Jaffe Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 Kvadratsetningen er slik: . Her er og (eller omvendt). Da trenger vi å finne og . , det er greit. For å finne må vi huske på at det er hele tallet som skal opphøyes. Da tar vi en parentes rundt, og får . Tar du resten da? For å opphøye et sånt produkt i andre så opphøyer du hver faktor. Etterpå har du det du trenger for å sette inn i . Lenke til kommentar
Fadbjythlbffj Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 Jeg fortsatt fast på samme sted som jeg gjorde i begynnelsen. Når jeg setter det inn får jeg x+6 = 1+3√x+9x (om det er riktig da) 3√x leddet vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 Dette er nesten riktig det! Bare husk at det er 2ab, så leddet i midten blir . Altså har du nå . Som du sier må du nå gjøre noe med det kvadratrotleddet. Hva med å gjenta det som gjorde at vi fikk bort den forrige rota? Lenke til kommentar
TastyFroyo Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 (endret) Prøver meg på nytt her siden den forrige posten min forsvant langt bak her. Hvordan ville dere ha ført et enkelt bevis for hånd? F.eks. Hvor er svaret man skal sette to streker under? Skriver man "q.e.d." med to streker under? Kan man føre et kontrapositivt bevis når man har to premisser? F.eks. Jeg vet man kan bevise dette direkte, men bruker det som eksempel likevel. Dette burde jo ha vært ekvivalent med , men det er det jo ikke? Endret 1. september 2013 av TastyFroyo Lenke til kommentar
Fadbjythlbffj Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 Dette er nesten riktig det! Bare husk at det er 2ab, så leddet i midten blir . Altså har du nå . Som du sier må du nå gjøre noe med det kvadratrotleddet. Hva med å gjenta det som gjorde at vi fikk bort den forrige rota? Æsj, eg blir felt av de slurvefeilene litt for ofte. Jeg opphøyde alle leddene i andre og brukte kvadratsetningen på venstre side. Fikk da x^2+12X+36= 1+36X+9X^2 Det blir: -8x^2-24x-35=0 Men satt inn i abc-formelen blir dette -4,073 og 1.073, og det ser ikke riktig ut Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 (endret) Prøver meg på nytt her siden den forrige posten min forsvant langt bak her. Hvordan ville dere ha ført et enkelt bevis for hånd? F.eks. Hvor er svaret man skal sette to streker under? Skriver man "q.e.d." med to streker under? Kan man føre et kontrapositivt bevis når man har to premisser? F.eks. Jeg vet man kan bevise dette direkte, men bruker det som eksempel likevel. Dette burde jo ha vært ekvivalent med , men det er det jo ikke? To streker er noe som er forbeholdt skolen. Bruk det på oppgaver der du skal finne et eller annet svar/resultat/etc. Det som tilsvarer to streker i bevisføring er (for eksempel) q.e.d. Når det gjelder den implikasjonen så er den motsatte implikasjonen, teknisk sett. Den logiske negasjonen av "A og B" blir "ikke-A eller ikke-B", mens den logiske negasjonen av "A eller B" blir "ikke-A og ikke-B" (disse kalles De Morgans lover). Dette kan virke litt rart i dette eksempelet, men det som jo vil være tilfelle her er at alltid er et oddetall når er et oddetall, så påstanden til venstre er alltid sann, og implikasjonen holder faktisk. Endret 1. september 2013 av Jaffe Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 Æsj, eg blir felt av de slurvefeilene litt for ofte. Jeg opphøyde alle leddene i andre og brukte kvadratsetningen på venstre side. Fikk da x^2+12X+36= 1+36X+9X^2 Det blir: -8x^2-24x-35=0 Men satt inn i abc-formelen blir dette -4,073 og 1.073, og det ser ikke riktig ut Her har det skjedd noe feil. Før du opphøyer i andre må du få (eller bare om du vil) alene på én side. Hvis ikke vil det bare dukke opp en ny kvadratrot. Jeg vet ikke helt hva du har gjort her, men det ser ikke ut som det er det du har gjort? Lenke til kommentar
