Jeg ønsker ikke gifte meg, eller ett barn til.

[Bussjåføren]

Sakens natur:

 

Utenlandstur med jobben, ringkjøp, hjemkomst, gitt som presang oppfattet som forlovelse. Kvaler, liten lyst til å gifte meg nå. Har vært forlovet i 2 år.

Nå er det satt dato for giftemål, ønsker fortsatt ikke gifte meg, men tørr ikke si det.

 

Ønske om ett barn til, vil ikke ha ett barn til, ikke nå ihvertfall.

Skjer for mye karrieremessig til det. Krangling, gråting, ultimatum og mere gråting.

 

Jeg er fortsatt like usikker, ønsker fortsatt ikke gifte meg eller ha ett barn til.

Får ikke til å si det, redd for brudd.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre, redd for å få liten omgang med det barnet jeg har.

Det er nok det som skremmer meg mest. Hva skal jeg gjøre?

 

Nå er alt bra igjen, ihvertfall på samboer sin side. Jeg har enda mer å tenke på enn før, litt rådvill, handlingslammet. Hvordan skal jeg komme meg ut av denne kneipa???

 

Noen som kan dele lignende erfaringer, og utfall?

 

JEG VET IKKE HVA JEG SKAL GJØRE!

 

Trenger dere mer info?

[peppigue]

Jeg tror du må slutte å se etter andre løsninger enn å si hvor du står. Skjønner at det er vanskelig, men det er noen ganger livet. Du er redd for at det skal føre til brudd, men virker som du egentlig har det verre jo lenger du går uten å si noe. Så si det.

[Whist1er]

Du har vært forlovet i to år og har et (lite?) barn. Hvorfor denne motstanden mot å gifte seg?

 

Å gifte seg vil bidra til å styrke din posisjon i forhold til barnet, om det skulle gå i dass da det ikke er meglingsplikt for samboere.

 

Å gifte seg tar en dag; Karrieren tar neppe skade av akkurat det, men det er kanskje det å få et barn til som er problemet i så måte?

 

Det virker på meg som om du tviler på hele forholdet, og det dummeste man gjør er å bygge et hus (få et nytt barn) uten et solid fundament.

[pakini]

Visst er det meglingsplikt for samboere... Hvor har du det fra?

[Whist1er]

Jeg har det fra mitt eget havari, men har du rett, har jeg lært noe.

 

addon:

Forsåvidt gjelder det bare om det kreves utvidet barnetrygd.

Endret 17. mars 2013 av Whist1er

[Bussjåføren]

Fulgte rådet til peppigue og det førte ikke til brudd. Men en meget bitter og hemmelighetsfull sambboer, som lukker ned pc skjermen når jeg kommer inn i rommet. Ting føles veldig kunstig mellom oss nå, med uvanlig god stemning.

 

Her omdagen kom vi til å ha oss en hyggestund etter aldri så lang tid, men etterpå hadde og har jeg store kvaler med : hva hvis hun er på tjukka nå?

 

Kommer vi noensinne til å kunne ha sex igjen på normal måte? Holder jeg henne bare på pinebenken? Har vel egentlig aldri vært så forvirret og usikker som nå.

[pakini]

Meg og min eks-samber gikk fra hverandre i Des 08, vi måtte på mekling. Jeg flyttet og til en annen kommune med barna, kan jo være derfor.

[Sophie-Ann]

Det er obligatorisk mekling for samboere som har fått felles barn. Dette er uansett hva dere blir enige om.

[Budeia]

Det kan på sikt føre til brudd.

 

På den annen side har ikke hun forsikret seg godt nok om at du var opptatt av ekteskap og barn. Det kan ofte være en fordel å diskutere forventningene på forhånd, før man flytter sammen.

Hvilket syn har man på forlovelse, giftermål, karriere og barn?

 

Det er noen damer på babyforum, som beklager seg over at samboeren ikke frir til dem, eller ønsker flere barn. Det er oftest ikke begge tingene på en gang, det kan gjerne være samboere med tre barn der damen ønsker å bli fridd til.

I deres tilfelle tenker jeg at damen må være bortimot maks skuffet, siden det gjelder både giftermål og barn nummer to.

Men som du skriver, du er mest opptatt av karriere og ønsker ikke å bidra på noen måte til et barn nummer to.

[darkness|]

Jeg foreslår parterapi enten i privat regi, eller samtale hos familievernkontoret. Det kan være noe ventetid hos familievernkontoret, men smører du litt tjukt på og sier at det er så og si brudd, så får dere komme inn fortere.

[Leo_]

TS: Jeg forstår deg godt. Jeg har ett barn og det er mer enn nok for meg. Jeg kommer nok heller aldri til å gifte meg. For meg er eksteskap en helt utenkelig situasjon å sette meg i og mest et tullete rituale som for lengst har gått ut på dato sammen med bibelen.

 

Jeg TROR du trenger å være litt mer frampå ovenfor sambo. Jeg tror ikke du er tjent med å gå i små sirkler, vente og prøve å tyde signaler for å se hva som skjer. Jeg tror du bør ta mer initsiativ. Er det noe du lurer på, SPØR. Er du forvirret, SI DET. Er du redd for brudd,KONFRONTÉR. "Skllir vi fra fra verandre nå?" "Tror du kanskje forholdet vårt ikke tåler dette?"

Dette vil kunne provosere fram ærllige svar, før ting er overgrubla og overanalysert. I tillegg kan det åpne sambo sine øyne for at hun faktisk kan drive deg BORT fra seg.

Det er nå det jeg tror i alle fall, lykke til

[Player10]

Er du redd for å leve i usikkerhet? Livet er ikke sikkert. Du er ikke garantert at du vil våkne opp i morgen, du har ingen garanti at du vil få et fint ekteskap. Men en ting garanterer jeg deg hvis du ikke tar sjanser i livet så vil du ende opp med ingenting.

Endret 16. april 2013 av Player10