Navere; Et samfunnsproblem?

[Nymph]

Det er alt for lett å få sykemelding i Norge i dag. Flere og flere går til legen, der de forklarer hvor slitne de er og at de ikke klarer å gå på jobb. Etter få undersøkelser får de diagnosen ME.

 

ME- den nye folkesykdommen.

 

Såklart fins det tilfeller der det faktisk stemmer, det har jeg ingenting imot og ønsker de god bedring.

 

HOWEVER, det er så utrolig mange nordmenn med denne diagnosen nå, hvor jeg tviler sterkt på at det faktisk er tilfellet.

 

Alle mennesker har dager perioder der de er slitne og ikke vil gå på jobb eller skole. Alle. Men det er her vi deler befolkningen inn i to; de som ser glasset som halv-fullt og de som ser glasset halv-tomt. Det er forsjellen, dere!

 

De med halv-fullt glass tar seg i nakken og drar seg selv på jobb. Kanskje bruker noen feriedager på å slappe av, men står uansett opp om morgenen og tar tak i problemet. Derimot blir legekontoret fullt med halv-tomme glass, som ikke klarer se dagens lys lenger.

 

Enkel løsning for de, hvorfor jobbe når man kan ligge hjemme på sofan og spille nett-poker? Så utrolig lett å få ME, og så har man fri hele dagen. As easy as that. Og de får penger for det.

 

Igjen, jeg vil påpeke at jeg sikter mot de personene som ikke er alvorlig utbrente eller syke..

 

Grunnlaget til innlegget er at 40 % av familien min er navere. Jeg vet at de kunne jobbe, om de ville. Hvordan kan det ha seg at de faktisk FÅR penger for dette, uten noe særlig grunnlag?? Hvordan kan en person med ME, som har uttalt at det er umulig å jobbe, være frivillig på en festival?? Fortell meg det.. Hvis man er så lyssky og slapp, kan man da gå rundt live band og rydde?

 

Ha deg på jobb. Slutt å syt. Det er unødvendig at så mye skattepenger går til "syke" personer.

 

Fra meg.

[krikkert]

Fordi i motsetning til deg, som tydeligvis vet mer om familien din enn de aller fleste gjør om sin, kjenner hverken NAV eller leger til alle forhold rundt en person.

 

Derfor er da også de fleste tips NAV får fra nære familiemedlemmer og venner.

 

PS: Ikke pust for raskt ut. Det kan være hodet ditt imploderer av trykkforskjellen. Det er nemlig ikke særlig vanlig å bruke erfaringer fra egen familie som uttrykk for hvordan hele samfunnet er.

[Nymph]

Jeg fikk faktisk ingenting ut av den kommentaren din.

[OddZen]

Det er desverre utrolig mange som utnytter nav, og kan arbeide, men de er desverre "syk".

Det er også endel, som ikke gidder å arbeide fordi de ikke får arbeidet med akkurat det de vil.

Det er også ofte disse som skylder på psykiske plager når de blir "tvunget" ut i prøvearbeid, for så å slutte, for så å sitte hjemme å få penger fra nav.

 

Det er et stort samfunnsproblem som blir å knekke samfunnet delvis etterhvert, og hovedproblemet er at vi i Norge har det for godt, og vi behandler ungene våre, og de unge med silkehansker.

Dermed lager vi oss selv et kjempeproblem, og de "flotte" unge, vil kun gjøre det de selv er interessert i, og det er seg selv, og de driter i resten av samfunnet og ungene som de får.

 

Møter de problemer i forhold, ekteskap, nei da gidder jeg ikke og stikker videre, drit i hva som er best for ungene.

 

SELVIDEALISERING = EGOISME!

 

 

Det er mentaliteten, og det er det rødstrømper og media generellt oppfordrer til!

 

Dette jeg har nevnt ovenfor, gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er en økende trend, som skyter ut til store deler av samfunnet, og skaper ufattelige mengder med psykiske problemer blant barn, og unge.

[Occi]

Relevant tråd.

[tom waits for alice]

Noen av oss synes kanskje NAV som system er en del av problemet. Det er for stort og byråkratisk. Men til emnet: Jeg tror ikke "navere" er noe sesielt stort problem nei. Noen som ikke vil jobbe har det alltid vært, det var ikke anderledes i min ungdom på 70-tallet, selv om vi ikke hadde noe fancy navn på det.

 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: I et moderne samfunn vil noen falle utenfor. Enten fordi de er syke, fordi de er vanskelige å ansette, fordi de er arbeidsskye, eller annet. I tillegg er det en treghet i ren mobilitet, folk er ikke alltid der arbeidet er, hverken utdannelsesmessig eller geografisk. Når en bonde i Finnmark blir arbeidsløs hjelper det ikke at det trengs ingeniører i Bergen og Stavanger.

