Gjorde det slutt - var det riktig?

[HoiHoiHoi]

Jaja, da var jeg her igjen på let etter gode råd og oppmuntring. Heller ikke denne gangen var hun den rette - tror jeg.

 

Forrige gang ble jeg "dumpet". Denne gangen var det jeg som sa stopp. Vi har vært sammen i snart ett år. Møttes på nett og bor i forskjellige byer i landet med fly som egentlig eneste fremkomstmiddel.

 

Dette gikk naturlig nok veldig fint de første månedene. Problemet ble etterhvert mange flyturer, som igjen medførte at jeg måtte bruke kredittkort. Kredittgjortgjelden ble etterhvert femsiffret.

 

Ved nyttår bestemte jeg meg for at dette ikke gikk og jeg tok på meg ekstravakter på jobb for å få betalt ned kredittkortgjelden så fort som mulig. Dette gjorde igjen at jeg har vært mye opptatt og har nok kanskje ikke prioritert forholdet som før. Det gikk stadig lengre mellom hver gang vi møttes - nå sist nesten to måneder. For meg har det gått greit igrunn, for henne har det vært tungt.

 

Denne helgen skulle vi kose oss hos meg - hun kom på besøk. Hun fortalte at hun har hatt det jævlig de siste månedene og har følt at ting ikke har vært bra. Samtidig har jeg kjent på at følelsene kanskje ikke er der de en gang var. Jeg er rett og slett ikke hundre prosent sikker på at dette er riktig. Når jeg er usikker ville ikke hun fortsette, noe jeg selvsagt forstår veldig godt. Derfor endte det med at det ble slutt. Vi ble til slutt enige om at det kanskje er den beste løsningen akkurat nå.

 

Dagen i dag har vært forjævlig. Heldigvis har jeg hatt besøk av en god kompis og har fått snakket om det som har skjedd. Å se ansiktet hennes på flyplassen tidligere i dag er det verste jeg noengang har opplevd tror jeg. For meg er det å såre noen mye verre enn å selv bli såret. Å vite at hun har det helt jævlig er fryktelig vondt. Hun er verdens snilleste og søteste jente som jeg er veldig glad i. Kanskje den mest fantastiske personen jeg har møtt. Men jeg er som sagt usikker på om de "riktige" følelsene er på plass.

 

Så kommer tankene - var dette riktig? Burde jeg ha gått inn for å kjempe for forholdet? Ville det ha vært å lure meg selv - og henne? Er det noen som har gjort seg lignende erfaringer? Kan man komme seg gjennom perioder der man er usikker på følelsene? Er det en mulighet for at de kommer tilbake?

 

Setter stor pris på om du vil dele dine tanker og erfaringer

[Autofil]

Hvis det er avstander og reisetid innad i Norge som er årsaken, så syns jeg du tok en feil avgjørelse.

Det er enkelt å flytte.

 

Til sammenligning, så er det mange nordmenn, og da oftest menn, som finner kjærligheten i Asia, og må vente både ett og to år for å få sin kjære hjem til Norge. Og da snakker vi kanskje en til to turer i året med dyre flyturer.

DE venter de....

Endret 11. mars 2013 av Autofil

[moby_duck]

Avstanden er ikke et problem med mindre du gjør den til et problem. Jeg har hatt et 4 år langt forhold med ei jente fra Romania uten at det har stoppet meg. Prøv å still deg selv spørsmålet: "Hadde forholdet fungert og hadde vi hatt det bra sammen hvis vi var naboer?" Det er noe du må svare på selv, fordi vi vet ikke hva du føler for henne. Mest sannsynlig er du usikker, og hvis du er usikker på om du elsker kjæresten din eller ikke, da kommer det ikke til å vare lenge. Du skal kjempe for forholdet, men bare så lenge du føler det er riktig. Fordi hvis du fortsetter å kjempe utsetter du bare problemene og gjør livet verre for begge to.

