Navere; Et samfunnsproblem?

[Gothminister]

Hvis poenget er å få ytelser man ikke har krav på, så finnes det helt sikkert sykdommer som er lettere å fake enn ME...

 

Psykiske lidelser er nok det som er mest populært for tiden. Alt for mange unge blir uføre pga. dette, uten at de egentlig har en alvorlig psykisk lidelse. Så kan man diskutere årsakene til dette og der er meningene mange.

[Malvado]

Burde jeg vært ufør? Trolig...

Har jeg kunnet vært død? Ja...

 

I 2010 var jeg døden nær , ondartet hjernesvulst som hadde spredd seg i hjernen og som måtte opereres bort , formet som roten til et tre i et 4cm stort område mellom de primære funksjonsområdene. Sannsynligheten for at jeg kunne miste synet , hørselen , tale-funksjonen eller kognitive evner var til stede , men legen var optimist.

Arbeidsmessig så ikke legen for seg at jeg kom fort tilbake i arbeidslivet da slike typer operasjoner kan trenge alt fra minimalt med rehabilitering til flere års opptrening for å få tilbake funksjoner som man kunne miste. Vi pratet ikke så mye om denne delen.

 

Jeg overlevde...

Møtet mitt med Nav ble et helvete , saksbehandlere som ikke gjorde jobbe sin , tvil i om at jeg hele tatt hadde blitt operert siden jeg var tross alt hos dem i person og utrolig mye annet tull. Om noe så gjorde møtet med enkeltpersonene i Nav som var såpass kranglete og vanskelig å ha med, at jeg flyktet bort fra dem og ønsket ikke å ha noe med systemet å gjøre.

 

Jeg gikk dermed fra å være sykmeldt til å komme meg rett tilbake til jobb , sov på det tidspunktet opp til 12 timer daglig eller mer men fikk det til å fungere , i dag har jeg behov for mindre søvn men det ligger stort sett på 9 til 10 timer for at hjernen skal fungere som før operasjonen (tilnærmet) , sover dessverre langt mindre enn det pga tvillingene som kom i 2012...

 

Hadde jeg personlig foretrukket å kunne tatt steget tilbake i arbeidslivet gradvis og fått mer hjelp fra Nav? Ja definitivt. Men når man får høre at de ikke har noe å tilby og at de som er "prioritert" er de som er i 20 årene, og man blir møtt med forakt da er det noe alvorlig galt med de personene som jobber der.

 

Men det verste var selvfølgelig enkeltpersoner både innenfor Nav og i familie som ikke greide å forstå hva man har vært igjennom. At de på en måte flirer av at du har blitt operert og har sin formening om hvordan du burde fungere i det dagligdagse...

 

Psyken hos enkeltpersoner er trolig noe som er både skjært og vanskelig å behandle , jeg vet alt om det selv og jobber med å holde meg positiv og oppegående , gikk nylig på en smell og har heldigvis fått oppfølging men det er ikke enkelt i et samfunn der mange forhåndsdømmer og ser ned på deg om du ikke greier å holde den standarden de selv har satt.

Men de forstår ikke hva som skjuler seg oppe i topplokket ditt , de har ikke vært der når du ble voldtatt nede på Oslo S i et smug , eller når du ble vitne til at bestevennen din druknet rett foran deg. Det er så mange historier som vi ikke deler , det er så mye vi tier om og holder inne i oss...

 

Jeg er enig i at det er mye som er galt med samfunnet vårt ,deriblant mennesker som kanskje ikke burde utnyttet systemet som de gjør , men jeg antar at for hver en som utnytter systemet så finnes det mange som ikke gjør det. Vi bør ikke ta alle under samme kam da det er mange som blir knust når man møtes med tvil om at det er noe galt med deg siden du sitter her foran meg på Nav...

[Emancipate]

Så i det store bildet er spørsmålet om trygdeytelser bør være rettighetsbasert eller om de bør være behovsprøvd. Vil vi tilbake til den tiden folk som gikk på "fattigkassa" ble sett ned på?

Alle rettigheter er behovsprøvd på en eller annen måte. Sosialstønad er behovsprøvd ut i fra om man trenger pengene. Man får ikke sosialstønad med oppsparte midler.

 

De andre trygdene skal være behovsprøvd ut i fra at man har legitime problemer med å komme i arbeid.

 

Dersom man er arbeidsfør, har formue og ikke tar jobber som tilbys har man faktisk ingen rettigheter, for man har ingen behov.

 

Det som blir feil av å behovsprøve trygder i forhold til formue er at det er de som har mest formue som også har betalt mest skatt, og dermed blir det galt at de skal straffes ved å ikke få noe tilbake.

 

I tillegg vil det redusere folks evne til å komme tilbake når deres verden tæres opp av pengemangel og usikkerhet om fremtiden. Derfor kan det lønne seg å ha trygd som ikke er behovsprøvd.

Endret 26. desember 2014 av Tåkelur

[1814_]

Jeg overlevde...