 

Politikerne er selvsagt programforpliktet til å kreve løsninger på det, men i praksis forsvinner det ikke. En varant av 80/20-regelen gjelder i denne sammenheng også. Å få de siste prosentene av befolkningen i arbeid koster antagelig mer enn det bringer inn i inntekter. Og da blir det bare symbolsk.

 

Målet må være å få flest mulig i meningsfullt arbeid. Meningsfullt både for den som arbeider, og for arbeidsgiveren, og ikke minst samfunnsøkonomisk. At de "halvtomme" glassene er overrepresentert i NAV-køen er antagelig bare slik det er.

 

Nå er jeg etter 35 arbeidsaktive år blitt kunde hos NAV selv.Jeg skulle gitt mye for å slippe, om jeg hadde mye å gi. Jeg har lyst til å komme med en kommentar: Om 40% av din familie "naver", så burde de resterende 60% ta tak i problemet. Dere står nærmere til det enn NAV.

 

Geir

[Kakofoni]

 

Skulle argumentet ditt hatt noe for seg, måtte det jo være slik at flere går på NAV nå i forhold til før. Så vidt jeg vet, stemmer ikke dette.

[tom waits for alice]

Skulle argumentet ditt hatt noe for seg, måtte det jo være slik at flere går på NAV nå i forhold til før. Så vidt jeg vet, stemmer ikke dette.

Jeg kan heller ikke finne statistikker som antyder noen slik økning. NAV er jo bare 6 år gammelt, så vi har ikke mange årene med slike tall. Og det virker som SSB har endret sitt statistikkgrunnlag et par ganger de siste 15 årene, så det er vanskelig å sammenligne med tidligere tider uansett. Om trådstarter eller andre har dokumentasjon på at "naving" som problem har noe mer hold i seg enn en gjennomsnittlig avisand, så kan det være verd å legge den fram.

 

Geir

Endret 12. mars 2013 av tom waits for alice

[OddZen]

Jeg vil bare fram til at denne generasjonen som vokser opp er oppfostret til å tro at de skal være konger av verden, vi skal kun gjøre det vi selv liker og vil, på våre premisser.

 

Uten invandringen til Norge, ville vi slitt med å få fyllt mange viktige arbeidsplasser, og funksjoner i landet, funksjoner som ligger som basis i et samfunn. Vi vil rett og slett ikke gjøre litt "hardt, skittent" arbeid lenger, vi føler oss for gode til det.

 

Jeg er klar over at vi har lite ledighet i norge, men vi har utrolig mange som går på trygd ulike trygder, og som burde kunne vært i arbeid.

Men problemet er jo å finne ut hvorfor det er slik, dermed kan vi holde flere i arbeid, og klare oss bedre som en nasjon. Pr. idag er vi reddet av Oljerikdommen vi har, og innvadring, men hva hvis vi pluttselig ikke hadde de pengene lengre?

 

I andre land vil folk gjøre alt for å få arbeid for å overleve, mens i Norge trenger vi ikke gjøre noe for å overleve. Det er kanskje stillt for lave krav av nav, eller så har de rett og slett som vi vet alt for lite ressurser til å følge opp folk som havner litt på siden av gjennomsnittet.

[EbolaKing11]

Hei! Ser at denne tråden ikke akkurat er ny, men tenkte å blåse litt liv i den igjen. For det første vil jeg si at dette er et utrolig aktuelt tema. I dagens samfunn er det utrolig mange som går og sykemelder seg for slett og ingenting, MEN, det er her den vanskelige biten kommer inn. Hvor går grensen? Alle kan gå til fastlegen, syte seg til en sykemelding eller ja, gå til nav og syte seg til en trygde ordning. Jeg personlig hadde ME for ca 3 år siden. Da lå jeg i et mørkt rom, sov 18-20 timer hver dag og orket ikke høre på at noen sa navnet mitt engang. Så, om det er legen da, eller de som jobber på nav kontoret, som skal bestemme om du får lov til å bli sykemeldt, eller trygdet, jeg kan med hånden på hjerte si at det finnes utrolig mange "grønsaker" i nav systemet. Jeg har, personlig, kompiser som går på nav. De gikk inn, sa de ikke fikk jobb, og fikk seg en trygde ordning. Jeg tørr å påstå at Norge som samfunn, og nasjon, graver sin egen grøft. Det er rett og slett altfor enkelt. Jeg personlig syns at for å kunne bli trygdet skulle det blitt gjort en utrolig mye grundigere vurdering av din livssituasjon osv. Min moral, alle, jeg gjentar alle, kan bidra med noe. Uansett om du er lam, døv, treig, stum, eller bare ikke gidder å jobbe. Alle kan gjøre noe. Jeg håper virkelig Norge, i nærmeste fremtid, tar et oppgjør med hele NAV systemet. Noe må dønn gjøres!

