Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nå skal det sies at jeg er fra en skala fra 1-100 ca 0,001 hva angår derivasjonkunnskaper, men jeg ønsker å prøve, å kanskje bidra.

 

e^ er vel som et vanlig derivasjonstykke, å følgende vanlig regel. e^-(x-5)2/2 = e^-(x-5)^1

= e^-(x-5*1)^1-1 = e^-(x-5) + e^(x-5).

 

Som sagt, jeg aner_ ikke hvor vidt dette er riktig, prøver å lære meg derivasjon selv, så beklager om det er helt på vidda.

 

 

Edit ; Noen som er gode på "å løse likningsystemer" her? Ja, barnegrøt iforhold til andres matte her...

 

I : x-y +3z = 4

II : 5x+2y-z = 6

III : -2x - 3y +z = 2

 

alle stykkene (I,II,III) skal ganges med 3 står det her.

 

Videre står det at A = II+III : 3x - y = 8

 

Så skal dette ganges med 5 igjen.

 

Spørsmålet mitt er Hvorfor det skal ganges med 3, å 5 da senere. Hvor får de disse tallene fra? Er det fellesnevner, er det en regel for likningsystem eller er det å sitte å gruble å prøve&feile?

 

I : x-y +3z = 4 (x=y-3z+4)

II : 5x+2y-z = 6 (5(y-3z+4)+2y-z = 6) (5y-15z+20+2y-z= 6) (7y-16z = -14)

III : -2x - 3y +z = 2 (-2(y-3z+4)-3y+z=2) (-5y+7z = 10)

 

(7y-16z = -14) | *5 = (35y- 80z = -70)

(-5y+7z = 10) | * 7 = (-35y +49z = +70) = (-31z/31 = 0/31) ( z = 0 )

(7y-16z) = -14 = (7y / 7=-14/7) (y = -2)

x = -2-3*0+4 (x = 2)

 

Kontroll:

I : x-y +3z = 4 | 2-(-2)+3*0= 4)

II : 5x+2y-z = 6 | 5*2+2*(-2 -0 = 6

III : -2x - 3y +z = 2 | -2*2-3*(-2)+0 = 2

 

Edit: Finn verdien av X først, Da er det bare y og z på II og III. Det er viktig at enten y eller z har forskjellige fortegn mellom II og III, slik at de blir til 0. Da finner du fort x,y og z.

Endret av Albatraum
Lenke til kommentar

Hei, kan noen forklare utregningen, og hvor de får tallene fra?

 

"En pakke melis har tilnærmet form som et rett prisme med lengde 8 cm,

bredde 6 cm og høyde 16 cm.Vil melisen få plass i en sylinderformet boks med diameter 12 cm og høyde

10 cm?

8*6*16<48*20=480+480=960 - Volumet av melispakken er mindre enn 960 cm^3

 

3,14*6^2*10>3*36*10=108*10=1080 - volumet av boksen er større enn 1080 cm^3, ergo vil melispakken få plass i boksen."

 

Er forøvrig hovedsakelig utregningene på høyresiden av ulikhetstegnene jeg ikke forstår hvordan de finner. På forhånd takk.

Lenke til kommentar

Jeg klarer ikke å se hva jeg gjør feil her, så trenger hjelp:

Vis at F(x) bare har et nullpunkt, x=4.

Da skal jeg jo sette =0 å regne ut:

F(x) = -x^3+(11/2) x^2 - 8x + 8, Df= R

Noen som kan hjelpe meg litt på vei?

Det er vanskelig å finne nullpunkter av (generelle) polynom av grad 3, men du kan verifisere kjapt at 4 er et nullpunkt ved å sette inn 4 og sjekke at F(4) = 0. Nå, for å verifisere at det er det eneste nullpunktet ville jeg brukt at siden 4 er et nullpunk må x-4 dele F(x). Dette gjør deg i stand til å skrive F(x) som et produkt av x-4 og et polynom av grad 2. Hjelper det deg?

 

---

 

Siden mange her har skrevet hva de studerer: Jeg begynner på femte året industriell matematikk (retning under fysikk og matematikk) på NTNU til høsten, og skal skrive master i analyse (slik som Wingeer). Snuser også på doktorgrad etterpå :)

Endret av Frexxia
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja. det gjør det. Men når det står at man skal vise at et nullpunkt er 4 slik som her, er det da lov på eksamen å bare sette inn 4 i alle x-er, eller må man gjøre som du sier å dele ligningen på x-4?

Hvis du bare skal vise at 4 er et nullpunkt holder det å sette inn, men her skal du vise at det har nøyaktig ett (at det ikke finnes flere).

 

Det er nøyaktig to muligheter for et kubisk polynom (med reelle koeffisienter), enten har det én rot eller tre røtter. Det er lett å se det hvis du ser for deg grafen til et slikt polynom.

Endret av Frexxia
Lenke til kommentar

Ja. det gjør det. Men når det står at man skal vise at et nullpunkt er 4 slik som her, er det da lov på eksamen å bare sette inn 4 i alle x-er, eller må man gjøre som du sier å dele ligningen på x-4?

En alternativ mulighet er å derivere uttrykket for å finne topp- og bunnpunkt. Hvis begge to er på samme side av x-aksen så kan det bare være ett nullpunkt.

Lenke til kommentar

Hei!

 

Jeg har et stort problem/sperre.

Jeg klarer virkelig ikke å lære meg sansynlighetsregning. Jeg ser på meg selv som en person med over gjennosnittelig talent for matematikk.

Jeg tar opp R1/2MX fra VGS. Og jeg gjør det bra på vektorregning, funksjonsdrøfting og geometri. (ligger ann til 4 i eksamen på poengskalaen.

 

Jeg har godt gjennom alle eksamensoppgavene siden 2008. Og en gjennganger er at jeg ikke klarer sansynlighetsoppgavene.

 

Jeg har sett de fleste videoene til lektor thue, men på en punkt så detter jeg ut. Spessielt når det kommer til hypergeometrisk sansynlighetsfordeling og bionomisk sansynlighet, spurt lærer om hjelp(fikk ikke noe særlig hjelp annet at han gikk gjennom en oppgave for meg. og sett litt på khan acadamy. Men det er akkurat som om jeg har en sperre for det.

 

Eksamen min er om en uke, og jeg må lære meg noe før det.

Noen som har noe forslag til hva jeg kan gjøre?

Jeg hadde P matte før jeg kastet meg på R matte. Så jeg vurderer å kjøpe T-matteboken også gå gjennom sansynlighetskapittelet der.

 

Noen som kan hjelpe meg?!??!?

Lenke til kommentar

Hei!

 

Jeg har et stort problem/sperre.

Jeg klarer virkelig ikke å lære meg sansynlighetsregning. Jeg ser på meg selv som en person med over gjennosnittelig talent for matematikk.

Jeg tar opp R1/2MX fra VGS. Og jeg gjør det bra på vektorregning, funksjonsdrøfting og geometri. (ligger ann til 4 i eksamen på poengskalaen.

 

Jeg har godt gjennom alle eksamensoppgavene siden 2008. Og en gjennganger er at jeg ikke klarer sansynlighetsoppgavene.

 

Jeg har sett de fleste videoene til lektor thue, men på en punkt så detter jeg ut. Spessielt når det kommer til hypergeometrisk sansynlighetsfordeling og bionomisk sansynlighet, spurt lærer om hjelp(fikk ikke noe særlig hjelp annet at han gikk gjennom en oppgave for meg. og sett litt på khan acadamy. Men det er akkurat som om jeg har en sperre for det.

 

Eksamen min er om en uke, og jeg må lære meg noe før det.

Noen som har noe forslag til hva jeg kan gjøre?

Jeg hadde P matte før jeg kastet meg på R matte. Så jeg vurderer å kjøpe T-matteboken også gå gjennom sansynlighetskapittelet der.

 

Noen som kan hjelpe meg?!??!?

 

Lån en bok om statistikk, som brukes første året på høyskole. Sansynlighetsregning er veldig godt forklart i de. Eksempel på en bra bok: http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/OEkonomi-og-administrasjon/Metode/Statistikk-for-oekonomifag

Lenke til kommentar

Satt veldig pris på litt hjelp her. Det er snakk om lineær optimering.

 

En plastfabrikk produserer to slags plastkar, type A og type B. Det går like mye materialer til hver kartype. På grunn av begrenset lagerplass kan de ikke produsere mer enn 50 kar per dag. En arbeider kan lage to A-kar eller tre B-kar i løpet av en dag. Til sammen har fabrikken 20 arbeidere i produksjonen.

 

Hvor mange kar av hver type lønner det seg å produsere per dag når bedriften kan få 1750 kr for et A-kar og 1400 kr for et B-kar?

 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal sette opp ulikhetene her slik at jeg kan få et grafområde å arbeide med. Noen som kan hjelpe meg her?

Lenke til kommentar

Hva betyr:

 

a) Bruk regresjon til å vise at funksjonen f gitt ved f(x) = 1,27 * 1,016^x kan brukes som modell for å beskrive hvordan folketallet i verden har endret seg i årene 1927-2011

 

b) Hvor mange prosent øker folketallet med per år i følge modellen i a)?

 

Skal jeg bare plotte funksjonen i kalkulatoren og lese derifra? Tegne graf? Har aldri hørt ordet regresjon før :p

Lenke til kommentar

Får du noe data på dette her? Hvis du får data som en liste med år, i tillegg til en liste med folketall, kan du bruke regresjon på kalkis til å få frem den funksjonen som er gitt i oppgaven.

 

Regresjon er kurvetilpasning basert på gitte data, les mer her: http://www.matematik...MXY/regresj.php.

 

Når det gjelder prosent økning kan du se på forholdet mellom f(x+dx) og f(x), da vil du få at f(x+dx) = k*f(x), der k mest sannsynlig er litt større en èn.

Endret av Selvin
Lenke til kommentar

Beklager at jeg poster den igjen, og håper jeg ikke er for masete, men det er noe jeg er nødt til å se sammenhengen i. Lurer primært på hvor de får tallene til høyre for ulikhetstegnene fra?

 

"En pakke melis har tilnærmet form som et rett prisme med lengde 8 cm,

bredde 6 cm og høyde 16 cm.Vil melisen få plass i en sylinderformet boks med diameter 12 cm og høyde

10 cm?

8*6*16<48*20=480+480=960 - Volumet av melispakken er mindre enn 960 cm^3

3,14*6^2*10>3*36*10=108*10=1080 - volumet av boksen er større enn 1080 cm^3, ergo vil melispakken få plass i boksen."

Er forøvrig hovedsakelig utregningene på høyresiden av ulikhetstegnene jeg ikke forstår hvordan de finner. På forhånd takk.

Lenke til kommentar

Heisann, sikkert veldig enkelt og dumt spørsmål, men holder på å lese meg opp til 1P eksamen i mattematikk, og lurte på om noen kunne hjelpe med dette spørsmålet. Er til Del 1, den uten hjelpemidler. Oppgaven er som følger;

 

post-294707-0-21144000-1369254033_thumb.jpg

 

Svarer som står i fasiten er;

 

"Trekant ABC er likesidet.

Omkretsen er 3*3=9.

DF kvadratroten av 4^2- 2^2= Kvadratroten av 16-4 = Kvadratroten av 12

 

3^2= 9

4^2=16

 

Avstanden fra D til F er større enn 3.

Omkretsen av trekant DEF er større enn 2+4+3=9

 

Trekant DEF har størst omkrets."

 

Spørsmålet mitt blir. Hvor i alle dager kommer 4^2= 16 fra? Og omkretsen av 2+4+3= 9 ?

 

Håper noen kan hjelpe meg med dette :)

 

Edit: Bildet ble opp ned. Om dere trykket på det blir det riktig :)

Endret av Bergen93
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...