x2

(2x2)2 (3y)2*y-2 (3*10-6)2

 

(x)- 1 (5)2*(5)-1

2 x3 x

Lenke til kommentar

Kan noen hjelpe meg med fremgangsmåten på noen av disse oppgavene? Det var litt komplisert å skrive de inn her men * betyr gange og () er på både tallet under og over streken

 

Kjapt tips: Enten skriv brøker som (a)/(b) eller bruk denne siden og velg phpBB nederst.

 

Ellers kan alle disse løses ved hjelp disse reglene:

chart?cht=tx&chl=a^{n} \cdot a^{m}=a^{n+m}
chart?cht=tx&chl=\frac{a^{n}}{a^{m}}=a^{n-m}
chart?cht=tx&chl=(a^{n})^{m}=a^{n\cdot m}
chart?cht=tx&chl=(a\cdot b)^{n}=a^{n}\cdot b^{n}
chart?cht=tx&chl=a^{-n}=\frac{1}{a^{n}}

Foreslår at ser på disse reglene og prøver å anvende dem på oppgavene. Hvis du ikke får det til viser du oss hva du har gjort, så kan vi hjelpe deg på vei.

Endret av Henrik B
Lenke til kommentar

 

 

Jeg tolker det som om det spørres etter minste temperatur ja.

Men funksjonen har jo strengt tatt ikke noe minimumspunkt, den bare går mor null for store verdier av x og/eller y.

Nei, men en grenseverdi finnes for store x og y, altså null som du sier :)

Lenke til kommentar

Korleis er grafen laga? For om du har y-verdiane i ein variabel er det jo berre max(y) og min(y). findpeaks-funksjonen kan hjelpe med lokale topp-/botnpunkt.

x = -2:0.05:2;

f = atand(x).*(exp(1).^(-x.^2))-(x./2);

 

plot (x,f,'b');

 

Jeg kan ikke se noe komme opp i command vinduet, når jeg skriver max(f); og min(f)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...