[€uropa]

Jeg vil si at avstanden er blitt et problem når den har ført til en femsifret kredittkortgjeld. Så jeg er ikke enig i at det er en bagatell.

 

Trådstarter, det høres ut som om du tenker mer på henne enn på deg selv. Det er ingen god grunn for å bli værende i et forhold som fungerer dårlig. Du gjør helt riktig i å tenke på deg selv, for hvis det ikke fungerer tilfredsstillende for deg, så vil utfallet bli det samme før eller siden uansett.

[Hexafix]

Hva med å fortelle dama det som du har kommet med her?

 

Det bør jo være forståelig. Kan ikke dama være hos deg når du er på jobb?

 

Og når du sier at følelsene ikke var helt på plass og det gikk 2 mnd uten at dere møttes så kan det være flere grunner. Det høres litt ut som at du har glemt forholdet og dama di. Det kan også være at du er sliten og stressa slik at de andre følelsene blir nedgravd.

 

Du forteller at du liker dama... Da skjønner ikke jeg hva som er problemet... Du kan ikke la følelser styre forholdet resten av livet. Du må la følelsene få lov til å gå over til tanker og akseptere at du ikke har de samme følelsene.

 

Et forhold er jo slik at det går litt opp og ned. Det kan ikke gå like godt hele tiden men likevel så holder du sammen med henne men for meg så høres det ikke ut som at du er særlig glad i henne når du gjør det på denne måten.

 

Da mener jeg at det er best at du holder deg unna i stedet for at du sårer dama en gang til i fremtiden og da risikere at konsekvensene kan bli enda større.

 

Jeg syns du har gjort noen dumme valg og tenker for lite men føler for mye.

 

Skjerp deg!

[Camlon]

Jeg er usikker på hvordan det kan være en så stor kostnad. Jeg fant tur retur flybilletter fra Oslo-Ålesund for 600 kroner. Drar du en gang i måneden koster det 7200 kroner eller rundt 10000 kroner om du legger til andre kostnader. Det er litt over 1 måneds leie. Eller en ukes arbeid med overtid.

 

Jeg forstår godt at hun er skeptisk.

[1245112654122755325882462]

Jeg er usikker på hvordan det kan være en så stor kostnad. Jeg fant tur retur flybilletter fra Oslo-Ålesund for 600 kroner. Drar du en gang i måneden koster det 7200 kroner eller rundt 10000 kroner om du legger til andre kostnader. Det er litt over 1 måneds leie. Eller en ukes arbeid med overtid.

 

Jeg forstår godt at hun er skeptisk.

 

Flyr Ålesund-Oslo ca engang i uken, og det finnes billetter som nesten er billigere en dette også.

Endret 11. mars 2013 av Priim

[HoiHoiHoi]

Takk for gode og konstruktive innlegg.

 

I dag føles det som en riktig avgjørelse. Følelsene for henne er rett og slett ikke sterke nok lenger. Skulle så gjerne ønske at de var der, men de er borte

 

Planen var at hun skulle flytte til meg til høsten. Bra at dette skjedde nå og ikke da. Det hadde nok mest sannsynelig skjedd uansett. Det skulle vel bare ikke bli oss to.

 

Nå er det vel bare å roe ned og ta livet som det kommer

[Extraterrestrial]

Jeg har vært igjennom det samme som du går igjennom nå. Jeg var også veldig usikker, men kom frem til at jeg faktisk trengte å være singel nå, ikke fordi jeg skal finne meg noen andre - eller den slags. Men fordi jeg følte ikke det var riktig av meg å holde på han når jeg åpenbart ikke hadde de samme følelsene som han, ei heller like sterke følelser generelt. Han er en fantastisk person, og jeg ønsker han alt godt. Jeg opplever også det å såre noen som verre enn å bli såret. Kanskje jeg en dag møter på han igjen og faller.. Hvem vet? Du får ta tiden til hjelp, for uansett hvor lett det er for andre å si "tiden leger alle sår", så er det faktisk sant. Alt blir bedre med tiden, både for deg, og henne.