gi mor full foreldrerett, hv abetyr det for meg?

[AvIOn]

Men vi snakker ikke om spedbarn her... Og det vi snakker om her i utgangspunktet er barnets beste, og i den sammenheng dele 50/50. Vi planla å bo i nærheten av hverandre for å gjøre utfordringa med venner/skole og slikt mye mindre. Kan hende vi tar/tok helt feil. Problemet som oppstod her, var når mora plutselig så sitt stikk til å få masse penger hvis hun har fullt foreldreansvar, og jeg har samværsrett, på en eller annen måte.

 

dette ser jeg som problematisk, for da kan hun flytte hvor hun vil i landet uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt, hun kan til og med konvertere han til islam etc. Hun viser allerede at hun ikke kan stoles 100% på, i og med at vi var enige om 50/50, men hun går tilbake på det. Så hvis hun sier at hun ikke skal flytte fra byen, så kan hun jo forandre mening om noen år.

 

så det jeg er redd for, liiivredd, er at hun vil gå for fullt ansvar og det som med følger kun for pengene sin del. Og det er som noen andre sier, kvalmt! Er også redd for å se sønnen vår mindre enn i dag, både for hans del, siden jeg vet at jeg betyr masse for han(alle sier det, til og med familien Hennes er imponert over kontakten vi har), og selvfølgelig min egen del også.

[BuffyAnneSummers]

Jeg bare påpeker at jeg pratet om spedbarn, og forklarte hvorfor jeg mente at spedbarn burde være hos mor så langt det lar seg gjøre, siden det virket som om du misforsto det jeg skrev.

 

Uansett hva som er tvisten mellom deg og mor: har du spurt ditt barn hva h*n vil? Som jeg skrev tidligere så burde du også prøve å stille dette spørsmålet uten å ha ''groomet'' ungen din på forhånd til å fortelle deg det du vil høre, og uten å prøve å gi ungen 'skyldfølelse' hvis ungen ikke forteller deg det du har lyst til å høre.

[AvIOn]

Er faktisk usikker på om sønnen vår vil skjønne spørsmålet helt, og tror svaret vil variere fra gang til gang. Litt som når jeg spør om han vil ha pannekaker til middag, og han sier nei, 1 min etterpå sier han ja. Så det kan bli litt tricku, men er jo verdt ett forsøk og se hvordan han responderer.

[Whist1er]

...

Du må også huske på at hennes argument om økonomiske stønader, det kommer til å gå utover deg. Dvs, det hun får ekstra, betaler du. Om du har veldig god råd kan du jo tilby henne en privat avtale hvor hun får høyere bidrag enn hun ellers ville fått, mot at du får ha barnet mer.

 

...

 

O milde himmel!

 

Skal en samværsforelder betale ekstra for å ha mer samvær med barnet sitt?

 

Barnet er ikke et leieobjekt, men et menneske med rettigheter til samvær med både mor og far. En 50/50 løsning sikrer at barnet får nok kontakt med begge foreldrene. Hvordan man gjør med høytider, ferier og så videre er ganske enkelt å regulere i en avtale slik at man også der får den samme fordelingen.

[Konto brukes ikke]

Problemet er vel hvis hun står på krava - teoretisk skal det være likhet, i praksis får mor mest.

Hadde en kompis som levde for dattera og det var han som brukte tiden sin på henne (full jobb begge, men han brukte fritiden på henne - mor lite i forhold) Ble sak utav det og naturligvis(?) krevde moren da at datteren skulle være med henne. Hjalp lite at forholdene var minst like bra for at barnet kunne være mest til han.

 

Så det er på tide å si hipp hurra for kvinnedagen

[Whist1er]

Problemet er nok heller at det fremdeles finnes noen som tror at en 50/50 fordeling automatisk betyr at barnebidraget bortfaller. Om inntektene er veldig forskjellige blir den som tjener mest bidragspliktig til den andre uansett.

[pakini]

No har jeg 3 barn fra et tideligere ekteskap, minstemann var 8mnd når vi gikk fra hverandre. Pga hans jobb har ikke 50/50 vært mulig. Men han har de 40% , fungerer veldig fint.

 

Ellers må jeg si at jeg er for en 50/50 deling, ser idag at guttene våre gjerne kunne tenkt seg det.

 

Når det gjelder det økonomiske så vil jo det ha litt å si hvor mye mor jobber og tjener. Jeg tjener for mye til å kunne få noe støtte fra staten utenom en ekstra barnetrygd (som jeg ikke får, siden jeg har ny samboer no),

[Whist1er]

Når det gjelder det økonomiske i forhold til bidrag så har det lite å si hvor mye mor jobber. Bidrag skal beregnes ut fra "potensiale" og ikke ut fra faktisk inntekt. Det finnes presedens-dommer som indikerer at man må stå i minimum 80% stilling (mens barna er i førskolealder) for ikke å få inntekt skjønnsberegnet.

 

Begge foreldre skal nemlig bidra etter evne!

[pakini]

Jeg får bidrag av bidrag av barnefar. Men no tenkte jeg de statlige støttene... Der går mye på inntekt hos mor.

 

Men når man rekner bidrag på NAV sine sider, så går de jo utfra inntekt og antall netter barna er hos den andre forelderen i mnd..

[Heidi]

O milde himmel!

 

Skal en samværsforelder betale ekstra for å ha mer samvær med barnet sitt?

 

Barnet er ikke et leieobjekt, men et menneske med rettigheter til samvær med både mor og far. En 50/50 løsning sikrer at barnet får nok kontakt med begge foreldrene. Hvordan man gjør med høytider, ferier og så videre er ganske enkelt å regulere i en avtale slik at man også der får den samme fordelingen.

 

Har du i det hele tatt lest tråden? Lurt å lese hva saken handler om før man kommenterer innlegg tatt ut av sammenhengen.

Nå handler dette hovedsaklig om at mor går tilbake på en avtale med far om 50/50 deling, pga at hun får mer støtte hvis hun har den daglige omsorgen. Dvs, hun ønsker mer omsorg kun pga pengene. Det virker ikke som far her har noe lyst til å gå til sak mot mor, og det er vel noe de fleste burde unngå. Det er mye viktigere å få til en løsning begge er enige i. (Dessuten vil aldri en dommer dømme deling i en sak, det har de ikke lov til.)

 

Ergo, om far ikke vil krangle med mor mer enn nødvendig, kan han foreslå en privat avtale med mer bidrag for å få ha sønnen 50/50. Siden penger var eneste argument fra mor. Det spørs hvor mye han mener det er verdt å unngå krangel, evt rettsak samt å miste 50% omsorg. Det var et forslag som jeg ihvertfall ville benyttet meg av om jeg hadde hatt økonomi til det.

 

Anbefaler sterkt å lese hele tråden med alle svar før du neste gang kommenterer på denne måten. Jeg har aldri ment at barn er noe leieobjekt, og det er heller ikke det jeg skriver. Jeg kom med et forslag til en løsning hvor mor får det hun er ute etter, mens far får det han ønsker, dvs tid med barnet sitt. Om han hadde råd til det, synes jeg virkelig ikke det hadde vært så ille mot å ta en rettsak hvor kun en av foreldrene får den daglige omsorgen.

 

Edit: Og forresten, dette var et forslag for å beholde 50/50 løsningen som de allerede hadde avtalt. Ikke for en samværsforelder som skal ha mer samvær.

 

Problemet er nok heller at det fremdeles finnes noen som tror at en 50/50 fordeling automatisk betyr at barnebidraget bortfaller. Om inntektene er veldig forskjellige blir den som tjener mest bidragspliktig til den andre uansett.

 

Det har jeg nevnt lenger opp i tråden, og jeg forventer at de som deltar i en diskusjon har lest alle innleggene. Så det er info som har kommet frem tidligere.

Endret 9. mars 2013 av Heidi

[Whist1er]

Det kan virke som om du har vært i mottakerenden når det gjelder bidrag. Jeg har et antall års erfaring fra betalersiden. Min erfaring er at mor sjelden blit fornøyd, og gir man først etter stopper det sjelden før krybba er tom.

 

Jeg hadde lest hele tråden før jeg kom til din kommentar, og også de påfølgende postene før jeg postet. Det var ingenting som fenget bortsett fra din.

 

Mors økonomi er ikke fars ansvar. Fars ansvar er å bidra med sin andel til at barnet forsørges, ved en kombinasjon av penger og samvær.

 

Jeg kan godt slenge på et par synspunkter til med utdyping, men det har liten hensikt da det nok vil føre til at enkelte kan føle at de blir stigmatisert.

[Heidi]

Det kan virke som om du har vært i mottakerenden når det gjelder bidrag. Jeg har et antall års erfaring fra betalersiden. Min erfaring er at mor sjelden blit fornøyd, og gir man først etter stopper det sjelden før krybba er tom.

 

Jeg hadde lest hele tråden før jeg kom til din kommentar, og også de påfølgende postene før jeg postet. Det var ingenting som fenget bortsett fra din.

 

Mors økonomi er ikke fars ansvar. Fars ansvar er å bidra med sin andel til at barnet forsørges, ved en kombinasjon av penger og samvær.

 

Jeg kan godt slenge på et par synspunkter til med utdyping, men det har liten hensikt da det nok vil føre til at enkelte kan føle at de blir stigmatisert.

 

Jeg er helt fullstendig enig med deg. Far bør ikke ta hensyn til mors økonomi i det hele tatt. Men nå har han opprettet den tråden her nettopp derfor, fordi han ikke vet hva han skal gjøre siden hun velger utfra pengene, og vil bryte avtaler de har. Jeg prøver å råde til både fars og barnets beste, mor har jeg ingen sympati for overhodet fordi hun er ute etter pengene. Så jeg svarer utfra problemstillingen far har, ikke utfra om det hadde vært en aktuell problemstilling for meg.

 

OT: Jeg har heldigvis et godt forhold til mitt barns far, hvor han betaler lavere bidrag enn han hadde måttet gjort via nav. Dette er en privat avtale vi har, og jeg har sagt det er helt greit. Istedet er han flink til å bidra på yttertøy og lignende. Så i min situasjon har vi en privat løsning både angående samvær og angående bidrag hvor begge to er strålende fornøyde. Jeg er også en sterk motstander av at mor automatisk får omsorg (Edit: og bidrag, men det er det jo lønnen som bestemmer) , og jeg håper ikke du tror annet om meg.

Endret 9. mars 2013 av Heidi

[BuffyAnneSummers]

OT: Jeg har heldigvis et godt forhold til mitt barns far, hvor han betaler lavere bidrag enn han hadde måttet gjort via nav. Dette er en privat avtale vi har, og jeg har sagt det er helt greit. Istedet er han flink til å bidra på yttertøy og lignende. Så i min situasjon har vi en privat løsning både angående samvær og angående bidrag hvor begge to er strålende fornøyde. Jeg er også en sterk motstander av at mor automatisk får omsorg (Edit: og bidrag, men det er det jo lønnen som bestemmer) , og jeg håper ikke du tror annet om meg.

 

DETTE er sånn jeg syns flere kvinner som har barn burde vært. Har hørt så maaaange skrekkhistorier om kvinner som bruker alt de har på kaffebesøk, røyk og festing for så å krype til barnefar i midten av måneden for penger til grøt og bleier til barnet, og kvinner som tar å suger til seg alt av bidrag de kan få, og fremdeles krever at far kjøper diverse ting til ungen (eller nekter å kjøpe nødvendige ting til ungen så far MÅ kjøpe det istedet). Vi kvinner kan dessverre være slue drittkjerringer.

Er fint å vite at det ikke er alle som mister hodet når de får barn og ikke er sammen med barnefar lenger..

[pakini]

Vi har og privat avtale, syns det virker som en del har det idag, for de fleste heldigvis så pleier det å fungere fint uten noe krangel.

[€uropa]

Ikke end opp som denne mannen.

 

 

Les ihvertfall den siste jeg linket til. Er man i meklingsmøte på familievernkontoret også så får man sterk anbefaling om å unngå delt bosted frem til barnet ihvertfall er tre år.

 

Jeg har lest artikkelen. Jeg ser jo at det kan være slitsomt å pakke og reise fram og tilbake, i hvert fall hvis det er snakk om en stor avstand. Men hvorfor jenta pakker tre bager skjønner jeg ikke. Man trenger jo ikke å ta med seg alt man eier hver gang. Selv om hun ikke legger igjen noen klær hos den ene forelderen, så rommer tre bager langt mer enn sju klesskift (forutsatt at hun skifter klær en gang per dag) og to - tre skift med treningstøy (uten at jeg vet hvor mye hun trener, men hvis begge foreldrene har vaskemaskin, så trenger hun ikke flere skift selv om hun trener opptil hver dag).

 

Jeg er enig i at en 50/50-fordeling ikke alltid er optimalt, men hvis foreldrene bor i nærheten av hverandre og har økonomi til det, så bør ikke det være et problem, så lenge ungen ikke er "limt til puppen", som BAF så fint sier det. At det alltid er slik at et barn ikke har godt av to hjem, er jeg i hvert fall ikke med på. Jeg vil, uten noen kompetanse, hevde at et barn har godt av at begge foreldrene tar en stor, aktiv del i oppdragelsen. I hvert fall har det ikke vondt av det. Det behøver jo heller ikke å være sju dager mellom hver gang ungen flytter. Så klart bør man også høre på hva den ønsker hvis den er gammel nok til å reflektere over det.

 

Jeg har ikke barn selv, men da foreldrene mine ble skilt, var jeg og lillebroren min henholdsvis seks og to år gamle. Vi bodde hos pappa omtrent 40 % av tida i et litt ujevnt antall dager. Da bodde begge foreldrene mine i samme skolekrets, så det fungerte veldig fint for både meg og broren min. 50 % ville nok også fungert tilfredsstillende. Etter hvert flyttet pappa til en by som ligger tre mil unna hjemstedet mitt. Da var vi bare hos ham annenhver helg i mange år. Jeg husker at jeg ofte ønsket at jeg var mer hos ham inntil jeg flyttet til ham da jeg var 16 år gammel.

[Heidi]

DETTE er sånn jeg syns flere kvinner som har barn burde vært. Har hørt så maaaange skrekkhistorier om kvinner som bruker alt de har på kaffebesøk, røyk og festing for så å krype til barnefar i midten av måneden for penger til grøt og bleier til barnet, og kvinner som tar å suger til seg alt av bidrag de kan få, og fremdeles krever at far kjøper diverse ting til ungen (eller nekter å kjøpe nødvendige ting til ungen så far MÅ kjøpe det istedet). Vi kvinner kan dessverre være slue drittkjerringer.

Er fint å vite at det ikke er alle som mister hodet når de får barn og ikke er sammen med barnefar lenger..

 

Takk! Vi er veldig fornøyde med å ha kommet frem til hva som fungerer best for oss. Og det er det viktigste, at begge føler seg ivaretatt, og at ikke en av foreldrene sitter igjen som en "tapende" part. Økonomi og samvær, og faktisk også oppdragelse har sjelden eller aldri vært noen diskusjon, heldigvis.

 

 

Jeg vil, uten noen kompetanse, hevde at et barn har godt av at begge foreldrene tar en stor, aktiv del i oppdragelsen. I hvert fall har det ikke vondt av det.

 

Helt enig i dette. Men man trenger ikke dele bosted likt for å få dette til! Det er poenget mitt. Mange samværsforeldre klager over at de bare får se ungen en dag i uken etc, men er det virkelig så vanskelig å spørre om å få ta med barnet på aktiviteter utenom samværstid? Man kan engasjere seg og delta aktivt i hverdagen selv om barnet ikke bor der. Så jeg mener at det å bare ha samvær med den ene foreldren ikke betyr at de trenger å ha mindre kontakt med denne. Jeg skulle gjerne sett at flere tok dette med i vurderingen, og ikke låste seg til "annenhver helg og hver onsdag", som så mange gjør.

