[Løst] Kven er Jesus?

[LiamH]

Jesus endrer følelsene hos folk.

 

The end!

[Gjest Bruker-95147]

Jeg anser deg virkelig ikke som en besserwisser, tvert imot.

 

Igjen... det kommer an på rollen og situasjonen man er i. Din løsning passer inn og gjengir en passende adferd i mer nære relasjoner. Den er dog ikke passende i tema-baserte diskusjoner der argumenter og fakta skal regjere. Jeg synes det er å gjøre en slikt individ en bjørnetjeneste, samt forenkle virkeligheten for å gjøre denne personen til lags slik at det setter grensen for hva individet tåler og vil forvente i alle situasjoner.

 

Skjønner du hva jeg mener?

 

Jeg er så enig så enig - og kunne satt to streker under hele innlegget, men ....

 

Jeg har nok litt andre motiver for å være med her, og det er for å få tak i mest mulig informasjon, og da er jeg nødt til å legge bånd på meg selv, selv om jeg har helt rett i selve saken.

Det hender jo at man blir litt uenig med folk, og da fortrekker jeg å la balle ligg død, for så å forsøke en annen gang, kanskje i en annen diskusjon, og ser at det virker. Man skal velge sine kamper med omhu, synes jeg, og noen ganger har en krig, mer enn en trefning, før seieren kan innkasseres.

 

Og som buddhist er det dumt å være med i formålsløse kamper som kårer vinnere og tapere - det er nettopp den lysten/begjæret som i utgangspunktet gjør at vi aldri får fred

 

 

Tåler man derimot ikke motstanden og går i lås i egenkomponerte sannheter/selektivitet/forkynnelse av egen sannhet, så vil tilbakemeldingene bli deretter. Hvorfor? Fordi man kaster bort tiden til folk og man diskuterer ikke. Da bør man revurdere sin fremtid på DISKUSJON.no.

 

Vi forholder vel oss alle til egenkomponerte sannheter - og forskjellene ligger mest i hvor mye eller lite kompetente vi er til å maskere det faktumet at det sitter et ego bak, som for enhver pris vil vinne noe

 

Du skal få litt mer "Carsten" - han får liksom sagt det, med glimt i øyet

 

 

En gang satt jeg på et prestekontor da en meget oppbrakt kvinne kom inn og ba om en samtale.

Vi satte oss ned og hun begynte å snakke. Hun fossnakket. Det var som å åpne en kran. Og hva sa hun?

”Jeg har kommet hit i dag for å spørre om hva kirken mener om abort. Det er jo så vanskelig,” sa hun, ”for på den ene side –”

Og så listet hun opp argumenter.

”Men på den annen side,” fortsatte hun, og listet opp motargumenter. ”Men,” sa hun, ”man må jo nå fram til et syn. Og det er ikke enkelt, for på den ene side –”

Og så kom alle argumentene på nytt.

”Og så på den annen side –” fortsatte hun og rørte det hele sammen.

Da hun etter syv-åtte minutter trakk pusten for første gang, fikk jeg sjansen til å komme med mitt første innsmett. Hun hadde jo stilt meg et konkret spørsmål. Jeg valgte å ikke svare på det. Det heftige følelsesengasjementet gjorde meg nysgjerrig. Jeg synes ofte jeg får mer informasjon på P2 enn på P1. Så jeg nøyde meg med å si:

”Synes du dette er vanskelig?”

”Ja, jeg synes det,” brast det ut av henne. ”Det er ikke liketil. For på den ene side –” Og så listet hun opp for tredje gang argumenter for og imot. Neste gang hun pustet, sa jeg:

”Så du synes ikke dette er lett?”

”Nei,” sa hun, ”det er ikke lett –”

Så stanset taleflommen like brått som den var begynt. Det var som kranen ble skrudd igjen. Jeg så at det blinket på kinnene hennes og så sa hun med en helt annen stemme:

”Min datter på 17 har blitt gravid. Hva skal vi gjøre?”

Hvis jeg hadde vært saklig i vanlig norsk forstand, så hadde jeg konstatert at det var kommet en kvinne inn på et prestekontor for å spørre en prest hva kirken mener om abort. Det er et rimelig spørsmål som fortjener et ordentlig svar. Og så kunne jeg ha holdt et kort miniforedrag om hva kirken måtte mene om dette. Og så måtte hun ha hørt på og så måtte hun ha stilt et par tilleggsspørsmål, og så måtte hun ha takket for at jeg tok av min tid og ha gått.

Og så kunne jeg lent meg tilbake i stolen og sagt til meg selv:

”I dag har du fortjent prestelønna di. I dag har du veiledet en villfaren sjel.”

Men i så fall hadde vi aldri kommet til selve saken: At datteren og hennes nærmeste med ett var kommet i en uvant, uventet og vanskelig situasjon hvor de ikke visste sin arme råd.

 

 

[LiamH]

Jeg er så enig så enig - og kunne satt to streker under hele innlegget, men ....

 

Jeg har nok litt andre motiver for å være med her, og det er for å få tak i mest mulig informasjon, og da er jeg nødt til å legge bånd på meg selv, selv om jeg har helt rett i selve saken.

Det hender jo at man blir litt uenig med folk, og da fortrekker jeg å la balle ligg død, for så å forsøke en annen gang, kanskje i en annen diskusjon, og ser at det virker. Man skal velge sine kamper med omhu, synes jeg, og noen ganger har en krig, mer enn en trefning, før seieren kan innkasseres.

 

Og som buddhist er det dumt å være med i formålsløse kamper som kårer vinnere og tapere - det er nettopp den lysten/begjæret som i utgangspunktet gjør at vi aldri får fred

 

Hva er dine motiver med å være her? Formålsløse "kamper" er nettopp det man møter i diskusjons-forum når brukere ikke er her for å diskutere, men for å forkynne, om og om igjen.

 

Vi forholder vel oss alle til egenkomponerte sannheter - og forskjellene ligger mest i hvor mye eller lite kompetente vi er til å maskere det faktumet at det sitter et ego bak, som for enhver pris vil vinne noe

 

Jeg er ikke enig i dette. Det er ikke så svart/hvit. Jeg er ikke her for å vinne, jeg er her for å lære og forstå. Dette nettopp for å utvide min horisont og utfordre mine "sannheter". Der mistenker jeg mange religiøse for å ikke ønske det samme og de er heller ute etter å forsvare dem og vinne med dem.

 

Likevel, så er veien til visdom og kunnskap avhengig av et åpent sinn, men på samme tid skal man ikke være så åpensinnet at hjernen faller ut.

 

Jeg er viden innforstått med at jeg vil møte mye motstand og jeg er viden innforstått at jeg vil bli utfordret. Likevel, så er det forskjell på å skaffe seg kunnskap og forståelse gjennom litteratur og gjennom diskusjon. For meg blir mange her inne kvasi-litterære verk. De forkynner og gjentar seg selv om og om igjen uten kilder og logikk, og uten at man har mulighet til å få nye nyanser inn i bildet, Det er litt som å lese en side av en dårlig bok om og om igjen.

 

Slike brukere lærer man ingenting av og man kan ikke annet enn å legge dem fra seg, slik man gjør med en dårlig bok, og lete etter kunnskap og erfaringer andre plasser.

Endret 19. mars 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Hva er dine motiver med å være her? Formålsløse "kamper" er nettopp det man møter i diskusjons-forum når brukere ikke er her for å diskutere, men for å forkynne, om og om igjen.

 

når øret er klart så dukker forkynneren opp ...

Neida, jeg har jo sagt hva mitt motiv er, og legger til at med "formålsløst" mener jeg å fortsette å være med på å utvikle samtalen til å bli en typisk konkurranse som ender opp med vinner-taper situasjoner. I stedet for å sette spikeren i kista, fortrekker jeg altså å la øksa ligge, og satser på at hvis man har vært så lite kompetent selv, at man ikke har fått poenget sitt frem, og det i god tid før konkurransen tar av, ja da nytter det ikke med spiker i kista, man får håpe på at tiden gjør sitt

 

Jeg er ikke enig i dette. Det er ikke så svart/hvit. Jeg er ikke her for å vinne, jeg er her for å lære og forstå. Dette nettopp for å utvide min horisont og utfordre mine "sannheter". Der mistenker jeg mange religiøse for å ikke ønske det samme og de er heller ute etter å forsvare dem og vinne med dem.

 

Og mitt poeng er at det er gode metoder og så er det uhensiktsmessige metoder for å få frem informasjon. Og jada, jeg ser sirkuset som ofte utvikler seg, og gidder ikke bry meg å være med på det tøyset, men jeg som ofte betrakter det hele, tar meg i å tenke krake søker make, noen ganger

 

Slike brukere lærer man ingenting av og man kan ikke annet enn å legge dem fra seg, slik man gjør med en dårlig bok, og lete etter kunnskap og erfaringer andre plasser.