[Flatlus]

ME er en høyst reell sykdom. Jeg vet om en som har vært inne i omkring 7-8 år pga. ME, omkring en tredjedel av livet sitt. Ingen vil det.

[Emancipate]

Hele permisset for sånne innlegg som du skriver er at vi har et problem med at for få er i arbeid i Norge. Det er feil. Se: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/norsk-sysselsetting-paa-europa-toppen

 

"Norge har flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn andre europeiske land."

 

Etter få undersøkelser får de diagnosen ME.

 

Så utrolig lett å få ME, og så har man fri hele dagen. As easy as that. Og de får penger for det.

At det tidvis er for lett å få en ME-diagnose er nok mange ME-pasienter enig med deg i. Det resulterer i at forskjellige kvakksalverkurer fra alternative behandlere kommer til i media som en "kur for ME", og så hvisker man i gangene om at personen kanskje egentlig led av noe annet - dvs ingenting, ettersom vi snakker om placebobehandlinger.

 

Du tar feil når du tror det er spesielt lett få penger for ME. Og det skyldes nettopp de få undersøkelsene. Noen er ekstremt syke, men får avslag på uføretrygd nettopp fordi det ikke finnes bevis. En ME-diagnose gir i seg selv ikke rett på en eneste krone. Det er arbeidsevnen som skal vurderes, ikke diagnosen.

 

Enkel løsning for de, hvorfor jobbe når man kan ligge hjemme på sofan og spille nett-poker?

Når det gjelder poker burde han slutte med det. Det er ikke en bra aktivitet når man har ME, fordi den skaper en stressreaksjon i hjernen som hindrer avslapning.

Ortostatisk intoleranse er et symptom ved ME, for noen det største. Det betyr at man ikke klarer å være lenge i oppreist stilling, eller blir mye sykere av det (så man klarer enda mindre senere på dagen eller dagen etter). Hjertet er for utmattet til at det klarer å pumpe blodet dit det skal, inkludert hjernen. Dette forklarer hvorfor han må ligge på sofaen.

 

Nå skal jeg ikke insinuere at du er blandt dem egentlig som ønsker å nave selv. Men om så skulle være tilfellet, anbefaler jeg heller en diagnose som depresjon. Alle kan simulere en depresjon. Kommer du til en ekspert på ME blir du busted på kontrollspørsmål umiddelbart, ut i fra det du fremviser av kunnskap her. Ellers kan du jo lese deg opp litt først, for å få mer kunnskap, så du kan simulere på en overbevisende måte. Men da kunne du kanskje like gjerne brukt den energien på å jobbe...

 

Grunnlaget til innlegget er at 40 % av familien min er navere.

Du kan ikke trekke konklusjoner om samfunnet bare basert på familien din. Se linken først i innlegget.

 

Jeg vet at de kunne jobbe, om de ville.

Det kan du ikke vite helt sikkrt.

 

Hvordan kan en person med ME, som har uttalt at det er umulig å jobbe, være frivillig på en festival?? Fortell meg det.. Hvis man er så lyssky og slapp, kan man da gå rundt live band og rydde?

Jeg kan ikke forklare ditt konkrete tilfelle. Generelt ved ME er det sånn at restitusjonsevnen er svekket, dvs at man kan bruke oppsamlede krefter til å gjøre noe, men det tar lang tid å restituere seg. Dvs. at en person kan samle opp krefter i en måned for å fremstå frisk en dag.

[Emancipate]

Min moral, alle, jeg gjentar alle, kan bidra med noe.

Om fakta hadde endret seg etter moral hadde vi fått mange parallelle universer.

 

Jeg personlig syns at for å kunne bli trygdet skulle det blitt gjort en utrolig mye grundigere vurdering av din livssituasjon osv

Hva vet du egentlig om de vurderingene som gjøres for å bli trygdet?

 

Uansett om du er lam, døv, treig, stum, eller bare ikke gidder å jobbe. Alle kan gjøre noe.

Fakta-rapport fra ansatt i psykisk helsevern: Pga effektiviseringer i søppeltømmetjenesten ble folk sparket. Disse var ikke så godt utrustet i hodet, og klarte ikke å få jobb noe annet sted.

 

De ba ikke å bli sparket, uansett om din moral sier noe annet. Det er faktisk ikke nok jobber for alle treige, lamme, døve, treige og stumme.

[Skatteflyktning]

Fordi i motsetning til deg, som tydeligvis vet mer om familien din enn de aller fleste gjør om sin, kjenner hverken NAV eller leger til alle forhold rundt en person.

 

Derfor er da også de fleste tips NAV får fra nære familiemedlemmer og venner.