[Whist1er]

... Så jeg mener at det å bare ha samvær med den ene foreldren ikke betyr at de trenger å ha mindre kontakt med denne. Jeg skulle gjerne sett at flere tok dette med i vurderingen, og ikke låste seg til "annenhver helg og hver onsdag", som så mange gjør.

 

På tross av at vi tilsynelatende stod opp med en fot på hver side av senga, ser det ut til at vi har et felles grunnsyn.

[Heidi]

På tross av at vi tilsynelatende stod opp med en fot på hver side av senga, ser det ut til at vi har et felles grunnsyn.

 

Jeg tror nok det ja, tror du muligens misforstod innlegget du kommenterte først. Jeg er veldig enig i alt det andre du skriver!

[AnonymDiskusjon]

Jeg og min eks har en sønn på litt over 2 år og hun har det fulle foreldreansvaret + daglig omsorg. Vi har privat avtale om barnebidrag og i utgangspunktet standard samvær annenhver helg + hver onsdag + annenhver høytid (jul, nyttår, påske). Når han blir eldre vil vi også dele sommerferien i 2, mens nå er han mest med mor. Jeg er dog ofte innom på ettermiddager, og jeg er ofte med han de helgene jeg som ikke er mine. I tillegg reiser vi på ferie sammen iblant.

 

Rent praktisk har jeg aldri merket noen ting med at jeg sa fra meg foreldreansvaret. Jeg var i den komplette forvirring når hun tok dette opp rett etter han var født så jeg kan ikke en gang huske å ha signert noe papir før hun nevnte det en gang noen måneder etter, men heldigvis er hun såpass oppegående, og vi har et såpass godt forhold til at jeg ikke frykter noe i den forbindelse. Jeg er ganske sikker på at jeg vil bli inkludert i de avgjørelser som eventuelt skal tas som går på det med foreldrerett.

 

For meg er det ikke praktisk mulig å ha daglig omsorg, ikke engang overnatting i ukedagene så i overskuelig fremtid vil vi ha det slik. Jeg skulle egentlig flyttet til Oslo, men har valgt å flytte 5 min unna henne for han sin del slik at jeg kan ha mer kontakt med han til daglig.

 

Uansett. Vi har fortsatt et godt forhold til hverandre og samarbeider om barnet og det er det desidert viktigste! Noen kroner her og noen kroner der er en så vanvittig ubetyleig verdi i forhold til verdien i det å ha et godt forhold til barnemor, og gjøre det beste ut av situasjonen med barnet. Når vi omsider klarer å få ut fingeren og skaffe oss hver vår nye partner blir nok ting litt annerledes, men det får vi ta når det kommer. Anonym poster: 89ec57c84cad0205983434693d62a584

[norskgoy]

Uansett. Vi har fortsatt et godt forhold til hverandre og samarbeider om barnet og det er det desidert viktigste! Noen kroner her og noen kroner der er en så vanvittig ubetyleig verdi i forhold til verdien i det å ha et godt forhold til barnemor, og gjøre det beste ut av situasjonen med barnet. Når vi omsider klarer å få ut fingeren og skaffe oss hver vår nye partner blir nok ting litt annerledes, men det får vi ta når det kommer. Anonym poster: 89ec57c84cad0205983434693d62a584

 

Det er jo bra at dere har funnet en form som passer dere. Momentet er at du uansett juridisk, slik du beskriver det, er under mors nåde og forgodtbefinnende.

 

Som faktisk ikke er en unormal situasjon i dette landet. Og da hjelper det ikke når man krever "flere timer på megling" når man juridisk er så skjevstilt i utgangspunktet. Dette er maktkamp. Ikke bare en maktkamp om barnet, men også maktkamp for å ikke bli utnyttet av maktutøveren (som da bruker barnet som brekkstang). Som alt annet i samfunnet er likedeling av makt et viktig prinsipp for å unngå konflikt senere (som kan komme eller alt er fryd og gammen).

 

Ellers enig at mange er kampen en kamp om få kroner. Men slik blir det når konflikten spinner ut av kontroll. Derfor mange, inkludert meg, at makten må juridisk fratvinges mor, slik at begge parter har nogenlunde likt med muligheter og plikter.

Endret 12. mars 2013 av norskgoy