Nasjonal Samlings Partiprogram fra 1934

[Skatteflyktning]

Gjengir under NS partiprogram fra 1934 (som ble stående uendret til deres oppsløsning).

 

Finner det interesant at det ser i sin helhet ut til å være noe som nesten alle partiene på Stortinget kunne slutte opp om. Faktsisk kan vi se mange punkter som ble innført etter krigens slutt.

 

Fascistene tapte krigen, men vant freden kan det se ut som.

 

 

Nasjonal Samlings Partiprogram

========================

Nasjonal Samlings mål er:

 

Nasjonal enhet uten klassemotsetninger og partier, et solidarisk norsk

folkesamfund bygget opp organisk på yrkeslivets grunn, med et sterkt

og stødig styre: Et faglig folkestyre.

Ut fra dette grunnsyn vil bevegelsen gjennomføre følgende:

 

PROGRAM

 

I. STATEN OG SAMFUNNET

 

1. En handlekraftig nasjonal riksregjering uavhengig av partipolitikk.

 

2. Nasjonens kultur- og nærigsliv organiseres i selvstyrende

legalisterte yrkeslag (laug) som danner bindeledd mellom den enkelte

og staten, under statens kontroll. Et riksting av yrkeslagene

organiseres og gis innflytelse på rikets styre.

 

3. Statsforvaltningen rasjonaliseres med sterk øking av fagkyndiges

innflytelse, av den enkelte embeds- og tjenestemanns personlige ansvar

og myndighet, og med skarpt skille mellom den alminnelige forvaltning

og statens forretningsdrift.

 

4. Det kommunale selvstyre omlegges og kommunene undergis effektiv

statskontroll. Fylkesmennenes stilling som organ for regjeringsmakten

styrkes. Grundig opprydding i de kommunale gjeldsforhold. Skarpt

skille mellom staten og kommunenes oppgaver og ansvar.

 

5. Lov og rett håndheves uavkortet. Staten overtar alt politi.

Korrupsjon og uhederlighet bekjempes strengt. Det skapes vyrdnad for

domstolene. Legfolks deltagelse i rettsavgjørelser innskrenkes.

Kriminalreform og mer nasjonal sivilrett.

 

6. Det offentlige finanser ordnes, etter en flerårig finansplan med

streng økonomi og minst mulig trykk på arbeidslivet. Samskatt

innføres, og skattene bringes etter hvert ned på et rimelig nivå, ens

for hele riket. Bundne utgifter løses.

 

7. Frivillig arbeidstjeneste innføres for all frisk ungdom for å

styrke solidaritetsfølelsen og som et ledd i arbeidet for å bygge

landet.

 

II. ARBEIDSLIVET

 

8. Rett og plikt til arbeid for enhver. Ethvert ærlig arbeid skal

aktes, enten det er kroppsarbeid eller åndsarbeid.

 

9. Den enkeltes tiltak og eiendsomsrett trygges innenfor rammene av en

planøkonomisk ordning av produksjon og omsetning med full utnyttelse

av landets muligheter. Stat og kommuner skal ikke drive

næringsvirksomhet, hvor ikke sterke samfunnsmessige hensyn krever

dete. Kooperasjon skal være upolitisk.

 

10. Tidsmessig utbygging av samferdselsmidlene til lands, til sjøs og

i luften, og av våre farvann, under størst mulig bruk av private

anbud.

 

11. Lockout og streik forbys. En arbeidets lov fastsetter

arbeidsgivernes og lønnsmottagernes rettigheter og plikter, deres

innbyrdes samarbeid og bestemmer hvorledes interessetvister i

arbeidslivet skal avgjøres.

For å verne bedriftene og deres funksjonærer og arbeidere mot misbruk,

endres også børs- og aksjelovene, og ledelsens personlige ansvar

skjerpes.

 

12. Arbeidsløshet bringes til opphør med alle gagnlige midler etter en

landsomfattende arbeidsplan. Arbeidstiden og arbeidernes antall

reguleres i samhøve med teknikkens utvikling så all ungdom kan komme i

arbeid. Det tilgjengelige arbeid påsees fordelt rimelig og rettferdig;

misbruk med dobbeltstillinger og med ansettelse ved bekjentskaper

hindres.

 

Forsorgsordningen legges om som et ledd i en samlet planmessig

sosialreform. Arbeidsføre skal ikke ha bidrag, men skaffes arbeid.

 

13. Et rasjonalt pengesystem med fast pengeverdi på nivå som landets

næringsliv er tjent med.