TastyFroyo Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 To streker er noe som er forbeholdt skolen. Bruk det på oppgaver der du skal finne et eller annet svar/resultat/etc. Det som tilsvarer to streker i bevisføring er (for eksempel) q.e.d. Når det gjelder den implikasjonen så er den motsatte implikasjonen, teknisk sett. Den logiske negasjonen av "A og B" blir "ikke-A eller ikke-B", mens den logiske negasjonen av "A eller B" blir "ikke-A og ikke-B" (disse kalles De Morgans lover). Dette kan virke litt rart i dette eksempelet, men det som jo vil være tilfelle her er at alltid er et oddetall når er et oddetall, så påstanden til venstre er alltid sann, og implikasjonen holder faktisk. Når du sier ikke-A eller ikke-B, mener du da "enten ikke-A eller ikke-B eller begge"? Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 1. september 2013 Del Skrevet 1. september 2013 I logikk betyr "A eller B" at A er sann eller at B er sann, eller at begge er sanne. Lenke til kommentar
Fadbjythlbffj Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 Her har det skjedd noe feil. Før du opphøyer i andre må du få (eller bare om du vil) alene på én side. Hvis ikke vil det bare dukke opp en ny kvadratrot. Jeg vet ikke helt hva du har gjort her, men det ser ikke ut som det er det du har gjort? Her har det skjedd noe feil. Før du opphøyer i andre må du få (eller bare om du vil) alene på én side. Hvis ikke vil det bare dukke opp en ny kvadratrot. Jeg vet ikke helt hva du har gjort her, men det ser ikke ut som det er det du har gjort? Har: x+6= 1+6√x+9x flytter 1 og 9x over på den andre siden og får -8x+5=6√x Når jeg opphøyer begge sider i andre får jeg 36x på høyre side. På venstre side (-8x+5) bruker jeg den første kvadratsetningen. får da 8x^2-80x+25=36x Flytter jeg leddet på høyre side over blir det 8X^2-116X+25=0 ...og så står jeg fast igjen. Lenke til kommentar
Altobelli Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 (endret) Hvorfor er funksjonen |x| ikke deriverbar i punktet x=0, når grenseverdien går mot det samme fra høyre og venstre? lim |x|=0 x->0+ lim |x|=0 x-0- Endret 2. september 2013 av mentalitet Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 Har: x+6= 1+6√x+9x flytter 1 og 9x over på den andre siden og får -8x+5=6√x Når jeg opphøyer begge sider i andre får jeg 36x på høyre side. På venstre side (-8x+5) bruker jeg den første kvadratsetningen. får da 8x^2-80x+25=36x Flytter jeg leddet på høyre side over blir det 8X^2-116X+25=0 ...og så står jeg fast igjen. Da har du nesten gjort det riktig. Men husk at akkurat som vi fikk at , så blir . Ligninga du ender opp med blir da . Tar du resten da? Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 (endret) Hvorfor er funksjonen |x| ikke deriverbar i punktet x=0, når grenseverdien går mot det samme fra høyre og venstre? lim |x|=0 x->0+ lim |x|=0 x-0- At disse to grenseverdiene er like betyr at eksisterer, og er lik 0. Det, sammen med at |0| = 0, sier oss bare at funksjonen er kontinuerlig. Det er nødvendig for at den deriverte skal eksistere, men ikke tilstrekkelig. Den deriverte er per definisjon Det er denne grenseverdien som skal eksistere i x = 0 dersom funksjonen skal være deriverbar der. Det vil si at det er de ensidige grensene som skal være like. Hvis du regner på det vil du se at de ikke blir det. Endret 2. september 2013 av Jaffe 1 Lenke til kommentar