Det er nettopp av sine "fiender" man skal være særlig aktpågiven - det er to som danser, og det er i den dynamikken man kan lære masse om seg selv, og få viktig informasjon fra et hold man ellers ikke har for vane å lytte særlig til. Jeg har endel sånne gode erfaringer her på forumet.

 

Og selv om man ikke blir bestevenner , så finner man nok aksept, til at man i hvert fall ikke forsøker å spenne ben på hverandre. Har faktisk lagt merke til at i diskusjoner hvor jeg har oppfattet brukeren som ganske ufyselig personrettet (og kunne redegjort klart for det), har man senere oppdaget at det var bare i den ene situasjonen/diskusjonen, og mellom ens ego kontra annens, at det eksisterte den "idioten".

 

Dermed skal en ikke være så avvisende til alt mulig, men det er nå meg

 

Endret 19. mars 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

[/size]

 

når øret er klart så dukker forkynneren opp ...

Neida, jeg har jo sagt hva mitt motiv er, og legger til at med "formålsløst" mener jeg å fortsette å være med på å utvikle samtalen til å bli en typisk konkurranse som ender opp med vinner-taper situasjoner. I stedet for å sette spikeren i kista, fortrekker jeg altså å la øksa ligge, og satser på at hvis man har vært så lite kompetent selv, at man ikke har fått poenget sitt frem, og det i god tid før konkurransen tar av, ja da nytter det ikke med spiker i kista, man får håpe på at tiden gjør sitt

 

Og mitt poeng er at det er gode metoder og så er det uhensiktsmessige metoder for å få frem informasjon. Og jada, jeg ser sirkuset som ofte utvikler seg, og gidder ikke bry meg å være med på det tøyset, men jeg som ofte betrakter det hele, tar meg i å tenke krake søker make, noen ganger

 

Det er nettopp av sine "fiender" man skal være særlig aktpågiven - det er to som danser, og det er i den dynamikken man kan lære masse om seg selv, og få viktig informasjon fra et hold man ellers ikke har for vane å lytte særlig til. Jeg har endel sånne gode erfaringer her på forumet.

 

Og selv om man ikke blir bestevenner , så finner man nok aksept, til at man i hvert fall ikke forsøker å spenne ben på hverandre. Har faktisk lagt merke til at i diskusjoner hvor jeg har oppfattet brukeren som ganske ufyselig personrettet (og kunne redegjort klart for det), har man senere oppdaget at det var bare i den ene situasjonen/diskusjonen, og mellom ens ego kontra annens, at det eksisterte den "idioten".

 

Dermed skal en ikke være så avvisende til alt mulig, men det er nå meg

 

 

Alt dette er problemer og utfordringer som man møter på i et diskusjons-forum, uten tvil. Det jeg derimot snakker om der når det kommer til brukere som ikke er overhodet interessert eller i stand til å diskutere/utveksle meninger. Det er stort sett forkynnelse og inget ønske om å utvide sin horisont og der følelser og personlige behov for å spre sitt budskap medfører at man tar på skylappene fullstendig, lukker ørene og gjentar egenkomponerte sannheter om og om igjen. Man ønsker mao ikke å høre på motparten i det hele tatt.

 

Du spurte: Hvis du er nødt til å forholde deg til en person som er i følelsesmessig ubalanse, og dermed sier litt rare ting - hva tror du er den mest fornuftige måten å "møte" det mennesket på?

 

Jeg mener at slike mennesker ikke bør delta her inne hvis de trenger spesialbehandling på disse områdene og ikke tåler mot-meninger. Det er likevel ikke bare snakk om å si rare ting eller være i ubalanse. Det er hvem som helst i sin rett til å gjøre/være, og de skal møtes med respekt, på samme tid som de også vil bli møtt med mot-spørsmål og andre meninger.

 

Dette skal likevel gå begge veier og der stopper det ofte opp for mange brukere. De styrer diskusjonene med å hoppe over det som ikke passer dem, de lager sannheter og konklusjoner uten logikk/bevis/kilder etc. og de spør sjelden spørsmål. De er her for at du skal høre på dem og ferdig med det!

 

Følelser, rare meninger, livssyn etc. er ikke problemet. Problemet er at de har rotet seg inn i et forum der de ikke tilfører noe som helst annet enn frustrasjon og irritasjon over lang tid, samt at det ikke eksisterer ydmykhet eller ønske om å høre på motparten.