 

Hmm, man har to alternative støttesystemer for de som har problemer:

 

1. Staten

2. Familie (og venner)

 

Og da anser man at det systemet som har minst informasjon om situasjonen er bedre enn det som har mest informasjon, men forventer at de som faktisk sitter med informasjonen jobber som angivere for de som ikke har informasjonen for at dette systemet skal fungere?

 

PS. Bemerkes at 3. alternativ (veldedige organisasjoner) ikke inkluderes ettersom det ikke hadde relevans for spørsmålsstillingen.

[Emancipate]

Det er ikke alle som har familie og venner.

[del_diablo]

De fleste har nok det, selv om man flytter fra sistnevnte.

[Pernicious Weed]

Hva foreslår du trådstarter en person med ME skal gjøre? Det er klart det er feil når folk ljuger på seg ting og ikke tar i et tak og får seg en jobb, fordi en ikke gidder. Det er mange av de, men det er også mange som ikke kan jobbe. En person som jobber frivillig på en festival er en person som prøver å få noe ut av hverdagen sin, og gjøre noe. Det er enten et skritt mot å bli vandt til å jobbe, eller å få noe ut av hverdagen sin. En typisk naver som er lat og giddaslaus tviler jeg på hadde giddi og jobbet frivillig.

 

Så er det viktig å ikke straffe de som faktisk prøver å jobbe litt. La de komme økonomisk bedre ut av det om de for eksempel jobber 2 dager i uka, enn å jobbe 0. Blir vel sånn at enten så jobber man eller så gjør man ikke, hvor er mellomtingen? Jeg er sikker på at mange som går på NAV i dag fint kan jobbe litt, men ikke ut i en full stilling.

 

Har også sett eksempler på at myndighetene dumper folk, som en venninne av dama som fikk beskjed om at hun ikke skulle gå videre utdanning fordi hun ikke ville kunne jobbe uansett, og at hun ikke ville få noe økonomisk støtte dersom hun gjorde det. Hun har åpenbart sine problemer med diverse lidelser, men er ønsker også å jobbe. Et annet eksempel er en kompis av meg gikk videregående. Ønsket å få karakterer på ting, men det gjorde han ikke, fordi de mente det kunne skade selvtiliten hans på skolen. Da han av personlige problemer droppet ut av lærlingstiden satt han igjen med lite. Han jobber til vanlig, men ønsker å ta utdanning, men de to årene han gikk på videregående sitter han igjen med ingenting fra. Da er det noe feil med systemet.

[Horten Market]

Spørsmålet er om det alltid er riktig å benytte seg av de rettigheter man har.

Er det mer galt å nave, enn å benytte seg av dagpenger når man mister jobben, eller sykepenger når man blir syk? Det er mange som kunne levd en stund av oppstarte midler, og enda lenger om man reduserte de daglige krav, likevel blir du sett på som en dust om du ikke hever pengene du har krav på. Men det er ingen prinsipiell forskjell mellom navere og folk som mottar andre trygdeytelser i forbindelse med sykdom eller arbeidsløshet.

Og dette er en villet politikk fra den gangen ordningene ble meislet ut på 60- og 70-tallet. Det var et selvstendig poeng at ytelsene skulle være rettighetsbasert, ikke behovsprøvd. Årsaken er at man ville til livs stigmatiseringen som heftet ved å være trygdemottaker. Paradokset er at folk som velger å være navere på tross av at de kunne fått seg et "skikkelig arbeid", faktisk støtter opp om dette poenget ved å avstigmatisere trygdemottakere. Det samme gjør vanlige arbeidsfolk som mottar trygdeytelser når situasjonen endrer seg i arbeidslivet eller når personlig utfordringer oppstår, til tross for at de kunne klart seg uten.

 

Så i det store bildet er spørsmålet om trygdeytelser bør være rettighetsbasert eller om de bør være behovsprøvd. Vil vi tilbake til den tiden folk som gikk på "fattigkassa" ble sett ned på?

[Skatteflyktning]

 

Vil vi tilbake til den tiden folk som gikk på "fattigkassa" ble sett ned på?

"Vi" er allerede tilbake der, med den forskjellen at de som gikk på fattigkassa ofte kom seg i jobb igjen

[daruu]

Hvis poenget er å få ytelser man ikke har krav på, så finnes det helt sikkert sykdommer som er lettere å fake enn ME...

Bare se på noen av diagnosekriteriene! Man må ha vært dårlig i minst 6 måneder, sågodt som all annen sykdom må utelukkes (inkludert totalvurdering av psykiater) osv.

 

Det er ikke mange som går ifra totalt sengeliggende å rett ut i full jobb uten en overgangsperiode, samme hva salgs sykdom de har hatt.

Endret 26. desember 2014 av daruu