Gå til innhold

Staten avgjør hvem som kan representere deg i rettsaker mot Staten


Anbefalte innlegg

Dette du nevner her er ikke statens jobb. Det er ting som rettsvesenet selv skal ta seg av som som uavhengig myndighet.

For det du sier her er egentlig et argument nettopp for at rettsvesen og advokater ikke er uavhengig av staten.

 

Siden rettsvesenet er staten (eller i alle fall en del av den) gir dette liten mening. Hvis du tenker på statsforvaltningen så er dette også en del av staten, men det er ikke staten.

 

For staten kontrollerer og gir bevilling, og staten inndrar den bevillingen om advokaten gjør noe "dumt" dvs om han eller hun gjør noe som staten ikke liker.

 

Vel. Nei. Du skjønner, staten opererer etter noe som kalles "rettsregler". Meg bekjent finnes det ingen slik regel som innebærer at advokatbevilling kan inndras fordi staten ikke liker deg.

 

Og hva gjør de fleste advokater da?

Jo de sørger for å gjøre sitt beste for å være politisk korrekt, og prøver å ikke gjøre noe som staten ikke liker, for de er jo redd for å miste jobben som de fleste andre,

 

Vel. Nei. Som bevist ved at staten taper en rekke saker årlig, også de viktige sakene (for staten).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg antar at du setter stor pris på å ha rett, så ingen årsak.
Jeg setter nok ikke stor pris på "å ha rett" tvert imot, men jeg setter stor pris på at noen påpeker det når jeg tar feil ettersom det er slik jeg lærer noe nytt.

 

 

 

Ser muligens ut som om det ikke har vært noen innstramming, det er dog ikke klinkende klart pga en viss ordbruk vis betydning er uklar.Om det ikke har blitt vanskeligere å bli advokat da faller min anklage sammen.

 

 

 

"Per, Pål, og Espen" er en gruppe navngitte personer. "Personer med advokatbevilling" er en udefinert gruppe hvis innhold avgjøres av inngangsvilkårene for å få advokatbevilling.
Liste med litt over 7000 navn :)

 

 

 

Vi har Andenæs/Fliflet. Det vil si, jeg har. Vet ikke med deg.
Disse var tilstede på Eidsvoll?

 

 

 

Jeg er usikker på hvor mye rettskildemessig vekt du ville tillagt dagboken til en stortingsrepresentant fra SV...

Joda, men så hvet vi da at kvaliteten Stortingsrepresentantene har gått rett vest etter at partiordningen kom istand.Vedkommende, Christie, var forresten riksforsamlingens sekretær, så det er kanskje riktigere å sammenligne med Stortingsprotokollene. Klart jeg er usikker på hvor mye rettskildemessig vekt du ville tillagt disse?

Lenke til kommentar

Rettsvesenet er en del av staten. Den dømmende makt er den tredje statsmakt.

 

Når rettsvesenet er en del av staten, hvordan kan den da være den tredje statsmakt ?

For om rettsvesenet er en del staten, da er det jo slett ikke uavhengig av staten.

 

For dette begrepet den tredje statsmakt forutsetter jo nettopp en makt i staten som er uavhengig av de to andre.

Men vi har ikke noen makt som er uavhengig av staten i Norge, for politikerne på stortinget og i regjeringen kontrollerer alt.

 

Det er som Johan Sverdrup sa "all makt i denne sal" og slik er det i dag, all makt er samlet i stortingssalen.

Lenke til kommentar

Ser muligens ut som om det ikke har vært noen innstramming, det er dog ikke klinkende klart pga en viss ordbruk vis betydning er uklar.Om det ikke har blitt vanskeligere å bli advokat da faller min anklage sammen.

 

Det har blitt enklere (med 1848-loven ble enhver jurist gitt rett til å bli sakfører) og så ble det vanskeligere igjen (krav om fullmektigpraksis osv.). Retten til å gi rettsråd utenfor rettergang ble innskrenket i 1913, men per dags dato har enhver rett til å gi rettshjelp for å yte god og fullstendig service i sin virksomhet (men "ren" rettshjelpsvirksomhet er forbeholdt jurister og advokater).

 

Liste med litt over 7000 navn :)

 

Fungerer ikke slik, gitt.

 

 

Disse var tilstede på Eidsvoll?

 

Nei. De har imidlertid lest det aller meste som ble skrevet derfra.

 

Joda, men så hvet vi da at kvaliteten Stortingsrepresentantene har gått rett vest etter at partiordningen kom istand.Vedkommende, Christie, var forresten riksforsamlingens sekretær, så det er kanskje riktigere å sammenligne med Stortingsprotokollene. Klart jeg er usikker på hvor mye rettskildemessig vekt du ville tillagt disse?

