Staten avgjør hvem som kan representere deg i rettsaker mot Staten

[krikkert]

http://www.lovdata.n...0.html#101

 

Klart det blir vel tolket til å bety det motsatte av det man får inntrykk av når man leser den, eller muligens er det nok en av de tingene som ikke har noen som helst mening, altså bare skriblerier uten noen hensikt.

 

Advokatmonopol har vi hatt siden før Grunnloven kom, så noen "ny og bestandig" innskrenkning i næringsfriheten er det ikke. Ei heller er advokatmonopolet til fordel for "Nogen", for begrepet "Nogen" betyr "noen bestemte (navngitte) personer".

 

(Bestemmelsen skulle opprinnelig bety det du synes å legge i den, og den opprinnelige ordlyd var "Nye Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes." - men Riksforsamlingen kuttet ned betydningen av regelen før endelig vedtagelse.)

 

Vel, jeg har påvist at det er i strid med maktfordelingsprinsippet om et uavheng rettsvesen noe som er ulovlig ifølge grunnloven, som forutsetter at rettsvesenet skal være en uavhengig myndighet, men når staten har kuppet alt og kontrollerer rettsvesen og domstoler, så er jo ikke rettsvesenet uavhengig.

 

Vel. Nei. Du har ikke påvist at det er i strid med maktfordelingsprinsippet (du har påstått det), du har ikke sitert Grunnloven eller vist til noen relevante bestemmelser dette er i strid med.

 

Når dere tydeligvis ikke forstår dette, så er det ikke mer jeg kan gjøre.

 

Det er ikke mer du kan gjøre. Det er omtrent det eneste du har rett i.

Endret 28. februar 2013 av krikkert

[Skatteflyktning]

<p>

Advokatmonopol har vi hatt siden før Grunnloven kom, så noen "ny og bestandig" innskrenkning i næringsfriheten er det ikke.

Om vi har hatt følgende (eller strengere) krav fra før Grunnloven, vil jeg selvfølgelig gi deg rett:

For å kunne motta slik advokatbevilling må den som søker bevilling dokumentere at alle de følgende vilkår er oppfylt:Inneha juridisk embedseksamenVære minst 20 år gammelHa minst to års godkjent praksis på fulltid som advokatfullmektig, dommerfullmektig, politifullmektig eller universitetslærer i rettsvitenskapVed bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg prosedyreerfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre rettssaker av et visst omfangHa gjennomført Advokatkurset ved Juristenes Utdanningssenter, som går over 46 undervisningstimer samt må tilhørende advokateksamen beståsHa hederlig vandel dokumentert ved politiattest.

http://no.wikipedia.org/wiki/Advokat

Ei heller er advokatmonopolet til fordel for "Nogen", for begrepet "Nogen" betyr "noen bestemte (navngitte) personer".

Nogen betyr noen, og en innskenkning i konkurranse er absolutt til fordel for alle som allerede har bevilgning (som forresten tilfeldigvis alle ER navngitte).

 

(Bestemmelsen skulle opprinnelig bety det du synes å legge i den, og den opprinnelige ordlyd var "Nye Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes." - men Riksforsamlingen kuttet ned betydningen av regelen før endelig vedtagelse.)

Som tidligere påpekt er dette ett av grunnlovens prinsipper (også kallt grunnsettninger), og som sådann ikke noe som Stortinget kan endre om de hadde ønsket det. Klart isteden har de oversett den.

[Baltazar94]

Vel. Nei. Du har ikke påvist at det er i strid med maktfordelingsprinsippet (du har påstått det), du har ikke sitert Grunnloven eller vist til noen relevante bestemmelser dette er i strid med.

 

 

Det er nok mulig at du mener jeg bare har påstått det. Men jeg har da argumentert for det og vist med mine argumenter at dette er riktig.

 

Men uansett så burde noe som er så åpenbart tydelig foralle som er interessert i rettferdighet ikke trenge noen dokumentasjon i det hele tatt.

For alle med den minste form for rettferdighetssans burde forstå at når staten sitter på alle sider i en rettssak, så har vi ikke et uavhengig rettsvesen i Norge.

Da kontrollerer staten hele sirkuset, og utfallet blir som staten vil, eller som staten kan akseptere.

