Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Fordi prosent bokstavelig talt betyr "per hundre". Prosentsymbolet er bare en annen måte å skrive chart?cht=tx&chl=\frac{1}{100} på.

 

Derfor dersom du har et tall, f.eks 0.96, er

 

p><p>

 

Jeg har lettere for å se det på denne måten, der vi anerkjenner at 100% tilsvarer 1 på desimalform.

 

chart?cht=tx&chl=0.96 = 0.96 \cdot 1 = 0.96 \cdot 100% = 96%

Endret av Aleks855
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei,

Jeg holder på å repetere litt på rekker og har et spørsmål angående sammenligningstesten som jeg lurer på om noen kunne gitt meg litt hjelp med. Har følgende rekke;

 

chart?cht=tx&chl=\sum_{i=1}^n \frac{n^2+10n+1}{n^3+n}

 

Sammenligner så med en divergent rekke

 

chart?cht=tx&chl= \frac{1}{n}

 

og ender opp med

 

chart?cht=tx&chl= \frac{1+\frac{10}{n}+\frac{1}{n^2 }}{1+\frac{1}{n^2}}

 

som blir 1 når n går til uendelig.

 

Men så kommer tolkingen av svaret. Er det blir at jeg kan si at rekken divergerer fordi jeg får grenseverdien 1, altså at grenseverdien ikke er 0. Og hvis jeg hadde brukt en konvergent rekke, kunne jeg sagt at den konvergerer så lenge grenseverdien ikke var uendelig?

 

På forhånd takk

Lenke til kommentar

Ja, så det er ikke værre enn at jeg bare kan dele alle ledd på chart?cht=tx&chl= n^2?

 

Blinkset litt på navnet og mente grensesammenlingsningstesten;

 

chart?cht=tx&chl=\frac{a_n}{b_n}

 

chart?cht=tx&chl=a_n  =\frac{n^2+10n+1}{n^3+n}

 

chart?cht=tx&chl=b_n = \frac{1}{n}

 

chart?cht=tx&chl=\frac{a_n}{b_n} = 1

 

Kan man da si at siden chart?cht=tx&chl=b_n er en divergent rekke og chart?cht=tx&chl=\frac{a_n}{b_n} ikke er 0, så divergerer rekken?

 

Gitt så at chart?cht=tx&chl=b_n hadde vært en konvergent rekke og chart?cht=tx&chl=\frac{a_n}{b_n} ikke er uendelig, så konvergerer rekken?

Lenke til kommentar

Jo, du kan egentlig det -- eller hvertfall nesten. Binomialteoremet er den formelen Frexxia postet. Den skrivemåten han brukte der, med tegnet chart?cht=tx&chl=\sum_{k = 0}^n, er en kort måte for å si at

 

chart?cht=tx&chl=(x+h)^n = {n \choose 0}x^0 h^{n-0} + {n \choose 1} x^1 h^{n-1} + {n \choose 2} x^2 h^{n-2} + ... + {n \choose n-1} x^{n-1} h^{n-(n-1)} + {n \choose n} x^n h^{n - n}

 

(De tre prikkene, ..., betyr at samme mønster fortsetter.)

 

Her er chart?cht=tx&chl={n \choose k}binomialkoeffisienten, som du skal ha lært om i sannsynlighetsdelen av 1T.

 

Denne formelen er en videreføring av det du antageligvis kjenner som første kvadratsetning: chart?cht=tx&chl=(x+h)^2 = x^2 + 2xh + h^2. For n = 2 får vi jo nettopp at

 

chart?cht=tx&chl=(x+h)^2 = {2 \choose 0} x^2 h^0 + {2 \choose 1} x^1h^1 + {2 \choose 2} x^0 h^2 = 1 \cdot x^2 \cdot 1 + 2 \cdot x \cdot h + 1 \cdot 1 \cdot h^2 = x^2 + 2xh + h^2.

 

Binomialformelen gjør det altså lett for oss å gange ut slike parenteser der eksponenten er større enn 2.

 

For å bevise at chart?cht=tx&chl=(x^2)^\prime = 2x så gjør vi, som du kanskje har sett, slik:

 

p><p>&= \lim_{h \to 0} 2x + h = 2x\end{aligned}

 

Her ganger vi altså ut parentesen, chart?cht=tx&chl=x^2 forsvinner mot chart?cht=tx&chl=x^2, og vi deler bort ("stryker") den felles faktoren h i teller og nevner. Det gjør at vi står igjen med en grenseverdi vi klarer å finne.