 

Tja. Sammenligne med Ida Børresens dagbok, altså.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Løse formålsbetraktninger er av lav verdi. Det er veldig langt mellom "Grunnloven skal sikre frihet", "Grunnloven skal sikre næringsfrihet", og "Grunnloven skal sikre alle en rett til å representere andre for domstolene".

 

Ok, fortell oss da hva som er forskjell på frihet og næringsfrihet, og hvorfor det er så "langt" mellom frihet og næringsfrihet ?

Lenke til kommentar

Det har blitt enklere (med 1848-loven ble enhver jurist gitt rett til å bli sakfører) og så ble det vanskeligere igjen (krav om fullmektigpraksis osv.). Retten til å gi rettsråd utenfor rettergang ble innskrenket i 1913, men per dags dato har enhver rett til å gi rettshjelp for å yte god og fullstendig service i sin virksomhet (men "ren" rettshjelpsvirksomhet er forbeholdt jurister og advokater).

Tror jeg gir meg på den da, selv om jeg må innrømme at jeg ikke er helt overbevist så vil det kreve for mye å bygge opp mine argumenter om det motsatte. Så jeg trekker mitt opprinnelige argument om at det var blitt vanskeligere og dermed bryter med grunnloven. Spørsmålet om hva grunnlovens paragraf faktisk betyr gjenstår dog.

 

 

 

Fungerer ikke slik, gitt.
Jeg må navngi alle?

 

 

 

 

Nei. De har imidlertid lest det aller meste som ble skrevet derfra.
Det burde da være bedre å bruke originalmateriale, enn å støtte seg på andres fortolkning av samme. Dog skal jeg innrømme at jeg godt kunne tenkt meg å ta en titt på de nevnte forfattere, desverre ser det ikke ut som om disse eksisterer i elektronisk utgave. PS. Hadde Andenæs virkelig tilgang til originalmateriale fra Eidsvoll mens han satt på Grini?
.. han ble arrestert av statspolitiet i oktober 1943, i en aksjon som var ledd i forsøket på å kue opposisjonen ved universitetet. Hans tid som politisk fange, vesentlig på Grini gikk frem til julaften 1944. Tiden ble bl.a. benyttet til å fullføre et verk om statsforfatningen i Norge.

http://mediabase1.uib.no/krigslex/a/a2.html#andenes-johs

 

 

Tja. Sammenligne med Ida Børresens dagbok, altså.

Ja, noe slikt, samt at innholdet ble bekreftet av Kongen. :) Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Tror jeg gir meg på den da, selv om jeg må innrømme at jeg ikke er helt overbevist så vil det kreve for mye å bygge opp mine argumenter om det motsatte. Så jeg trekker mitt opprinnelige argument om at det var blitt vanskeligere og dermed bryter med grunnloven. Spørsmålet om hva grunnlovens paragraf faktisk betyr gjenstår dog.

 

Det er litt usikkert, vi har ikke hatt noe særlig til rettspraksis som har utfordret bestemmelsens grenser. Det som ble oppfattet som et problem på Riksforsamlingens tid - kongeprivilegiene som ble gitt spesielle familier og monopoler gitt enkeltindivider - har vi hatt relativt lite av. Vi kunne sett noen interessante saker mtp monopolsituasjonen for strømnettet som tenkelig kunne gått opp mot denne bestemmelsen.

 

Jeg må navngi alle?

 

I ordbruk der "Nogen" brukes i relasjon til en fordel på tidlig 1800-tall kreves det at man nær sagt kan navngi personene som får fordelen på tidspunktet fordelen blir gitt.

 

 

Det burde da være bedre å bruke originalmateriale, enn å støtte seg på andres fortolkning av samme. Dog skal jeg innrømme at jeg godt kunne tenkt meg å ta en titt på de nevnte forfattere, desverre ser det ikke ut som om disse eksisterer i elektronisk utgave.

 

Originalmateriale hadde vært ideelt. Jeg tror Riksarkivet har en pågående prosess med å digitalisere dokumenter fra 1814 i forbindelse med grunnlovsjubileet.

 

Ja, noe slikt, samt at innholdet ble bekreftet av Kongen. :)

 

En monark med en ganske vesentlig interesse i hvordan utfallet av Riksforsamlingen ble, langt fra noen nøytral bekreftelse der...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Siden rettsvesenet er staten (eller i alle fall en del av den) gir dette liten mening. Hvis du tenker på statsforvaltningen så er dette også en del av staten, men det er ikke staten.

 

Hvis noe er en del av staten, så er det slett ikke uavhengig av staten, uansett hva du kaller det.

 

 

Vel. Nei. Du skjønner, staten opererer etter noe som kalles "rettsregler". Meg bekjent finnes det ingen slik regel som innebærer at advokatbevilling kan inndras fordi staten ikke liker deg.

 

 

Ja de har rettsregler som de selv har laget. De har også lover som de selv har laget.

Men politkerne bryter grunnloven som de selv vil, og de bryter også sine egne lover når de finner det nødvendig.

Vi har også det faktum at de lager lover og regler som er til fordel for dem selv, og som kun har den hensikt å øke deres egen makt.

 

Hvordan kan da folk være sikker på å få en rettferdig behandling i retten, når disse samme politikerne ansetter og sparker advokater, de har selv laget regler for retten, og de nøler ikke med å bryte disse reglene om de finner det hensiktsmessig ?

 

 

Vel. Nei. Som bevist ved at staten taper en rekke saker årlig, også de viktige sakene (for staten).

 

Staten må nødvendigvis tape noen saker, og også noen viktige saker for staten, for ellers kunne de jo risikere at folket gjennomskuet hele opplegget.

Så at staten velger å "tape" noen viktige saker beviser ikke at folk får rettferdig behandling i retten, eller at rettsvesenet er uavhengig.

 

Staten har råd til å "tape" en rettssak, det er våre penger de bruker uansett.

Lenke til kommentar
En monark med en ganske vesentlig interesse i hvordan utfallet av Riksforsamlingen ble, langt fra noen nøytral bekreftelse der...

Selvfølgelig enig med deg i den observasjonen, dog hovedsaklig med tanke på de aspekter som omhandlet dennes egen rolle.

 

Faktisk vil du finne, om du leser Chr. Fredriks dagbok, at Eidsvoll og hele styret derom faktisk ikke var stort mer enn spill for galleriet for å bekrefte Chr. Fredriks kuppforsøk, samt at hans innflytelse på Eidsvoll var så stor at der aldri var noen fare for en uavhengig riksforsamling.

 

Klart det setter endel spørsmålstegn ved legitimiteten av det som skjedde der.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar
Originalmateriale hadde vært ideelt. Jeg tror Riksarkivet har en pågående prosess med å digitalisere dokumenter fra 1814 i forbindelse med grunnlovsjubileet.

Ser frem til offentlig adgang til disse dokumentene som Andenæs hevder å bygge sin bok på.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Ok, fortell oss da hva som er forskjell på frihet og næringsfrihet, og hvorfor det er så "langt" mellom frihet og næringsfrihet ?

Frihet generelt sett omhandler din rett til å gjøre som du vil så lenge du ikke skader andre.

 

Næringsfrihet omhandler din rett til å gjøre som du vil for å tjene penger så lenge du ikke skader andre.

 

Ytringsfrihet omhandler din rett til å gjøre som du vil for å yttrykke deg så lenge du ikke skader andre.

 

Etc,

 

Altså enhver kvalifikasjon (eller adjektiv) som du setter sammen med ordet "frihet" (eller annet ord) reduserer omfanget av hva du snakker om.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Frihet generelt sett omhandler din rett til å gjøre som du vil så lenge du ikke skader andre.

 

Næringsfrihet omhandler din rett til å gjøre som du vil for å tjene penger så lenge du ikke skader andre.

 

Ytringsfrihet omhandler din rett til å gjøre som du vil for å yttrykke deg så lenge du ikke skader andre.

 

 

Ja det er riktig, men alt dette er en del av begrepet frihet, ingen av disse er uavhengige av hverandre.

mao friheten omfatter alt dette, og uten en hvilken som helst av disse frihetene du har listet opp så har vi ikke frihet.

Alle må være med om vi skal kunne si at folket har frihet.

Lenke til kommentar
  • 10 måneder senere...

Bekalger mega-nest, men tror den er viktig for å følge argumentet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Bestemmelsen skulle opprinnelig bety det du synes å legge i den, og den opprinnelige ordlyd var "Nye Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes." - men Riksforsamlingen kuttet ned betydningen av regelen før endelig vedtagelse.)

