gi mor full foreldrerett, hv abetyr det for meg?

[AvIOn]

Hei.

jeg og mor til barnet mitt går i fra hverandre nå, og hadde inntil i dag bestemt oss for å ha barnet vårt 50/50. Det som skjedde var at hun ble informert av en venninne at hun kunne få masse stønader og greier hvis hun fikk full foreldreret/omsorg for barnet(litt usikker på hva det heter).

 

hva vil dette innebære for min del? Har jeg enda mulighet til å se sønnen vår 50% av tiden? Hvilke rettigheter mister jeg? Barnebidrag?

 

prøver å lese litt, og sliter litt med å skille alle disse ordene og begrepene som blir brukt rundt dette...

 

håper på kjappt svar.

[OJ Doe]

Om dere ikke enes, må retten bestemme at en av foreldrene skal være eneforsørger. Du har likevel samværsrett. Som aleneforsørger får man litt ekstra penger hver måned, men uten en OK jobb, har man lite å hente på skattefordelene, som er noe av det viktigste. (http://www.dinside.no/458/dette-faar-aleneforeldre)

 

 

Du kan jo be mor regne på det, eller gjøre det selv. Hun vil nok være tjent med at dere deler omsorgen, barn er dyrt. Ender saken i retten, kan du jo be henne forklare hvorfor hun vil ha aleneomsorg. Da tror jeg hun blir ganske lite populær. Det er rett og slett kvalmt at hun ikke vil gi deg delt omsorg fordi hun vil ha ekstra stønadskroner.

[AvIOn]

Hun så sin mulighet for å få ekstra penger slik at hun kanskje har råd til holde huset... Men etter hva jg har lest, så blir hun ikke direkte rik... Hun må jo da stå for alt av utgifter selv. Tror hun er misinformert om hvor mye det utgjør. Hun pratet med ei vekinne som jeg tror er arbeidsledig, og hun fik vel 10 000 imnd, og trodde at hun får det samme.

 

nei, vil/skal ha delt omsorg. Vil ikke "gi fra meg" sønnen og kun ha samværsrett, altså "få lov til" å være med sønnen min.

 

vi skal nok bli enig:)

[Gjest Bruker-95147]

Hvor mange år er barnet?

[AvIOn]

Hvor mange år er barnet?

2,5

 

Noen som kanskje har ett greit regnestykke på hva man får i ren stønad/fradrag ved å være oppført som aleneforsørger? Også kommer jo 11% av bruttolønn i tillegg som bidrag.

[Heidi]

Det finnes to forskjellige begreper her, foreldreansvar (foreldrerett) og den daglige omsorgen. Jeg tror du snakker om den daglige omsorgen.

(Foreldreansvar handler om bestemmelsesrett, feks skole, pass osv.)

 

Om hun har den daglige omsorgen alene gir ikke automatisk mer penger på noe vis. Det utgjør en forskjell i bidragsutregningen i forhold til hvor mye samværsforelderen har barnet, men ingen andre stønader kommer automatisk. Barnetrygden kan deles om man deler 50/50, men den utgjør ikke mer enn 970 kr per forelder i såfall. (1940 kr om èn av dere har den daglige omsorgen selv, da går alle pengene til denne.)

 

Man kan dele omsorgen feks. 40/60, da vil den med mest få barnetrygden, mens bidraget ikke vil ha vesentlig endring.

 

Dere bør huske på at ingen barn har godt av å ha to hjem. Det er ikke anbefalt for barn under tre år, og for å være ærlig så synes jeg 50/50 er en løsning som foreldre mener "passer best", (dvs for foreldre som ikke klarer å bli enige) men som stort sett er egoistisk og handler ihvertfall ikke om hva som er best for barnet.

 

Du trenger ikke på noen som helst måte å si fra deg ungen din. Dere kan komme frem til en avtale om delt omsorg, men at denne deler skjevt. Du sier heller ikke fra deg barnet på noe vis ved å lage en avtale om samværsrett. Du har fortsatt foreldreansvaret i behold.

