Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Tippet riktig i så fall :). Men har et nytt spørsmål

 

- Linja gjennom B og C skjærer kuleflaten i et punkt til i tillegg til C. Finn dette punket.

 

Sitter fast her. Prøvde å lage parameterframmstilling med Bc, pluss en punkt og dermed sette det i kuleformelen for å finne T, men bommet der. Noen som kan gi hint?

 

Hvis du lager en parameterfremstilling for den linjen og setter det inn i ligningen for kulen skal du få ut en verdi t som du kan sette inn i parameterfremstillingen for å finne punktet. Dvs. i dette tilfellet får du vel 2 verdier for t siden det er to punkter hvor den krysser. Du kan jo vise oss hva du har gjort, så kan vi si om du evnt. har gjort en feil noe sted.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Tippet riktig i så fall :). Men har et nytt spørsmål

 

- Linja gjennom B og C skjærer kuleflaten i et punkt til i tillegg til C. Finn dette punket.

 

Sitter fast her. Prøvde å lage parameterframmstilling med Bc, pluss en punkt og dermed sette det i kuleformelen for å finne T, men bommet der. Noen som kan gi hint?

 

Hvis du lager en parameterfremstilling for den linjen og setter det inn i ligningen for kulen skal du få ut en verdi t som du kan sette inn i parameterfremstillingen for å finne punktet. Dvs. i dette tilfellet får du vel 2 verdier for t siden det er to punkter hvor den krysser. Du kan jo vise oss hva du har gjort, så kan vi si om du evnt. har gjort en feil noe sted.

 

Ser ut som jeg tenkte riktig, men en eller annet ting på ha klaffet. Her er punktene: a( 3,3,-6) b(1,-2,3) og c(1,2,6). Vi vet at punkt c krysser kuleflaten og dermed fant jeg bc og brukte punktet c til å lage parameterframstilling. Etter det puttet jeg parameterframstillingen inn i kule formelen, og det kom til et sted der jeg skal bruke ABC-formelen, men not real roots sier kalkulatoren. Tenkte det går fortere om jeg forklarere enn å skrive opp alle tallene.

Lenke til kommentar

 

 

Hvordan gjør jeg b) anyone :)

Hvis du ser på trekanten til venstre som dannes av den kateten som går 1,8 m opp så har du én katet og en vinkel. Da kan du finne den andre kateten i trekanten. Denne lengden ganger 2 er det som ikke regnes som boflate.

Hvordan? Svaret skal bli 20 m^2

 

tan(49)x1,2 = 1,4 ?

Endret av AppelsinMakrell
Lenke til kommentar

Ser ut som jeg tenkte riktig, men en eller annet ting på ha klaffet. Her er punktene: a( 3,3,-6) b(1,-2,3) og c(1,2,6). Vi vet at punkt c krysser kuleflaten og dermed fant jeg bc og brukte punktet c til å lage parameterframstilling. Etter det puttet jeg parameterframstillingen inn i kule formelen, og det kom til et sted der jeg skal bruke ABC-formelen, men not real roots sier kalkulatoren. Tenkte det går fortere om jeg forklarere enn å skrive opp alle tallene.

 

 

Fremgangsmåten høres riktig ut. Kan du si hva ligningen for kuleflaten er?

 

 

 

Hvordan gjør jeg b) anyone :)

Hvis du ser på trekanten til venstre som dannes av den kateten som går 1,8 m opp så har du én katet og en vinkel. Da kan du finne den andre kateten i trekanten. Denne lengden ganger 2 er det som ikke regnes som boflate.

Hvordan? Svaret skal bli 20 m^2

 

tan(49)x1,2 = 1,4 ?

 

 

Hvor har du de tallene fra? Vinkelen er 41 grader og motstående katet er 1,8 m. Tangens til en vinkel er motstående delt på hosliggende, så da har vi at x = 1,8/tan(41) = 2.07. Nå vet vi at på hver side vil det være 2.07 m som ike er en del av boflaten, mens den totale bredden er 7 m. Lengden på 7 m vil være uendret. Da greier du å regne ut arealet.

Lenke til kommentar

(x-1)2 +(y+2)2 + (z-3)2 = 25 / (Litt usikker om du skal bruker 25 eller radiuset 5, men jeg brukte 25)

 

Generelt er det r^2, så når radien er 5 er det 25 som skal stå der.

 

Ligningen har en løsning, en rimelig enkel en også, så jeg tipper du har gjort en regnefeil når du har funnet parameterframstillingen. Prøv igjen og vær nøye med fortegnene. Post framgangsmåten din her hvis du ikke får det til.

Lenke til kommentar

Hei sliter med å skjønne total koeffisient matrise, kan noen forklare meg?

 

jeg har en oppg som er :

 

1.ligning x1 + x2 + 2x3 = 9

 

ligning 2. 2x1 + 4x2 - 3x3 = 1

 

ligning 3. 3x1 + 6x2 - 5x3 = 0

 

kan noen forklare meg hvordan jeg tenker meg fram til hvordan jeg kan løse denne oppg ? klarer ikke forstå hva som ble gjort under tavle undervisningen.

Lenke til kommentar

Hei sliter med å skjønne total koeffisient matrise, kan noen forklare meg?

 

jeg har en oppg som er :

 

1.ligning x1 + x2 + 2x3 = 9

 

ligning 2. 2x1 + 4x2 - 3x3 = 1

 

ligning 3. 3x1 + 6x2 - 5x3 = 0

 

kan noen forklare meg hvordan jeg tenker meg fram til hvordan jeg kan løse denne oppg ? klarer ikke forstå hva som ble gjort under tavle undervisningen.

