Jeg slo opp - angrer?

[AnonymDiskusjon]

Jeg slo nylig opp med min kjæreste, problemet er bare at jeg angrer så ekstremt. Jeg slo opp av den enkle grunnen at magefølelsen min sa at det var det riktige, men bortsett fra det er hun perfekt på alle områder. Vi kranglet aldri, hadde samme interesser, bra sex, bra samliv etc. etc.

 

Vi var sammen i et par år og begge er i midten av 20-årene. Er dette normalt å føle i etterkant? Jeg håper jeg virkelig ikke gjorde noe jeg vil angre på resten av livet. Anonym poster: 065c15ac37f93423030aea3ceabfff2c

[r2d290]

Hvordan er interessen for å prøve å bli sammen igjen, da?

[Feh]

1. Hvorfor slo du opp?

 

2. Angrer du fordi du savner henne og vil ha henne tilbake, eller angrer du fordi du føler deg ensom?

[Zenzer]

Jeg slo nylig opp med min kjæreste, problemet er bare at jeg angrer så ekstremt. Jeg slo opp av den enkle grunnen at magefølelsen min sa at det var det riktige, men bortsett fra det er hun perfekt på alle områder. Vi kranglet aldri, hadde samme interesser, bra sex, bra samliv etc. etc.

 

Vi var sammen i et par år og begge er i midten av 20-årene. Er dette normalt å føle i etterkant? Jeg håper jeg virkelig ikke gjorde noe jeg vil angre på resten av livet. Anonym poster: 065c15ac37f93423030aea3ceabfff2c

 

Er ganske vanlig å føle på sånt:)

 

Man mister litt identitet, en elsker, samtalepartner mm, og slikt er ikke lett å venne seg fra.

Vet ikke helt hva du mener med "magefølelsen"? Er det at du ikke ser at du kan elske henne lenger, eller i fremtiden, at dere ikke vil pase sammen?

 

Finn ut av dette, og om du har, utdyp gjerne, så blir det enklere å gi noen råd:)

[AnonymDiskusjon]

Hvordan er interessen for å prøve å bli sammen igjen, da?

Jeg vet at hun vil, hun elsker meg fortsatt. Jeg trodde jeg ikke gjorde det, men når jeg merker hvor tom jeg er i etterkant kanskje jeg tok feil. På en annen side har magefølelsen min, som er umulig å forklare, vært slik et par måneder før jeg gjorde det slutt. Jeg lå søvnløs flere netter fordi jeg tenkte så mye på det.

1. Hvorfor slo du opp?

 

2. Angrer du fordi du savner henne og vil ha henne tilbake, eller angrer du fordi du føler deg ensom?

1. Magefølelse. Jeg aner ikke hvorfor eller hva det er, men som jeg skrev over så tenkte jeg på det i ca. 2 måneder før jeg gjorde det slutt. Det bare føltes ikke "riktig", selv om jeg ikke har noe å utsette på.

2. Det vet jeg ikke enda, det er fortsatt veldig ferskt.

Er ganske vanlig å føle på sånt:)

 

Man mister litt identitet, en elsker, samtalepartner mm, og slikt er ikke lett å venne seg fra.

Vet ikke helt hva du mener med "magefølelsen"? Er det at du ikke ser at du kan elske henne lenger, eller i fremtiden, at dere ikke vil pase sammen?

 

Finn ut av dette, og om du har, utdyp gjerne, så blir det enklere å gi noen råd:)

Jeg vet egentlig ikke. Jeg har så vanvittig dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å fortelle henne engang hvorfor, utenom magefølelsen. Vi hadde det egentlig perfekt, men som sagt så var det bare "noe" som sa at jeg ikke burde fortsette. Jeg sitter vel her nå og håper at jeg om 6 måneder innså at jeg dreit meg ut, og prøver å rette opp, men på en annen side så er det noe som sier meg at jeg burde prøve å komme meg videre.

 

Jeg er vanligvis veldig rasjonell og er det noe jeg har ansett for å være en av mine styrker, så er det min psyke, men dette ødelegger meg helt. Det gjør bare så vanvittig vondt. Anonym poster: 065c15ac37f93423030aea3ceabfff2c

[Zenzer]

Jeg vet at hun vil, hun elsker meg fortsatt. Jeg trodde jeg ikke gjorde det, men når jeg merker hvor tom jeg er i etterkant kanskje jeg tok feil. På en annen side har magefølelsen min, som er umulig å forklare, vært slik et par måneder før jeg gjorde det slutt. Jeg lå søvnløs flere netter fordi jeg tenkte så mye på det.

 

1. Magefølelse. Jeg aner ikke hvorfor eller hva det er, men som jeg skrev over så tenkte jeg på det i ca. 2 måneder før jeg gjorde det slutt. Det bare føltes ikke "riktig", selv om jeg ikke har noe å utsette på.

2. Det vet jeg ikke enda, det er fortsatt veldig ferskt.

 

Jeg vet egentlig ikke. Jeg har så vanvittig dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å fortelle henne engang hvorfor, utenom magefølelsen. Vi hadde det egentlig perfekt, men som sagt så var det bare "noe" som sa at jeg ikke burde fortsette. Jeg sitter vel her nå og håper at jeg om 6 måneder innså at jeg dreit meg ut, og prøver å rette opp, men på en annen side så er det noe som sier meg at jeg burde prøve å komme meg videre.

