En innrømmelse, setter pris på kommentarer.

[Binders']

Wall-of-text warning! Beklager det, men fint om noen faktisk tar seg tiden til å lese, og kanskje komme med innspill.

 

Jeg synes der er litt vanskelig å forklare ting, men skal gjøre et forsøk på å skrive, tror det er enklere enn å snakke. Kan starte med å si at jeg ikke helt vet hva som er årsaken til at jeg føler meg slik jeg gjør. Vet ikke hva som har utløst det, for å si det slik. Men har i den siste tiden gått å lurt på hvem jeg er, og har kommet frem til at jeg er ganske identitetsløs. Jeg har et navn, og jeg eksisterer, føler meg ikke usynelig, men that´s about it. Jeg føler jeg bare svever rundt uten noen mening. Har et mål, det er det ingen tvil om. Men jeg lever ikke i nuet. Det er noe jeg har følt de siste årene, for å være ærlig. Men har nå kommet til det stadiet at jeg holder på å gå på veggen. Jeg vil ikke bli voksen å ha nada å se tilbake på. Vet det kanskje høres ut som jeg overdramatiserer det hele. Men det er ting jeg vil gjøre som kun passer seg å gjøre mens man enda er 20.

 

Som sagt er dette noe jeg har tenkt på flere ganger de siste årene, men har skjøvet det litt vekk å sagt til meg selv at det går seg til. Men nå begynner jeg å bli redd for at det ikke gjør det. Den ”go with the flow” livsstilen jeg har levd til nå funker ikke. Jeg har innsett at jeg er nødt til å skape mine egne minner. Man skulle tro det var lett, men jeg finner det ekstremt vanskelig. Så klart har jeg hatt oppturer, men det er bare som små dråper, og ingenting jeg kan se tilbake på om 10 år å si at; det husker jeg! Det er ikke noe jeg kan dele med andre. Sånn, for å være helt ærlig er russetiden den eneste oppturen jeg har hatt det siste 5-6årene. Da følte jeg faktisk selvtilliten vokse og jeg kunne si at jeg hadde utviklet meg på et vis. Men etter det så har det egentlig kun gått nedover.

 

Som sagt har det vært noe i ny å ne som jeg kan se tilbake på med et smil. Men samtidig så har det vært så mange nedturer, og ting som rett å slett har brutt meg ned psykisk, at jeg ikke vet hvor mye mer jeg klarer. Jeg er på det stadiet at jeg må gjøre noe, føler dette er min siste sjanse på et vis. Jeg vil leve, jeg vil være litt å vill å gal mens jeg enda kan. Det er kun nå jeg faktisk kan ta av litt, og til en hvis grad leve uten bekymringer. Jeg må gripe sjansen før den forsvinner.

 

Jeg vet at det ikke er et must eller at noen andre enn meg selv kan bestemme eller presse meg på noe som helst vis. Men jeg blir trist av tanken på at det faktisk er en sjanse for at jeg om 10 år sitter å ikke har en eneste opplevelse å se tilbake på fra mine gode dager. Ja, jeg sier gode dager, med det mener jeg den tiden hvor det faktisk godtas at man er litt gal. Den tiden hvor man kan være seg selv til det ekstreme. Jeg ønsker at om 10 år skal jeg kunne fortelle folk at, jeg opplevde noe, jeg gjorde noe. Jeg vil at folk skal kunne si: ”wow, det er jo fantastisk”. Jeg snakker ikke om å bi kjendis eller noe slikt. Men jeg vil ikke være den som ikke har deltatt på noe. Jeg vil ikke være en tilskuer i mitt eget liv lengre.

 

Problemet er at jeg vet ikke helt hvor jeg begynner, vil ikke planlegge et eventyr. Jeg vil leve eventyret. Være helt spontan. Gjøre ting uten å egentlig tenke. Det jeg tilslutt vil ende opp med er meg selv. Jeg vil kunne si at dette er meg. Og ikke ha det slik som nå, hvor ikke engang jeg vet hvem jeg er. Jeg har innsett at skal jeg klare å skape meg selv og få tilbake selvtilliten og motivasjonen må jeg kickstarte livet litt. Leve litt over evne. Ha en 5-6mnd hvor jeg griper hver en mulighet. Jeg trenger litt hjelp og det håper jeg også at jeg kan få. Egentlig så ber jeg litt hver kveld om at jeg skal få litt hjelp. Selv spør jeg sjelden om hjelp, jeg liker ikke å være avhengig av andre. Jeg vil klare meg selv. Men nå tror jeg ikke jeg kan holde opp den statusen lengre. Og har innsett at det er en dårlig egenskap, og ikke tørre å be om hjelp. Jeg vil endre meg og finne meg selv. Og har troen på at jeg kan klare det.