Fadbjythlbffj Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 Da har du nesten gjort det riktig. Men husk at akkurat som vi fikk at , så blir . Ligninga du ender opp med blir da . Tar du resten da? Ah!Selvfølgelig. Tusen takk for hjelpen, Jaffe Lenke til kommentar
Altobelli Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 At disse to grenseverdiene er like betyr at eksisterer, og er lik 0. Det, sammen med at |0| = 0, sier oss bare at funksjonen er kontinuerlig. Det er nødvendig for at den deriverte skal eksistere, men ikke tilstrekkelig. Den deriverte er per definisjon Det er denne grenseverdien som skal eksistere i x = 0 dersom funksjonen skal være deriverbar der. Det vil si at det er de ensidige grensene som skal være like. Hvis du regner på det vil du se at de ikke blir det. ah, tusen takk! Lenke til kommentar
Gjest Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 (endret) Vi har funksjonene f(x) og g(x). Funksjonen (fg)(x) deriverer vi n ganger. Hva blir uttrykket for den n-te-deriverte av (fg)? Forsøkte å derivere 4 ganger, og forsøkte å se mønsteret, men klarte ikke å finne noe mønster. Heller ikke studass så sammenhengen. Noen smarte hoder her? (fg)' = fg' + f'g (fg)'' = fg'' + 2f'g' + f''g (fg)''' = fg''' + 3f'g'' + 3f''g' + f'''g (fg)'''' = fg'''' + 10f'g''' + 18f''g'' + 10f'''g' + f''''g osv osv... Takler wolframalpha denne typen oppgaver? Er ute etter 2013-deriverte av et uttrykk, men klarer iallefall ikke bruke wolfram til dette... Endret 2. september 2013 av Gjest Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 Vi har funksjonene f(x) og g(x). Funksjonen (fg)(x) deriverer vi n ganger. Hva blir uttrykket for den n-te-deriverte av (fg)? Forsøkte å derivere 4 ganger, og forsøkte å se mønsteret, men klarte ikke å finne noe mønster. Heller ikke studass så sammenhengen. Noen smarte hoder her? (fg)' = fg' + f'g (fg)'' = fg'' + 2f'g' + f''g (fg)''' = fg''' + 3f'g'' + 3f''g' + f'''g (fg)'''' = fg'''' + 10f'g''' + 18f''g'' + 10f'''g' + f''''g osv osv... Takler wolframalpha denne typen oppgaver? Er ute etter 2013-deriverte av et uttrykk, men klarer iallefall ikke bruke wolfram til dette... har du funksjonen din... er ikke noe Pascal-liknende trekant mønster som sees? Lenke til kommentar
Dudeliduu Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 (endret) Heisann.Jeg trenger litt matrisehjelp. Noen som kan dekryptere dette og forklare hvordan man får P-1AP Som for såvidt = D i PDP-1På forhånd takk!EDIT: Mulig denne linken forklarer bedre (side 4) http://www.math.uconn.edu/~glaz/math2210s13/Section%20Handouts/sec5_3.pdf which reduces to the system Set , then we have Set Then But if we set then Endret 2. september 2013 av Dudeliduu Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 Vi har funksjonene f(x) og g(x). Funksjonen (fg)(x) deriverer vi n ganger. Hva blir uttrykket for den n-te-deriverte av (fg)? Forsøkte å derivere 4 ganger, og forsøkte å se mønsteret, men klarte ikke å finne noe mønster. Heller ikke studass så sammenhengen. Noen smarte hoder her? (fg)' = fg' + f'g (fg)'' = fg'' + 2f'g' + f''g (fg)''' = fg''' + 3f'g'' + 3f''g' + f'''g (fg)'''' = fg'''' + 10f'g''' + 18f''g'' + 10f'''g' + f''''g osv osv... Takler wolframalpha denne typen oppgaver? Er ute etter 2013-deriverte av et uttrykk, men klarer iallefall ikke bruke wolfram til dette... sikker på at du har derivert riktig i 4. linje. Jeg fikk nemlig: 1 4 6 4 1, og da passer dette med Pascal's trekant og binomialformelen... altså ?? Lenke til kommentar
Gjest Slettet-cvVoQz Skrevet 2. september 2013 Del Skrevet 2. september 2013 (endret) R1: VEKTORER Kan noen hjelpe meg med 145? Endret 2. september 2013 av Slettet-cvVoQz Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå