Den enorme matteassistansetråden

Itek · 14. april 2013

Når jeg skal regne ut en fjerde side i en firkant. Hvordan går jeg frem da?

Side 1: 88,3m Side 2:70,6m Side3:71,4m

I mellom side 1og2 er vinkelen 106,5Grader og mellom side2og3 er vinkelen 114.3 grader.

Har regna masse med trekanter men denne satt jeg meg litt fast i.

Har funnet alle vinkelene i firkanten ved å dele den i to trekanter.

Da er vinkel mellom side2og3: 106,5 og vinkel mellom 3og4 32,7

Men hvordan finner jeg nå den siste siden?

minotir · 14. april 2013

Tusen takk! Dette hjalp som bare det

.

Jeg sitter for øyeblikket fast på den siste oppgaven på innleveringa mi nå. Jeg får det ikke helt til å stemme da jeg får forskjellige verdier i geogebra.

Jeg gjør sikkert noe feil, men. Og det gjør det ikke noe lettere å må regne med brøk egentlig

Hvor stor er $x$ når $chart?cht=tx&chl=y=-\frac{17}{5}$ i funksjonen $chart?cht=tx&chl=p(x)=\frac{3} {7}x}-\frac{8}{5}$ ? Regn med brøk, ikke desimaltal.

I følge oppgaven så er y=-17/5 som blir -3,4. I geogebra hvis jeg skriver inn hele funksjonen så får jeg at y= -1,6.

En regnemetode hadde også vert fint om noen kunne vist meg det

henrikrox · 14. april 2013

Forbereder meg til sannsynlighet og statisikk eksamen på uis for øyeblikket, god tid igjen, gjorde en eksamen i dag, og det har gått bra, men stod fast på oppgave 3b

Hintet er jo merka med blått der, og jeg forstår at vi skal bruke en tilnærming fra binomisk til normalfordeling. Fant ikke noe i formelarket, så jeg tok fat i boka, men fant ikke mye.

Tok deretter og så på løsningforslaget, og forstod det meste, bortsett fra det med at de legger til 0.5 på slutten

Jeg kjønner heller ikke hvorfor de har skrevet 182 *0,6 *0,4 under rot tegnet under brøken, isteden for tallverdien, når den allerede har blitt regnet ut

_{Formelen som er brukt må jo være noe som Y-Forventning / SD < verdi-forventning + 0.5 (hva er dette) / SD}

Janhaa · 14. april 2013

Forbereder meg til sannsynlighet og statisikk eksamen på uis for øyeblikket, god tid igjen, gjorde en eksamen i dag, og det har gått bra, men stod fast på oppgave 3b

Hintet er jo merka med blått der, og jeg forstår at vi skal bruke en tilnærming fra binomisk til normalfordeling. Fant ikke noe i formelarket, så jeg tok fat i boka, men fant ikke mye.

Tok deretter og så på løsningforslaget, og forstod det meste, bortsett fra det med at de legger til 0.5 på slutten

Jeg kjønner heller ikke hvorfor de har skrevet 182 *0,6 *0,4 under rot tegnet under brøken, isteden for tallverdien, når den allerede har blitt regnet ut

_{Formelen som er brukt må jo være noe som Y-Forventning / SD < verdi-forventning + 0.5 (hva er dette) / SD}

+ 0,5 kalles halvkorreksjon

===

du kan bruke tilpasning til normalfordeling når np > 5

Janhaa · 14. april 2013

Jeg kjønner heller ikke hvorfor de har skrevet 182 *0,6 *0,4 under rot tegnet under brøken, isteden for tallverdien, når den allerede har blitt regnet ut

Bin (n, p) tilpasses normalfordeling når np > 5, der N(np, sqrt(np(1-p)))

henrikrox · 14. april 2013

+ 0,5 kalles halvkorreksjon

===

du kan bruke tilpasning til normalfordeling når np > 5

Så dette tallet 0,5 er satt? Må lese om halvkorreksjon, visste ikke om det

henrikrox · 14. april 2013

Bin (n, p) tilpasses normalfordeling når np > 5, der N(np, sqrt(np(1-p)))

Forstår det, men som står det er er jo SD

altså Var=np(1-p)

SD=rot av Var

182*0,6(1-0,6)=182*0,6*0,4 = 43,68 = rota av 43,68 = 6,61

Hvorfor da ikke bare skrive 6,61 evt rota av 43,68 inn i uttrykket isteden for rota av 182*0,6*0,4 syntes det bare virker tungvint NÅR vi allerede har regnet ut det uttrykket et par linjer ovenfor

Endret 14. april 2013 av henrikrox

Alex T. · 14. april 2013

Tusen takk! Dette hjalp som bare det .

Jeg sitter for øyeblikket fast på den siste oppgaven på innleveringa mi nå. Jeg får det ikke helt til å stemme da jeg får forskjellige verdier i geogebra.

Jeg gjør sikkert noe feil, men. Og det gjør det ikke noe lettere å må regne med brøk egentlig

I følge oppgaven så er y=-17/5 som blir -3,4. I geogebra hvis jeg skriver inn hele funksjonen så får jeg at y= -1,6.

En regnemetode hadde også vert fint om noen kunne vist meg det

Bare å regne følgende:

$chart?cht=tx&chl=p(x)=-\frac{17}{5}$

$chart?cht=tx&chl=-\frac{17}{5}=\frac{3}{7}x-\frac{8}{5}$

lilepija · 14. april 2013

Åh den der var fin :D

Tusen takk

lilepija · 14. april 2013

Forstår ikke helt hva de mener i denne oppgaven :/

En fortøyningsbøye har nederst form som en rett kjegle og øverst form som en halvkule. Grunnflaten i kjeglen og sirkelflaten i halvkula faller sammen og har radius 20 cm. Kjeglens sidelinje er 52 cm. Alle mål er utvendig.

Regn ut hele overflaten av bøyen i kvadratdesimeter (dm2) og volumet i kubikkdesimeter (dm3). Gi svarene med en desimal.

Elefantmesteren · 14. april 2013

Forstår ikke helt hva de mener i denne oppgaven :/

En fortøyningsbøye har nederst form som en rett kjegle og øverst form som en halvkule. Grunnflaten i kjeglen og sirkelflaten i halvkula faller sammen og har radius 20 cm. Kjeglens sidelinje er 52 cm. Alle mål er utvendig.

Regn ut hele overflaten av bøyen i kvadratdesimeter (dm2) og volumet i kubikkdesimeter (dm3). Gi svarene med en desimal.

altså regn ut volum og areal av kjeglen og halvkulen, og legg sammen

edit: det var radius = 2cm, tegnet desimeteren istedet på tegningen...

noen som har peil på hvordan jeg lager fortegnslinje for (2x-3)^2 < 1 ??

Endret 14. april 2013 av knekkebrødmedost

minotir · 14. april 2013

Bare å regne følgende:

$chart?cht=tx&chl=p(x)=-\frac{17}{5}$

$chart?cht=tx&chl=-\frac{17}{5}=\frac{3}{7}x-\frac{8}{5}$

blir den rette metoden å finne fellsnevner? får så å dele b med a og skifte fortegn? Det gir meg hvertfall rett svar i forhold til geogebra. Altså x=3,733

Endret 14. april 2013 av minotir

Elefantmesteren · 14. april 2013

blir den rette metoden å finne fellsnevner? får så å dele b med a og skifte fortegn? Det gir meg hvertfall rett svar i forhold til geogebra. Altså x=3,733

du flytter over -8/5: (-17/5) + (8/5) = (-17+8) / 5 = -9/5

slik at stykket blir -9/5 = (3/7)x

ganger med (7/3) på begge sider -> x = -(9/5)*(7/3) = -4,2

Endret 14. april 2013 av knekkebrødmedost

lilepija · 14. april 2013

Takk.

altså regn ut volum og areal av kjeglen og halvkulen, og legg sammen

edit: det var radius = 2cm, tegnet desimeteren istedet på tegningen...

noen som har peil på hvordan jeg lager fortegnslinje for (2x-3)^2 < 1 ??

Tusen takk. Klarte liksom ikke å se for meg en førtøyningsbøye med den beskrivelsen

minotir · 14. april 2013

du flytter over -8/5: (-17/5) + (8/5) = (-17+8) / 5 = -9/5

slik at stykket blir -9/5 = (3/7)x

ganger med (7/3) på begge sider -> x = -(9/5)*(7/3) = -4,2

Takk for svar! Tror jeg fikk til et greit oppsett på det hele.!

lilepija · 14. april 2013

En fortøyningsbøye har nederst form som en rett kjegle og øverst form som en halvkule. Grunnflaten i kjeglen og sirkelflaten i halvkula faller sammen og har radius 20 cm. Kjeglens sidelinje er 52 cm. Alle mål er utvendig.

Regn ut hele overflaten av bøyen i kvadratdesimeter (dm2) og volumet i kubikkdesimeter (dm3). Gi svarene med en desimal.

altså regn ut volum og areal av kjeglen og halvkulen, og legg sammen

edit: det var radius = 2cm, tegnet desimeteren istedet på tegningen...

noen som har peil på hvordan jeg lager fortegnslinje for (2x-3)^2 < 1 ??

