Flere som synes Medival-Rpg spill er kjedelige?

[Realzi]

Medival RPG er den eneste kule rpg sjangeren, alt annet er bare vas.

Hvordan spill mener du har Medival setting ?

[GrinderX9]

The Witcher serien frister meg ikke på grunn av medivel settingen, liker ikke for mørke spill.

 

Men bortsett fra The Witcher så liker jeg alle Medivel rpg.

 

En annen ting som jeg aldri har likt så er det 2 verdenskrig spill, syns det bare noe fra den tiden virker så kjedelig.

 

He he vi er og forblir totalt ulike

 

Og til alle dere som mener fantasy, "high" fantasy eller hva det nå heter, ikke er medival rpg, så har dere rett, men dere er fanken så vrange

Endret 26. februar 2013 av GrinderX9_InnleggNO

[Myagos]

Savner et åpent RPG i Japansk middelalder hvor du for eksempel er en Ronin ute etter hevn pga en sammensvergelse mellom flere fiendtlige klaner som drepte Daimyoen din, utryddet mesteparten av samurai frendene dine og ødela klanen.

 

Dette skal ikke være noe JRPG eller anime med teite hårfarger, men et ekte RPG som fokuserer på den virkelige japanske middelalderen. Du vil besøke virkelige byer som Kyoto og Sakai og møte historiske personer som Oda Nubonga, Hideyoshi, Ieyashu, Takeda og Uesugi.

 

Så du starter helt på bunnen med bare et mål å utrydde alle som hadde noe med sammensvergelsen og gjenreise klanens ære. Så du må jobbe deg oppover, skaffe penger, våpen, rustning, rekruttere companions og til slutt kanskje få ditt eget japanske slott. Det vil være fokus på valg der du kan gjøre uærlige ting for å oppnå målene dine hvor du bruker gift, sniking og mer feige taktikker... eller den mer ærefulle metoden hvor du spiller mer etter reglene og prøver å unngå at uskyldige blir drept. Valgene du tar får selvfølgelig konsekvenser, og det skal være vanskelige etiske valg i lik stil som Dragons Age.

 

Tror dette hadde blitt en litt annerledes erfaring enn hva vi er vant til. Ingen rare monstre, drager eller brannsverd. En ekte historie som prøver å etterligne sengoku Japans autentisitet.

[Orwandel]

Jeg har aldri sett et eneste MMO satt til Europa i middelalderen. Hvor finner du alle disse spillene?

[Gorzun]

Problemet for min del er at historien som regel faller totalt igjennom. Når man er vant til velskrevne romaner (i alle sjangre) blir svadaet som presenteres i de fleste «RPG»-spill nokså likegyldig. Jeg satte RPG i hermetegn, fordi mange av spillene har ingenting med rollespill å gjøre, hvor man spiller en rolle og tar valg og avgjørelser ut ifra dette. Spillene burde heller hete FPMS (First Person Monster Slayer), eller førstepersons monsterdreper på norsk.

 

Har ikke hatt en skikkelig god historieopplevelse i noe spill siden Baldurs Gate 2 for mange år siden. Skal sies at jeg ikke har giddet å prøve alt som kommer ut om dagen, så om noen har tips er det velkomment.

 

Haha, den likte jeg:) FPMS

[GrinderX9]

Jeg har aldri sett et eneste MMO satt til Europa i middelalderen. Hvor finner du alle disse spillene?

 

Lionheart

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Lionheart:_Legacy_of_the_Crusader

 

Ja alternativ history, demoner osv. Men er fremdeles Europa i middelalderen.

[Orwandel]

Lionheart

 

http://en.wikipedia....of_the_Crusader

 

Ja alternativ history, demoner osv. Men er fremdeles Europa i middelalderen.

 

Lionheart er jo ikke et MMO.

[The Avatar]

Sjølv foretrekker eg low-magic i rollespel.

Om universet likner mest på middelalderen eller framtida speler ikkje så stor rolle, men eg synest at avansert magi (eventuellt avansert teknologi) øydelegg mykje av stemninga i spelet.

 

Grunnen er rett og slett at slike elementer nesten alltid blir brukt som ei deus ex machina.

Typiske eksempler er karakterer som dør og deretter blir brakt tilbake i live gjennom magi, eller at hovedpersonen i eit sci-fi spel får teknologi som er overlegent all anna teknologi.

 

Om det er drager og orker i universet speler ikkje så stor rolle så lenge dei lever og døyr på måter som virker logisk og som eg kan forutsjå.

 

 

 

Det er forøvrig lenge sidan eg har sett eit godt rollespel. Dei fleste rollespela i dag har eit karaktersystem som gjer at du kan velge om din karakter skal være sterk eller rask, i den tru at dette gjer det til eit rollespel.

