Navere; Et samfunnsproblem?

[Sheasy]

Nei, den er helt på jordet av flere årsaker. Forholdet mellom Ferrari og Lada er da ikke sammenlignbart med forholdet mellom arbeidsføre og uføre. Og det er ikke noe poeng her, siden det som jeg sa er mer enn pris som spiller inn, mens han vil ha det til at det er det eneste problemet her. Men en arbeidsfør er mer attraktiv enn en ufør uansett stillingsprosent, og har langt flere stillinger å velge i. De uføre vil alltid stille bak i køen. Selvfølgelig vil ingen kjøpe en Lada til Ferrari-pris, men hvis man fikk Ferrari til la oss si 40% prispåslag ift. Lada, ville nok de fleste kjørt Ferrari.

Du er en arbeidsgiver. Arbeidet du vil ha utført gir deg en marginalinntekt på 100 kr/t * x, der x står for produktivitet. Det er to typer arbeidstakere i markedet, A og B. Markedslønnen til A er 180 kr/t, produktivitet er lik 2. Markedslønn for B er 90 kr/t, produktivitet lik 1.

 

Hvem ville du ansatt, og hvorfor? Ville svaret ditt forandret seg om lønnen til både A og B var 180 kr/t?

Endret 27. desember 2014 av Sheasy

[Isbilen]

Du kan sette opp så mange beleilige hypotetiske eksempler du vil, uten at det forandrer så mye.

[Sheasy]

Tydeligvis.

[Emancipate]

Opplegget med at bedriften betaler mindre for "reduserte" ansatte finnes allerede i dag. NAV betaler resten. Så å trekke dette inn forandrer ikke på noe. Uansett:

 

Man kan kjøpe Lada i steden for en Ferrari, fordi den er billigere. Men en ufør blir som en tråbil. Ingen kjøper tråbil istedenfor Ferrari fordi den er billigere.

 

Du er en arbeidsgiver. Arbeidet du vil ha utført gir deg en marginalinntekt på 100 kr/t * x, der x står for produktivitet. Det er to typer arbeidstakere i markedet, A og B. Markedslønnen til A er 180 kr/t, produktivitet er lik 2. Markedslønn for B er 90 kr/t, produktivitet lik 1.

Greia med å være ufør er at man ikke kan gi en inntekt på 100 kr/t til en bedrift.

 

Så inntekten fra A er 100*2-180 = 20kr?

Og inntekten fra B er 100*1-90 = 10kr?

 

Det er klart man ansetter A. Enten så misforsto jeg hva du mente, eller så dreit du på leggen.

 

La oss si det motsatt, at B hadde lønn 80 og A hadde lønn 190. Da ville B vært mer "attraktiv".

 

Men arbeidsgivere tenker ikke sånn. De tenker "han der er ufør, da er det risiko for at han går ut i sykemelding, så han tør vi ikke ansette".

 

De tenker: "opplæringskostnaden per person er så stor at det likevel lønner seg å ansette A".

 

"Skal vi ha dobbelt så mange arbeidere må vi ha dobbelt så stort kontor, så det lønner seg likevel å ansette A."

 

"Han er ufør, så han er sikkert vanskelig, jeg vil ha folk som ikke lager problemer."

[Sheasy]

Du glemte det tredje alternativet: du har helt rett, uten at jeg dreit på leggen. Svaret her er at A er mest lønnsom, det er helt riktig. Poenget er at det ikke var selvsagt, og at andre verdier på variablene vil kunne gi andre svar.

 

Jeg går ut fra at dagens sykemeldingsordning ikke er forenelig med dette hypotetiske frie arbeidsmarkedet Skatteflyktning og Isbilen diskuterer.

[Isbilen]

Alt jeg gjorde var å påpeke en utfordring. Dessverre gjorde jeg det på en måte som vagt kunne antyde at fullstendig løsslipp ikke løser alle problemer over natten, og det gjør man ikke ustraffet når Skatteflyktning er på vakt ..

 

Du glemte det tredje alternativet: du har helt rett, uten at jeg dreit på leggen. Svaret her er at A er mest lønnsom, det er helt riktig. Poenget er at det ikke var selvsagt, og at andre verdier på variablene vil kunne gi andre svar.

Jeg går ut fra at dagens sykemeldingsordning ikke er forenelig med dette hypotetiske frie arbeidsmarkedet Skatteflyktning og Isbilen diskuterer.

Det er helt riktig at det ikke er selvsagt, og det finnes mange tilfeller hvor det passer fint å ansette en ufør, eller hvor en arbeidsgiver vil gi noen en sjanse, men disse tilfellene er likevel nokså sjeldne i forhold til der man helst vil ha en vanlig, frisk søker. Som jeg sa, dette er en utfordring i dagens samfunn.

Endret 27. desember 2014 av Isbilen

[Sheasy]

Det er jeg enig i. Hvor sjeldent det ville vært er vanskelig å si, men selvsagt er det en utfordring. Den store forskjellen mellom et marked for arbeidskraft vs. biler er at ingen/få trenger å frykte for livet om de er billøse.