Hvordan finner jeg høyden her?

Endret 14. april 2013 av lilepija

wingeer · 14. april 2013

Bare et lite spørsmål.

Er lineær algebra en naturlig overgang fra R2? Evt. andre emner eller bøker?

Er ferdig med R1 og leser litt på R2 men kan gjerne ha en liten bok eller to om noe som kommer etter dette også.

R1/R2 er så langt fra lineær algebra som du kommer. I min mening er R2 et tøysefag som burde erstattes med noe mer grundig enn "dette er en diffligning, den ser sånn ut og da er løsningen slik". Det meste du gjør i R2, gjør du om igjen i kalkulus på en mer rigorøs måte uansett. Selvfølgelig er jeg farget av å ha studert matematikk, men det er fortsatt noe i det.

Dersom du faktisk er interessert (leste at du vil starte på BMAT) kan du bestille deg lineær algebra-boken til Rorres og Anton da dere bruker den førsteåret uansett. Om du ikke gidder å bestille denne kan du sjekke ut denne gratisbøkene i pdf-form som er vel så gode, om ikke bedre:

http://linear.ups.edu/download.html

Endret 14. april 2013 av wingeer

Utsikt · 14. april 2013

Noen som kan bekrefte hvorvidt beviset mitt her er korrekt, og om det er noe jeg kan gjøre bedre eventuelt?

Her er oppgaven: "Let A be an m x n matrix. Prove that every vector x in R^n can be written in the form x = p + u, where p is in Row A and u is in Nul A. Also, show that if the equation Ax = b is consistent, then there is a unique p in Row A such that Ap = b".

Vi har fra før av et teorem som sier at en hver vektor i Nul A er ortogonal til en hver vektor i Row A. Siden Row A er et underrom av R^n, betyr det at en hver vektor i R^n kan skrives som x = p + z, hvor z er en vektor som er ortogonal til Row A. En hver vektor i R^n som er ortogonal til Row A er i Nul A, så z er da i Nul A og en hver vektor i R^n kan skrives som x = p + u.

Vi ser så på Ap = b.

Vi antar at det finnes to ulike vektorer i Row A som kan skrives i formen Ap = b for en gitt b i R^n, og kaller dem p₁og p₂. Vi har da Ap₁ = b og Ap₂ = b.

Ap₁- Ap₂ = b-b = 0, dvs:

A(p₁-p₂) = 0.

Siden p₁ =/= p₂ betyr det p₁ - p₂ må være ortogonal til radene i A, dvs de må være ortogonale til en hver vektor i Row A. Siden båd p₁ og p₂ ligger i Row A ser vi at dette ikke er mulig, da p₁ * (p₁ - p₂) = p₁ * p₁ + 0 =/= 0.

Vi har da en motsigelse, og p₁og p₂ må nødvendigvis være samme vektor. p er dermed unik for en hver b.

Siden en hver vektor x kan skrives som x = p + u, blir da

A(p+u) = b

Ap + Au = b

Ap + 0 = b

Ap = b.

Samlet viser dette at en hver b finnes det en unik p slik at Ap = b.

Kommentarer?

Endret 14. april 2013 av Utsikt

kloffsk · 14. april 2013

Det er greit, men du kan med hell gjøre det mer kompakt.

La $chart?cht=tx&chl=W = \text{Row}(A)\subseteq\mathbb{R}^n$ . Da vet vi at $chart?cht=tx&chl=\mathbb{R}^n = W\oplus W^\bot$ og resultatet følger siden $chart?cht=tx&chl=W^\bot = \text{Null}(A)$ . Videre anta at $Ap_1 = Ap_2$ som gir at $A(p_1-p_2) = 0$ og $chart?cht=tx&chl=p_1 - p_2\in W^\bot$ . En motsigelse da $chart?cht=tx&chl=\mathbb{R}^n = W\oplus W^\bot$ .

Endret 14. april 2013 av kloffsk

Gjakmarrja · 15. april 2013

God morgen,

Jeg sliter litt med en oppgave i R1 geometri.

Det er en "median" oppgave, jeg forstår ikke helt hvordan jeg kan vise dette. Det eneste som er "konstant" det er disse halvpunktene på DC og AB. Ligger ved lærebokens geogebra fil for oppgaven.

R1_4_251.ggb

Den enorme matteassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Populær nå

Hvem er aktive 0 medlemmer