 

Uff, dette ble wall-of-text, jeg vet. Beklager det, men måtte ut med det en plass. Å tenkte her kunne være en ok plass å begynne. Jeg har planer å vise denne teksten til mine nærmeste. Snakke med dem, hjelpe de å forstå, de er mitt siste håp om hjelp. Men er ikke helt klar for det enda. Er redd for å bli dømt eller avvist. Ber ikke om noen ting her egentlig. Eller, søker kanskje andre med samme problem, eller erfaring fra det samme. Vet ikke. Men måtte dele med noen. Er som sagt litt rotete, men fikk snakket litt fra hjertet, og det trengte jeg nå.

 

EDIT: Gjorde et forsøk på å dele opp i litt avsnitt

Endret 3. mars 2013 av Binders'

[AnewZ]

Hva med å dele opp i litt avsnitt?

 

Uansett, du forteller ingenting om hva du driver med nå - interesser du har osv. Sånn type informasjon er grei å vite.

 

Ellers vil jeg tro at det er mange som har det likt deg, er nok langt i fra uvanlig.

[Skurupu]

Kjøp en énveis billett til et sted langt borte. Reis rundt til du er tom for penger.

 

Det er min plan i hvert fall.

[Binders']

Er ikke unormal når det gjelder hva jeg driver med. Jobber, går litt skole. Når det kommer til intresser så trener jeg mye og driver endel med bil og fotografering. Pluss litt andre småting. Ellers går tiden med til venner. Med andre ord, ikke unormalt. Men samtidig så blir jeg ikke noe klokere på meg selv av det. Jeg har som nevnt et mål, men er ikke klar for å nå det enda. Føler jeg først må forme meg selv før jeg kan komme til det målet, om det gir mening.

[BadCat]

Ta et papirark og sett en strek midt på arket. På den ene siden skriver du en liste over det som betyr noe for deg. På den andre siden skriver du en liste over det du ønsker å oppnå.

 

Så tar du et ark til og skriver ned alt som du bruker tid på men som egentlig er unødvendig eller ikke bidrar til at du kommer nærmere målene på de første to listene. Over tid avslutter du det som hindrer deg i å være den du ønsker å være eller ha det livet du ønsker. Strek ut punkene etter hvert som du kommer fremover for å få en følelse av fremskritt.

 

Det kan være til stor hjelp å spare opp penger slik at du kan reise bort noen uker midt i prosessen, bryte med hverdagslige mønster og finne deg selv. Om så for å dobbeltsjekke at det du skrev på de to første listene er hva du virkelig ønsker i livet ditt.

 

Foreta eventuelle justeringer i listene før du fortsetter veien mot din nye tilværelse.

 

Om man skriver lister eller ikke kan det være godt å komme bort noen uker for å få en pekepinn på hva man ønsker i livet eller for å hente inspirasjon fra nye omgivelser.

 

Det gode i livet er et resultat av positive og konstruktive tanker og handlinger. Du kan oppnå mye ved å fokusere energien din på det som betyr mest for deg.

 

En feil som mange gjør er at de bruker energien sin på tull som egentilg ikke betyr noe som helst i det lange løp og heller ikke leder noen steder. Kanskje har de 10 punkter de ønsker å oppnå, men ender med å fokusere og bruke opp all energien på 100 punkter fra listen over det som sjteler tid og leder ingen steds hen.

 

Folk tenker stadig at de kan gjøre det senere, men da er det ikke sikekert at de har nok energi til å gjøre det eller så kan det ha kommet noe i veien. Gjøremål av betydning skal ikke utsettes!

 

Si nei til distraksjoner og møt attraksjoner med åpne armer.

 

Eksempel: Dersom man har planlagt noe viktig i lengre tid så er det sjanseløst å komme helt ut av fokus fordi en bekjent eller kompis ringer deg for å ta deg med på kino samme dag som du har planer. Ikke bare stjeler han tiden og energien din, men du får heller ikke gjort det du hadde tenkt. I tillegg får du en unnskyldning til å utsette å gjøre det som har betydning for deg. Plutselig ender dere på restaurant eller pub etter kinobesøket og vips der gikk den kvelden og neste dag er du for sliten til å komme tilbake i fokus.

 

Misforstå ikke. Selvsagt skal man omgås andre mennesker osv, men alt til sin tid og ikke på bekostning av det som har betyning i livet ditt.

 

Mange mennesker hopper fra distraksjon til distraksjon samtidig som de innerst inne er trist over at de ikke får utført det de ønsker.

 

Typiske distraksjoner:

Aviser

TV

Tilfeldige inkommende telefonsamtaler

Venner og bekjente som ikke har samme mål i livet som deg selv eller kanskje ikke har noe mål eller fokus overhodet

Videospill, serier, blader, forum

Nettsider som er basert på prinsippet om at klikker du deg inn på én artikkel blir du fristet av 10 nye overskrifter som er for fristende til å ikke se nermere på. Å lese en artikkel kan fort koste deg en halv dag.

