Den kalde krigen - hjelp!

[Lolpewz]

Heisann! Skal ha en elepresentasjon, og lurte på om det var noen kloke hoder der ute som kunne hjulpet meg!

 

Skal nå skrive om den kalde krigen, og tenkte spesifikt å formulere problemstillingen I hvilken grad forverret Marshallplanen USAs forhold til Sovjetunionen?

 

Er det noen der ute som kan foreslå hvilken gode elementer jeg kan trekke inn for å besvare oppgaven på en god måte? Går siste året på videregående, så dette må i bånn!

 

Takk på forhånd

[ilpostino]

Marshallhjelpen ble jo gitt til flere europeiske land for å hjelpe til med oppbyggingen etter 2. verdenskrig og sørge for at landene ikke falt i sovjetiske/kommunistiske "klør" under den kalde krigen.

Endret 10. mars 2013 av ilpostino

[Lolpewz]

Nåja fikk jeg gjort oppgaven, legger den ut hit så andre kan få bruk for det.

 

I denne oppgaven har jeg formulert problemstillingen; I hvilken grad forverret marshallplanen USAs forhold til Sovjetunionen. Problemstillingen formulert med vekt på kompetansemålet; Undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet. For å kunne svare på oppgaven, skal jeg ta for meg bakgrunnen for den kalde krigen og den gradvise utviklingen av USAs rolle og politikk etter 1945, og her vil jeg se på rapporten The Sources of Soviet Conduct skrevet av den amerikanske diplomaten George F. Kennan, som var utplassert i Moskva. Denne omhandlet bakgrunnen for Sovjets konflikt med kapitalismen, og rapporten fikk stor betydning for utfallet av Den kalde krigen. Til slutt skal jeg trekke inn selve Marshallplanen, og Sovjets reaksjoner på dette.

 

Den kalde krigen var en rivalisering mellom stormaktene USA og Sovjetunionen. Disse nasjonene dyrket ulike ideologier og politiske systemer, og begrepet Den kalde krigen kommer av at det var aldri direkte konfrontasjoner mellom partene. Imens handlet Den kalde krigen mer om et politisk spill preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og ideologiske motsetninger. Økonomi var sentral i denne krigen, der partene støttet andre land og organisasjoner som kjempet mot den andre parten for å motarbeide hverandre indirekte.

 

Bakgrunnen for Den kalde krigen var at etter andre verdenskrig, hadde USA et sterkt ønske om å opprettholde et samarbeid med den daværende allierte Sovjetunionen, og andre allierte stater. Formålet med samarbeidet var å opprette en ny internasjonal verdensorden, med vekt på en internasjonal stabilitet og fred gjennom FN og frihandel. Men raskt etter freden oppstod det uenigheter og gnisninger mellom stormakten USA, med Vest-Europa på sin side, og Sovjet. Det ble åpenbart at de ulike partene hadde forskjellige formåler og ønsker med den nye internasjonale ordenen. Alle var inkludert i FN, men derimot var synet på demokrati og frihandel ulikt. Dermed begynte man i Vest-Europa og USA å innse at de stod ovenfor en interessekonflikt.

 

En person som var sentral i defineringen av den sovjetiske utenrikspolitikken var George F. Kennan. Kennan var en amerikansk diplomat som var stasjonert ved USAs ambassade i Moskva i 1946. Februar samme år skrev Kennan «The Sources of Soviet Conduct», dette var et svar til det amerikanske Finansdepartementet på hvorfor Sovjet ikke ønsket å delta i Verdensbanken, en del av FN-systemet.