 

Ideen i beviset for chart?cht=tx&chl=(x^n)^\prime = nx^{n-1} er akkurat den samme. Den eneste forskjellen er at vi bruker binomialformelen i stedet for kvadratsetningen for å gange ut parentesen. For å utføre beviset er det to ting om binomialkoeffisientene vi må vite. Det er at chart?cht=tx&chl={n \choose 0} alltid er 1, og at chart?cht=tx&chl={n \choose 1} alltid er n. Da får vi:

 

p><p>&= \lim_{h \to 0} \frac{{n \choose 0} x^n + {n \choose 1} x^{n-1} h + {n \choose 2} x^{n-2} h^2  + ... + {n \choose n - 1} x h^{n-1} + {n \choose n} h^n - x^n}{h}\end{aligned}

 

Så langt har vi bare ganget ut parentesen med binomialformelen. Bruker vi de to egenskapene ved binomialkoeffisienten, får vi videre

 

chart?cht=tx&chl== \lim_{h \to 0} \frac{x^n + nx^{n-1}h + {n \choose 2} x^{n-2}h^2 + ... + {n \choose n} h^n - x^n}{h}

 

Først og fremt ser vi da at første ledd er chart?cht=tx&chl=x^n og det siste er chart?cht=tx&chl=-x^n. Summen av dem blir da 0, og vi kan ta dem bort, akkurat som vi gjorde da vi fant chart?cht=tx&chl=(x^2)^\prime. I de resterende leddene vil h være en felles faktor, som vi kan faktorisere ut. Vi ender da opp med

 

chart?cht=tx&chl=\lim_{h \to 0} \frac{\cancel{h}(nx^{n-1} + {n \choose 2}x^{n-2}h + {n \choose 3} x^{n-3}h^2 + ... + {n \choose n} h^{n-1})}{\cancel{h}}.

 

Deler vi h i telleren på h i nevneren står vi da igjen med

 

chart?cht=tx&chl=\lim_{h \to 0} \left(nx^{n-1} + {n \choose 2} x^{n-2}h + {n \choose 3} x^{n-3} h^2 + ... + {n \choose n} h^{n-1}\right).

 

Siden alle ledd utenom det første inneholder faktoren h, vil disse gå mot 0 når chart?cht=tx&chl=h \to 0. Det betyr at kun det første leddet, chart?cht=tx&chl=nx^{n-1} står igjen. Da har vi altså fått at chart?cht=tx&chl=(x^n)^\prime = nx^{n-1}, og vi er ferdige. :)

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Koeffisienten foran chart?cht=tx&chl=x^k y^{n-k} i chart?cht=tx&chl=(x+y)^n er nettopp antall ganger du får ut chart?cht=tx&chl=x^k y^{n-k} når du multipliserer ut de n parentesene. Å få ut chart?cht=tx&chl=x^k y^{n-k} betyr at du velger x fra k parenteser (og y fra n-k parenteser). Men det er nøyaktig chart?cht=tx&chl=n \choose k (n velg k) måter å velge de k parentesene på fra n mulige (siden rekkefølgen ikke er viktig her). Dette har du kanskje hørt om i sannsynlighetsregning.

 

Dermed er chart?cht=tx&chl=(x+y)^n = \sum_{k=0}^n {n \choose k} x^k y^{n-k}

 

Det går selvsagt an å gjøre det mer rigorøst, men det er ihvertfall den intuitive forklaringen. For å svare på spørsmålet ditt så tror jeg kanskje man ser den i løpet av vgs, og ihvertfall i første matematikkurs på et universitet/høyskole.

 

edit: Det er ikke noe dypt teorem på noen måte, det er essensielt bare å telle opp hvor mange ganger du får hvert ledd.

Endret av Frexxia
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skal ta meg en titt på det når jeg har litt bedre tid.

I hvilken matte inngår dette i pensum?

 

Jeg vet at noen har hatt om binomialformelen i undervisningen på VGS, men det er i såfall på lærerens initiativ. Det er ikke med i pensum i noen av fagene såvidt jeg vet. Det kommer mest sannsynlig av prioriteringer, ikke at stoffet er for vanskelig, for det er det ikke. På høgskole/universitet møter man som regel kjapt binomialformelen. Den er veldig nyttig å kunne.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...