Ofte får du som speler muligheit til å velge om du skal gå til høgre eller venstre, men når begge vegane fører til same staden så er jo poenget heilt fråverande.

 

Sjå berre på f.eks Skyrim som eit godt eksempel på kva som er gale med dagens rollespel.

Viktige karakterer er udødelige heilt utan forklaring (tilsvarande er også alle barn totalt immune mot skade). Du får fleire gongar valget mellom side A og side B men resultatet blir alltid det samme uavhengig av kva side du er på, den einaste forskjellen er at valget bestemmer om dei 1dimensjonale soldatane har blå eller raud uniform.

Alle oppdrag som driver historiedelen framover er av typen der du blir kasta ned i ein dungeon slik at du må ende opp ansikt til ansikt med bossen som er heilt innerst.

Dei fleste oppgåvene har berre ein rett måte dei kan løysast på. Kvifor kan ikkje min snikekarakter liste seg forbi bossen og stjele nøkkelen/sverdet/amuletten/whatever i staden for å angripe?

Kvifor kan ikkje min store barbar med overmennesklig styrke og slegge berre knuse skattekista eller tredøra som er låst?

 

I dagens rollespel har du svært skjeldan reelle valgmuligheiter som vil påvirke historia.

[Kenichi-san]

*Snip*

Hva med Way of the Samurai-serien?

 

Men Dark Souls har ihvertfall en spesiell plass hos meg, elsker det spillet.

[N o r e n g]

Spill satt i en blanding av middelalder-teknologi med magi er ikke noe problem for meg så lenge fokuset er på spillet. Problemene oppstår når det blir implisert at teknologien har stått stille i flere tusen år i et univers uten noen form for religion, dette ødelegger troverdigheten for universet for meg. Ringenes Herre og The Elder Scrolls er to universer som feiler totalt her.

[Orwandel]

Spill satt i en blanding av middelalder-teknologi med magi er ikke noe problem for meg så lenge fokuset er på spillet. Problemene oppstår når det blir implisert at teknologien har stått stille i flere tusen år i et univers uten noen form for religion, dette ødelegger troverdigheten for universet for meg. Ringenes Herre og The Elder Scrolls er to universer som feiler totalt her.

Eh... hvordan feiler de totalt sammenlignet med vår verden? Du må huske på at oldtidens Egypt ble til omkring 3300 før vanlig tidsregning, og middelalderen sluttet på 1400-tallet. Folk løp rundt med sverd i store deler av den tiden.

[N o r e n g]

Eh... hvordan feiler de totalt sammenlignet med vår verden? Du må huske på at oldtidens Egypt ble til omkring 3300 før vanlig tidsregning, og middelalderen sluttet på 1400-tallet. Folk løp rundt med sverd i store deler av den tiden.

Nå gikk det ca 2000 år fra vi fikk jern i Norge til vi fikk krutt, og det er lite som tyder på at det gikk noe spesielt tregere i andre deler av verden.

 

Problemet er at det har nesten ikke skjedd noen utvikling av våpen eller rustninger i løpet av flere tusen år: i Ringenes Herre gikk det 3000 år fra Sauron mistet Ringen til Ringen ble kastet i Orodruin og det er lite som tyder på at noen stor teknologisk utvikling hadde skjedd i løpet av de foregående 7500+ årene, det tok altså over 10 000 år fra man begynte å bruke jern til våpen til kruttet (slaget om Helmsdjupet) ble oppfunnet.

Jeg har ikke lest noe særlig om The Elder Scrolls, men det er et typisk trekk ved denne sjangeren som gjør at all troverdighet til universet faller sammen og det er rimelig å anta at det tok minst like lang tid som i Ringenes Herre.

 

Ringenes herre er fortsatt en fantastisk trilogi, og et fantastisk eventyr. Universet brister litt om man ser litt nøyere etter, men det er kun negativt om man skal begynne å lese (studere er vel mer riktig) Silmarillion.

[GrinderX9]

Lionheart er jo ikke et MMO.

 

Ups. Der var jeg for rask ja. Fikk ikke med meg at det bare var MMO du snakket om.

[Spartapus]

Det er forskjell på å mislike sjangeren som en smakssak og være lei av sjangeren fordi spillene blir veldig like. Jeg gir mesteparten av skylda til Tolkien-fans, for fantasy-litteraturen pleide å være en av de mest varierte sjangerne før Tolkien ble stor. Tolkiens fantasy-verden er blitt et standardoppsett som nesten alle spill følger. Det er et paradoks at fantasy, som i prinsippet åpner for absolutt kunstnerisk frihet, er en av de minst kreative sjangerne.

[Moridin82]

Sjekk ut dette da. fra folka bak The Witcher http://cyberpunk.net/