Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Ja, så mye vet jeg. Som sagt tok jeg xa = 0 og fant at x = 0. Men hvordan løser man 1 - xa = 0?

chart?cht=tx&chl=x^a = 1 har bare en reell løsning, nemlig x=1. Du kan f.eks. ta a-te roten på begge sider. Ligningen har derimot flere komplekse løsninger (nemlig a-1 komplekse løsninger), men dette er ikke relevant her.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis man holder tunga rett i munn er det ikke så rent ille å derivere heller. Åpenbart er:

chart?cht=tx&chl=f'(x) = ax^{a-1} - 2ax^{2a-1}, og

chart?cht=tx&chl=f''(x) = a^2 x^{a-2} - (2a)(2a-1)x^{2a-2}. Litt mindre åpenbar er kanskje omskrivningen til:

chart?cht=tx&chl=f'(x) = ax^{a-1}(1-2x^a), men dette skal dere få klare å rote dere frem til selv. Fra denne ser vi at:

chart?cht=tx&chl=f'(x) = 0 \Leftrightarrow ax^{a-1}=0 \vee 1-2x^a = 0 \Rightarrow x_1=0 \vee x_2 = \left(\frac{1}{2} \right)^{\frac{1}{a}}.

Vi bemerker oss at x=0 er et nullpunkt (svar på hvorfor selv), og bruker annenderiverttesten på det andre punktet. Vi sitter da igjen med at:

chart?cht=tx&chl=f''(x_2) = 2a(1-a). Siden a er større enn 0 får vi at a=1 er et spesialtilfelle og må sjekkes for hånd. Annenderiverttesten gir oss derimot at funksjonsverdien vil avhenge av verdien for a. Dette kan du/dere pusle ut detaljene av selv.

 

Det er lett å se at x=1 ER en løsning. Mao. er chart?cht=tx&chl=1^a = 1. Anta vi har en annen reell løsning chart?cht=tx&chl=0<y \neq 1, da vil chart?cht=tx&chl=y^a = 1 = 1^a, så vi har chart?cht=tx&chl=y^a = 1^a. Siden disse er reelle tall og chart?cht=tx&chl=y>0chart?cht=tx&chl=y=1. Dette er en kontradiksjon og derfor er det ingen andre løsninger som tilfredsstiller omstendighetene.

Eventuelt (NB, kjennskap til komplekse tall):

La chart?cht=tx&chl=x = r e^{i \theta}

chart?cht=tx&chl=x^a=1 \Leftrightarrow (re^{i a \theta} = e^{2 \pi i} \Rightarrow r=1 \wedge a \theta = 2\pi k for en heltalls k, dette gir:

chart?cht=tx&chl=\theta = \frac{2 \pi k}{a}, så:

chart?cht=tx&chl=x=e^{i \frac{2 \pi k}{a}}, hvor chart?cht=tx&chl=k=0,1, \cdots, a-1.

k=0 gir da: chart?cht=tx&chl=x=e^{i \frac{2 \pi 0}{a}} = e^0 = 1. Alle andre verdier for k gir et komplekst tall, derfor er x=1 den eneste reelle løsningen.

Err. Dette er jo under antagelsen av at a er et heltall, så klart.

Endret av wingeer
Lenke til kommentar

Jeg skal finne de absolutte ekstremalverdiene av chart?cht=tx&chl=f(x)=x^{\frac{2}{3}} for alle 134676911181af05d24d406f16edf587.png. Jeg ser jo på grafen at funksjonen ikke har noen absolutt maksverdi, men minimalpunktet er jo tydelig i (0,0). Men hvordan kommer jeg fram til det ved regning?

 

Jeg har prøvd å derivere uttrykket, og sette den deriverte lik 0. Men svaret er naturligvis udefinert.

Lenke til kommentar

Funksjonen er de facto ikke def. for negative tall dersom du skal ha en reell funksjon (en funksjon som gir deg reelle verdier). Altså:

chart?cht=tx&chl=f: \mathb{R} \to \mathb{R} gitt ved chart?cht=tx&chl=f(x) = x^{\frac{2}{3}} er i realiteten:

chart?cht=tx&chl=f: [0, \infty) \to [0, \infty) gitt ved samme regel. Og siden funksjonen er stigende på verdimengden som er et låpent intervall (haha, clopen. Lukket og åpent) vil f(0) være den minste verdien funksjonen tar => x=0 er et globalt minimalpunkt.

Lenke til kommentar

Tusen takk!

 

Er helt lost her også, da...

 

29eq0z8.jpg

(syykt dårlig bilde, men dere ser sikkert hovedpoenget)

 

Jeg skal finne lengden på x og y. Perimeteret av hele greia er 24 (det betyr vel omkretsen rundt hele?).

