Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Korrekt. Greiere å holde øye med paranteser. Og om du er usikker, sett mange av de for å skille mellom de forskjellige delene (gjør det kun for din del, ikke gjør det på prøver annet enn kladden som skal hjelpe deg).

 

Så på høyre side får du ln((1.08^x) * (3000), satte her paranteser for å skille hver del.

ln(1.08^x) + ln(3000), her er ln(3000) kun et tall på samme linje som 8, 13, 21, 43.4 osv osv som du kan flytte over på andre siden uten problemer så du står igjen med ln(1.08^x), og x-en (potensen) kan du flytte foran, om du vil så kan du prøve å løse "vanlige" potens-uttrykk med en ukjent med logaritme for å få følelsen av det (bare husk e^(ln(a)) = a, om logaritmen er naturlig).

Så på høyre side står du da igjen med x* ln(1.08), og ln(1.08) er kun et tall, på samme måte som 8, 13, 21, 43.4 osv osv.

 

Om du er usikker, så kontroller ved å putte inn x-en du har fått i det originale uttrykket.

1.08^20.91 * 3000 = ? , om det da er tilnærmet lik 15 000 (noe det er), så vet du at svaret er korrekt.

Lenke til kommentar
Jeg fikk det ikke til å stemme...

 

Fasit svar: Total lønnsøkning blir 7,12 %.

 

Denne håper jeg du poster løsningne på når du får den, for dette skjønner jeg ikke. min logikk er som følger; dersom man har en lønn på xkr ett år så er disse pengen verdt x/1,04 året etter pga inflasjon (et lønstillegg på 4% gir 0 lønnsvekst, man har nøyaktig like god eller dårlig råd). Så gir man et lønnstillegg på y% som gir en lønnsvekst på 5,5% (forholdet mellom verdien av pengene i fjor og pengene med lønnsvekst i år):

 

(x*(1+y)/1,04)/x = 1,055

 

1+y = 1.055*1,04

 

Men det er sikkert ett eller annet jeg har snudd på hodet her og %-regning er jo som kjent rart sånn.

Lenke til kommentar

dy/dx, eller Leibniz notasjonen som den så pent heter, er en annen skrivemåte for den deriverte. For å kunne forstå Leibniz notasjonen må man faktisk forstå hva den deriverte er matematisk. Dette er noe faktisk svært mange som kan å derivere faktisk ikke gjør siden evnen til å kunne derivere ikke er avhengig av en forståelse av derivasjon.

 

Definisjonen av den deriverte er som du kanskje husker et grenseverdiutrykk hvor du ser på delta y delt delta x når delta x går mot null. Når denne delta x går blir infetesimal liten (et abstrakt som beskriver det nærmeste man kommer null uten å faktisk bli null) endres skrivemåten fra delta x til dx. Tilsvarende endres også delta y over brøkstreken til dy.

 

Du får da at definisjonen av den deriverte er lik dy/dx (setter du det opp på papir ser du det kanskje lettere).

 

Skrivemåten har ganske lite for seg når man bare bedriver standard derivering, men når man skal derivere implisitt, integrere, osv. er den helt essensiell.

Lenke til kommentar

I første oppgave ganger du alle ledd med (e^x - 3) og ganger ut. Du burde så sette u = e^x (husk at e^(2X) er det samme som (e^x)^2 ). Du skal da ha en ganske enkel andregradslikning du kan løse med hensyn på u. Du bruker så u1 og u2 fra andregradutrykket og setter disse inn i u = e^x for å finne x-verdien

 

På oppgave 2 gjør du det samme. Du setter u = ln(x) og løser andregraduttrykket. Hadde jeg vært deg, ville jeg statert med denne oppgaven.

Lenke til kommentar

Chrisbjerk: Husk at når du setter t = ln x og løser for t må du i tillegg huske å løse for x.

 

Eks: Du løser andregradslikningen og får t = 4 og t = 2. Løsningen på likningen du startet med blir da

 

t = ln x

 

4 = ln x => x = e^4

og

2 = ln x => x = e^2

 

:)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...