Som tidligere påpekt er dette ett av grunnlovens prinsipper (også kallt grunnsettninger), og som sådann ikke noe som Stortinget kan endre om de hadde ønsket det. Klart isteden har de oversett den.
Vel. Nå var det Riksforsamlingen, som faktisk skrev det opprinnelige dokumentet, som ønsket å redusere bestemmelsens betydning før den var vedtatt.
Tja, har vi referater fra forhandlingen som bekrefter den versjonen?
Vi har Andenæs/Fliflet. Det vil si, jeg har. Vet ikke med deg.
Disse var tilstede på Eidsvoll?

Nei. De har imidlertid lest det aller meste som ble skrevet derfra.
Det burde da være bedre å bruke originalmateriale, enn å støtte seg på andres fortolkning av samme. Dog skal jeg innrømme at jeg godt kunne tenkt meg å ta en titt på de nevnte forfattere, desverre ser det ikke ut som om disse eksisterer i elektronisk utgave. PS. Hadde Andenæs virkelig tilgang til originalmateriale fra Eidsvoll mens han satt på Grini?

.. han ble arrestert av statspolitiet i oktober 1943, i en aksjon som var ledd i forsøket på å kue opposisjonen ved universitetet. Hans tid som politisk fange, vesentlig på Grini gikk frem til julaften 1944. Tiden ble bl.a. benyttet til å fullføre et verk om statsforfatningen i Norge.

http://mediabase1.uib.no/krigslex/a/a2.html#andenes-johs

Originalmateriale hadde vært ideelt. Jeg tror Riksarkivet har en pågående prosess med å digitalisere dokumenter fra 1814 i forbindelse med grunnlovsjubileet.
Jaha, da fikk jeg tak i orginalmaterialet, protokollene fra Eidsvoll. Skrevet av samme Christie som skrev dagboken som det tidligere ble referert til ettersom han ble utnevnt som sekretær for riksforsamlingen.

 

Snapshot_2014_01_22_03_25_21.jpg

 

Christie ble valt til secretær den 11 april, og fortsatte gjennom hele forhandlingene i denne rollen (i motsettning til president og visepresident som roterte). Fra hans dagbok (bekreftes av underskriftene i protokollen fra forhandlingene)

 

Snapshot_2014_01_22_03_33_11.jpg

 

12. April ble det utvalgt en komite for å komme med utkast til konstitusjonen

Snapshot_2014_01_22_03_45_28.jpg

Medlemmene var:

Snapshot_2014_01_22_03_48_59.jpg

 

Den 13.April hadde komiteen allerede utkast til noen grundsættninger, disse blir sendt til trykk og den 16. finner vi protokollert:

Snapshot_2014_01_22_06_03_21.jpg

Snapshot_2014_01_22_03_57_57.jpg

 

Hvilket er nesten identisk med det endelige resultatet:

§ 101. Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for Fremtiden.

https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/

 

Denne ble "antagen" av Stortinget som foreslått.

 

Fra Christies dagbok den 16. finner vi at disse grunsættningene beskrives som "principene"

Snapshot_2014_01_22_04_08_14.jpg

 

Christian Frederiks dagbog bekrefter at dette dreier seg om grundprinsipene til grunnloven:

Snapshot_2014_01_22_04_13_51.jpg

 

PS. Endfringen av ordlyden av grundsettning 9 skjedde i redaksjonen av grunnloven, ikke i Stortinget da forslaget som ble presentert Stortinget (og vedtatt) var:

Snapshot_2014_01_22_05_33_29.jpg

 

Riktignok ble det fremmet forslag til en endring som underkastet dette til "Staten interesse", men det ble forkastet!

 

Videre finner man grunnen til endringene i komiteen (som er de stikk motsatte av hva har blitt påstått tidligere):

Snapshot_2014_01_22_05_46_01.jpg

Snapshot_2014_01_22_05_47_34.jpg

Snapshot_2014_01_22_05_49_01.jpg

Snapshot_2014_01_22_05_50_20.jpg

 

Det skal dog merkes at Steenstrup ønsket å oppheve allerede eksisterende privilegier ble utsatt til neste Storting.

 

Tilslutt gjenstår bare å observere at det tidligere påpekte "nogen" ikke eksisterte i den lovtekstens som ble vedtatt av Stortinget (111 over), men kan ha kommet til ETTER at Stortinget vedtok denne paragraf. :)

 

Snapshot_2014_01_22_06_16_39.jpg

 

Det er selvfølgelig også mulig at Stortingsprotokollen er feil, ettersom "nogen" faktisk befinner seg i det håndskrevne utkastet til konstitusjonskomiteen

Snapshot_2014_01_22_06_32_58.jpg

 

Premie til den som kommer opp med den trykte kopi som Stortinget faktisk ble forelagt seg fra komiteen

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...