 

Utover ditt første spørsmål, så får jeg inntrykk av at du etterspør eller vil påpeke at hvis man bare møter disse brukerne på en spesiell måte, så vil man få en annen eller bedre respons. Har jeg forstått deg rett?

Endret 19. mars 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Utover ditt første spørsmål, så får jeg inntrykk av at du etterspør eller vil påpeke at hvis man bare møter disse brukerne på en spesiell måte, så vil man få en annen eller bedre respons. Stemmer dette?

 

Det er min erfaring - og jeg synes ikke måten er så spesiell

 

[LiamH]

Det er min erfaring - og jeg synes ikke måten er så spesiell

 

 

Hvordan møter du noen, på et diskusjonsforum, som ikke er interessert i å høre på noe av det du sier og som bare er her for å forkynne sine egne, ofte egenkomponerte, sannheter? Hvilke resultater har det i så fall gitt?

Endret 19. mars 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Hvordan møter du noen, på et diskusjonsforum, som ikke er interessert i å høre på noe av det du sier og som bare er her for å forkynne sine egne, ofte egenkomponerte, sannheter? Hvilke resultater har det i så fall gitt?

 

Det har gitt meg et stabilt og godt debattmiljø, der jeg ferdes

 

Når det gjelder å bli hørt selv, så ligger jo ansvaret på en selv - og jeg klarer ofte å treffe på noe, men sjelden alt, det kan stemme

Endret 19. mars 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

Det har gitt meg et stabilt og godt debattmiljø, der jeg ferdes

 

Når det gjelder å bli hørt selv, så ligger jo ansvaret på en selv - og jeg klarer ofte å treffe på noe, men sjelden alt, det kan stemme

 

Du kan være verdens beste formidler, men sier du noe som noen virkelig ikke vil høre, så du taler du for døve ører, dessverre. Ansvaret for å ta innover seg det som blir sagt ligger til syvende og sist på mottaker.

 

Du kan tilrettelegge og rulle ut den røde løperen for budskapet så mye du orker, men er essensen av budskapet noe som mottakeren ikke vil vite om eller høre, så er det lite du kan gjøre. Her er vi nok uenige. Det finnes mange metoder for å forbedre sitt resultat, men ansvaret for å ta innover seg det som blir sagt ligger til slutt på mottaker. Ansvaret på gjøre seg forstått og formidle budskapet med riktighet ligger på en selv, men ansvaret for å høre etter er mottakers.

 

Jeg fikk dog ikke svar på spørsmålet mitt:

 

Hvordan møter du noen, på et diskusjonsforum, som ikke er interessert i å høre på noe av det du sier og som bare er her for å forkynne sine egne, ofte egenkomponerte, sannheter?

Endret 19. mars 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Hvordan møter du noen, på et diskusjonsforum, som ikke er interessert i å høre på noe av det du sier og som bare er her for å forkynne sine egne, ofte egenkomponerte, sannheter?

 

Hvis man har veldig lyst til å snakke ordentlig med slike, så må man bruke mye tålmodighet - men jeg har ikke noen kvikkfix for de som nekter plent å kommunisere på en forstandig måte

[LiamH]

Hvis man har veldig lyst til å snakke ordentlig med slike, så må man bruke mye tålmodighet - men jeg har ikke noen kvikkfix for de som nekter plent å kommunisere på en forstandig måte

 

Jepp, mye tålmodighet. Det passer i mange sammenhenger og gjerne i nære relasjoner. På et diskusjonsforum med over 250.000 brukere ser jeg liten grunn til å bruke tid på en bruker som ikke er interessert i å høre på noe av det du sier. Disse brukerne forsvinner i mengden av mer interessante brukere, som faktisk kan diskutere, og da blir de som er her kun for å forkynne bare støy i gode diskusjoner.

 

Forsvinner de derimot ikke i mengden og heller fortsetter å spre sine "sannheter" om og om igjen, uten at de er mottakelige for å diskutere dem på en saklig og hensiktsmessig måte, så er "blokker bruker" funksjonen en befrielse å bruke. For å bare ytterligere bekrefte sin manglende selvinnsikt, så tror de at de blir blokkert fordi andre ikke "tåler sannheten".

 

Men nå har vi overtatt tråden lenge nok med off-topic og jeg tror heller ikke vi er så veldig uenige.

 

Tilbake til Jesus!

Endret 20. mars 2013 av LiamH

[Gjest medlem-105476]

http://www.youtube.com/watch?v=M2oqIR720qo