[1245112654122755325882462]

Det er nok mulig at du mener jeg bare har påstått det. Men jeg har da argumentert for det og vist med mine argumenter at dette er riktig.

 

Men uansett så burde noe som er så åpenbart tydelig foralle som er interessert i rettferdighet ikke trenge noen dokumentasjon i det hele tatt.

For alle med den minste form for rettferdighetssans burde forstå at når staten sitter på alle sider i en rettssak, så har vi ikke et uavhengig rettsvesen i Norge.

Da kontrollerer staten hele sirkuset, og utfallet blir som staten vil, eller som staten kan akseptere.

 

At du har argumentert for at du mener det er feil gjør ikke det om til at siden det er din mening at det blir riktig i forhold til realiteten, du henviser til Maktfordelingsprinsippet som har veldig lite med saken å gjøre, at du påstår at staten rigger rettssaker er jo også litt forunderlig.

[Herr Brun]

Du har kanskje "argumentert" for det, men dine argumenter har ingen rettslig vekt overhodet, du har ikke henvist til noe som minner om en rettskilde. Jeg vet at du ikke liker at folk roper etter "kilder", men at argumentasjonen har basis i rettskilder er altså hele kjernen i juridisk metode.

[krikkert]

<p>Om vi har hatt følgende (eller strengere) krav fra før Grunnloven, vil jeg selvfølgelig gi deg rett:http://no.wikipedia.org/wiki/AdvokatNogen betyr noen, og en innskenkning i konkurranse er absolutt til fordel for alle som allerede har bevilgning (som forresten tilfeldigvis alle ER navngitte).

 

Bevilling. Bevilgning er en pengesum gitt til et visst formål.

 

Kravene var strengere før, ja (retten til å føre saker på andres vegne var forbeholdt statens embedsmenn). Og nei, "personer med advokatbevilling" er ikke en gruppe navngitte personer.

 

Som tidligere påpekt er dette ett av grunnlovens prinsipper (også kallt grunnsettninger), og som sådann ikke noe som Stortinget kan endre om de hadde ønsket det. Klart isteden har de oversett den.

 

Vel. Nå var det Riksforsamlingen, som faktisk skrev det opprinnelige dokumentet, som ønsket å redusere bestemmelsens betydning før den var vedtatt.

 

(Og nei, næringsfriheten er ikke ett av Grunnlovens prinsipper som vist til i pgf 112.)

[1245112654122755325882462]

Når en kommer med såpass 'ukjente' og påståelige kommentarer så føler jeg faktisk at kilder er på sin plass,

jeg kan argumentere for alt mellom himmel og jord så lenge jeg slipper å holde meg til sannheten selv.

[1245112654122755325882462]

Bevilling. Bevilgning er en pengesum gitt til et visst formål.

 

Kravene var strengere før, ja (retten til å føre saker på andres vegne var forbeholdt statens embedsmenn). Og nei, "personer med advokatbevilling" er ikke en gruppe navngitte personer.

 

 

 

Vel. Nå var det Riksforsamlingen, som faktisk skrev det opprinnelige dokumentet, som ønsket å redusere bestemmelsens betydning før den var vedtatt.

 

(Og nei, næringsfriheten er ikke ett av Grunnlovens prinsipper som vist til i pgf 112.)

 

Jeg har et litt 'teoretisk' spørsmål angående det med bevilling i fra staten.

 

Når det kommer til bevilling og man blir vell det som kalles 'advokatfullmektig' er du da en del av staten sitt sortiment eller er du en uavhengig person som tar stilling til lovverkt staten har vedtatt.

 

Jeg forstår forskjellen på staten og advokater, men er du som advokat direkte knyttet opp mot noen av fasene i staten eller er du bare en 'master of laws'

[Herr Brun]

Sistnevnte. Advokater er (skal være) uavhengige av Staten, og er ikke en del av noen statsmakt.

[1245112654122755325882462]

Ok, så da var det 'omtrent' som jeg trodde

[Skatteflyktning]

Bevilling. Bevilgning er en pengesum gitt til et visst formål.

Takker for ditt bidrag til å bedre mine norskkunnskaper.

 

Kravene var strengere før, ja (retten til å føre saker på andres vegne var forbeholdt statens embedsmenn).

Om det faktisk stemmer er resten av mine observasjoner irrelevante ettersom ingen innskrenkning har funnet sted. Kilde?

 

Og nei, "personer med advokatbevilling" er ikke en gruppe navngitte personer.

Må nesten lure på hva "en gruppe navngitte personer" er da om ikke de navngitte personene som har advokatbevilling "passer" inn i beskrivelsen.

 

 

 

Vel. Nå var det Riksforsamlingen, som faktisk skrev det opprinnelige dokumentet, som ønsket å redusere bestemmelsens betydning før den var vedtatt.

Tja, har vi referater fra forhandlingen som bekrefter den versjonen?

 

(Og nei, næringsfriheten er ikke ett av Grunnlovens prinsipper som vist til i pgf 112.)

Ifølge en av de som var tilstede og skrev dagbok mens forhandlingene skjedde er det nok det, noe som også bekreftes av andre kilder. Dog, det sagt lurer jeg på hva du/dere lærte i studiene at grunnlovens prinsipper var?

[krikkert]

Når det kommer til bevilling og man blir vell det som kalles 'advokatfullmektig' er du da en del av staten sitt sortiment eller er du en uavhengig person som tar stilling til lovverkt staten har vedtatt.

 

Jeg forstår forskjellen på staten og advokater, men er du som advokat direkte knyttet opp mot noen av fasene i staten eller er du bare en 'master of laws'

 

En autorisasjon som advokatfullmektig innebærer at staten har kontrollert en håndfull ting, for eksempel at du faktisk er utdannet jurist, at prinsipalen din (advokaten) har forsikret seg mot at du gjør noe dumt (gir dårlige råd, f.eks.), og at du har god vandel (ikke har svindlet noen). Du er en så uavhengig person som arbeidsforholdet ditt tilsier - du er jo da ansatt av en advokat og utfører din jobb på vedkommendes vegne, og står under vedkommendes instruksjonsmyndighet. Du kan ikke opptre på egen hånd.

 

 

 

Takker for ditt bidrag til å bedre mine norskkunnskaper.

Jeg antar at du setter stor pris på å ha rett, så ingen årsak.

 

Om det faktisk stemmer er resten av mine observasjoner irrelevante ettersom ingen innskrenkning har funnet sted. Kilde?

 

Ot.prp.nr.7 (1990-91) pkt 4.1.2.

 

Må nesten lure på hva "en gruppe navngitte personer" er da om ikke de navngitte personene som har advokatbevilling "passer" inn i beskrivelsen.

 

"Per, Pål, og Espen" er en gruppe navngitte personer. "Personer med advokatbevilling" er en udefinert gruppe hvis innhold avgjøres av inngangsvilkårene for å få advokatbevilling.

 

Tja, har vi referater fra forhandlingen som bekrefter den versjonen?

 

Vi har Andenæs/Fliflet. Det vil si, jeg har. Vet ikke med deg.

 

Ifølge en av de som var tilstede og skrev dagbok mens forhandlingene skjedde er det nok det, noe som også bekreftes av andre kilder. Dog, det sagt lurer jeg på hva du/dere lærte i studiene at grunnlovens prinsipper var?

 

Jeg er usikker på hvor mye rettskildemessig vekt du ville tillagt dagboken til en stortingsrepresentant fra SV...

[Baltazar94]

At du har argumentert for at du mener det er feil gjør ikke det om til at siden det er din mening at det blir riktig i forhold til realiteten, du henviser til Maktfordelingsprinsippet som har veldig lite med saken å gjøre, at du påstår at staten rigger rettssaker er jo også litt forunderlig.

 

Kanskje ikke, men for alle fornuftige folk som i det hele tatt kan tenke ,eller vil tenke selv så vil det være nok å vise med argumenter hvorfor et rettsvesen som skal være uavhengig av staten i følge maktfordelingsprinsippet ikke lenger er uavhengig av staten når staten har overtatt hele butikken, og kontrollerer rettsvesenet som de selv vil.

 

For når staten har all makt og kontrollerer alt, så fines det ikke lenger noen etater som er uavhengig av staten.

[1245112654122755325882462]

Kanskje ikke, men for alle fornuftige folk som i det hele tatt kan tenke ,eller vil tenke selv så vil det være nok å vise med argumenter hvorfor et rettsvesen som skal være uavhengig av staten i følge maktfordelingsprinsippet ikke lenger er uavhengig av staten når staten har overtatt hele butikken, og kontrollerer rettsvesenet som de selv vil.

 

For når staten har all makt og kontrollerer alt, så fines det ikke lenger noen etater som er uavhengig av staten.

 

Det er ikke vanlig 'fornuft' når den einaste kilden er deg og påstandene dine.

[krikkert]

Rettsvesenet er en del av staten. Den dømmende makt er den tredje statsmakt.

[Baltazar94]

 

Vel. Nå var det Riksforsamlingen, som faktisk skrev det opprinnelige dokumentet, som ønsket å redusere bestemmelsens betydning før den var vedtatt.

 

(Og nei, næringsfriheten er ikke ett av Grunnlovens prinsipper som vist til i pgf 112.)

 

Selve hensikten ved å skrive grunnloven var bla å sikre folkets frihet mot overgrep fra politikere og myndigheter, så grunnlovens ånd og prinsipper betyr nettopp å sikre folkets frihet, og herunder også næringsfrihet.

 

Men det forundrer meg kke det minste om politikerne nå bruker skoleverket til å lære folk at politikernes overgrep mot folket og brudd på grunnloven er lovlig, og at politikerne kan gjøre som de selv vil.

[Baltazar94]

Sistnevnte. Advokater (skal være) uavhengige av Staten, og er ikke en del av noen statsmakt.

 

Dette er riktig, de skal være uavhengig av staten. Men de er ikke uavhengig av staten, når det i praksis er staten som ansetter dem ved å gi dem bevilling.

[1245112654122755325882462]

Selve hensikten ved å skrive grunnloven var bla å sikre folkets frihet mot overgrep fra politikere og myndigheter, så grunnlovens ånd og prinsipper betyr nettopp å sikre folkets frihet, og herunder også næringsfrihet.

 

Men det forundrer meg kke det minste om politikerne nå bruker skoleverket til å lære folk at politikernes overgrep mot folket og brudd på grunnloven er lovlig, og at politikerne kan gjøre som de selv vil.

 

Hvilke overgrep mot folket?

 

 

Dette er riktig, de skal være uavhengig av staten. Men de er ikke uavhengig av staten, når det i praksis er staten som ansetter dem ved å gi dem bevilling.

 

Det er forskjellige statlige organ, staten er ikkje 'en person'

[krikkert]

Selve hensikten ved å skrive grunnloven var bla å sikre folkets frihet mot overgrep fra politikere og myndigheter, så grunnlovens ånd og prinsipper betyr nettopp å sikre folkets frihet, og herunder også næringsfrihet.

 

 

 

Løse formålsbetraktninger er av lav verdi. Det er veldig langt mellom "Grunnloven skal sikre frihet", "Grunnloven skal sikre næringsfrihet", og "Grunnloven skal sikre alle en rett til å representere andre for domstolene".

[Baltazar94]

En autorisasjon som advokatfullmektig innebærer at staten har kontrollert en håndfull ting, for eksempel at du faktisk er utdannet jurist, at prinsipalen din (advokaten) har forsikret seg mot at du gjør noe dumt (gir dårlige råd, f.eks.), og at du har god vandel (ikke har svindlet noen). Du er en så uavhengig person som arbeidsforholdet ditt tilsier - du er jo da ansatt av en advokat og utfører din jobb på vedkommendes vegne, og står under vedkommendes instruksjonsmyndighet. Du kan ikke opptre på egen hånd.

 

 

Dette du nevner her er ikke statens jobb. Det er ting som rettsvesenet selv skal ta seg av som som uavhengig myndighet.

For det du sier her er egentlig et argument nettopp for at rettsvesen og advokater ikke er uavhengig av staten.

 

For staten kontrollerer og gir bevilling, og staten inndrar den bevillingen om advokaten gjør noe "dumt" dvs om han eller hun gjør noe som staten ikke liker.

 

Og hva gjør de fleste advokater da?

Jo de sørger for å gjøre sitt beste for å være politisk korrekt, og prøver å ikke gjøre noe som staten ikke liker, for de er jo redd for å miste jobben som de fleste andre,