Møtet mitt med Nav ble et helvete , saksbehandlere som ikke gjorde jobbe sin , tvil i om at jeg hele tatt hadde blitt operert siden jeg var tross alt hos dem i person og utrolig mye annet tull. Om noe så gjorde møtet med enkeltpersonene i Nav som var såpass kranglete og vanskelig å ha med, at jeg flyktet bort fra dem og ønsket ikke å ha noe med systemet å gjøre.

 

Men det verste var selvfølgelig enkeltpersoner både innenfor Nav og i familie som ikke greide å forstå hva man har vært igjennom. At de på en måte flirer av at du har blitt operert og har sin formening om hvordan du burde fungere i det dagligdagse...

 

 

 

Det er for jævlig at man skal bli tråkket på når man er på det svakeste. Jeg er glad for at du kom deg gjennom det og deler historien din om enn bare på et diskusjonsforum Det er et par politikere som hadde trengt å høre slike historier.

 

[Emancipate]

 

Hvis poenget er å få ytelser man ikke har krav på, så finnes det helt sikkert sykdommer som er lettere å fake enn ME...

Psykiske lidelser er nok det som er mest populært for tiden. Alt for mange unge blir uføre pga. dette, uten at de egentlig har en alvorlig psykisk lidelse. Så kan man diskutere årsakene til dette og der er meningene mange.

 

Hvilket faktagrunnlag bruker du til å si at det er "for mange"?

 

Det er skremmende mange som har formeninger at så lenge mennesker ser friske ut (altså at de ikke har en hudsykdom, for å sette det på spissen), så kan de fungere som en selv. De vet ikke at mye av basisfunksjonaliteten de tar for gitt som en del av det å være menneske faktisk er tillært i oppveksten - og noen gikk glipp av det. Og de skjønner ikke at det kan fjernes av sykdom.

 

Det som er "vanskeligst" (aka fremprovoserer mest vrangvilje) å forstå er nok det man kan kalle "begrenset utholdenhet". Et fenomen som gjelder både smerter, skader og fysisk og psykisk sykdom. Det er ekstremt fremtredende ved ME, noe som har bidratt til å gjøre pasientene spesielt mistrodde. Men også svært mange andre tilstander.

 

Det å se at personen kan gjøre noe en gang, og høre at personen ikke kan gjøre det hver dag, provoserer frem en ektrem motvilje mot å tro på det. Det å få høre at det ikke blir normalt igjen av å trenes opp kan fremkalle noe nærmest et raseri som renner over som hånlighet. For meg er dette helt uforståelig. Hvorfor fremkaller det ikke medfølelse i steden? Hvor er det kommunikasjonen svikter?

[Isbilen]

Hvis systemet kollapser når ikke alle jobber, er det systemet det er noe galt med. At alle skal måtte stå i arbeid for å tilfredsstille de småliges rettferdighetssans er bare tøys.

Enkle mennesker som setter pris på fritiden sin og trekker slutningen at livet må være bedre jo mer fritid man har, må være grønne av misunnelse overfor navere. Men det er ingenting misunnelsesverdig med å være ufør eller arbeidsledig. Dobbelt så mye tid å fylle med mening, med halvparten av midlene, i et samfunn der det meste koster penger.

[Gothminister]

 

 

Hvis poenget er å få ytelser man ikke har krav på, så finnes det helt sikkert sykdommer som er lettere å fake enn ME...

Psykiske lidelser er nok det som er mest populært for tiden. Alt for mange unge blir uføre pga. dette, uten at de egentlig har en alvorlig psykisk lidelse. Så kan man diskutere årsakene til dette og der er meningene mange.

 

Hvilket faktagrunnlag bruker du til å si at det er "for mange"?

 

Det ar vært skrevet mye om det i media og fagblader de siste årene. Erfaring sier det. Vi har mange inne i behandling som dessverre ikke får den hjelpen de trenger og blir flyttet rundt i systemet, for så og bli uføre. Dette er kjent for fagfolk og dessverre en stor utfordring vi daglig står i.

[Gothminister]

 

 

 

 

Det er skremmende mange som har formeninger at så lenge mennesker ser friske ut (altså at de ikke har en hudsykdom, for å sette det på spissen), så kan de fungere som en selv. De vet ikke at mye av basisfunksjonaliteten de tar for gitt som en del av det å være menneske faktisk er tillært i oppveksten - og noen gikk glipp av det. Og de skjønner ikke at det kan fjernes av sykdom.

 

 

 

Det har du rett i. Men ingen årsak til uføre. Det er mer et symptom på mangelfull behandling. Det er også skremmende mange som har sterke meninger rundt psykiske lidelser, uten faglig belegg.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stadig-flere-unge-pa-trygd-pa-grunn-av-psykisk-lidelse-7203684.html

 

 

 

 

Endret 26. desember 2014 av Gothminister

[Eirik554]

Ja, det er et samfunnsproblem, men problemet ligger ikke hos "naverne" selv (eller, det gjør jo det, men de kan vi ikke gjøre noe med). Problemet er systemet som har vært for snilt for lenge. Hvis systemet tillater unnasluntring vil det alltid være noen som sluntrer unna.

