Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Når man setter inn likning i Wolfram, så kommer det opp eks."(n "en rar E" og Z)

i boka mi står det på slike oppgaver X "rar E" <-pi,pi>

 

Så på Wolfram så blir denne N, satt inn i likningen, skal jeg da sette inn en x i min likning?

Lenke til kommentar

hmm, nei jeg endret fortegnet på vert ledd i stedet :) kalkulatoren min brydde seg ikke om det i alle fall:p

 

Da har du feil fortegn foran (-1)^2, det blir 1 og ikke -1 :)

 

Når man setter inn likning i Wolfram, så kommer det opp eks."(n "en rar E" og Z)

i boka mi står det på slike oppgaver X "rar E" <-pi,pi>

 

Så på Wolfram så blir denne N, satt inn i likningen, skal jeg da sette inn en x i min likning?

 

"En rar E" er denne chart?cht=tx&chl=\in som betyr "element i", som f.eks. for en funksjon f(x) med x element i (-pi,pi), betyr da nettop at funksjonen f er definert for x-verdier i det intervallet.

Endret av Selvin
Lenke til kommentar

Kommentarer til dette? Noe jeg gjør feil?:

 

"La A være en m x n matrise og B en n x p matrise, slik at AB = 0. Gjør dere for at Col(B) er inneholdt i Null(A) og vis at:

Rang(A) + Rang(B) ≤ n"

 

At AB = 0 betyr at Col(B) er ortogonal til Row(A). Det ortogonale komplementet til Row(A) er Null(A), og dette medfører at Col(B) er underrom av Null(A).

 

Vi starter med å merke oss at Dim(Null(A)) ≤ n. Videre har vi at Rang(B) = Dim(Col(B)) ≤ Dim(Null(A)).

 

Dvs, vi har Rang(B) ≤ Dim(Null(A)). Siden Dim(Null(A)) + Rang(A) = n, har vi at dim (Null A) = n - Rang(A).

Vi setter det inn i utrykket fra tidligere, og får:

 

Rang(B) ≤ n - Rang(A). Som gir:

Rang(A) + Rang(B) ≤ n, og vi er da i mål. Alt i orden, eller noe jeg gjør feil, eventuelt kan gjøre bedre?

Ser greit ut.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Spørsmål fra mattetentamen:

10% av jentene og 10% av guttene i en klassse går på fotball. Hvor mange går ikke på fotball i klassen(prosent)?

 

Satte det i et eksempel: klasseb består av 100 elever. 50 gutter og jenter. 10% av 50= 5 elever. 5+5=10. 10/100=0.1=10%. 100%-10%=90%.

 

Så jeg endte opp med å svare 90%, mens mange andre svarte 80%. Når jeg fikk igjen tentamen, fikk jeg feil. Forklarte det til læreren, og nå er plutselig begge svarene riktig... Hvordan kan svaret bli 80%?

Lenke til kommentar

80% er feil. Svaret er 90% uansett antall jenter og gutter i klassen. Læreren tok altså feil under retterunden. Egentlig burde alle prøvene vært rettet på nytt, men det er mye jobb. Det er sikkert et bevist valg å slippe den jobben, selv om noen fikk ufortjente poenger. Du fikk i hvert fall ditt til slutt.

 

Forhåpentligvis tar han det opp i klassen senere og forklarer løsningen.

Lenke til kommentar

Man har null forståelse for prosentregning dersom en mener at svaret er 80%. Jeg synes det er ille om læreren sier at "begge svarene er riktig", kanskje spesielt dersom det bare er for å slippe arbeid med retting.

 

edit: Siden jeg ser at dere allerede har fått tilbake prøven ser jeg forsåvidt hvorfor det ble gjort, så lenge han/hun understreker at det er bare er ett riktig svar. Jeg har dog fortsatt vanskelig for å forstå hvordan en person som underviser i matematikk klarte å gi feil svar her.

Endret av Frexxia
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Da har du feil fortegn foran (-1)^2, det blir 1 og ikke -1 :)

 

 

 

"En rar E" er denne chart?cht=tx&chl=\in som betyr "element i", som f.eks. for en funksjon f(x) med x element i (-pi,pi), betyr da nettop at funksjonen f er definert for x-verdier i det intervallet.

 

Ja, den :p Vet bare ikke hvordan jeg skriver den på pc. det du forklarer vet jeg også, men når det står i oppgaven i wolfram at de setter inn N Når det står " n chart?cht=tx&chl=\in Z" mens i min står det x chart?cht=tx&chl=\in (-pi,pi). Blir det da riktig å sette inn x i stede for N?

