Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Kvadratsetningen er slik: chart?cht=tx&chl=(a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2. Her er chart?cht=tx&chl=a = 1 og chart?cht=tx&chl=b = 3\sqrt x (eller omvendt). Da trenger vi å finne chart?cht=tx&chl=a^2 og chart?cht=tx&chl=b^2. chart?cht=tx&chl=a^2 = 1, det er greit. For å finne chart?cht=tx&chl=b^2 må vi huske på at det er hele tallet chart?cht=tx&chl=3 \sqrt x som skal opphøyes. Da tar vi en parentes rundt, og får chart?cht=tx&chl=b^2 = (3\sqrt x)^2. Tar du resten da? For å opphøye et sånt produkt i andre så opphøyer du hver faktor. Etterpå har du det du trenger for å sette inn i chart?cht=tx&chl=(a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Prøver meg på nytt her siden den forrige posten min forsvant langt bak her.

Hvordan ville dere ha ført et enkelt bevis for hånd? F.eks. chart?cht=tx&chl=x^2 \text { er partall} \Leftrightarrow x \text {er partall}

 

Hvor er svaret man skal sette to streker under? Skriver man "q.e.d." med to streker under?

 

Kan man føre et kontrapositivt bevis når man har to premisser? F.eks. chart?cht=tx&chl=x \text { er partall og } y \text { er oddetall} \Rightarrow x\cdot y \text { er partall}

 

Jeg vet man kan bevise dette direkte, men bruker det som eksempel likevel.

Dette burde jo ha vært ekvivalent med chart?cht=tx&chl=x\cdot y \text { er oddetall} \Rightarrow x \text { er oddetall og } y \text { er partall}, men det er det jo ikke?

Endret av TastyFroyo
Lenke til kommentar

Dette er nesten riktig det! Bare husk at det er 2ab, så leddet i midten blir chart?cht=tx&chl=2 \cdot 3\sqrt x = 6 \sqrt x. Altså har du nå chart?cht=tx&chl=x + 6 = 1 + 6 \sqrt x + 9x. Som du sier må du nå gjøre noe med det kvadratrotleddet. Hva med å gjenta det som gjorde at vi fikk bort den forrige rota? :)

Æsj, eg blir felt av de slurvefeilene litt for ofte. Jeg opphøyde alle leddene i andre og brukte kvadratsetningen på venstre side. Fikk da x^2+12X+36= 1+36X+9X^2

Det blir: -8x^2-24x-35=0

Men satt inn i abc-formelen blir dette -4,073 og 1.073, og det ser ikke riktig ut

Lenke til kommentar

Prøver meg på nytt her siden den forrige posten min forsvant langt bak her.

Hvordan ville dere ha ført et enkelt bevis for hånd? F.eks. chart?cht=tx&chl=x^2 \text { er partall} \Leftrightarrow x \text {er partall}

 

Hvor er svaret man skal sette to streker under? Skriver man "q.e.d." med to streker under?

 

Kan man føre et kontrapositivt bevis når man har to premisser? F.eks. chart?cht=tx&chl=x \text { er partall og } y \text { er oddetall} \Rightarrow x\cdot y \text { er partall}

 

Jeg vet man kan bevise dette direkte, men bruker det som eksempel likevel.

Dette burde jo ha vært ekvivalent med chart?cht=tx&chl=x\cdot y \text { er oddetall} \Rightarrow x \text { er oddetall og } y \text { er partall}, men det er det jo ikke?

 

To streker er noe som er forbeholdt skolen. Bruk det på oppgaver der du skal finne et eller annet svar/resultat/etc. Det som tilsvarer to streker i bevisføring er (for eksempel) q.e.d.

 

Når det gjelder den implikasjonen så er chart?cht=tx&chl=x \cdot y \ \text{er oddetall} \ \Rightarrow \ x \ \text{er oddetall eller} \ y \ \text{er partall} den motsatte implikasjonen, teknisk sett. Den logiske negasjonen av "A og B" blir "ikke-A eller ikke-B", mens den logiske negasjonen av "A eller B" blir "ikke-A og ikke-B" (disse kalles De Morgans lover). Dette kan virke litt rart i dette eksempelet, men det som jo vil være tilfelle her er at chart?cht=tx&chl=x alltid er et oddetall når chart?cht=tx&chl=xy er et oddetall, så påstanden til venstre er alltid sann, og implikasjonen holder faktisk.

Endret av Jaffe
Lenke til kommentar

Æsj, eg blir felt av de slurvefeilene litt for ofte. Jeg opphøyde alle leddene i andre og brukte kvadratsetningen på venstre side. Fikk da x^2+12X+36= 1+36X+9X^2

Det blir: -8x^2-24x-35=0

Men satt inn i abc-formelen blir dette -4,073 og 1.073, og det ser ikke riktig ut

 

Her har det skjedd noe feil. Før du opphøyer i andre må du få chart?cht=tx&chl=6\sqrt x (eller bare chart?cht=tx&chl=\sqrt x om du vil) alene på én side. Hvis ikke vil det bare dukke opp en ny kvadratrot. Jeg vet ikke helt hva du har gjort her, men det ser ikke ut som det er det du har gjort?