 

http://udl.no/matematikk/lineaer-algebra/matriser-2-koeffisient-totalmatriser-167

Lenke til kommentar

 

Hei sliter med å skjønne total koeffisient matrise, kan noen forklare meg?

 

jeg har en oppg som er :

 

1.ligning x1 + x2 + 2x3 = 9

 

ligning 2. 2x1 + 4x2 - 3x3 = 1

 

ligning 3. 3x1 + 6x2 - 5x3 = 0

 

kan noen forklare meg hvordan jeg tenker meg fram til hvordan jeg kan løse denne oppg ? klarer ikke forstå hva som ble gjort under tavle undervisningen.

 

http://udl.no/matematikk/lineaer-algebra/matriser-2-koeffisient-totalmatriser-167

 

 

Den sier desverre ingenting om hvordan man kan løse det med trappeform.

Lenke til kommentar

Klarer du å bruke Cramers regel?

 

det er akkurat den jeg ikke skjønner, har klart å tegne opp matrisen, men usikker hvordna jeg skal fremgangsmåten er.

 

forid jeg skjønner at det skal bli en trappe form med 1 og restne skal være 0. læreren brukte iallefall noe lignnende f.eks

 

2R2 - R3 f.eks , R er rad tror jeg!

 

men skjønner ingenting...

Lenke til kommentar

Cramers regel er i hvert fall veldig enkelt forklart i min mattebok. Du regner først ut determinanten:

 

1 1 2

2 4 -3

3 6 -5

 

Så finner du B1, ved å erstatte kolonne 1 med høyre side i likningssettet, altså:

 

9 1 2

1 4 -3

0 6 -5

 

Tar du B1 delt på determinanten så finner du x1. Tilsvarende gjør du for å finne x2 og x3.

Endret av knipsolini
Lenke til kommentar

Cramers regel er i hvert fall veldig enkelt forklart i min mattebok. Du regner først ut determinanten:

 

1 1 2

2 4 -3

3 6 -5

 

Så finner du B1, ved å erstatte kolonne 1 med høyre side i likningssettet, altså:

 

9 1 2

1 4 -3

0 6 -5

 

Tar du B1 delt på determinanten så finner du x1. Tilsvarende gjør du for å finne x2 og x3.

 

Hva er B1? gi meg f.eks?

 

c05rK1R2.jpeg

 

læreren har valgt å gjøre det på denne måten, vet ikke om noen som skjønner det jeg...

Lenke til kommentar

Okei så jeg har lineær algebra nå og syntes det er gørr kjedelig, trenger noen tips til å se på det på en annen måte eller sette det i et annet perspektiv. Matriser og matrisemanipulasjon (som er en måte å sette opp ligningssystem på) er ikke så veldig interessant. Hva brukes dette til i praksis eller teoretisk? Likte veldig godt calculus og har enda godt forhold til det, men det klikker ikke helt med lineære algebraen :/.

 

takker og bukker for alle tips & triks :).

 

edit: beklager om det er urelevant for tråden :b

Endret av Engm
Lenke til kommentar

Jeg vet ikke med deg, men for min del var studiet av punktmasser det som fikk opp lyset for nytten av kunnskapen som kommer med lineær algebra. Spørsmål som; hvor finner du massesenteret p på en metallskive ABC, med kantene a, b og c, og masse x? Eller videre, hvordan vil du fordele masse w over kantene a, b og c for å flytte massesenteret fra p til q?

Det er også nyttig for å studere varmefordeling over flater, hvor du gjerne kjenner varmen rundt en skive eller del-flate. Eller generere nyttige analyse-ligninger for et sett med data. I.e: hvilket polynom beskriver best dataene (a,b), (c,d), (e,f)? Hva med (a,b,c), (d,e,f), (g,h,i)?

Lineær algebra for seg selv er kanskje ikke så forferdelig interessant, men det er i det brede et utrolig nyttig verktøy til å studere ufattelig mange forskjellige og interessante problemstillinger.

Endret av cuadro
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei, trenger litt hjelp med c) og d) her: http://bildr.no/view/eTdNTGV6

 

c) Når jeg skal finne forventning for estimatoren, er det likninga i b) jeg går ut i fra, slik at det blir 0,85*1000 + 0,05? Eller må jeg tenke med utgangspunkt i sannsynlighetene som er oppgitt i oppgaveteksten?

 

d) Alle formlene i dette kapittelet har nok gått litt over styr her, noen som kan rettlede meg på veien mot hvilken formel som er brukt her?

 

EDIT: Ny link til bildet om det ikke fungerer: http://postimg.org/image/t1qws9wnb/

Endret av Phil Leotardo
Lenke til kommentar

 

 

Hei sliter med å skjønne total koeffisient matrise, kan noen forklare meg?

 

jeg har en oppg som er :

 

1.ligning x1 + x2 + 2x3 = 9

 

ligning 2. 2x1 + 4x2 - 3x3 = 1

 

ligning 3. 3x1 + 6x2 - 5x3 = 0

 

kan noen forklare meg hvordan jeg tenker meg fram til hvordan jeg kan løse denne oppg ? klarer ikke forstå hva som ble gjort under tavle undervisningen.

 

http://udl.no/matematikk/lineaer-algebra/matriser-2-koeffisient-totalmatriser-167

 

 

Den sier desverre ingenting om hvordan man kan løse det med trappeform.

 

 

Joda, hvis du i tillegg ser neste video. Det kalles Gausseliminasjon, og det finnes masse om det her: http://udl.no/matematikk/lineaer-algebra

 

I tillegg, hvis du bruker neste video-linken i den jeg linka tidligere, så hadde du også kommet til det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...