 

To typiske scenario: Skulle egentlig jobbe med et prosjekt men måtte bare sjekke nettsiden eller facebook. Endte opp med å lese artikler eller se på bilder og facebookoppdateringer hele dagen.

 

Skulle bare en liten tur i butikken isteden for å gjøre storinnkjøp en gang i uken og ender med å bruke mer tid og penger enn hva som var tenkt. Neste dag eller dagen etter der er det på den igjen.

 

Disiplin, disiplin, disiplin, disiplin!

Fokus, fokus, fokus, fokus!

Konstruktive rutiner!

Nei, du skal ikke bare.

 

 

Det samme gjelder også for pengebruk. "Får ikke råd til det som betyr noe fordi det hele tiden går småsummer til distraksjoner." Eventuelt at man betaler mange ganger verdien pga latskap. Feks kjøper baguette ute isteden for å smøre sin egen kvelden i forveien osv.

Betale 80 kr for en hamburger isteden for å lage sin egen for 20 kr.

 

Det er nytteløst å drive med aktivitet som ikke bringer en nærmere målet, spesielt om aktiviteten i tillegg øker avstanden til målet.

 

Det er viktig å være klar over at samfunnet er lagt opp til at alle og enhver skal være trofaste og lønnsomme forbrukere, ikke for at hvert enkelt individ skal ha individuell suksess innenfor felter som engasjerer dem.

 

Man kan gjøre det man ønsker og oppnå individuel suksess, hva enn det måtte være, eller være en sau som gjør det andre ønsker hvor livet passerer uten at man oppnår noe som helst.

 

Vi er alle betydningsfulle individer som er i stand til å gjøre en forskjell fra den dagen vi innser at vi har denne fantastiske muligheten.

Endret 4. mars 2013 av BadCat

[fiskerdigg]

Satt med mye av de samme følelsene som trådstårter for 4-5 år siden. Da var jeg uten jobb, lite fremtidsutsikter og hadde det generelt lite morro.

 

Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle la hverken penger eller ork stå i veien for ting jeg ville gjøre, og det har hjulpet meg. Tidligere har jeg hatt problemer med store folkemengder blant annet, noe jeg har kommet over de siste årene. Det ble da til at jeg deltok på absolutt ALT jeg kunne finne. Fester, events, filmkvelder med venner etc etc. ABSOLUTT ALT.

 

Må ærlig innrømme at det kanskje ikke er den beste løsningen for alle, ikke alle er laget for å hoppe inn i slike situasjoner. Men jeg selv har slitt litt med sosial angst, og det har vært en gamechanger for meg å presse meg inn i slike situasjoner, selv om det var KJIPT i starten.

 

Ting jeg har gjort de siste årene for å være en del av livet mitt, og ikke tilskuer som ts sier:

 

-Engasjert meg mer i andre folk. Det fyller mye tid og kan være/er veldig givende. Empati er en god følelse, og for meg er det en "genuin" følelse man ikke får av så mye annet.

 

- 2 turer til amsterdam med diverse venner, nummer tre er på trappene om en måned. Da skal vi på a state of trance 600 i den bosch, og det kommer til å bli mitt livs største opplevelse! I fjord var i på Energy litt utenfor amsterdam, hellafun det og!

 

- Diverse festivaler i form av roskilde og download festival i england var blant mine første "store" events. De fikk meg virkelig til å innse hvor utrolig mye artig det er der ute, spesielt alle improv festene på roskilde midt på natta. Det er nesten uvirkelig å tenke tilbake på nå, blir som en scene tatt ut av en film.

 

- Er på fjellet og står på ski pretty much alt fra 1-3 ganger i måneden for å ha noe å se fram til. Jeg tok opp dette igjen for ca. 3 år siden, og det er det beste valget jeg har gjort. Fin aktivitet som gjør at jeg kan glede meg til litt mindre ting på ukentlig basis.

 

Og hvis dette oppleves som "skrytete" så beklager jeg det. Poenget mitt var uansett at det er viktig å ta tak i ting selv, og faktisk ta en plass i ditt eget liv. Mitt liv er langt fra perfekt, men jeg har det gøy så mye jeg kan og jeg har fortsatt mange år igjen!

 

Hvor gammel er du ts? Jeg er 25 hvertfall, tviler for at det er for sent for deg!

[Moose Murders]

Jeg synes at du i det minste er inne på et godt spor når du skriver sånne ting konkret ned.

 

Mine tips:

 

Begynn på folkehøyskole, vær der et år og få minner og venner for livet.

 

Begynn i en forening, som korps, kor eller et idrettslag. Gjør deg nyttig i foreninga, bli en initiativtaker og få minner og venner for livet. Særlig hvis du er student finnes det helt fantastiske foreninger knytta til universitetene, høyskolene og studentersamfunnene.