Lenke til kommentar

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hva du mener her, men jeg kan si at chart?cht=tx&chl=\mathbb{Z} = \{0,-1,1,-2,2,\ldots\}, altså mengden av alle heltall. Når det står chart?cht=tx&chl=n \in \mathbb{Z} betyr det bare at chart?cht=tx&chl=n er et heltall.

 

Forøvrig har man også at chart?cht=tx&chl=\mathbb{N} er de naturlige tallene (enten chart?cht=tx&chl=\{1,2,3,\ldots\} eller også med chart?cht=tx&chl=0 avhengig av situasjon og hvem du spør), chart?cht=tx&chl=\mathbb{Q} er de rasjonale tallene, chart?cht=tx&chl=\mathbb{R} er de reelle tallene og chart?cht=tx&chl=\mathbb{C} er de komplekse tallene. Sånn i tilfelle du får noe liknende på wolfram alpha ved en senere anledning.

Endret av Frexxia
Lenke til kommentar

Hei! Jeg trenger litt hjelp til å forstå hva f(x) i et funksjonsuttrykk står for, siden jeg synes forklaringen i læreboken ikke er så god. Det jeg er usikker på, er om f(x) står for "x" eller "y".

 

Eksempel: y=2x-3 (likning for rett linje, hvor vi finner y) kan skrives som f(x)=2x-3 (funksjonsuttrykk for samme likning). Vil det bety at, direkte oversatt, f(x) er det samme som y?

 

Samtidig får jeg ikke det helt til å stemme, siden feks f(5) er funksjonsverdien når vi setter inn 5 for x, hvor f(5) er funksjonsverdien for x=5. Det videre regnestykket etter f(x) vil vel da finne y-verdien når x=5? Eks hvis jeg fortsetter på likningen over, slik at f(5)=(2*5)-3=7, vil 7 reflektere y-verdien? For da vet jeg jo allerede at 5 er x?

 

Men igjen, henger ikke det på greip med at y=2x-3 kan skrives f(x)=2x-3, som boken sier. Uff.

 

Hvis noen kunne hjulpet meg, hadde jeg vært evig takknemlig!

Lenke til kommentar

f(x) betyr rett og slett at vi har en funksjon med navn f, som er avhengig av variabelen x. Vi kunne også hatt g(k), som da altså er en funksjon ved navn g, avhengig av variabelen k. Dette er bare en felles skrivemåte for funksjonsuttrykk. En annen mulighet er fart(akselerasjon) som da er en funksjon med navn fart, avhengig av variabelen akselerasjon (mye bedre å kalle denne f.eks. v(a), der v er fart (velocity) og a er akselerasjon (acceleration)).

 

f(x) er bare en bedre måte å skrive y på :) Vi tar jo en verdi på x-aksen, setter inn i f(x), og får ut en ny verdi som vi som regel ønsker å sett på y-aksen; og vi velger da å kalle denne verdien y.

 

Så, enkelt får vi at f(x) = y = 2x - 3, f.eks. For x = 5 får vi at f(5) = 7. Dette betyr da at for den gitte funksjonen f, tilsvarer x = 5 verdien y = 7.

Endret av Selvin
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du må skille mellom likningen og funksjonen. chart?cht=tx&chl=y=2x-3 er likningen for punktene chart?cht=tx&chl=(x,y) i planet som ligger i grafen til funksjonen chart?cht=tx&chl=f definert ved chart?cht=tx&chl=f(x) = 2x - 3. Det er dog slik at for en gitt chart?cht=tx&chl=x vil det være bare én chart?cht=tx&chl=y som tilfredstiller likningen, nemlig chart?cht=tx&chl=f(x).

 

Dette er en av grunnene til at jeg synes det er dumt at bøker på lavere nivå ikke skiller mellom en funksjon og dens verdier, det skaper bare forvirring.

 

edit: Mulig at jeg bare skapte enda mer forvirring nå :p

Endret av Frexxia
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg får ikke til nå...

Jeg skal derivere og dobbel-derivere denne: "for å finne ekstremalpunktene og krummingen på grafen".

 

f(x) = -cos x +sqrt3 sinx -3

 

Her er det jeg har gjort:

F`(x) = -3 sin(x) + (1/(sqrtx)) cos x. Er dette riktig?

 

F``(x) = På denne gikk jeg på wolfram. Og her forsto jeg ikke hvordan de gjorde det. Eller jeg klarer aldri å huske den metoden som ble vist der.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...