 

Hvis vi strammer inn systemet vil det med tid bli bedre. Konsekvensen vil være at noen som virkelig var ganske syke blir presset hardere.

[sedsberg]

De kunne begynt med å få de som vil og kan jobbe ut i arbeid.

[Maxopp]

Enig med sedsberg, handikapforbundet har mange ganger klaget i media på at medlemmene som vill jobbe og har arbeidsevne blir puttet på uføretrygd av NAV.

Staten klager på at privat næringsliv ikke vill ansette arbeidstakere hvor arbeidsevnen ikke er 100% eller at de trenger tilpasninger i arbeidslivet, men hvor er de offentlige som er Norges største arbeidsgiver.

Ingen er verre på midlertidige ansatte og andre brudd på regler som en privat arbeidsgiver ville bli r**kjørt for.

[Isbilen]

Det er vanskelig å kombinere et fritt arbeidsmarked med høy sysselsetting blant de som er mindre enn 100% arbeidsføre. Jeg tror de som roper høyest om at folk må komme seg opp om morgenen vil være enig med meg i at bedrifter må få ansette hvem de vil. Men da har vi et problem.

[Skatteflyktning]

 

Det er vanskelig å kombinere et fritt arbeidsmarked med høy sysselsetting blant de som er mindre enn 100% arbeidsføre.

Stemmer ikke, medmindre man påbyr at noen som produserer 50% skal ha 100% betalt (ie samme lønn som andre). Endret 27. desember 2014 av Skatteflyktning

[Isbilen]

Arbeidsføre søkere er på det jevne mer attraktive enn uføre, før vi tenker på lønn.

[Skatteflyktning]

 

Arbeidsføre søkere er på det jevne mer attraktive enn uføre, før vi tenker på lønn.

Ferrari er på det jevne mer attraktive enn andre biler, før vi tenker på pris.

 

På tross av dette er det nesten ingen som kjøper Ferrari.

Endret 27. desember 2014 av Skatteflyktning

[Isbilen]

Kjempesammenligning.

[Sheasy]

Det er faktisk en kjempesammenligning, da den får frem SFs poeng.

 

Pris er en av mange variabler. En Ferrari kan selges til en høyere pris enn en Lada fordi de ikke er tilsvarende produkter. En arbeidsfør kan selge sine tjenester for en høyere pris enn en som i mindre grad er før.

 

Om prisene på Ferrari og Lada, og før og ufør, er like - da vil ingen kjøpe Lada eller ufør arbeidskraft. Dette er selvsagt gitt at det er en tilstrekkelig mengde av både Ferrarier og arbeidsføre. Om det ikke er det, kommer det an på marginalnytten ved å kjøpe Lada eller uføre ansatte. Og pris.

[TheKims]

Virker som om mesteparten her mener det er bare gull og grønne skoger å være NAV klient. Kan love dere at det er ikke noe gøy å være hjemmeværende å gå på trygd, å skulle så ønske at jeg kunne jobbet som de fleste andre. Jeg må hele tiden snu på 1 kroningen for å sikre meg mat på bordet å er det noe litt dyrere jeg ønsker meg, så må det spares i månedsvis før man får råd.

Dagene blir totalt meningsløse, du står opp setter på kaffe, glaner på PC/TV skjermen til man legger seg å det er akkurat det samme dagen etterpå. Så til dere som jobber, hver glad for at du kan være i arbeidslivet, jeg misunner dere der.

[sedsberg]

Er ikke så veldig mye bedre å være 100% i stand til å arbeide men ingen vil ansette deg fordet du ikke allerede har jobb.

[Isbilen]

Det er faktisk en kjempesammenligning, da den får frem SFs poeng.

 

Pris er en av mange variabler. En Ferrari kan selges til en høyere pris enn en Lada fordi de ikke er tilsvarende produkter. En arbeidsfør kan selge sine tjenester for en høyere pris enn en som i mindre grad er før.

 

Om prisene på Ferrari og Lada, og før og ufør, er like - da vil ingen kjøpe Lada eller ufør arbeidskraft. Dette er selvsagt gitt at det er en tilstrekkelig mengde av både Ferrarier og arbeidsføre. Om det ikke er det, kommer det an på marginalnytten ved å kjøpe Lada eller uføre ansatte. Og pris.

Nei, den er helt på jordet av flere årsaker. Forholdet mellom Ferrari og Lada er da ikke sammenlignbart med forholdet mellom arbeidsføre og uføre. Og det er ikke noe poeng her, siden det som jeg sa er mer enn pris som spiller inn, mens han vil ha det til at det er det eneste problemet her. Men en arbeidsfør er mer attraktiv enn en ufør uansett stillingsprosent, og har langt flere stillinger å velge i. De uføre vil alltid stille bak i køen. Selvfølgelig vil ingen kjøpe en Lada til Ferrari-pris, men hvis man fikk Ferrari til la oss si 40% prispåslag ift. Lada, ville nok de fleste kjørt Ferrari.