 

14. Bankvesenet omordnes og sentraliseres. Kredittgivningen skal

tilgodese næringslivet over det hele land og like meget de små

næringsdrivende som de store. Kapitalen skal tjene arbeidslivet.

 

Rentebyrden lettes. Skadelig spekulasjon og urimelig arbeidsfri

inntekt hindres. Spareinnskudd og alders- og livstrygd sikres.

 

15. En nasjonal bondepolitikk som trygger en fri, selveiende bonde- og

smådyrbrukerstand, sikrer landets matforsyning og letter nydyrking og

bureising. Gjeldsopphør og regulering av beskatning, tollavgifter,

markeder og priser så landbruket blir lønnsomt.

 

16. Skogsaken fremmes i stor målestokk. Skogrekruttskoler. Skogens

avkastning økes ved rasjonelle bruksmåter og ved kultur- og

veiarbeider som som samtidig gir jevnt arbeid året rundt for

skogsarbeiderne. Disses kår skal bedres, deres adgang til å bli

selveire lettes.

 

17. Fiskere støttes ved hjelp til organisert samdrift, ved arbeid for

bedre fiskeprodukter, bedre organisert utførsel, øket innenlandsk

omsetning, modernisering av oppbevaringsmåte og transport, samt

gjeldsordninger og lettet overgang for fiskere til jordbruk.

Vaktholdet mot fremmede trålere gjøres effektivt.

 

18. Energisk opphjelp av håndverk, hjemmeindustri og småbedrifter.

 

III. INDIVIDET, SLEKTEN OG FOLKEHELSEN

 

19. Den enkeltes ansvar for å berge seg selv skjerpes. Enhver søkes

stilt på den plass hvor han best kan nytte sine evner og krefter til

det heles vel.

 

20. Familien og hjemmet vernes. Vyrdnaden for kvinnens virke i hjemmet

og for morskallet høynes. Politisk, rettslig og yrkesmessig

likestilling mellom mann og kvinne. Barnetrygd gjennomføres og

folketrygd for gamle og uføre.

 

21. Folkehelsen styrkes ved bedre hygiene og bedre boligforhold, ved å

motarbeide alkoholmisbruk og opphjelpe sunn folkeidrett. Vern om

folke-ætten; vaneforbrytere, sinnsyke og arvelige belastede personer,

som etter sakkyndiges mening ikke kan få sunde barn, berøves

forplantningsevnen. Strengere kontroll med utlendingers

oppholdstillatelse og innvandring.

 

IV. SKOLE OG ÅNDSLIV

 

22. Kristendommens grunnverdier vernes.

 

23. Bedre skoleutdannelse på kortere tid med større vekt på

karakterdannelse, samfunnsånd, kroppsutvikling og det praktiske livet.

En samlet skoleplan med spesialisering etter den enkelte elevs anlegg

og fremtidsplaner, og etter samfunnets behov.

 

Ved stipendier bekoster staten den høyereutdannelse av særlig begavet

ungdom. Forskningsinstitutter og fagskolerutbygges.

 

24. Fritt åndsliv med organisert selvstyre under statens tilsyn sog

kontinuerlig økonomisk støtte.

 

25. Presse, teater, kringkasting, film og andre kulturformidlere skal

fremme nasjonens interesser. Samfunnsfiendtlig propaganda og

utbredelse av klassehat forbys.

 

V. FORSVARET OG UTENRIKSPOLITIKKEN

 

27. Forsvaret styrkes, særlig sjø- og luftforsvaret. Hær, flåte og

luft-vern organiseres til sterkt samarbeid.

 

28. Utenrikstjenesten gjøres praktisk og effektiv. Det stakes opp

klare linjer for en målbevisst nasjonal handels- og utenrikspolitikk.

 

29. Handelspolitikken skal især arbeide for å skaffe folkehusoppholdet

fast grunn og for å holde oppe utførsel og skipsfart. Varer som kan

frembringes forsvarlig og tilstrekkelig innenlands, skal ikke hentes

utenfra. Utenom denne selvberging arbeides for økt varebytte med andre

land, om nødvendig på grunnlag av gjensidighet.

 

Norske tiltak i fremmede land skal ha aktiv og målbevisst politisk

støtte. Norges interesser i polarstrøkene hevdes våkent og sterkt.

 

30. Utenrikspolitikken skal søke tilknytning til rase-, kultur- og

interessebeslektede folk ferden over for særlig på denne fellesgrunn å

gjøre vår innsats i folkenes verdensfellesskap.

 

Overalt må gjelde at hensynet til hele landet går foran

enkeltpersoner, partiers og landsdelers særinteresser. Egennytte

gjennom folkenytte.

 

VI ER ET RIKE. VI SKAL BLI ET FOLK.

 

Dette Nasjonal Samlings program er fremlagt på NS's Landsting og

godtatt av rådet 28.-29. januar 1934, samt stadfestet av undertegnede

partifører 15. februar 1934, etter at hensyn er tatt til fremkomne

bemerkninger.

 

Vidkun Quisling

[nebrewfoz]

Gjengir under NS partiprogram fra 1934 (som ble stående uendret til deres oppsløsning). Finner det interesant at det ser i sin helhet ut til å være noe som nesten alle partiene på Stortinget kunne slutte opp om. Faktsisk kan vi se mange punkter som ble innført etter krigens slutt. Fascistene tapte krigen, men vant freden kan det se ut som.

"Nasjonal Samlings mål er:

Nasjonal enhet uten klassemotsetninger og partier <klipp>"

 

Allerede der tror jeg nok "nesten alle partiene på Stortinget" ville si stopp.

[Skatteflyktning]

"Nasjonal Samlings mål er:

Nasjonal enhet uten klassemotsetninger og partier <klipp>"

 

Allerede der tror jeg nok "nesten alle partiene på Stortinget" ville si stopp.

Nja, du må vel forstå at de gjøre ett unntak for sitt eget parti?

 

Ellers påpeke at jeg ikke påstår at alle partiene på Stortinget vil være enige i ALT som står i dette partiprogrammet, men derimot ser det ut som om det meste faktisk passer fint.

 

Dermed er det ingen grunn til å si STOPP, før du har vurdert alt innholdet i programmet.

 

Bortsett fra at det muligens gjør deg uvel å gjenkjenne dagens samfunn i NS partiprogram.

[TEE]

"Nasjonal Samlings mål er:

Nasjonal enhet uten klassemotsetninger og partier <klipp>"

 

Allerede der tror jeg nok "nesten alle partiene på Stortinget" ville si stopp.

Så man leser kun til første punkt man er uenig i, og deretter dropper man resten?

[Kevlar]

Programmet er jo proppfullt av punkter som ville vært helt fjerne i dag, bl.a. isolasjonistisk økonomisk politikk, kastrering (!) av forbrytere og "sinnssyke" og mangel på fri presse.

 

At det fins noen "valgfleskpunkter" som alle kan si seg enig i sier ikke så mye om den faktiske agendaen..

[Skatteflyktning]

Programmet er jo proppfullt av punkter som ville vært helt fjerne i dag

At du finner 3 punkter blandt 30 som er helt fjerne kan det neppe karakteriseres som "proppfullt", spesielt siden punktene ikke er helt fjerne for hvordan samfunnet utviklet seg etter krigen.

, bl.a. isolasjonistisk økonomisk politikk

Sjekk det norske landbruket

, kastrering (!) av forbrytere og "sinnssyke"

Kjemisk kastrering av voldtektsforbrytere er da absolutt aktuelt. Videre drev regjeringen med tvangssterilisering av sig;ynere helt opp til 1977.

og mangel på fri presse.

Norge har stort sett IKKE hatt fri presse etter krigen, endringen til en friere presse er relativt ny.

 

At det fins noen "valgfleskpunkter" som alle kan si seg enig i sier ikke så mye om den faktiske agendaen..

Tja, det samme kan sies om Arbeiderpartiets partiprogramm eller FrPs med omtrent samme sannhetsgehalt.

Endret 11. mars 2013 av Skatteflyktning

[Kevlar]

Du argumenterer mot absolutter med relativer, og kanskje det er forskjellen på da og nå?

[Skatteflyktning]

Du argumenterer mot absolutter med relativer, og kanskje det er forskjellen på da og nå?

Tja, kan ikke helt si at jeg gjør det du påstår her.

 

Dog, det jeg gjør er å påpeke likheter, mens du prøver å fremheve forskjeller.

 

Desverre for deg er der mer likheter, enn forskjeller.

[Kevlar]

NS bestod jo av helt vanlige nordmenn, med litt ekstra fremmedfrykt, så at det vil være mange likheter er jo helt innlysende. Jeg vil dog si at når man kun ser etter likheter demoniserer man ikke dagens politiske miljø, man ufarliggjør NS-agendaen.

[Skatteflyktning]

Jeg vil dog si at når man kun ser etter likheter demoniserer man ikke dagens politiske miljø, man ufarliggjør NS-agendaen.

Trolig tildels begge tipper jeg. Det som er noe merkelig, eller kanskje ikke, er uvilligheten til å se på dette kapitelet i norsk historie

[Mr.M]

Eneste som umiddelbart ville følt seg hjemme med NS partiprogrammet er kinesere.

 

Men er jo lov å forsøke re-lansering i Norge, sånn sett er det vel bare å kopiere punktene og etablere Ny Nasjonal Samling (NNS)

[Red Frostraven]

Dersom man skal sammenligne med dagens partier, så må man ta i bruk det politiske kompass.

Da vil NS ligge på høyresiden rett over midten og helt øverst på Autoritær-aksen.

 

Det finnes ingen partier med lignende agenda.

Bortsett fra tempelridderene til en viss norsk terrorist -- som også ønsker et fascistisk nasjonalstyre fritt for utlendinger.

Endret 11. mars 2013 av Red Frostraven

[Skatteflyktning]

Fra siste forslag til partiprogram http://arbeiderparti...artiprogram.pdf til AP:

 

I perioden 2013-2017 vil Arbeiderpartiet særlig prioritere fem store oppgaver:

 

1. Arbeid til alle

For å sikre arbeid til alle må vi ha en trygg økonomisk styring. Vi skal skape morgendagens arbeidsplasser, gjennom en aktiv næringspolitikk der vi våger å satse på de områdene der Norge har naturlige fortrinn. Vi skal fortsette forenklingen for næringslivet. I en tid med stor internasjonale konkurranse og stadige angrep mot arbeidstakernes rettigheter vil Arbeiderpartiet sloss for å bevare norsk arbeidsliv slik vi kjenner det, og hindre sosial dumping og brutalisering.

 

Tilfeldigvis ett av NS hovedkapitler også:

II. ARBEIDSLIVET

...

 

12. Arbeidsløshet bringes til opphør med alle gagnlige midler etter en landsomfattende arbeidsplan. Arbeidstiden og arbeidernes antall

reguleres i samhøve med teknikkens utvikling så all ungdom kan komme i

arbeid. Det tilgjengelige arbeid påsees fordelt rimelig og rettferdig;

misbruk med dobbeltstillinger og med ansettelse ved bekjentskaper

hindres.

 

Forsorgsordningen legges om som et ledd i en samlet planmessig

sosialreform. Arbeidsføre skal ikke ha bidrag, men skaffes arbeid.

 

AP

2. Kunnskap

Menneskene er vår viktigste ressurs, og derfor må vi satse på kunnskap. Det gjør vi best

gjennom en god, offentlig fellesskole. For å fortsette å gjøre skolen bedre vil vi satse

på lærerne, blant annet gjennom økt etter- og videreutdanning og mindre byråkrati i skolehverdagen. Vi trenger flere som er gode i realfag, og derfro skal vi gjennomføre etmatteløft i skolen. I dag går det ofte for lang tid før de som har behov for ekstra hjelp får det. Derfor gir vi dem et lese-skrive-regne-løfte

 

 

Tilfeldigvis også ett av NS hovedkapitler også:

 

 

IV. SKOLE OG ÅNDSLIV

 

23. Bedre skoleutdannelse på kortere tid med større vekt på

karakterdannelse, samfunnsånd, kroppsutvikling og det praktiske livet.

En samlet skoleplan med spesialisering etter den enkelte elevs anlegg

og fremtidsplaner, og etter samfunnets behov.

 

Ved stipendier bekoster staten den høyereutdannelse av særlig begavet

ungdom. Forskningsinstitutter og fagskolerutbygges.

 

 

AP

3. Helse

Det viktigste vi kan gjøre i helsepolitikken er å sikre at færre blir syke. Derfor må vi jobbe

for en god folkehelse. Gjennom bedre samhandling og økt spesialisering skal sykehusene våre bli enda bedre på å kurere de mest alvorlige lidelsene, og flere skal få hjelp nær der de bor i de tilfellene der det er mulig. Gjennom ny teknologi og nye løsninger kan vi legge

til rette for økt frihet og trygghet for de som trenger omsorg og hjelp, og sikre at flere kan få bo hjemme lenger. Det offentlige må arbeide aktivt for å rekruttere nok ansatte til helse og omsorg i årene framover.

 

 

Surprise, også ett av NS sine hovedpunkter:

III. INDIVIDET, SLEKTEN OG FOLKEHELSEN

 

21. Folkehelsen styrkes ved bedre hygiene og bedre boligforhold, ved å motarbeide alkoholmisbruk og opphjelpe sunn folkeidrett. Vern om

folke-ætten; vaneforbrytere, sinnsyke og arvelige belastede personer,

som etter sakkyndiges mening ikke kan få sunde barn, berøves

forplantningsevnen. Strengere kontroll med utlendingers

oppholdstillatelse og innvandring.