Lenke til kommentar

 

To streker er noe som er forbeholdt skolen. Bruk det på oppgaver der du skal finne et eller annet svar/resultat/etc. Det som tilsvarer to streker i bevisføring er (for eksempel) q.e.d.

 

Når det gjelder den implikasjonen så er chart?cht=tx&chl=x \cdot y \ \text{er oddetall} \ \Rightarrow \ x \ \text{er oddetall eller} \ y \ \text{er partall} den motsatte implikasjonen, teknisk sett. Den logiske negasjonen av "A og B" blir "ikke-A eller ikke-B", mens den logiske negasjonen av "A eller B" blir "ikke-A og ikke-B" (disse kalles De Morgans lover). Dette kan virke litt rart i dette eksempelet, men det som jo vil være tilfelle her er at chart?cht=tx&chl=x alltid er et oddetall når chart?cht=tx&chl=xy er et oddetall, så påstanden til venstre er alltid sann, og implikasjonen holder faktisk.

Når du sier ikke-A eller ikke-B, mener du da "enten ikke-A eller ikke-B eller begge"?

Lenke til kommentar

 

Her har det skjedd noe feil. Før du opphøyer i andre må du få chart?cht=tx&chl=6\sqrt x (eller bare chart?cht=tx&chl=\sqrt x om du vil) alene på én side. Hvis ikke vil det bare dukke opp en ny kvadratrot. Jeg vet ikke helt hva du har gjort her, men det ser ikke ut som det er det du har gjort?

 

 

Her har det skjedd noe feil. Før du opphøyer i andre må du få chart?cht=tx&chl=6\sqrt x (eller bare chart?cht=tx&chl=\sqrt x om du vil) alene på én side. Hvis ikke vil det bare dukke opp en ny kvadratrot. Jeg vet ikke helt hva du har gjort her, men det ser ikke ut som det er det du har gjort?

 

Har: x+6= 1+6√x+9x

flytter 1 og 9x over på den andre siden og får -8x+5=6√x

Når jeg opphøyer begge sider i andre får jeg 36x på høyre side. På venstre side (-8x+5) bruker jeg den første kvadratsetningen. får da 8x^2-80x+25=36x

Flytter jeg leddet på høyre side over blir det 8X^2-116X+25=0

...og så står jeg fast igjen.

Lenke til kommentar

 

 

Har: x+6= 1+6√x+9x

flytter 1 og 9x over på den andre siden og får -8x+5=6√x

Når jeg opphøyer begge sider i andre får jeg 36x på høyre side. På venstre side (-8x+5) bruker jeg den første kvadratsetningen. får da 8x^2-80x+25=36x

Flytter jeg leddet på høyre side over blir det 8X^2-116X+25=0

...og så står jeg fast igjen.

 

Da har du nesten gjort det riktig. Men husk at akkurat som vi fikk at chart?cht=tx&chl=(3 \sqrt x)^2 = 3^2 (\sqrt x)^2 = 9x, så blir chart?cht=tx&chl=(-8x)^2 = (-8)^2 x^2 = 64x^2. Ligninga du ender opp med blir da chart?cht=tx&chl=64x^2 - 80x + 25 = 36x \ \Leftrightarrow \ 64x^2 - 116x + 25 = 0. Tar du resten da?

Lenke til kommentar

Hvorfor er funksjonen |x| ikke deriverbar i punktet x=0, når grenseverdien går mot det samme fra høyre og venstre?

 

lim |x|=0

x->0+

 

lim |x|=0

x-0-

 

At disse to grenseverdiene er like betyr at chart?cht=tx&chl=\lim_{x \to 0} |x| eksisterer, og er lik 0. Det, sammen med at |0| = 0, sier oss bare at funksjonen er kontinuerlig. Det er nødvendig for at den deriverte skal eksistere, men ikke tilstrekkelig. Den deriverte er per definisjon

 

chart?cht=tx&chl=f^\prime(0) = \lim_{h \to 0} \frac{f(0+h) - f(0)}{h}

 

Det er denne grenseverdien som skal eksistere i x = 0 dersom funksjonen skal være deriverbar der. Det vil si at det er de ensidige grensene

 

chart?cht=tx&chl=\lim_{h \to 0^{+}} \frac{f(h) - f(0)}{h} \quad \quad \text{og} \quad \quad \lim_{h \to 0^-} \frac{f(h) - f(0)}{h}

som skal være like. Hvis du regner på det vil du se at de ikke blir det.
Endret av Jaffe
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