Omkretsen for rektangelet minus den ene kortsiden: x+x+y+y

Omkretsen for halvsirkelen: pi*x

Dvs: 2x+2y+pi*x=24, sant?

 

Og jeg har prøvd mye rart etter det, men jeg får ingenting til å bli riktig. Noen som kunne hjulpet meg litt her?

Endret av whistle
Lenke til kommentar

Nope, det er kun det jeg vet. At perimeteret er 24. Også skal jeg finne maksimal-areal.

 

"A norman window is a rectangle with a semicircle on top. Suppose that the perimeter of a particular norman window is to be 24 ft. What should its dimensions (x and y) be in order to allow the maximum amound of light to enter through the window?"

 

Må jeg sette opp to ligninger, en for areal og en for omkrets, og løse den ene for x eller y, sette inn i den andre? + og deretter derivere ligningen jeg har satt inn i og sette lik null?

 

Jeg har nemlig prøvd det, men jeg fååår det ikke til å bli riktig..

Lenke til kommentar

Ok, det du skreiv i førre innlegg var berre "finn x og y ut frå desse opplysningane", noko som er ei litt anna oppgåve enn "finn x og y slik at arealet til figuren vert størst mogeleg".

 

Kan dessverre ikkje hjelpe, hugser ikkje heilt framgangsmåten for slike problem. Det du vil er å finne maksimumsverdien for arealet, med den begrensinga på x og y som kjem frå uttrykket for omkrinsen. Du får vente til nokon andre svarer.

Lenke til kommentar

S4 = {<a, a>, <a, b>, <b, a>, <b, b>, <c, c>}

 

Oppgaven sier "Hvilket element kan fjernes for at relasjonen skal bli anti-symmetrisk?"

 

først tenkte jeg at jeg kunne fjerne <a, b> så ikke <a, b> og <b, a> ble symmetriske,

men er ikke <a, a>, <b, b> og <c, c> symmetriske også?

Lenke til kommentar

På wikipedia står det at:

"antisymmetric: for all distinct x and y in X, if xRy then not yRx."

Med andre ord kan du fjerne <a,b> eller <b,a>. Siden det kun er snakk om distinkte elementer. <a,a> er symmetrisk med <a,a>, ja. Dette er muligens også et definisjonsspørsmål. Hva står det i boken din?

Lenke til kommentar

På wikipedia står det at:

"antisymmetric: for all distinct x and y in X, if xRy then not yRx."

Med andre ord kan du fjerne <a,b> eller <b,a>. Siden det kun er snakk om distinkte elementer. <a,a> er symmetrisk med <a,a>, ja. Dette er muligens også et definisjonsspørsmål. Hva står det i boken din?

 

En binær relasjon R på mengden S er anti-symmetrisk (eng: anti-symmetric) hvis det for alle x, y

er slik at hvis <x,y> chart?cht=tx&chl=\in R og <y, x> chart?cht=tx&chl=\in R, så x = y.

Lenke til kommentar

Jeg skal vise at:

p><p>

Årsaken til bruken av k er at ln (a) ikke ville se riktig ut i integralet.

 

Dersom man løser de to integralene rett frem vil man ende opp med aln(a), men jeg ser at løsningsforslaget løser det ved substitusjon. Er det noen grunn til at jeg evt. ikke kan løse dette rett frem i dette tilfellet, f.eks. fordi jeg ikke bare skal løse det, men vise at det er slik? Hvorfor ikke? Eller er de to fremgangsmåtene likeverdige også her?

Endret av Webmaster Esso
Lenke til kommentar

Det var jeg også mente. LF har "løst ved substitusjon", se her. Nederst side 4. Jeg forstår ikke hvorfor de har valgt å gjøre det slik, annet enn at tilhørende kapittel har med substitusjon å gjøre.

 

Jeg løste bare begge integralene på helt vanlig måte og ser at det tar blir aln(a).

Endret av Webmaster Esso
Lenke til kommentar

Det var jeg også mente. LF har "løst ved substitusjon", se her. Nederst side 4. Jeg forstår ikke hvorfor de har valgt å gjøre det slik, annet enn at tilhørende kapittel har med substitusjon å gjøre.

 

Jeg løste bare begge integralene på helt vanlig måte og ser at det tar blir aln(a).

Sherbet lemon, eh? ;)

Jeg synes dette var en rotete/dårlig/ikke-intuitiv måte å gjøre det på. Det er en alternativ metode, men man MÅ jo ikke gå rundt grøten. Jeg ville løst det rett frem. En kommer frem til det samme uansett, og det er mindre arbeid i dette tilfellet. Med mindre det faktisk står i oppgaven "løs ved substitusjon" må det gi full uttelling.

Endret av wingeer
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...