 

Eksempel: Dersom man har planlagt noe viktig i lengre tid så er det sjanseløst å komme helt ut av fokus fordi en bekjent eller kompis ringer deg for å ta deg med på kino samme dag som du har planer. Ikke bare stjeler han tiden og energien din, men du får heller ikke gjort det du hadde tenkt. I tillegg får du en unnskyldning til å utsette å gjøre det som har betydning for deg. Plutselig ender dere på restaurant eller pub etter kinobesøket og vips der gikk den kvelden og neste dag er du for sliten til å komme tilbake i fokus.

 

Jeg skjønner vel hva du tenker. Samtidig mener jeg at det stort sett alltid er en god investering å bruke tid sammen med venner.

Endret 5. mars 2013 av Moose Murders

[Extraterrestrial]

Tror vi fleste går igjennom den mentaliteten der iløpet av livet. Er der litt selv nå, faktisk. Jeg er ikke like fullt på den her "være gal" nå. Jeg er vel kanskje en person venner av meg kaller.. kjedelig. Det vil jeg ikke påstå selv, jeg har ganske mye personlighet å by på. Jeg trives bare ikke så godt på fester, ser ikke helt poenget med å drikke seg sidelengs. Liker heller ikke small-talk. Jeg liker best litt "dypere" samtaler. Jeg har heldigvis funnet noe jeg kan gjøre, og skape minner av! Har en plan som inkulderer en hel sommer full av reiser rundt omkring! Jeg vet at sommeren 2013 vil være en av de mest minnerike i livet mitt! Jeg tror at hvis du setter deg ned å spør deg selv, akkurat hva det er du vil gjøre - og gjør det. Så vil det meste av denne mentaliteten du har beskrevet, forsvinne.

[BadCat]

Jeg skjønner vel hva du tenker. Samtidig mener jeg at det stort sett alltid er en god investering å bruke tid sammen med venner.

 

Det er ikke snakk om å ikke bruke tid sammen med venner, men når og på hvilke premisser. Har man venner som "lever på måfå" og dukker opp i tide eller utide er de distraksjoner, Resultater i livet er summen av tanker og handlinger. Hvis man hele tiden har folk rundt seg som er i veien for at du skal få gjort det du har satt som mål så er det ikke gunstig.

 

Jeg hadde en "kompis" som kom innom nermest hver dag og lurte på hva vi skulle finne på. Jeg var gjerne i ferd med noe eller på vei til å dra når han kom med sine distraksjoner. Joda, det var kjekt en tiendepart av gangene, men som regel så passet det ikke overhodet. Hva med å ringe før man kommer eller avtale når man det passer å finne på noe? Den eneste gangen han skjønte at det ikke passet var en gang jeg hadde besøk av en dame. Utrolig nok sa han da at han heller skulle komme tilbake en annen dag.

 

Resultatene blir deretter når folk bruker mer tid på distraksjoner enn de bruker på attraksjoner.

 

Feks bør man når man passerer en kiosk aldri sjekke forsidene på avisene. Før eller senere faller man for en tabloid overskrift og kjøper en avis for så å innse at man kastet bort både tid og penger da artikkelen absolutt ikke var i samsvar med forventningene gitt i overskriften. Lev proaktivt ikke reaktivt.

 

Vær oppmerksom på distraksjoner som krever tid og penger og si nei takk. Det er selvsagt ikke feil å bruke tid på konstruktive vennskap som begge parter nyter godt av. Velg dine venner og bekjente med omhu.

Endret 14. mars 2013 av BadCat

[Bruker-279008]

Som Moose Murders anbefaler jeg deg å bli aktiv i en organisasjon. Politikk, for eksempel. Meld deg inn i et ungdomsparti. Der vil du sikkert få diskutert så busta fyker, og du vil få møte ditt indre når du må ta stilling til ulike ting. Som det ble nevnt over pleier de fleste å gå gjennom en slik periode, men det virker som du er enda litt lenger nede enn vi andre. Jeg hadde det selv slik en periode jeg ikke gjorde så mye - som deg var jeg litt sammen med venner og gjorde ting og tang, men jeg fikk veldig mye tid til å tenke på ting. På ting jeg ikke hadde, ting jeg ikke gjorde og lignende. Men plutselig ordnet alt seg. Man må bare komme litt ut av denne tankegangen, og plutselig vil man føle deg mye bedre.

[Moose Murders]

Feks bør man når man passerer en kiosk aldri sjekke forsidene på avisene. Før eller senere faller man for en tabloid overskrift og kjøper en avis for så å innse at man kastet bort både tid og penger da artikkelen absolutt ikke var i samsvar med forventningene gitt i overskriften.

 

Sannhet!