At disse to grenseverdiene er like betyr at chart?cht=tx&chl=\lim_{x \to 0} |x| eksisterer, og er lik 0. Det, sammen med at |0| = 0, sier oss bare at funksjonen er kontinuerlig. Det er nødvendig for at den deriverte skal eksistere, men ikke tilstrekkelig. Den deriverte er per definisjon

 

chart?cht=tx&chl=f^\prime(0) = \lim_{h \to 0} \frac{f(0+h) - f(0)}{h}

 

Det er denne grenseverdien som skal eksistere i x = 0 dersom funksjonen skal være deriverbar der. Det vil si at det er de ensidige grensene

 

chart?cht=tx&chl=\lim_{h \to 0^{+}} \frac{f(h) - f(0)}{h} \quad \quad \text{og} \quad \quad \lim_{h \to 0^-} \frac{f(h) - f(0)}{h}

 

som skal være like. Hvis du regner på det vil du se at de ikke blir det.

ah, tusen takk! :)
Lenke til kommentar

Vi har funksjonene f(x) og g(x). Funksjonen (fg)(x) deriverer vi n ganger. Hva blir uttrykket for den n-te-deriverte av (fg)? Forsøkte å derivere 4 ganger, og forsøkte å se mønsteret, men klarte ikke å finne noe mønster. Heller ikke studass så sammenhengen. Noen smarte hoder her?

 

(fg)' = fg' + f'g

(fg)'' = fg'' + 2f'g' + f''g

(fg)''' = fg''' + 3f'g'' + 3f''g' + f'''g

(fg)'''' = fg'''' + 10f'g''' + 18f''g'' + 10f'''g' + f''''g

 

osv osv... Takler wolframalpha denne typen oppgaver? Er ute etter 2013-deriverte av et uttrykk, men klarer iallefall ikke bruke wolfram til dette...

Endret av Gjest
Lenke til kommentar

Vi har funksjonene f(x) og g(x). Funksjonen (fg)(x) deriverer vi n ganger. Hva blir uttrykket for den n-te-deriverte av (fg)? Forsøkte å derivere 4 ganger, og forsøkte å se mønsteret, men klarte ikke å finne noe mønster. Heller ikke studass så sammenhengen. Noen smarte hoder her?

 

(fg)' = fg' + f'g

(fg)'' = fg'' + 2f'g' + f''g

(fg)''' = fg''' + 3f'g'' + 3f''g' + f'''g

(fg)'''' = fg'''' + 10f'g''' + 18f''g'' + 10f'''g' + f''''g

 

osv osv... Takler wolframalpha denne typen oppgaver? Er ute etter 2013-deriverte av et uttrykk, men klarer iallefall ikke bruke wolfram til dette...

 

 

 

 

har du funksjonen din...

 

er ikke noe Pascal-liknende trekant mønster som sees?

Lenke til kommentar

Heisann.
Jeg trenger litt matrisehjelp. Noen som kan dekryptere dette og forklare hvordan man får P-1AP Som for såvidt = D i PDP-1

På forhånd takk!

EDIT: Mulig denne linken forklarer bedre (side 4) http://www.math.uconn.edu/~glaz/math2210s13/Section%20Handouts/sec5_3.pdf

img26.gif

 

which reduces to the system

img27.gif

 

Set img23.gif, then we have

img28.gif

 

Set

img29.gif

 

Then

img30.gif

 

But if we set

img31.gif

 

then

img32.gif


Endret av Dudeliduu
Lenke til kommentar

Vi har funksjonene f(x) og g(x). Funksjonen (fg)(x) deriverer vi n ganger. Hva blir uttrykket for den n-te-deriverte av (fg)? Forsøkte å derivere 4 ganger, og forsøkte å se mønsteret, men klarte ikke å finne noe mønster. Heller ikke studass så sammenhengen. Noen smarte hoder her?

 

(fg)' = fg' + f'g

(fg)'' = fg'' + 2f'g' + f''g

(fg)''' = fg''' + 3f'g'' + 3f''g' + f'''g

(fg)'''' = fg'''' + 10f'g''' + 18f''g'' + 10f'''g' + f''''g

 

osv osv... Takler wolframalpha denne typen oppgaver? Er ute etter 2013-deriverte av et uttrykk, men klarer iallefall ikke bruke wolfram til dette...

 

 

sikker på at du har derivert riktig i 4. linje. Jeg fikk nemlig: 1 4 6 4 1,

og da passer dette med Pascal's trekant og binomialformelen...

altså

 

chart?cht=tx&chl=\frac{d^n(f(x)g(x))}{dx^n}=\frac{d^n(fg)}{dx^n}=\sum_{p=0}^n{n\choose p}f^{(p)}g^{(n-p)}

 

??

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...