 

Uansett hvem som er bidragsmottaker (det vil oftest bli en som får bidrag uansett om dere deler 50/50, utfra hvem som tjener mest, med mindre dere har samme inntekt) så vil denne stå for alle utgifter selv. Både klær og barnehage etc er medregnet i bidragsutregningen.

 

Gå på nav.no og prøv bidragskalkulatoren. Der finner du ut forskjellen antall netter utgjør på bidraget.

[Heidi]

Og forresten, om dere sender inn at hun har barnet 60% og du 40, så vil dere selv kunne avtale trefftider så det omtrent blir 50. Men tenk dere nøye om. Etterhvert vil barnet få mange venner der det bor, og det å leve i en bag og flytte annenhver uke er noe de færreste voksne hadde orket. Hvorfor utsetter vi da barna for det..

 

Jeg synes dere begge heller skal tenke på hva som er best for barnet, ikke hvem som betaler hva og får hvilke penger. Om barnet har best av å bo hos deg mest går dere for det, om barnet har best av å bo hos mor mest går dere for det. Ikke avtal utfra økonomi og at dere ikke blir enige om skjevdeling sånn at dere går for 50/50 som kompromiss for å unngå uenighet. Det er kun en person det da i såfall går utover, og det er barnet.

 

 

Her er forresten litt info om hva slags ansvar de forskjellige begrepene handler om : (se nederst i rutene)

http://www.barnefordelingssaker.no/index.php?site=default/772/773/814/782/783

Endret 6. mars 2013 av Heidi

[Gjest Bruker-95147]

Jeg hadde tenkt å skrive noe som lå i samme gate som det "Heidi" skriver, men ser at hun får med det viktigste.

 

[Heidi]

Jeg hadde tenkt å skrive noe som lå i samme gate som det "Heidi" skriver, men ser at hun får med det viktigste.

 

 

Det gikk litt fort i svingene her, men jeg regner med det kommer flere oppfølgende spørsmål.

[€uropa]

Dere bør huske på at ingen barn har godt av å ha to hjem. Det er ikke anbefalt for barn under tre år, og for å være ærlig så synes jeg 50/50 er en løsning som foreldre mener "passer best", (dvs for foreldre som ikke klarer å bli enige) men som stort sett er egoistisk og handler ihvertfall ikke om hva som er best for barnet.

 

Hva baserer du det på? Hvem anbefaler ikke å bo med begge foreldrene?

[Heidi]

Hva baserer du det på? Hvem anbefaler ikke å bo med begge foreldrene?

 

Barneombudet, familievernkontorene, barnehageansatte og ikke minst ungene selv.

Diverse linker:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2173527.ece

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Barnet-i-familien/Er-5050-best-for-barnet/

http://www.tv2.no/nyheter/vartlilleland/mari-14-har-flyttet-hver-uke-i-seks-aar-3982975.html

 

Er gjerne med på å diskutere dette i en egen tråd om ønskelig, for ikke å kapre denne.

[€uropa]

Jeg ønsker ikke en diskusjon. Jeg syntes bare at det er en litt for generell påstand som ikke stemmer med erfaringen min. Nå har jeg bare lest den første artikkelen, men som Bekkemellem påpekte, så er spørsmålet mer nyansert.

[norskgoy]

Du kan jo be mor regne på det, eller gjøre det selv. Hun vil nok være tjent med at dere deler omsorgen, barn er dyrt. Ender saken i retten, kan du jo be henne forklare hvorfor hun vil ha aleneomsorg. Da tror jeg hun blir ganske lite populær. Det er rett og slett kvalmt at hun ikke vil gi deg delt omsorg fordi hun vil ha ekstra stønadskroner.

 

Hun har nok da også lært seg hva hun da skal si, og om hun gråter en skvett så har hun full pott. TS vil da lide knallhardt.

[AvIOn]

Diskusjonen om 2 hjem kan vi godt ta her, da jeg er meget nysgjerrig på akkurat dette.

 

har flere venner og kolleger som er meget positiv til dette(50-50) basert på tilbakemeldinger fra barna, samt de samtalene de har hatt med fagkyndige. Men en ting som er gjennomgående his de alle, er at barna slipper å "bo i kofferten" de har alt av klær, leker etc hos begge foreldrene.

[Heidi]

Jeg ønsker ikke en diskusjon. Jeg syntes bare at det er en litt for generell påstand som ikke stemmer med erfaringen min. Nå har jeg bare lest den første artikkelen, men som Bekkemellem påpekte, så er spørsmålet mer nyansert.

 

Les ihvertfall den siste jeg linket til. Er man i meklingsmøte på familievernkontoret også så får man sterk anbefaling om å unngå delt bosted frem til barnet ihvertfall er tre år.

[Heidi]

Diskusjonen om 2 hjem kan vi godt ta her, da jeg er meget nysgjerrig på akkurat dette.

 

har flere venner og kolleger som er meget positiv til dette(50-50) basert på tilbakemeldinger fra barna, samt de samtalene de har hatt med fagkyndige. Men en ting som er gjennomgående his de alle, er at barna slipper å "bo i kofferten" de har alt av klær, leker etc hos begge foreldrene.

 

Bare for å fortelle om min erfaring først; Jeg har vært alenemor i seks år nå, min datter har kun hatt samvær med sin far. Dette er noe han har ønsket, så det er ikke fordi jeg har kranglet meg til å ha henne mer. Han har en jobb som er lite forenlig med aleneomsorg for barn, så sånn sett var det helt umulig for han å ha henne mer enn han har hatt. Jeg kan derfor svare på egne erfaringer når det gjelder dette med samvær, men også det jeg har hørt fra andre om feks. 50/50 deling, eller annen skjevdeling. Samt det jeg har lest om saken.

 

Jeg hører foreldre er storfornøyde med lik deling. De skryter av at de får ha barna like mye og at uenigheter dermed blir borte. Men jeg ser unger som er utrygge, klenger seg til mor/far, virker frustrerte og urolige. Jeg har ingen faglig kompetanse til å beskrive sånne observasjoner, dette er subjektivt, og kan vel så mye ha med akkurat de foreldreparene jeg har hatt kontakt med å gjøre, som selve delingen. Bare så det er sagt.

 

Men hvem er det egentlig en 50/50 deling er best for? Jeg har aldri hørt noe argument som omhandler ungene. Hvorfor er det best for et barn å bo like mye to steder? Hvorfor er det bedre enn å ha ett fast bosted, og heller tilbringe helger og noen ettermiddager med den andre foreldren? For det er jo det det skal handle om, hva som er best for barnet. Ikke bare om det er bra eller ikke.

 

Edit: skrivefeil

Endret 7. mars 2013 av Heidi

[BuffyAnneSummers]

Jeg tror alt avhenger av hva barnet selv vil. Det er viktig å se forbi sine egne ønsker og høre hva barnet sier, uten å ha fått ''skyldfølelse'' som skal ''hjelpe'' dem med å bestemme.

 

At spedbarn har det bedre å ha ett fast bosted sier seg selv. Så langt det lar seg gjøre bør småbarn være hos mor.

[AvIOn]

Jeg tror alt avhenger av hva barnet selv vil. Det er viktig å se forbi sine egne ønsker og høre hva barnet sier, uten å ha fått ''skyldfølelse'' som skal ''hjelpe'' dem med å bestemme.

 

At spedbarn har det bedre å ha ett fast bosted sier seg selv. Så langt det lar seg gjøre bør småbarn være hos mor.

 

Så det du mener er at småvarn være med mor uansett? Enn i de tilfelle der barnet er mere knyttet til far enn til mor? Hva de tilfelle der hvor mor må ringe til svigermor og be om barnevakt en kveld slik at hun kan få litt "avlasting" fordi far er på ferie i 3 dager, og hun er sliten? Hva med de tilfellene hvor mor vil ha full foreldrerett fordi hun kan få mere penger? Hva med de tilfellene hvor det i 90% av tilfellene er far som tar med barnet på ting som de liker å gjøre(svømming, gym etc), hva med de tilfellene hvor far er den som har kjørt/hentet i barnehagen og tilbragt etermiddagene alene med barnet pga at mor har hatt mye kveldsjobbing?