 

Her kom det frem at russerne anså at kommunismen ikke kunne samarbeide med kapitalismen, dermed var det amerikanske utgangspunktet for økonomisk samarbeid en umulighet. Videre skrev Kennan at Sovjet ville bruke kommunistiske partier i Vest-Europa til å spre kommunismen. Kennans konklusjon var å møte den sovjetiske trusselen ved å endre amerikansk utenrikspolitikk fra ønske om samarbeid til en ideologisk oppdemning, som vil si å gjøre den kapitalistiske ideologien mest attraktiv. Et eksempel på at Kennans tanker om oppdemning hadde fått fotfeste var Marshallplanen – det økonomiske hjelpeprogrammet fra 1948, et av de viktigste elementene i forhold til oppkomsten av den kalde krigen.

 

Marshallplanen, som innebar at USA aktivt skulle gå inn med økonomisk støtte for å få landene på rett kurs mot at de åpnet for mer frihandel, var tilbudt mer eller mindre hele Europa, inkludert Sovjet. Fra sovjetisk side var tilbudet betraktet som "kapitalistisk felle" siden de landene som aksepterte planen måtte også inngå visse forpliktelser, som for eksempel fri flyt av økonomi. Åpen økonomi var til fordel for USA og resten av den kapitalistiske verden, noe som var i strid med sovjetisk planøkonomi og kommunisme. Dermed betraktet Stalin dette som enda et kynisk utspill fra USA og avslo tilbudet. Mens mottakerne i Europa opplevde en økonomisk oppgang med en økning av industriproduksjon på 35%, fikk kommunismen mindre innflytelse på Europa. De politiske virkningen av Marshallplanen kan kanskje ha vært minst like viktig som de økonomiske. Den kommunistiske innflytelsen ble i sterk grad redusert, og gjennom hele Vest-Europa ble kommunistpartier mindre populære. USA dro nytte av Marshallplanen; nødhjelpen var et maktmiddel hvor de kunne demme opp for kommunismen og skape et felles Europa som var sterkt nok til å stå imot eventuelle angrep. Dette ville igjen begunstige USA da de over tid ville, når Vest-Europa var økonomisk på fote og kunne unngå en kommunistisk ekspansjon.

 

Konsekvensen av Marshallplanen og forhindringen av en kommunistisk ekspansjon var at Sovjet veltet alle forsøk på å ha demokratiske regjeringer i Øst-Europa og motarbeidet frihandelen. Samtidig hadde Sovjet den største hæren i Europa, og de vesteuropeiske statene arbeidet hard for å knytte USA til et formelt militært samarbeid. Sovjet startet blokaden av Berlin i mai 1948. Spenningen økte ytterligere med Truman-doktrinen: prinsippet der amerikansk utenrikspolitikk skulle ha oppdemming mot kommunismen og motkjempe kommunistisk innflytelse og ekspansjon. Doktrinen ble retningsgivende for USA overfor Sovjets ekspansjon. I 1950 anslo rapporten NSC-68 anslo at Sovjetunionen hadde som formål å spre kommunisme over hele verden. Rapporten foreslo en massiv oppdemmingspolitikk basert på en økonomisk, politisk og militær oppbygging for å møte den sovjetiske trusselen. Den ble godkjent samme året, og dermed gikk USA fra å ønske samarbeid i 1945, var USA nå helt og holdent knyttet opp mot tanken om å stoppe en kommunistisk ekspansjon i Europa og resten av verden, med alle mulige midler.

 

Men samtidig er det viktig å nevne at det er andre faktorer som betraktes mye mer vesentlige når man skal finne årsaker til den spente situasjonen mellom Sovjet og USA. Her er det viktig å nevne Truman-doktrinen. Videre spiller også andre faktorer inn som Berlin blokaden, uenigheten ved Jaltakonferansen og den kommunistiske ekspansjonen.

 

Informasjonen jeg har brukt i oppgaven har vært basert på Wikipedias artikkel om Den kalde krigen. Jeg vet at Wikipedia har som rykte på seg for å ha mange hull, men ettersom Den kalde krigen er et stort tema, med store krav til artikkelforfatter tenkte jeg det skulle være greit. Ved sikkerhets skyld sjekket jeg opp de forskjellige opplysningene i Store Norske Leksikon.