 

Dog skal det vel bemerkes at den praktiske oppskriften er noe forskjellig.

 

 

4. Alle skal bidra

Alle har noe å bidra med. Derfor ligger arbeidslinja til grunn for vår velferdspolitikk. Vi trenger

alle. Det samme gjelder for skattesystemet vårt. Vi vil ikke har nullskatteytere, men bevare

formueskatten og sørge for at de som har mye kan bidra mer til spleiselaget enn de som har

mindre. Vi ønsker oss et taktskifte i samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Når vi blir

flere, trenger vi flere som kan bidra. Frivillig innsats er en grunnstein i samfunnet vårt

 

NS konkludere med:

Overalt må gjelde at hensynet til hele landet går foran

enkeltpersoner, partiers og landsdelers særinteresser. Egennytte

gjennom folkenytte.

 

 

AP

5. Bygge landet videre

Vi skal bygge landet videre. Vi vil fortsette tidenes samferdselsløft, og sørge for gode veier og pålitelige jernbanesystemer. Alle skal ha muligheten til å ha en god bolig, derfor trenger vi en ny og aktiv boligpolitikk. For å holde tritt med at Norge vokser må vi forenkle planprosesser og ta helhetlige grep. Offentlige tjenester skal bli enklere og mer tilgjengelige. Vi skal ta Norge videre – sammen med alle de som hver dag gjør en enorm innsats for landet vårt, og alle de som deler vår visjon for morgendagens Norge.

 

Nasjonalismen som gjennomsyrer NS programmet er det vel ingen tvil om at gjenspeiles over

VI ER ET RIKE. VI SKAL BLI ET FOLK.

Endret 11. mars 2013 av Skatteflyktning

[Red Frostraven]

Hvis vi gjør en sammenligning mellom et menneske og en sjimpanse er listen over likheter større enn forskjellene.

 

Det betyr ikke at likhetene er sensasjonelle eller at vi må revurdere vår politikk med hensyn til sjimpansene.

Forskjellene som finnes er så store at alle klarer å skille mellom en sjimpanse og et menneske.

Med mindre man lager statistikk ment å representerer likhetene.

[Skatteflyktning]

Chimps, Humans 96 Percent the Same, Gene Study Finds

http://news.nationalgeographic.com/news/2005/08/0831_050831_chimp_genes.html

 

 

Om AP og NS er enige om 96% av sine program, bør vi konsentrere oss ekslusivt om den 4% hvor der er forskjell?

[Tegnestifte]

Hvis vi gjør en sammenligning mellom et menneske og en sjimpanse er listen over likheter større enn forskjellene.

 

Det betyr ikke at likhetene er sensasjonelle eller at vi må revurdere vår politikk med hensyn til sjimpansene.

Forskjellene som finnes er så store at alle klarer å skille mellom en sjimpanse og et menneske.

Med mindre man lager statistikk ment å representerer likhetene.

 

Eh, et ganske dårlig eksempel. De fleste regner sjampansene til å være Menneskes nærmeste slektning nettopp på grunn av disse likhetene. Om vi overfører det til partipolitikk igjen, vil det si at Arbeiderpartiet er Nasjonal Samlings nærmeste slektning om vi skal følge videre på sjimpanse-eksempelet.

[Skatteflyktning]

Argument from Analogy er kjent for å være svært svake. Og stort sett brukbare for å illustrere noe man allered vet er sant, eller som inspirasjon for å finne ting som muligens kan være sanne for deretter å bekrefte/avkrefte disse med mer rigurøse metoder.

 

http://en.wikipedia....nt_from_analogy

 

PS. Bør vel avklare at jeg ikke anser AP som noe spesialtilfelle i denne sammenheng. Sammenfallende synspunkter finner man like fullt blandt de andre partiene på Stortinget.

Endret 11. mars 2013 av Skatteflyktning

[Mr.M]

Om AP og NS er enige om 96% av sine program, bør vi konsentrere oss ekslusivt om den 4% hvor der er forskjell?

Insinuerer du at man kan erstatte jensemann med en APekatt ?

[Skatteflyktning]

Insinuerer du at man kan erstatte jensemann med en APekatt ?

 

Man har da slått fast at han ER en APeKatt nesten 100%>

Endret 11. mars 2013 av Skatteflyktning

[krikkert]

Er dette et forsøk på argumentum ad odium?