 

ja, er nok best at barnet er med mor uansett...

 

jeg tror også at de som har en løsning, uansett om det er 50/50 eller uansett hva annet, vil holde hardt fast på at det valget de har gjort er riktig.

 

Det jeg er ute etter er at sønnen vår skal ha det best mulig. Kanskje JEG burde kreve fullt ansvar, og la moten få samværsrett? Kanskje det er det beste? Men jeg tror ikke det, jeg håper, og tror at vår sønn vil få det best med en 50/50 løsning der han slipper å bo i kofferten, og ha fullt opp med hva han trenger begge plassene, klær, leker etc etc. Så KN hn komme å gå i det han har på seg. Så får vi heller finne en økonomisk løsning som gagner sønnen vår, og ikke meg eller moren.

 

kan jo også legge til at jeg selv er skilsmissebarn. Vokste opp med annenhver helg og en overnatting i uka. I dag, så føler jeg faktisk at jeg savner noe i livet mitt, jeg hadde aldri nok tid med faren min til å lære å skru, snekker og slike ting, skulle ønske jeg hadde mere tid med han da jeg var liten:(

Endret 8. mars 2013 av AvIOn

[Heidi]

Så det du mener er at småvarn være med mor uansett? Enn i de tilfelle der barnet er mere knyttet til far enn til mor? Hva de tilfelle der hvor mor må ringe til svigermor og be om barnevakt en kveld slik at hun kan få litt "avlasting" fordi far er på ferie i 3 dager, og hun er sliten? Hva med de tilfellene hvor mor vil ha full foreldrerett fordi hun kan få mere penger? Hva med de tilfellene hvor det i 90% av tilfellene er far som tar med barnet på ting som de liker å gjøre(svømming, gym etc), hva med de tilfellene hvor far er den som har kjørt/hentet i barnehagen og tilbragt etermiddagene alene med barnet pga at mor har hatt mye kveldsjobbing?

 

ja, er nok best at barnet er med mor uansett...

 

jeg tror også at de som har en løsning, uansett om det er 50/50 eller uansett hva annet, vil holde hardt fast på at det valget de har gjort er riktig.

 

Det jeg er ute etter er at sønnen vår skal ha det best mulig. Kanskje JEG burde kreve fullt ansvar, og la moten få samværsrett? Kanskje det er det beste? Men jeg tror ikke det, jeg håper, og tror at vår sønn vil få det best med en 50/50 løsning der han slipper å bo i kofferten, og ha fullt opp med hva han trenger begge plassene, klær, leker etc etc. Så KN hn komme å gå i det han har på seg. Så får vi heller finne en økonomisk løsning som gagner sønnen vår, og ikke meg eller moren.

 

kan jo også legge til at jeg selv er skilsmissebarn. Vokste opp med annenhver helg og en overnatting i uka. I dag, så føler jeg faktisk at jeg savner noe i livet mitt, jeg hadde aldri nok tid med faren min til å lære å skru, snekker og slike ting, skulle ønske jeg hadde mere tid med han da jeg var liten:(

 

Jeg tror (og håper) Buffy mente barn under ett år. Dette er stort sett pga amming. Familievernkontorene anbefaler ikke at barn under ett år skal ha overnatting under samvær engang, men det mener jeg er tull, fordi man lar da stort sett barnet få sove hos besteforeldre en natt i ny og ne da de er så små også.

 

 

Ellers vil jeg gjerne kommentere noe av det andre du skrev. Hvorfor tror du det er bedre at barnet har en lik deling og bor hos begge like mye? Er det pga lik kontakt med foreldrene? For det argumentet kjøper jeg ikke. Din far kunne tatt med deg på aktiviteter de dagene du var hos moren din, selv om du bodde hos henne. Det er ingenting som hindrer samværsforeldren å gjøre ting med barna når ungen er hos den andre. Så lenge man samarbeider bra og er enige om løsningen.