 

Jeg er vanligvis veldig rasjonell og er det noe jeg har ansett for å være en av mine styrker, så er det min psyke, men dette ødelegger meg helt. Det gjør bare så vanvittig vondt. Anonym poster: 065c15ac37f93423030aea3ceabfff2c

 

Hei:)

 

Vel, du treffer vel spikeren på hodet her med ordene "du vet ikke"!

 

Gjør man ikke det, bør man såklart finne ut av det først. For det er tøft å være i et forhold som ikke har klare forutsetninger for nettopp dette. Nå har du tid, men du er nok redd for hvordan hun også må gå videre i dette.

kanskje dere kunne finne dette ut sammen?

 

At dere møtes, prater litt, og du finner ut hvordan hun tenker nå, etter litt tid fra hverandre..

Kan sette ting litt i perspektiv for deg.

Du virker som en rasjonell kar, og kan sikkert sortere om du får litt tid.

Forhold er uansett en metamorfose av identitet, og man er sammen om alt stort sett, og selvet kan virke litt borte, men ikke vær redd, om det er ekte kjærlighet inne i bildet, ser du ettervert at dette er større plusssider enn du noengang visste om:)

Det å vokse sammen krever også sitt, vet du:))

Endret 12. mars 2013 av Zenzer

[Bandidos-Pelle]

Hei:)

 

Vel, du treffer vel spikeren på hodet her med ordene "du vet ikke"!

 

Gjør man ikke det, bør man såklart finne ut av det først. For det er tøft å være i et forhold som ikke har klare forutsetninger for nettopp dette. Nå har du tid, men du er nok redd for hvordan hun også må gå videre i dette.

kanskje dere kunne finne dette ut sammen?

 

At dere møtes, prater litt, og du finner ut hvordan hun tenker nå, etter litt tid fra hverandre..

Kan sette ting litt i perspektiv for deg.

Du virker som en rasjonell kar, og kan sikkert sortere om du får litt tid.

Forhold er uansett en metamorfose av identitet, og man er sammen om alt stort sett, og selvet kan virke litt borte, men ikke vær redd, om det er ekte kjærlighet inne i bildet, ser du ettervert at dette er større plusssider enn du noengang visste om:)

Det å vokse sammen krever også sitt, vet du:))

Enig med deg! Tror det er framgangsmåten

 

Snakk med henne og fortell hva du tenker. Det pleier ofte å løse uoverenstemmelser og misforståelser.

Endret 12. mars 2013 av Bandidos-Pelle

[AnonymDiskusjon]

Jeg sitter og lurer på om jeg skal snakke med henne og spørre om vi kan evt. justere det til en måneds pause, hvor jeg får tenkt litt og kjent på det å være alene (selvfølgelig skal jeg ikke holde på med noen andre i den perioden). Vil det være å "leke med følelsene hennes" i form av at hun får kanskje ny "tro", eller er det en ålreit måte å gjøre det på? Anonym poster: 065c15ac37f93423030aea3ceabfff2c

[Zenzer]

hehe

Vel, jeg ville ikke gitt noe tidspunkt for hva du trenger av tid:)

En forespørsel på en samtale er uforpliktene, men vil selsagt gi henne en gnist av håp, men også en mulighet for henne til å forstå dette bedre, noe som vil hjelpe henne videre om alt går over for dere to. kan neppe tenke meg at den jenta har det godt nå, og håper hun vil snakke med deg om dette, være åpen,,,,om alt..

 

Du kan også benytte tiden til å gå litt i deg selv. Se dine mønstre for reaksjoner på nærhet, forpliktelser i samhold ol. Kan være distansering du kanskje ubevisst bedriver her?

 

Nei, hold deg unna andre jenter, bringer bare uro inn i bildet, vær grei med deg selv og henne, og begynn med deg selv. Så dere, og kanskje lar det seg løse.

 

Håper dette kan hjelpe litt..

Endret 12. mars 2013 av Zenzer

[Extraterrestrial]

Hjernen gjør som hjertet vil. Hjertet vet ikke helt hva det vil. Men magefølelsen lyver aldri!

[JulieTherese18]

Kanskje bruk litt tid på å virkelig tenke deg om, slitt litt med den samme følelsen en gang tidligere men fant ut at jeg hadde gjort det riktige valget i gjøre det slutt. Det betyr ikke at det er det riktige for deg selvsagt, men stol på magefølelsen og tenk over hvorfor du egentlig føler det på den måten du gjør !

Endret 14. mars 2013 av JulieTherese18

[Bruker-279008]

Zenzer sier noe fornuftig, hvis hun fortsatt er veldig interessert er det ikke dumt å finne ut av dette sammen med henne. Det er ikke lurt å tenke for mye på ting, og å snakke om ting med andre belyser kanskje synspunkter du selv ikke tenkte over.

 

Hvis dette hadde vært meg ville jeg snakket med vedkommende. Dessuten synes i alle fall jeg at det ville vært bedre å være sammen med henne en stund til for å se hvordan det går, og så heller finne ut at det ikke går, enn å dumpe henne og prøve å komme meg videre, men så finne ut at hun kanskje var "den rette". Hun kommer ikke til å sitte pal og vente i all evighet.

[megpådeg]

Hvordan går det? fått tenkt noe mer?

[Shortie]

..

Endret 29. april 2017 av Shortie

[Airdoodle]