 

En uke er veldig lenge for barn. Hvordan tror du barnet får det når det savner den andre foreldren iløpet av den uken? Hvorfor ikke ha mer kontakt utenom de fastsatte tidene?

 

Du må også huske på at hennes argument om økonomiske stønader, det kommer til å gå utover deg. Dvs, det hun får ekstra, betaler du. Om du har veldig god råd kan du jo tilby henne en privat avtale hvor hun får høyere bidrag enn hun ellers ville fått, mot at du får ha barnet mer.

 

Hva med å sette opp en liste over positive og negative ting ved hver løsning? Både 50/50 deling, at du har daglig omsorg, og at hun har daglig omsorg. Har dere forskjellige arbeidstider vil dette ha mye å si. Hvem har best jobbtider i forhold til å ta seg av barnet? Hvilket bosted gir mest tid i barnehage, hvilket bosted gir minst kjøring, hvilket bosted gir mest ro og trygge rammer? Hvordan ordner dere en 50/50 løsning i jul, bursdager, 17.mai osv? Sånne ting er verdt å tenke gjennom og snakke sammen om på forhånd, for å ta med i kompromissene man stort sett må inngå for å bli enige.

 

Jeg håper virkelig dere finner en løsning som passer dere, og som gjør at barnet får det best mulig, og ikke minst en mest mulig stabil tilværelse. Rutiner gir trygghet, det er en viktig ting å tenke på oppi alt det andre.

[BuffyAnneSummers]

Så det du mener er at småvarn være med mor uansett? Enn i de tilfelle der barnet er mere knyttet til far enn til mor? Hva de tilfelle der hvor mor må ringe til svigermor og be om barnevakt en kveld slik at hun kan få litt "avlasting" fordi far er på ferie i 3 dager, og hun er sliten? Hva med de tilfellene hvor mor vil ha full foreldrerett fordi hun kan få mere penger? Hva med de tilfellene hvor det i 90% av tilfellene er far som tar med barnet på ting som de liker å gjøre(svømming, gym etc), hva med de tilfellene hvor far er den som har kjørt/hentet i barnehagen og tilbragt etermiddagene alene med barnet pga at mor har hatt mye kveldsjobbing?

 

ja, er nok best at barnet er med mor uansett...

 

jeg tror også at de som har en løsning, uansett om det er 50/50 eller uansett hva annet, vil holde hardt fast på at det valget de har gjort er riktig.

 

Det jeg er ute etter er at sønnen vår skal ha det best mulig. Kanskje JEG burde kreve fullt ansvar, og la moten få samværsrett? Kanskje det er det beste? Men jeg tror ikke det, jeg håper, og tror at vår sønn vil få det best med en 50/50 løsning der han slipper å bo i kofferten, og ha fullt opp med hva han trenger begge plassene, klær, leker etc etc. Så KN hn komme å gå i det han har på seg. Så får vi heller finne en økonomisk løsning som gagner sønnen vår, og ikke meg eller moren.

 

kan jo også legge til at jeg selv er skilsmissebarn. Vokste opp med annenhver helg og en overnatting i uka. I dag, så føler jeg faktisk at jeg savner noe i livet mitt, jeg hadde aldri nok tid med faren min til å lære å skru, snekker og slike ting, skulle ønske jeg hadde mere tid med han da jeg var liten:(

 

Jeg snakket om SPEDbarn, når barnet er limt til puppen til mor og trenger hennes nærhet. Det blir itt vanskelig å lære ett spedbarn å svømme og snekre.

 

Det er heller ikke uvanlig at menn først viser større interesse for ungen når de først blir eldre og kan gjøre flere ting med far uten å kun kunne drikke pupp, sove, drite og gråte. Når ungen er gammel nok til å være med på forskjellige ting og tang så mener jeg at ungen burde bli hørt, og at foreldrene burde legge sine egne ønsker til side. Hvis jeg får barn så håper jeg inderlig at jeg vil se barnets ønsker, og ikke kun mine egne.